Tanker etter en basar.

Det er mye rart en kan gå og undre seg over, som for eksempel dette: Hvorfor vinner de som vinner i lotto, tipping eller på misjonsbasar?

Sist lørdag var jeg på basar på ett av bedehusene her i Lyngdal. Noen av dem jeg satt sammen med rundt bordet ble oppmerksom på en av de eldste damene i salen. Sammenkrøket i en lenestol som var satt fram for henne, satt hun – sikkert over 90 år gammel var hun – og vant den ene gevinsten etter den andre. Jeg og mange med meg vant ingenting. For meg gjorde det ingenting. Jeg kunne nok, om så var, ha kommet til å gi det tilbake for en senere basar. Men jeg måtte igjen undre meg over at gevinstene kunne dette ned, den ene etter den andre på begge trekningene hos ett menneske framfor de fleste andre. De som vant flere gevinster kunne kanskje telles på ei eller to hender. Og her var det mange titalls mennesker som hadde tatt årer.

For mange år siden mens skipsreder Andrew Glastad ennå levde, kom han og jeg til å sitte ved samme bord på en misjonsbasar på Farsund bedehus. Jeg skulle tale på basaren og hadde ikke husket å få med meg penger. Men Glastad som var en varmhjertet misjonsmann og hadde gitt både masse penger, tid og krefter til misjonens sak, tok sikkert godt med årer, selv om han kanskje ikke tok mer enn noen av de andre gjorde.
Det som imidlertid forundret meg, var at Glastad så ut til å vinne nesten alt det som var av gevinster. Det hopet seg opp rundt ham. Ved møtets slutt sa han bare: Se, her Kjetil, ta du med deg disse tingene hjem!

Jeg kan ikke unngå når jeg er på basar, å tenke på ordet i Ordspråkene:
Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren. (Ord 16:33) Og jeg undrer meg: Sitter Gud og styrer med hvem som skal vinne på misjonsbasaren? Det kan nesten se slik ut.

En assosiasjon til et annet bibelord gir straks alvorligere tanker, nemlig dette ord av Jesus:
For mange er kalt, men få er utvalgt. (Matt 22:14)

Hvordan utvelger Gud hvem som skal vinne Livet og herligheten hjemme hos han? Foretar han loddkasting? Er det slik at Han kastet lodd for å finne ut hvem som skal frelses og hvem som skal gå fortapt? Eller har han satt en grense for hvor mange lovbrudd han vil godta hos oss mennesker, før han forkaster oss? Så og så mange prikker i sertifikatet, så mister vi det?

Nei, heldigvis. Gud er ikke slik! Det vitner Bibelen klart.
Da han sendte sin sønn, den eneste, som han elsket så høyt, til verden, var det for å frelse den. For så (slik, på den måten) har Gud elsket verden… leser vi i Joh.3:16 .. at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.Her ser vi hvordan Gud utvelger de som arver evig liv: Det er de som TROR PÅ HAM som han utvelger. Slik står det.
Mange er altså kalt og har vært kalt opp gjennom kirkehistorien, og mange har kalt seg kristne. Men bare de som trodde på ham, Jesus Kristus, som herre og frelser for sitt liv, er utvalgt.

1Pet 1:1-3
Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,
utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,

Fantastisk tur til Russland

Snorklipping for Barnebyen "Vårsol"

Fra 3. til 13. juni var jeg så heldig at jeg fikk være med Steinar Harilas gruppereise til Russland. Vi var 60 stykker til sammen, fra ungdommer i tenåringsalderen til dem over pensjonsalderen. Steinar hadde med to erfarne sjåfører foruten ham selv, Kjell Andersen fra Kristiansand og Jarl Eftestad fra Finsland. Disse skiftet om å kjøre bussen og kombibussen.

Stedene vi skulle innom var først Vyborg. Der besøkte vi Den lutherske kirken, Baptistkirken Agape-senteret, Barnesanatoriet og det jødiske samfunnet. Dernest reiste vi videre til Sovjetski, hvor vi besøkte Lada-senteret. Deretter Primorsk. Så gikk turen videre til St.Petersburg. Da vi nærmet oss, var det helt spesielt å se den vakre naturen langs Finskebukta og den flotte byen på andre siden av bukta. St.Petersburg er en vakker by og Russlands kulturelle hovedstad, med mange kanaler som er forbundet med elva Neva og øyene utenfor. Vi brukte en hel dag på sightseeing i byen, bl.a en times tur med en av kanalbåtene og omvisning i Eremitasjen (se lenke). Byen er absolutt verd et besøk, særlig om sommeren.

Våre ungdommer (seks jenter) fikk besøke fengsel nr. 5, et kvinnefengsel, sammen med tre fra styret, siden bare ni stykker fra gruppa fikk tillatelse til å slippe inn. Disse seks fikk en opplevelse de nok seint vil glemme, og de innsatte var veldig glad for besøket, særlig av de seks jentene, siden de var unge, noe mange av de innsatte kvinnene er.

"Vårsol", slik det skal bli

Torsdag 10. kjørte vi til Taitzy hvor vi markerte grunnsteinsnedleggelsen til Barnebyen “Vårsol”. Det var feststemning og glede i kommunen. Borgermesteren i Gatsjinski distrikt Alexander Hudilainen, ordfører i Taitzy Ivanov og  borgermester i Taitzy Tamara Pavlova deltok på seremonien og de uttrykte stor takknemlighet forat Hjelp til Russland vil etablere barneby i Taitzy. Den ortodokse presten Fader Mihail var rørt og glad.  I grunnsteinen var det lagt inn en russisk og en norsk bibel, som skal være fundamentet for barnebyen. Dette rørte Fader Mihails hjerte. Det var flott at Bibelen ble brukt i en offentlig handling ,sa han. Fader Mihail ønsker å samarbeide for han synes det er svært viktig å gi hjelp til foreldreløse barn. Etter markeringen gikk vi noen hundre meter inn til sentrum av landsbyen hvor det først var en festmarkering som varte en time, med fremragende kunstneriske opptredener på en scene som bestod av sang og dans av barn og voksne før ”koret” vårt og Steinar Harila slapp til med sang, tale og innbydelse, slik vi hadde gjort det på alle stedene vi hadde vært.  

Fra St.Petersburg dro vi på vei mot Estland innom Nytt Liv Senteret i Kotly, bestående av tidligere stoffmisbrukere, noen av dem med familier. De har fått leie et tidligere militæranlegg hvor de bor, arbeider med jordbruk og husdyrhold og tar imot nye misbrukere som de prøver å rehabilitere og føre til frelse. En utrolig stor opplevelse å få møte dem.

Turen til Russland var i det hele en stor opplevelse for meg å få være med på og kan bare anbefales alle som ikke før har deltatt på Hjelp Russlands hjelpesendingsturer (se lenke). Det går to turer i året, en i juni og en i oktober-november.

Besøkene rundt på institusjonene og kirkene har både en diakonal og åndelig karakter, med frimodig innbydelse til å ta imot Jesus til frelse overalt. Det er en betingelse Steinar Harila alltid har stilt i forbindelse med den materielle hjelpen, at han også må få forkynne evangeliet til frelse. Disse to ting går hånd i hånd og har møtt respekt og velvilje også fra myndighetene på de lokale stedene, på fylkesplan og sentralt i Moskva, en mottakelighet som Steinar Harila og Hjelp til Russland er alene om å ha fått, noe som har med måten han arbeider på, og som Gud har velsignet.

Spesielt med dette arbeidet er også at alle innsamlede midler går uavkortet til de trengende i Russland, siden alt skjer på dugnad. Verken sjåførene eller Steinar og hans kone Alfhild tar lønn for arbeidet. De er pensjonister som ofrer seg helt for dette.

Barnebyprosjektet er det som nå først og fremst trenger midler. Vil du gi en gave til arbeidet er kontonr.: 30803271530. Anbefales!