Innlegg lagret under ‘Bibelkritikk’
Mellom troens isolasjon og uvitenhetens forakt
Jan-Olav Henriksen
I boken går han kraftig til verks mot kristenfundalismen i Norge, bl.a. representert ved Espen Ottosen. Han mener ifølge Dagen at Ottosen leser Bibelen uten forstand.
Jeg vil ikke prøve på å ta fatt i diskusjonen mellom Henriksen og Ottosen og Henriksens meninger om hvordan vi bør og ikke bør forholde oss til etiske spørsmål i tiden. Jeg konstaterer bare at han mener en kristen både kan gifte seg igjen etter en skilsmisse og leve i homofilt samliv – og at han setter vår egen forstand over Herrens klare bud i Bibelen.
Jeg kan ikke finne ut annet enn at det er Henriksen som befinner seg mellom ”troens isolasjon og uvitenhetens forakt”. Hans tro og lære har ingen makt i seg til å frelse mennesker og forbedre verden, slik som Guds Ord har og har hatt gjennom kirkehistorien og han og hans like lever derfor en nokså isolert tilværelse. Og den forakt han mener vi ”fundamentalister” i vår uvitenhet har til ervervet menneskelig kunnskap og viten, synes jeg han selv gir til kjenne overfor oss.
Gud har i grunnen ikke så lite å si om menneskelig forstand. Både Henriksen og vi andre kan ha grunn til å merke oss og tenke nøye over det han sier. Hør bare:
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Job 38:2
Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst. Ord 28:26
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 1Kor 1:20-21
Mitt råd til alle som tar fatt på teologistudium er: Pass på at du ofte leser det første kapittelet i Paulus sitt første brev til korinterne, og Rom.1 fra vers 18, og bestemmer deg for å la disse ord lære deg hva visdom og forstand er, og ikke minst, hvor du kan finne den! Ja jeg tror vi alle bør lese disse versene ofte.
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Sal 111:10
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Sal 119:105 Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand. Sal 119:130
Han som ER og som VAR og som KOMMER
Del 2
God lørdagsmorgen!
Har du noen gang lurt på hvordan Moses kunne vite så sikkert at alt det han skrev i 1.Mosebok var riktig? Både skapelsesfortellingen og den verdensomspennende vannflommen har jo arkeologer funnet fortalt på andre måter i andre sivilisasjoners mytologiske fortellinger. Kan vi da ikke også betrakte disse i 1.Mosebok som mytologi, slik mange teologer mener?
La oss se en gang til på v. 22 fra avsnittet i Jes.41 jeg siterte i forrige innlegg:
Fortell oss om de tidligere ting, så vi kan legge merke til det og lære utfallet å kjenne!
Herren presenterer seg her som den som kjenner de tidligere ting, fordi han er den som VAR – og som derfor kunne fortelle Moses om det alt sammen fra begynnelsen av, slik som han ville at Moses skulle skrive det ned.
Så enkelt kan svaret være på det tekstkritiske og historisk-kritiske arbeidet som teologene driver med og har brukt så mye tid og ressurser på i mange, mange år.
Men det er avhengig av at en tror at det er JHWH, Herren, som er den egentlige forfatteren av Bibelen.
Den vanlige måten å se dette på, er at de tidligere ting er blitt muntlig fortalt ned gjennom generasjonene helt fram til Moses. At det har vært en muntlig tradisjon med å bringe forhistorien videre, er uten tvil riktig. Men Moses ble avlevert av sine foreldre til Faraos datter etter at han var avvent, og ble i sin oppvekst opplært i Egyptens visdom, ikke i den bibelske. Og som voksen måtte han flykte fra Egypt til Midian. Først da han var åtti, kom han tilbake til Egypt for å føre sitt folk til Kanaan. Fra da av fikk han sine åpenbaringer fra Gud. Han kan selvfølgelig fra han var åtti ha fått forhistorien fortalt av sin bror Aron. Men personlig tror jeg heller det var slik at Gud underviste Moses om de tidligere ting, og at Han bad Moses skrive dem ned i lag med alt det andre han fikk beskjed om å skrive:
2M 34:27
Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.
La oss til slutt ta med enda noen ord fra Jes 41, versene 26-27:
Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? – fra fordums tid, så vi kunne si: Han har rett! Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, ingen har hørt dere si noe.
Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de! ( de tidligere ting) – og som sender Jerusalem et gledesbud.
Er juleevangeliet oppspinn?
Det synes å være en fast tilbakevendende foreteelse i toneangivende media at liberale teologer rådspørres om hvordan vi skal forstå Bibelen, og om den er til å stole på. Særlig oppdager vi det rundt de store kristne høytidene og da i spesiell grad jule- og påskehøytiden.
Det har skjedd også i år. Fædrelandsvennen er en av de avisene som har yndet å få liberalteologene til å uttale seg og gjerne gitt det stort / iøynefallende oppslag. Spørsmålet gjaldt denne gang juleevangeliets historiske pålitelighet.eller korrekthet.
Fædrelandsvennens journalist skriver innledningsvis: ”Dersom du har en tro på juleevangeliet som historisk beretning og ønsker å bevare den, bør du ikke lese denne artikkelen.” Med andre ord, historisk er juleevangeliet ikke til å lite på! Og den som Fædrelandsvennen har fått til å hjelpe deg med å skjønne det, er teolog og førsteamanuensis Tor Vegge ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie. Respektable titler skal det være, for da gir det inntrykk av pålitelig kunnskap og vitenskapelighet. Men den toneangivende bibelvitenskapen i dag er ikke pålitelig og derfor heller ikke vitenskap etter min mening. Jeg finner den mer som en øvelse i vantro! Jeg synes derfor det er mer på sin plass å kalle disse teologene vantro enn liberale. Og det alvorlige er at de sprer denne vantroen rundt seg og tar tilliten til Bibelen vekk ifra folk som hører på dem.
Jeg vil nå søke å imøtegå Vegges argumenter, som blir satt på trykk av Fædrelandsvennen på selveste julaften. Og jeg vil gjøre det med god hjelp av Studiebibelen, redigert av Thoralf Gilbrant og utgitt av Illustrert Bibelleksikon AS.
Det er fire områder eller opplysninger i juleevangeliet som Vegge argumenterer imot: 1) Tiden for Jesu fødsel. 2) Fødested. 3) Engleåpenbaringene. 4) De vise menn.
1. TIDEN FOR JESU FØDSEL
Vegge problematiserer at Lukas legger Jesu fødsel til tiden Kvirinius var landshøvding når Matteus på sin side sier at Herodes levde etter Jesu fødsel. Disse to opplysningene går ikke sammen, ifølge Vegge, fordi Herodes var død før Kvirinius ble romersk landshøvding. Derfor kan ikke Lukas´ sin opplysning være riktig, mener Vegge.. Med andre ord, Lukas har ikke visst dette og vi kan derfor ikke stole på det han skriver).
Svar: Kommentarverket ”Studiebibelen” (SB) har en god forklaring på dette. Når det gjelder INNSKRIVNINGEN som Vegge framfører innvendinger mot, og som omtales i Lk.2.15, har SB dette å si:
”Denne innskrivning skyldtes først og fremst skattemessige grunner. Den hadde også betydning når det gjaldt å verve soldater. Den skatten som det her er tale om, er den personlige (koppskatten). Den utgjorde en bestemt sum i året, og alle over 14 år måtte betale den. Manntallet ble påbudt hvert 14. år, slik at ingen skulle slippe unna.”
Videre sier SB: ”Dette var den første innskrivningen, og må ikke forveksles med den som Lukas forteller om i Ap.gj.5,37. Denne siste nevnes også av Josefus. Innskrivningen kan ha begynt lenge før Kvirinius ble landshøvding i Syria. En lignende innskrivning tok hele førti år.”
Innskrivningen kunne derfor fremdeles ha foregått da Kvirinius ble landshøvding! SB fremfører et grundigere forsvar av Lukas sine opplysninger om tiden for innskrivningen på s. 91 og 93 i kommentardelen.
Om Kvirinius som LANDSHØVDING på Jesu tid (som Vegge også drar i tvil), sier SB: ”Publius Sulpisius Kvirinius ble regulær landshøvding i Syria først i år 6 e. Kr., etter Arkelaus’ død, (det er dette Vegge henger seg opp i), men på denne tiden (altså da Jesus ble født, ca. 5 år f.Kr. eller 11 år før Kvirinius ble regulær landshøvding) var han keiserens spesielle legat. Han ledet keiserrikets krigføring mot en opprørsk stamme, homonadenserne. Derfor ble han også betraktet som militær landshøvding i Syria og leder for rikets politikk her. Den sivile administrasjonen lå i Varius’ hender.” (sitat slutt). Kvirinius var med andre ord betraktet som landshøvding mens Herodes levde, slik Lukas fremstiller det.
2. FØDESTED
Selv om Matteus og Lukas ifølge Vegge er uenige om tidspunktet, er de samstemte om stedet. Begge sier at Jesus ble født i Betlehem. Dette er likevel ikke nok til å overbevise Vegge og mange andre teologer. Han sier: ”Det er ikke noen logikk i at Josef og familien hans måtte dra til Betlehem for å la seg innskrive i manntall.” Noen begrunnelse for denne påståtte manglende logikken fremfører ikke Vegge. En får bare inntrykk av at han mener Lukas og Matteus skrev dette fordi de kristne påsto at det var slik, for at det skulle passe med profetien i Mika 5:1 og fordi det var viktig å knytte en så viktig person som Jesus opp mot kong David. Dermed sier Vegge at han tror stedsopplysningen er inndiktet!
Til dette sier SB:
”Jødene fulgte sitt eget innskrivningssystem som førte til lange reiser for mange. Etter gammel jødisk skikk skulle manntallsinnskrivningen skje der hvor personene hadde slektstilhørighet. Josef dro derfor fra Nasaret, hvor han på denne tid har vært bosatt, til Betlehem, for å la seg innskrive der, fordi han var av Davids ætt. Betlehem var Davidsættens hjemstavn”
Ellers fremfører SB s.95 og 97 i kommentaren til Lukas, flere mulige tilleggs-grunner for stedsvalget som virker troverdige og godt kan ha spilt med i avgjørelsen Josef tok. Det er derfor ingen grunn til å benekte logikken i stedsvalget Josef foretok.
3. ENGLEÅPENBARINGENE
Her sier Vegge blant annet: ”En som leser juleevangeliet uten å være på innsiden av kristendommen, vil oppfatte det som en fortelling med klart legendepreg. Blant annet peker forekomsten av engler og varsler ved drømmesyn mot dette. I Matteus- og Lukasevangeliet viser engler seg ellers bare i Getsemane og i oppstandelsesfortellingene. Om en leser tekstene med blikk for andre ting enn det historiske, kan det åpne opp for flere betydninger. De vakre tekstene er ladet med religiøs symbolikk.” På grunn av ufreden som rådde på den tid evangeliene ble skrevet antyder Vegge at evangelieskriverne har skrevet om englene fordi de lengtet tilbake til fredsperioden under Augustus (fordi ”englene (ifølge Lukas) snakker om en frelser som er kommet for å bringe fred til verden”).
Det virker som at Vegge gjør felles sak med dem som han sier ikke er på innsiden av kristendommen, og i likhet med dem betrakter englefortellingene for ikke å være historisk pålitelige, men bare legender med religiøs symbolikk.
SB holder fram at: ”Guds Sønns inkarnasjon var en begivenhet av universal og evig betydning. Det var gjenstand for den himmelske verdens oppmerksomhet. Derfor var det intet underlig ved dette at et englekor sang Herrens pris utenfor Betlehem denne natten! Gjennom hele åpenbaringshistorien ser vi at engler som Guds sendebud åpenbarer seg. Særlig i store og viktige tider i frelseshistorien medvirker de. I særlig grad gjelder dette tiden for Kristi jordeliv.”
Vi ser at for forfatterne av SB er det ikke noe snakk om legender og religiøs symbolikk. De har en selvfølgelig tro på at Bibelens framstilling er historisk troverdig. Men Vegge tror åpenbart ikke at engleberetningene er pålitelige, fordi han velger å legge en ikketroende historisk, kritisk betraktning på det hele!
4. DE VISE MENN
Vegge kommer med en del oppklaringer her som jeg for så vidt ikke vil problematisere, men journalisten stiller spørsmålet til slutt: ”Etter alle disse forbeholdene er det fristende å spørre om ikke juleevangeliet er oppspinn?
Vegge svarer ikke direkte på spørsmålet, men indirekte svarer han ja: ”Vi må tenke oss at dette er skrevet av mennesker som trodde fullt og fast på at Jesus hadde stått opp fra de døde og var i live, og at han satt ved Guds høyre hånd i himmelen. De må ha tenkt at det må ha vært noe helt spesielt også ved fødselen til et så betydningsfullt menneske, og de skrev historien for å gi den den betydningen de mente den måtte ha.”
Han sier: ”Fra og med opplysningstiden har vi begynt å stille historiske spørsmål til tekster som vi aldri hadde stilt før. Evangeliene ble lest på en annen måte fram til da.”
Ja, da ble de lest i tro på at de var sanne, fordi de hadde den beste grunn ut fra Bibelens samlede vitnesbyrd til å gjøre det.
Men den historisk-kritiske måten å tilnærme seg Skriftene på, har egentlig ikke vært noe annet enn å stille slangens, det vil si djevelens spørsmål til Eva på nytt: Har Gud virkelig sagt? Og svaret man har gitt, og fremdeles gir på spørsmålet, er det samme som slangens: NEI, det har han selvfølgelig ikke! Han har sagt noe annet. Troen sier derimot: Ja, han har sagt nettopp det! Skriftene, også NT, er inspirert av Guds Ånd. Det er ikke historisk oppspinn, legender eller diktning. Nei, det er historisk pålitelig, fordi Gud er en Gud som har talt og handlet rett inn i historien, og gjør det fortsatt. AMEN!
Her passer det avslutningsvis å sitere fra 1Kor 1,19-21:
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
Jomfruen skal ut av profetien!
Bibelselskapets styre har bestemt seg. De godkjenner den nye oversettelsen av det kjente skriftstedet i Jes.7:14. Det betyr at det ikke lenger skal hete: ”Se, en jomfru skal bli med barn”, men ”Se, den unge jenta skal bli med barn”. Jomfru skal det fortsatt få hete i Luk.1:27 og 2.Kor.11:2, men altså ikke i det profetiske verset som Luk.1:27-31 er oppfyllelsen av.
For noen dager siden fikk jeg tilsendt en meget interessant kopi av en side i Rickard Wurmbrands bok: ”Kristus på jødenes gate”. På side 108 skriver Wurmbrand følgende:
”Jeg har snakket med en av Berlins rabbinere, som hadde flyktet til Romania. Jeg viste ham teksten fra profeten Jesaias’ 9. kapittel, der han forutsier Messias’ komme med disse ordene:
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes 9:6-7)
I denne teksten finner vi en ortografisk kuriositet. På hebraisk skrives bokstaven M (mem) vanligvis som en åpen trekant i begynnelsen og midten av et ord, og som en sluttet firkant i slutten av et ord. Denne ortografien respekteres strengt i hele Det gamle testamente, med det siterte bibelstedet som eneste unntak. Denne ortografiske feilen kopieres den dag i dag: en M som ser ut som en slutt-M, skrives mot alle forskrifter i midten av ordet ”lemarbe”.
Jeg spurte rabbineren om han hadde noen forklaring på dette. Han kunne ikke svare.
Jeg fortalte ham da om den kabbalistiske tradisjon, som forteller at Jesaia har brukt en M som en sluttet firkant i midten av et ord for på den måten å vise for enhver som var kalt til å forstå det, at det guddommelige barnet som det her profeteres om skulle fødes fra en jomfrus lukkede liv.” (Mer om dette, se lenkene: Kabbalisme og Wich prophecies did Jesus fulfill? Eller google The Messianic Believer’s First Response Handbook, og bla til s.131.)
Mon tro om oversetterne og Bibelselskapets styre kjenner til denne ortografiske ”feilen”? Om de gjør det, frykter jeg for at de kanskje anser den for å være en skrivefeil i svunnen tid, som pga. frykten for feil avskrivning, senere er blitt gjentatt. Eller de anser den kabbalistiske teorien alt for mysteriøs, og derfor useriøs, til å bli tatt alvorlig.
Men vi er mange som spør om hvorfor det er så viktig å forandre ”jomfru” til ”ung jente” når alle tidligere bibeloversettelser ikke har gjort det? Kanskje sannheten er den samme som ved Bibelselskapets forrige oversettelse – nemlig at de liberale blant oversetterne også nå har fått igjennom noen av sine kjepphester? De tror jo ikke at Gud kan gjøre større ting enn det vi kan forstå.
Skulle vel noe være umulig for Gud? Hva er mer passende for Ham som kalles Under enn å komme til vår jord på en underfull måte? Noe annet kunne han ikke. For da hadde han jo bare vært som oss, en hjelpeløs synder. Skulle han redde oss syndere, måtte han komme til vår jord som den hellige Guds Sønn han var, uten arvesynd, implantert ved Guds Ånd i jomfru Marias liv uten menneskelig medvirkning.
La oss takke Gud for at Han virkelig er så grenseløst stor som Han er. Og for at Han sendte det dyrebareste Han hadde for å frelse enhver som tror!
