TO FRIHETSDAGER Å FEIRE!

Redigert 21.mai
Med nøyaktig ei ukes mellomrom feiret Israel og Norge sine frihetsdager, Israel først, 10.mai og Norge 17.mai.

Hvem som har grunn til å feire dagen med størst forhåpning for framtiden, vil nok besvares forskjellig, alt etter hvem du spør. Jeg har tenkt mine tanker om det.

Norge la grunnlaget for friheten i 1814, da de fremste menn kom sammen på Eidsvoll og bestemte Grunnloven for et fritt og selvstendig Norge. Grunnloven ble etter hva jeg kan forstå mye av grunnen til at vi fikk vår frihet, fordi troen på Gud og kristendommen som den bærende bjelke i byggingen av landet var så grunnleggende viktig for eidsvollsmennene, og ble nedfelt i de første paragrafene i Grunnloven. Jeg tror nemlig at det er sant som det står i fedrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.

Denne sannheten var eidsvollsmennene så overbevist om og likeens Blix, Bjørnson og Hovden, som var de viktigste bidragsyterne av våre fedrelandssalmer, disse som ble sunget og spilt rundt omkring i landet vårt også i år på 17.mai.

Det er flere som har grunngitt hvorfor demokratiet og friheten har sin årsak i kristendommen og alene består ved den. Aud Kvalbein, for eksempel, fikk dette

så klart sagt og grunngitt i sin meget gode tale på Oslo Symposium i år. Den kan høres på YouTube.

Eidsvollsbygningen

Følgende Bibelord taler om den indre frihet fra synd og Guds vredesdom. Det er den åndelige personlige frihet et Guds barn eier i troen på Jesus.

Joh 8:31-32
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Joh 8:36
Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Gal 5:1
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.

Denne indre frihet får også virkning ut til menneskene rundt og til samfunnet. Den som er løyst og satt i frihet av Jesus, er blitt et nytt menneske som bygger det gode liv rundt seg med virkning for andre. Når et land opplever at mange omvender seg til Gud, får det gode vekstvilkår for frihet og demokrati, særlig når landets lederskap blir influert av vekkelsen.

Det er høyst sannsynlig at når vi er blitt velsignet med frihet, fred og velstand, så har vi mer Gud å takke for det enn Det norske Arbeiderparti, fordi vi gjennom mange år har åpnet oss for hans frelse og brakt den videre til andre folk og land. Særlig 1800-tallsvekkelsene fikk umåtelig stor betydning ved fremveksten av misjonsselskapene og frikirkene, som ved tusenvis av misjonærer og evangelister, reist opp av Gud, brakte evangeliet både til vårt land og til den øvrige verden. Men Den norske Kirke har også uten tvil hatt stor betydning for kristendommens kår i vårt land. Guds bud og kristendomskunnskap ble lagt ned i folkesjela ved Kirkens tilstedeværelse, ved forkynnelsen som møtte menneskene på livets merkedager, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.

Derfor er vår frihet nøye bundet sammen med den frie inngangen som Guds Ord og evangeliet har fått gjennom tidene.

Når jeg så tenker over vår situasjon i dag og tenker på Israel, så opplever jeg at den er i ferd med å snu – til nedgang for oss og til oppgang for Israel.

Jeg ser at vi som ennå feirer frihet og fred, er i ferd med å gi den fra oss (der er ingen fred for den ugudelige, sier Bibelen), mens Israel som trues med krig både innenfra og utenfra er på vei til frihet og fred, fordi Gud etter sine profetiske løfter er i ferd med å gjenføde sitt folk.

Araber og jøde ber sammen

I Israel åpner jødene seg mer og mer for evangeliet, og drives mer og mer i sin nød til Herren som sitt håp. I Norge vokser ugudeligheten fram mer og mer, som i verden for øvrig, noe som ikke er vanskelig å oppdage. Derfor tenker jeg at nådetiden snart er slutt for oss mens den er begynt for Israel. Det sier også Bibelen skal være et endetidstegn:

Luk 21:24b
Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.

“Gud utan deg den vesle urt Veikar og visnar, bleiknar bort. Signa då Gud vårt folk og land, Ver du oss lyset og livet!”

Visepresident på gale veier

Stortingets visepresident, Akhtar Chaudhry fra SV, vil seile i konvoi til Gaza-stripen. Det vurderer også flere representanter fra Arbeiderpartiet.
6. april forklarte Chaudhry til Vårt Land hvorfor han mener det er viktig å være med.

“Jeg gjør dette fordi Gaza er et kollektivt fengsel og har vært det i mange år. Det er et stort behov for å frakte humanitær hjelp til menneskene der. I tillegg er det nødvendig med politisk oppmerksomhet på dette fengslet.”

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, som også er Chaudhrys kollega i Stortingets presidentskap, karakteriserer det som «upassende» at en visepresident deltar på konvoien til Gaza.
- Et medlem av presidentskapet bør finne andre måter å markere sin uenighet på, sier han

Min mening er at en mann som har så liten forståelse for hva som er problemet i Midt-Østen, ikke skulle hatt en så fremstående posisjon i vårt land som å være Stortingets visepresident. Det samme vil jeg si om de andre fra Stortinget som vil delta i konvoien til Gaza. De burde finne seg noe annet å gjøre enn å være stortingspolitiker. Når det gjelder forholdet til Israel og Midt-Østen er det for øvrig begredelig å være vitne til hva politikerne i Storting og regjering sier og hva de gjør.

Gaza er et fengsel, det er sant, men hvilket fengsel det er og hva som er årsaken til at de befinner seg i et slikt fengsel, synes hverken visepresidenten eller de andre å forstå. Det er trist, men slik er det.

Egenrettferdige Sidsel Wold og vi andre.

Når vi kristne som er rettferdiggjort ved troen på Kristus, så ofte fristes til å rettferdiggjøre oss sjøl når vi har syndet i ett eller annet, så trenger vi ikke å undre oss over at vantro mennesker gjør det.

I dagens Dagen gjør NRKs midtøstenreporter Sidsel Wold det. Hun har vært flittig i å kritisere Israel urettferdig og fremstille landet i et dårligere lys enn hva som er rett å gjøre. Hun dømmer Israel som en ondsinnet okkupasjonsmakt, men taler utelukkende vel om ”palestinerne”, selv om de lærer generasjon etter generasjon å hate jødene, demoniserer dem og Israel og sender selvmordsterrorister og granater og raketter mot dem. Hun snur saken på hodet i det hun kriminaliserer Israels forsvarshandlinger og rettferdiggjør ”palestinerne” sitt hat og terror.
Når hun så blir konfrontert av Israels ambassade på en mild måte om sine ugjerninger, har hun ikke gjort noe galt. Det er i stedet Israel som driver pr-kampanje, sier hun.

Vel, det en kan si om reportere og journalister som helhet, er at de er flinke til å offentliggjøre alt det de kan finne av synder, forgåelser og forsømmelser hos hvem som helst (og det er jo noe av jobben deres). Men de er som andre mennesker lite villige til å komme i rampelyset når de sjøl har forgått seg. Og trekker man dem fram i lyset, så rettferdiggjør de seg selv og har ikke gjort noe galt. Ja, slik er vi mennesker av natur.

Men en kristen er ikke slik, er han vel? Når en kristen har falt til fote for Guds rettferdige dom over sin synd og ser at han ingen rettferdighet har, men har fått ta sin tilflukt til Kristi rettferdighet. Ja, når dette store har skjedd med ham, da kan han vel ikke ha behov for fortsatt å rettferdiggjøre seg eller dekke over sine feil? Vel, skulle han ha lyst til det, må han heller erkjenne si synd, sørge over den, bekjenne den og søke å gjøre det godt igjen.

I bekjennelsen ligger nemlig legedom og mulighet til å vende en ond tilstand og kurs om til gjenopprettelse og en bedre framtid. Da Natan på Guds befaling hadde avslørt Davids store synd for ham, svarte David: Jeg har syndet mot Herren. Da svarte Natan: Så har også Herren tatt bort din synd, du skal ikke dø. 2Sam 12:13
Da ble David løst, noe vi kan lese om i Salme 32 og 51.

Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1Joh 1:6-9

I morgen er det Maria budskaps dag. Har trang til å hilse med engelen Gabriels hilsen til Maria. Det ble så godt for mitt eget vedkommende å tenke på: Vær hilset, du som har fått nåde! Luk 1:28. Ja, Gud møter mennesker som åpner seg for lyset og sannheten – med nåde! Det er større enn stort!

Velsignet god helg!

Egypt – ja, hva nå?

Da jeg fikk se jubelscenene i Kairo etter Mubaraks avgang i går og Falkenbergs overstrømmende optimisme og forventning angående demokratisk utvikling i Egypt på kveldsnytt i går kveld, fikk jeg en veldig bønnenød over meg. Den blindhet som er over journalister, politikere og media ble så tydelig for meg og Israels reelle frykt for framtidige dager ble en nød jeg måtte be over.

Om de falske profetene i Israel sa Jeremia:

De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer 6:14

Den urett som er begått mot Israel og jødene har bare fortsatt etter holocaust, og den fred alle berørte parter har etterstrebet og brukt så mye tid, krefter og penger på, og forventet at de skulle få til, har bare vært forgjeves og ført til at problemene bare har vokst.

Samtidig har Israels politiske ledere kommet i en mer og mer vanskelig situasjon når det gjelder trusselen fra fiendene omkring og innad i landet. Den fred de har lengtet etter og søkt så godt de har kunnet, virker bare mer og mer fjern og uppnåelig.

Egypt – ja hva nå? Skal frihet, demokrati og fred nå komme over Midtøsten?

I siste nr. av Israels røst, som kom vi mottok i går, utgitt av Gro Faye Hansen – kan følgende leses under overskriften Egypt i dag:

 ”Analytikeren Barry Rubin skriver: En femtedel av egypterne applauderer den mest ekstreme islamistiske terrorist-gruppen mens enn tredjedel støtter utenlandske revolusjonære islamister. Dette forteller oss ikke hvor stor del av egypterne som ønsker en islamsk regjering hjemme, men det er en indikator. 82% av egypterne støtter steining for den som har begått utroskap; 77% ønsker å se avkutting av hender for tyveri; 84% ønsker dødsstraff for en muslim som går over til en annen religion. Når de blir spurt om de støtter ”modernisering” eller ”islamisering”, er det bare 27% som er for modernisering mens 59% ønsker islamisering”

Hvem er så sterkest, kan vi spørre etter å ha lest dette. Hvem vil ta makten i Egypt? Mange har ropt om demokrati og vi har sett scenene av folk som jubler over at de nå har fått frihet. Har de jublet for tidlig? Forgjeves?

Lederne av Muslimsk brorskap

Jeg tror det. Det muslimske brorskap er den mest innflytelsesrike, største og best organiserte organisasjon i Egypt. De ønsker sharia og jihad og har forgreninger rundt i veldig mange land.

Israel har grunn til å skjelve nå, for de eneste to statene de har hatt fredsavtale med, kan nå vende seg mot dem. Og heller ikke USA føler de nå de kan stole på.

Det snører seg til rundt Israel. Stadig flere land går inn for å støtte en ensidig opprettelse av en palestinsk stat til høsten. Iran, Syria og Libanon, som nå overtas av Hisbolla, og i økende grad Tyrkia, truer Israel med utslettelse ifra nord og nordøst. Hamas i fra vest. PLO innad i Israel. Og nå antakelig etter hvert Egypt ifra sørvest og Jordan og Saudi-Arabia ifra øst og sørøst. I tillegg ser den vestlige verden ut til å ville gjenta sin udåd mot jødene fra før og under siste verdenskrig: toe sine hender og forholde seg i ro og ikke komme Israel til unnsetning. Det samme vil sikkert også FN.

Israel har ingen å stole på, ingen andre enn de evangeliske kristne. Men de har ingen politisk eller militær makt, og kan derfor ikke hjelpe dem i nødens stund.

Hvorfor skjer alt dette? For at jødene i sin nød skal finne sin frelser som de en gang ikke ville vite av, men korsfestet. Gud holder nemlig på å ta seg av sitt folk og sitt land nå. Det ser vi i Bibelen. Og ingen kan hindre Han i å bli dem til frelse, både fysisk og åndelig.

Men hva med Israels og Guds fiender? Jo, hør:

Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige. Jes 48:22.

Så sier Herren: Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred. Jer 30:5

Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Dan 9:26

Hvor alle Guds folk nå ser fram til at Han skal komme som er fred! La oss ikke ha noen urealistiske drømmer og forhåpninger om en fred skapt av urettferdige, uomvendte mennesker. De har jo djevelen til far og vil gjøre hans vilje. Joh.8:44. Nei, la oss fortsatt forkynne Ham som er fred. Og la oss være våkne og edruelige. La oss forstå at Gud vil oppfylle sitt ord og forherlige sitt navn nå. La oss derfor glede oss over det som kommer både for Guds gamle paktsfolk og for alle som har sitt liv i Kristus. La oss glede oss over kong Davids siste profetiske budskap og se fram til oppfyllelsen av det:

2Sam 23:2-5 Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. (Her taler David profetisk om Jesu gjenkomst som kongenes konge og Herrenes herre. Legg merke til at han er rettferdig og skal herske med gudsfrykt))

Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn. For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget, all min frelse og alt godt – skulle han ikke la det gro fram?

Og la oss be for alle mennesker!

Velsignet helg!

Når løgnens far opptrer ulogisk.

Han kommer gjerne i fåreham

”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”

Slik karakteriserer Jesus jødene som står han etter livet (Joh.8). Samtidig er det Jesus sin personlighetskarakteristikk av Djevelen. Det Jesus sier til disse jødene er at de lyver og dreper, slik som deres far, djevelen gjør. De er som sin far. Og denne samhørigheten mellom djevelens natur og de mennesker djevelen har innflytelse over, viser seg dessverre av og til svært tydelig.

Den nærliggende årsak til at Jesu ord er kommet meg i tanke, er at Irans president Mahmoud Ahmadinejad flere ganger har uttrykt tvil på at jødeutryddelsen under annen verdenskrig virkelig fant sted.  Det han gjør da er at han fornekter noe han med sine mange uttalelser angående Israel og jødene, har vist at han selv kan tenke seg å gjøre. Hans egen politiske kurs overfor Israel og jødene bekrefter bare at jødeutryddelsen fant sted. For han viser det samme hat overfor jødene som Hitler hadde og kan tenke seg å fullføre det Hitler begynte på.

Det samme har vi sett hos en del nynazister. Med sin egen rasisme og intoleranse mot jøder og andre etniske grupper har de bevist at de kunne vært med blant Hitlers lakeier. De fornekter altså noe som de med hele seg beviser har funnet sted. Hitlers regime var bygd på løgn og demagogi. Man spant en masse løgner om jødene gjentagne ganger, til folket trodde på det. På den måten kunne de ”rettferdiggjøre” myrderiene.

Men jeg har spurt meg selv: Hvorfor er det de som benekter at holocoust fant sted som nettopp kan tenke seg å fullføre jødeutryddelsen, og ikke de som synes nazistenes ondskap må være overdrevet, fordi de ikke kan tenke seg at mennesker gjør slikt mot hverandre?

Jeg kan ikke forstå det på noen annen måte enn at det skyldes at løgnens far, djevelen, allerede har makt over tankene deres. Da betyr det ikke noe at det ikke er noen logisk sammenheng mellom løgnen og hvem som sier den.

Men det er en underlig foreteelse at det er de som benekter holocoust, som nettopp kan tenke seg å gjenta det!

Et beslektet hykleri finner vi i Norge i dag ved at Kristin Halvorsen den ene dagen går i tog med jødehaterne i Oslo og ikke mange dager senere går kraftig ut mot at jødebarn hetses på skolene, slik det skjedde i vinter. Likeens at den tydelige antisemittismen vi ser komme til uttrykk i nyheter og reportasjer fra Midtøsten hos toneangivende medier i Norge, benektes av de samme medier. De onde vil ikke være ved at de er onde!

La oss stå opp for sannheten angående Israels situasjon og ikke skjule den i vår kjærlighet og medynk til palestinerne. Det fredsarbeid som gjøres i Midtøsten kan ikke lykkes så lenge det skjer ved urettferdighet, hykleri og fortielse og fordreining av fakta. 

Vil det da i det hele lykkes noen gang? Ja, når Fredsfyrsten kommer! Inntil da må vi kjempe for sannheten! Det profetiske Guds Ord er Sannheten! Det vil oppfylles!  Maran ata, kom herre Jesus!

ISRAEL OG INTERNASJONAL LOVGIVNING

Støre i Gaza etter krigen

Det er i overkant av et år siden Gaza-krigen sluttet. Her noen vurderinger av krigen i forhold til internasjonal humanitær lovgivning, slik den foreligger noen år etter siste verdenskrig. Ifølge denne er partene i en væpnet konflikt forpliktet til å rette sine angrep kun mot legitime mål, altså mot de stridende på fiendens side, eller mot objekter i militært bruk på fiendens side. Alle angrep der man med vilje sikter på sivile personer eller sivile objekter er krigsforbrytelser i følge dagens definisjon.

I henhold til denne lovgivning er hvert eneste ett av de ca. 6000 rakettangrep som er kommet inn over Israel fra palestinske terrorister i perioden fra august 2005 og fram til nå, dermed krigsforbrytelse. Fordi angrepene har til hensikt å drepe eller skade sivile og å skape frykt i en befolkning er de å anse som terroristhandling ifølge samme internasjonale lovgivning.

Ved å besørge en trygg tilflukt for terrorister blant sivile voksne og barn, bryter de palestinske myndighetene i Gaza dessuten med FNs sikkerhetsråds resolusjoner 1373 og 1566. De ulovlige palestinske angrepene fra Gaza, og den internasjonale stillheten omkring dem, står i sterk kontrast til Israels lovlige mottiltak, og den sterke fordømmelsen disse mottiltakene har møtt.

Israels respons på de palestinske terrorangrepene i fjorårets Gaza-krig har faktisk begrenset seg til mye mindre enn det fulle mål av handlinger Israel lovlig kunne ha gjennomført. Hvis man skulle kritisere Israel på bakgrunn av internasjonale lover, måtte det dermed bli at de har reagert for lite heller enn for sterkt.        

Disse opplysningene er hentet fra Justus Reid Weiner, som er jus-professor, internasjonal menneskerettsadvokat og folkerettsekspert og tilknyttet Jerusalem Center for Public Affairs (se Lenke).

ISRAEL FORRÅDES PÅ NYTT

Forfatteren Jens Bjørneboe skrev i Dagbladet 4.november 1967: ”Forræderiet mot Israel blir gjentatt time for time.(…) Men denne gang lar restene av dette folket seg ikke slakte som lam på alteret. De er organiserte, og de har våpen. Uten dette ville de bli massakrert på ny, denne gang definitivt.” Dette skrev han i ”dyp fortvilelse” etter Seksdagerskrigen for om mulig å vekke ”de unge, radikale” Israel-kritikerne i Norge som ikke kjente sin historie og viste null forståelse for Israels overlevelseskamp.

Men Bjørneboes alarmerende artikkel, som anbefales lest, vekket ikke de unge radikale. I maktstillinger i byråkratiet, politikken, kirkesamfunn og media, sitter nå de samme personene, og deres fordømmelse av Israel er sterkere enn noen gang. Med andre ord, forræderiet fortsetter. Resultatet fikk vi under motdemonstrasjonen i Oslo 8.januar.

Kan vi se fram til å få bekreftende svar på følgende spørsmål: Vil Jonas Gahr Støre holde tilbake bistandsmidler til PA inntil det blir slutt på alle tv-programmene som domoniserer den jødiske staten? Og vil Norge og FN, som er økonomisk tungt inne i de palestinske skolene som underviser små og større barn i hat og drap på jøder, kreve slutt på dette før flere bevilgninger gis? Nei, det får vi nok ikke, dessverre!

Hvem har egentlig skylden for Gasa-krigen? Jødene som vil ha fred eller Hamas som ønsker krig inntil Israel er knust og jødene utryddet? Hamas har godt håp, for de har skaffet seg omtrent alle lands støtte ved bruk av propaganda, trusler, løgner og falske opplysninger.

Det som er uomtvistelig, er at palestina-arabernes tragedie er deres onde ledere, som verken har respekt for sitt eget folks liv eller jødeliv i staten Israel. Barn og voksne lider fryktelig i Gasa fordi deres ledere er infisert med et hat som de ikke vil slippe.

Jens Bjørneboe avsluttet sin artikkel slik: ”Til de unge, radikale i dag har jeg en bønn: Vær ikke så lydige! Vær mistenksomme! Vær ulydige! De som vil lede dere, de lyver!”

Sjøl vil jeg gi følgende tilleggsråd: Finn andre kanaler for informasjon enn bare de riksdekkende, partiske media, som ikke vil, eller har sluttet å drive undersøkende journalistikk! (f.eks. Dagen/Magazinet, Norge I Dag, Porten til Midtøsten, Ordet og Israel, The Wachman International. Se lenker)

     

Meland og Guds landløfter

(Denne artikkelen ble tatt inn under Synspunkt i Dagen/Magazinet i dag, 28.jan.)

I sitt siste innlegg i DagenMagazinet med tittelen ”Forsoningens vei”, tar Jens Olav Mæland til motmæle mot å bli kalt erstatningsteolog, siden han tror på jødefolkets frelse ”som etnisk størrelse”. Nå er begrepet erstatningsteolog et klassifiseringsbegrep som er menneskeskapt og ikke finnes i Bibelen. Det er dessuten innsnevrende og avgrensende til å gjelde utelukkende menighetens forhold til Israel uten å berøre det som er kilden eller årsaken til et slikt teologisk standpunkt.

Denne årsaken kan vi ytre sett finne i Kirkens historie og i den teologiske påvirkning som gjensidig utøves ved teologiske læreanstalter, men dypest sett finner vi den i den enkeltes hjerteforhold til Bibelen og hvordan den blir forstått. Den store bibellæreren og teologen Øyvind Andersen, ville ikke akseptere uttrykket bibelsyn, da det ikke var opp til oss å ha et syn på Bibelen, men at Bibelen har et syn på oss. Denne uttalelsen kom Andersen med for å spissformulere følgende sannhet: Det er Skriften selv, inspirert ved Guds egen Ånd, som inntar seg myndighet over oss, ikke vi over den. M.a.o. det er Gud som taler til oss i Skriftene. Og Skriftene var etter Jesu egne ord og apostlenes lære ikke Det nye testamente (NT), som da ennå ikke var blitt til, men Det gamle testamente (GT). Som eksempel kan nevnes hebreerbrevets forfatter når han uttrykker følgende i Hebr.3:7: Derfor, som Den Hellige Ånd sier, og så siterer han fra Sal.95:7ff.

Bibelen lærer uttrykkelig at det er Gud selv som i profetenes og apostlenes skrifter lærer oss alle ting om seg selv og om oss, om nåtiden og framtiden, om begynnelsen og enden. Han er selv begynnelsen og enden, Alfa og Omega – og fordi Han er det, er også hans Ord til oss, Den Hellige Skrift, Alfa og Omega. Her står vi som fattige disipler overfor ham som er Læreren. Og som den allvitende og allmektige Gud han er, har han latt sitt Ord blitt oppfylt i historien. Slik lærer Gud oss at hans Ord er til å stole på. Vi har derfor grunn til å tro at han også vil oppfylle det som gjenstår.

En teolog er kanskje spesielt utsatt for å bli selvklok og vis i egne øyne i det han fristes til å stå over Skriften og utenfor den som en betraktende og vurderende, dersom han ikke har et ydmykt og troende hjerteforhold til Gud og hans Ord. Dette hovmodet advares vi mot i Skriften. For eksempel i 1.Kor.1-3, som vel burde være en stadig lesning for oss som forkynner Guds Ord! Særlig dette verset og de følgende setter oss på den rette plass: Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? (1Kor 1:20)

Å grunne på Skriften er gitt store løfter (Sal.1). Å grunne på teologiske avhandlinger og skrifter har ikke disse løftene. De kan ha sin verdi, men ikke slik som Bibelen (Salme 119).

En annen ting er at Bibelen lar oss vite at Gud er den som åpner og lukker til sitt ord. Lukker Han til, kan vi ikke forstå det Han sier. Det lærer Jesus oss mye om i evangeliene. Dette kan skyldes vantro, men også at Gud har dekket over det for bestemte tidsperioder, for så å åpenbare det i sin tid (Dan.12:4 / Åp.5:1-5). Det gjelder jo Israel, som Paulus sier har et dekke for øynene når de leser Skriftene så de ikke ser lyset fra evangeliet (2.Kor.3:15 / 4:4). Men derfor kan det jo også gjelde oss hedningekristne at vi ikke ser ting i Skriften, enten for vår vantros skyld eller fordi Gud ikke har åpenbart det for oss ennå, slik det for eksempel var med Hallesby før 1948. Senere innrømte han at han hadde tatt feil angående Israel og noe nytt landnåm.

Når det gjelder landløftene til Israel, så er de gjentatt mange ganger, først for Abraham, Isak og Jakob, dernest for Moses og senere profetene. Av profetene, er det særlig Jeremia og Esekiel Gud gir klare løfter om en tilbakekomst for Israel. Og disse profetiene passer ikke på aliyahen fra Babylon og må derfor gjelde imigrasjonen og opprettelsen av staten Israel i vår tid.  (Eks.:Jer.3:14-19 / 16:14-16 / 30:5-24 / 32:36-44 / Esek 28,24-26 / 36,6-38 /37:21-28). Amos sier dessuten at etter den siste aliyahen skal de aldri mer bli rykket opp fra landet (Amos 9:11-15).

Med hensyn til Melands utsagn om at jødenes frelse ikke er ”bundet til en jødisk stat eller et Stor-Israel.” må vi henvise til Esek.36:24-28 og flere andre steder der dette går veldig klart fram.