OPPFYLLELSEN AV ROM.1,18-28 OG KIRKEMØTETS JA TIL LIKEKJØNNET EKTESKAP

 

Bibelen3På årets Kirkemøte ble kirkelig vigsel av likekjønnede vedtatt. Hvordan kunne det skje? En viktig årsak finner vi i Rom 1,18-28. Vanligvis siteres bare v.26-27 når en tar fram Bibelens ord om homofili. Men disse to versene er bare følgen av en alvorligere synd som har skjedd på forhånd, og som kommer fram i de foregående vers. En synd som alltid har ført med seg de syndene som nevnes i siste del av avsnittet. Nemlig synden mot det første og største bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»

Jeg siterer avsnittet suksessivt i kursiv, med egne kommentarer innimellom.

18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.

V.18 forteller om sannheten som holdes nede i urettferdighet. Og årsaken er ateisme eller naturalisme, fordi en ikke tror at Gud har skapt verden, enda naturen i seg selv vitner om det. Opplysningstiden på 1700-tallet var som et feid og pyntet hus for evolusjonslæren, som fikk fart ved Darwin.  Alt var blitt til av seg selv. Vitenskapene var før det ledsaget av en selvfølgelig tro på en Skaper som stod bak det skapte. Troen på en Gud bakom alt, ansporet til å utforske det skapte. De så Gud i naturen, for de så han i alt det skapte.

Men dette var ingen tilfredsstillende tanke for de av forskerne den gang, som ikke trodde på Gud.  Evolusjonsteorien ble derfor begjærlig tatt imot av dem, og ble en kjærkommen unnskyldning for ikke å ville tro på noen gud. Nå hadde de i utviklingslæren fått et redskap for sin vitenskap blottet for religion og kristendom. Og da forskerne byttet ut Gud med Darwin, fulgte kulturradikalerne etter, og likeens teologene, og folket ble gjennom skolegang og undervisning etter hvert lært til å tro at det finns ikke noe overnaturlig. Det finns ingen Skaper. Ingen Gud. Alt er blitt til av seg selv ved de eksisterende naturlovene og de fysiske og kjemiske stoffene.

Men de var og er uten unnskyldning, sier v. 20. For, Gud har etterlatt seg bevis i naturen på at han er til. Om en bare er villig til å se det. Men det er mange ikke, selv ikke i dag hvor den biologiske forskningen har avdekket mer og mer av det fantastiske som skjer på micro og nano-nivå i alt levende. Og også all annen forskning samstemmer og motbeviser at skaperverket kan ha utviklet seg av seg selv. En ufattelig intelligens må stå bak. Det har de «kunnet se og kjenne av hans gjerninger».  (v.20). I stedet har denne evolusjonslæren vært undervist i grunnskoler og universiteter i alle vestlige land og videre utover verden i flere generasjoner, helt opp til i dag. Dette fikk konsekvenser.

23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Slik som hedningene laget seg avgudsbilder av mennesker og dyr og dyrket dem, ble følgene av utviklingslæren den samme. Bare at man ikke lenger dyrket bilder av dem, men skapningen selv. Det ble en naturlig konsekvens av at Gud ble fornektet. Mennesket må alltid ha en tro, og når det ikke lenger kunne tro på Gud, måtte det tro på seg selv, på sin kunnskap og innsikt, storhet og enorme utviklingsmuligheter. Fokuset ble flyttet fra Gud til det skapte. Dyrkingen av mennesket og naturen for øvrig kom i stedet. Menneskene ble overmodige, stolte, selvtrygge, frigjorte til å følge sine egne lyster, og sikre på at sannhet var noe de kunne finne ut av selv, uten hjelp av noen guddom. For noen absolutt sannhet finnes jo ikke lenger når Gud er tatt bort. Alt har bare skapt seg selv, sier de. Men Gud sier «de endte i dårskap» (v.22), som det også står i Sal 53,2: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.» Og det føyes til: «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.»

«Ond og avskyelig er deres ferd, ingen som gjør godt». Det blir altså konsekvensen når et samfunn sier: Det er ingen Gud. De fleste unge sier det nå, ifølge statistikk, men prosenten øker i folket generelt. Humanisme og ateisme tar mer og mer over blant dem som har og får innflytelse over samfunnet. Gjennom flere generasjoner har evolusjonslæren vært den eneste som har vært lov å dosere til kunnskap om universets tilblivelse, de fysiske og biologiske lover og utviklingen av alt liv. Man regnet ikke med at Gud kunne blande seg inn på noen måte, for man trodde jo ikke på ham. Men versene forsetter slik:

24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. KVINNENE DERES BYTTET UT DET NATURLIGE SAMLIV MED DET UNATURLIGE27 PÅ SAMME MÅTE SLUTTET MENNENE Å HA NATURLURLIG SAMLIV MED KVINNER OG BRASNT I BEGJÆR ETTER HVERANDRE. MENN DREV UTUKT MED MENN, OG DE MÅTTE SELV TA STRAFFEN FOR SIN VILLFARELSE. 28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

Sodomisme ble blant annet resultatet. Fordi de valgte bort Gud, lot han dem få det de ville ha. Samvittigheten deres hadde ikke lenger noen autoritet over seg som de trengte å frykte. Og den frihet de kom til å strebe etter, var en frihet til å følge sine lyster og selvvalgte sannheter, og få en allmenn aksept for det. Resultatet ser vi i årets Kirkemøte. Og vi ser det der, fordi kirken selv ikke har tatt vare på sannheten. Ikke tatt vare på troen på Bibelen som Guds åpenbarte ord, men falt for utviklingslæren og dens følger for teologien.

Om utviklingslæren sa danske Poul Hoffmann, som døde i fjor, følgende: «I utviklingslæren har gamle Adam fått sitt heteste ønske oppfylt: En religiøs legitimering av sin trang til å være dyr, med dyrets ansvarsfrihet og uhemmet tilfredsstillelse av sine behov og lyster. Og den lar han seg ikke fravriste igjen av rene kjensgjerninger.»

Hva Moseloven sier om sodomi:

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig. 3Mos 18:22

Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en avskyelig gjerning.  3Mos 20:13a

Hva NT sier om samme sak (i tillegg til Rom.1,26f):

En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, 10 horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære1Tim 1:9f

Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, 10 …… skal arve Guds rike. 1Kor 6:9f

1 Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider.
2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,
3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,
4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.
2Tim 3:1-5
Jesus Kristus, herrenes Herre, kongenes Konge, universets Herre, kommer snart for å hente sin menighet og dømme verden. Det gjelder å vende om før det lyder «For sent!»

juli 19, 2016 at 3:30 pm Legg igjen en kommentar

GUDS TREENIGHET OG VÅR

Fred V. Hjortland har skrevet ei bok «Bibelens Gud» Bind 1, som er kommet i år. Den er på ca. 400 sider, og er anmeldt i avisen «Dagen» av Tore Lund. Boken hevder at Jesus, Guds enbårne Sønn, ikke er Gud, og Lund, i likhet med flere som har gitt sitt syn til kjenne på Dagens debattsider, er positiv til dette synet. De øvrige innleggene er å finne i Dagen, fra slutten av januar til slutten av mars. Jeg har i etterkant sendt innlegget nedenfor til Dagen og fått vite at avisen trykker det. For at flere kan få tilgang til artikkelen blogger jeg den her.

Treenig 1Med dette innlegget har jeg ingen forventning om å overbevise Hjortland om at han tar feil, når han har skrevet en bok på 400 sider for å bevise at Jesus Kristus ikke er Gud. Men han tar feil! Likevel har flere støttet ham.

Det er merkelig og trist at Hjortland og de som støtter ham, tror de ser klarere enn Kirkens ledere gjennom hele kirkehistorien hva vi skal mene om Gud og hvem han er. Verken Nikenum eller Athanasianum har tatt det ut av luften. Guds treenighet er Bibelens samstemte vitnesbyrd. Det er et mysterium, men likevel klart fremstilt i Skriften for den som vil se det. Og det er av avgjørende betydning for om Jesus sonet verdens synd, eller ikke.

Gunnar Johnstad, førsteamanuensis ved NLA gav oss 3.feb. meget god og klargjørende bevisførsel for Jesu selvvitnesbyrd om å være Gud lik, ut fra Joh.ev., Jesaia og Mosebøkene. Han er dyktig i hebraisk og gresk, har deltatt i oversettelsen av Bibelen de siste år og er etter det jeg vet, en bibel-troende teolog. Han er m.a.o. en kapasitet n.d.gj. ord og begreper i Skriften. Men ble ikke trodd. Igjen skrev han et like saklig innlegg 25/2 med god begrunnelse for å tro at Gud er én og samtidig tre. Men ble ikke trodd.

Hjortland og de andre gjør Kristus mindre enn han er. Hvem eller hva er han, hvis han ikke er Gud, slik Gud er Gud? Hebreerbrevets forfatter sier at han er «så mye større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem» (1:4) og «Om englene sier han (Gud): Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet» (1:7-8). Og videre «Derfor, Gud, har din Gud (ho theós ho theós) salvet deg ..» (1:9b). Og i 3:3-4 « Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud.» (mao. Kristus). Alt belagt med sitater fra GT! Se også Kol 1,16-19. Altså, hvem er han hvis han ikke er Gud? Vi leser her at han er større enn englene, før alle ting, at han har skapt alt og at alt består ved han, og at han er Gud!

I tillegg sier Gud oss allerede i Bibelens første kap. hvem han er: 1.Mos. 1:26a «Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse.»  Hva betyr det, når det står at han skapte oss etter sin lignelse? Han sier jo «la oss skape», og «i vår lignelse»!

Jo, han skapte oss treenig, med ånd, sjel og legeme, slik han selv er Ånd, Sjel og Legeme! Og om disse tre delene som også dere består av, vil jeg tro dere ikke sier: Jeg er en sjel, eller jeg er en ånd, eller jeg er et legeme. Dere vil selvfølgelig si: Alle tre delene er meg, og det er nettopp disse tre som er meg!

Slik er det med Gud. Faderen er hodet, Sjelen om du vil, den styrende og ledende, som Jesus, Guds Sønn og Guds Legeme, underla seg i alle ting. Talsmannen, Ånden, er tredje personen i Guddommen, som Jesus sendte til sin menighet og til-la personlige egenskaper som gjør at han ikke bare er en kraft eller en vind, men en person, som omtales med pronomenet Han. Han er ett med Kristus, som Kristus er ett med Faderen (Joh.14:16 – 16:14).

Mye mer om hva vår treenighet betyr for oss som er skapt i hans bilde, etter hans lignelse, har den anerkjente, tyske teologen, Erich Sauer, skrevet i sin bok «Evangeliets morgenrøde og Menneskets adel», s.40-45, som jeg anbefaler å lese.

 

april 2, 2016 at 8:39 pm Legg igjen en kommentar

EI TRU MÅ STYDJA OPPUNDER

SolbildeJa, så sa Ivar Aasen så sant.

Men når det gjelder skapelsesfortellingen, nytter det ikke bare «å stydje oppunder vitet». Her må vi rett og slett velge hvilket redskap vi vil bruke – «vitet» eller troen. Forklaringer som prøver å forene troen på at Gud har skapt verden, og at den er blitt til av seg selv, fører ikke fram, fordi man prøver å få to uforenlige syn til å passe sammen, istedet for å velge ett av dem

Bibelens Gud vitner om at Han er allmektig. F.eks. sier Han om seg selv: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig». (Matt 19) Til dette svarer forstanden nei, men troen sier ja. La oss ta et eksempel:

I Matt.14 får Jesus fem brød og to fisker å servere for fem tusen menn pluss kvinner og barn. Alle spiste seg mette og tolv fulle kurver med smuler ble samlet opp etterpå. Jesus må ha mangetusendoblet det han fikk å dele ut. På hvor lang tid gjorde han det? Antakelig så lang tid som det tok å dele det ut. Det mangedoblet seg underveis. Forstanden sier nei. Men troen sier ja, dersom vi tror at alt er mulig for Gud.

Hvorfor skulle det da være umulig for Gud å skape på seks dager? Noen sier at lysets hastighet taler imot en seks dagers skapelse og peker på avstanden til stjernene og galaksene. Men da Han skapte stjernenes lys, skapte han det vel helt fram til vår jord i ett nu? Det tror nå jeg. Gud var vel ikke bundet av at lyset skulle nå oss på naturlig måte?

Men la oss se på skapelsesfortellingen i Gen.1:

Den tror jeg skal forstås både bokstavelig og profetisk/åndelig. (Det gjelder for øvrig også den andre i kap.2.) Bibelen har et samlet budskap til oss fra Den Evige Gud som både er historisk og åndelig å forstå. Historikere har måtte gi Bibelen rett når det gjelder det ene historiske funn etter det andre. Bibelen viser seg dermed å være troverdig også slik. Dessuten har Han i denne sanne historien lagt inn et åndelig budskap som klart proklameres på Bibelens første blad, og som lyder slik: «Bli LYS!» Dette skjer tydelig ved Guds Ånd. Resultatet er både fysisk og åndelig! Han taler slik han gjør i Bibelen forat vi mennesker skal føres til sannheten om hvem Han er og hvem vi er, så vi kan søke Ham som vi er skapt til samfunn med.
Bokstavelig må vi forstå dette: «Bli lys!» som et tilstrekkelig lys for at livet på jorden kunne ta til og leve, selv om ikke sola var skapt. Dette skjedde første dag. Tredje dag skapte han gress, planter og trær. Så først den fjerde dagen skapte han solen og månen. Men man spør: Hvordan kunne gress, planter og trær leve før solen var der? Svaret må ganske enkelt være fordi Gud er lys (1.Joh.1,5) og ikke er avhengig av solen for å lyse og varme og skape liv.

Men hvorfor gjorde han det slik? Var det for å avsløre vantroen og prøve troen? Ja, det er godt mulig. For det som kolliderer med de fysiske lovene er vanskelig å akseptere av denne verdens vise mennesker. For de fleste av dem er en naturalistisk og ateistisk verdensanskuelse å foretrekke.

Men dette: Bli lys! er også Åndelig å forstå: I Johannes Åpenbaring ser vi at i fullendelsen skal det ikke være natt mer, og de hellige forløste skal ikke trenge lys av lampe eller sol, for Gud Herren skal lyse over dem.

Her har vi et eksempel på hvordan Gud er alfa og omega, begynnelsen og enden. For slik han begynner verdens fysiske skapelse med sitt «Bli lys!», avslutter han det i den åndelige verden med sitt livgivende lys, som ikke er avhengig av lampe eller sol (Åp 22,5).

Både fysisk og åndelig begynner skapelsesberetningen med mørke før lyset skapes

I den synlige verden ser vi det ved at mennesket har sine første 9 måneder i mørket i mors liv før det ser lyset. Men også åndelige sett er det slik: Fra unnfangelsen av er mennesket i åndelig mørke i denne verden og frelses utelukkende ved et gjenfødende lys over Jesus.

Denne mørke, forgjengelige verden er det første vi som mennesker kjenner til. Men den får sin avløsning ved at Guds evige rike bryter fram i lys.

Alt dette får Gud fram ved de tre første versene i 1.Mos.1.

Johannes tar det opp i sitt evangelium, i det han begynner slik:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Joh 1:1-5
Vi ser her at Ordet var Kristus. Det var derfor Han som sa «Bli lys!» Og Han er selv lyset, sier Johannes. Det skinte i verden, men verden tok ikke imot det.
Vi ser at fordi menneskene lever i mørke pga syndefallet, og elsker mørket framfor lyset, blir lyset bare tatt imot av dem som trodde på Ham og dermed var lyset verdig. Gud skilte allerede i begynnelsen mørket fra lyset. (1.Mos.1,4). Det har Han altså også gjort i frelsesverket.

Som Han skapte og oppholder vår fysiske kropp, er Han også kommet for å gjenskape det sjelelige, åndelige livet i oss, det vi tapte i paradiset, så vi igjen kunne få samfunn med Gud. For å gjøre det, måtte han sone synden for på den måten å forlike Gud med oss. Begge skikkelsene tror jeg det er Guds mening at vi skal gripe Ham i og tro Ham på. Den fysisk, historiske – og den åndelige. Disse to sidene ved Bibelen henger nøye sammen og forteller oss hvor pålitelig alt er som Gud har sagt i sitt Ord.

Så forstår vi ikke Bibelens skapelsesberetning ved bare å regne med hva som går an ifølge naturlovene, men ved troen. Gud velsignet og rettferdiggjorde Abraham fordi han trodde imot det han kunne se og kjenne med sine sanser og sitt intellekt:
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (1Kor 1:25)

oktober 21, 2015 at 4:30 pm Legg igjen en kommentar

SKRIFTEN OG 22.JULI

Dette innlegget er sendt til avis etter at det har vært et stort medieoppstyr rundt Jeremy Hoffs bok: «22.juli-profetien»:

Undertegnede tror at Skriften i alle deler er Guds budskap til oss mennesker.

Jeg tror derfor det Gud sier Gjennom profeten Jesaia:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. (Jes 45,7)

Likeens tror jeg det profeten Amos sier:

….Eller blåser noen i horn i en by uten at folket skjelver? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? (Amos 3,6)

Videre tror jeg det Gud sier gjennom Paulus i Gal 6,7: Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.

Hvordan skal vi så forstå anslaget mot regjeringskvartalet og Utøyadrapene? Hvis det er gitt oss å forstå. For meg fremstår det slik:

Ungdommene på Utøya og de som ble rammet i regjeringskvartalet var ikke skyldige i denne terroren fremfor andre i Norge. Men de var der da det skjedde.

Hvem var så denne advarselen, dommen eller straffen ment for?

Siden det skjedde, der det skjedde, tror jeg den i første rekke var ment for de regjerende myndigheter, særlig Ap og ungdomspartiet AuF. Og at grunnen var Osloavtalen og den omfavnelse av terrororganisasjonen PLO/PA og Hamas som gjennom flere år særlig ble markert på Utøya. Fordi det ble sådd terror, ble det høstet terror.

Videre tror jeg det var en dom over folket som helhet, særlig Kirken, dens vantro prester, biskoper og teologer som i en årrekke har formidlet liberal og radikal teologi basert på den åndsmakt som frembrakte utviklingslæren. Denne surdeigen har avvepnet Kirken fra å være vekter på muren til å bli en veik medløper for den sosialistiske ånd med dens avkristning av landet.

Endelig tror jeg det var et rop ifra den Hellige og Allmektige Gud til folket vårt, lagt i Peters munn:

Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet (Apg 3,19)

Angående Jeremy Hoff, vil jeg advare mot å nedvurdere han som et sendebud fra Herren ved å påpeke at hans bok lider under mangel på utdannelse, «enten akademisk eller på andre måter», som en avis har uttalt – at dette skulle diskvalifisere han som en budbringer fra Herren. Studerer vi Skriften og vekkelseshistorien ser vi at Gud oftest tok i bruk dem som ingenting var.

Paulus, som virkelig var høyt utdannet skriftlærd ved den anerkjente Gamaliels føtter sier i 1Kor 1.28: Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe.

Og Jesus sier: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige. (Matt 11:25).

Jeg synes det passer godt på Jeremy Hoff. Han hadde bare lest Bibelen.

september 13, 2015 at 6:13 pm Legg igjen en kommentar

ER FLAGGSAKEN UNØDVENDIG OPPBLÅST?

Norges flaggIsraels flagg

Hører den til de diskusjoner som Skriften kaller «tåpelige og uforstandige (2.Tim 2,23)?

Ja, jeg tror det. Jeg har nå fulgt med i denne debatten så lenge den har pågått. Saken har tydelig skapt stor indignasjon blant oss israelvenner. Også i min omkrets har jeg møtt noe av den samme indignasjon. Den gjelder som kjent Sten Sørensens uttalelse om bruken av Israels flagg, og biskop Norhaug sin bestemte avvisning til å holde gudstjeneste med det norske og israelske flagget i markert positur framme i gudstjenesten på et bedehus innvidd til gudstjenestlig bruk.

Men jeg forstår ikke indignasjonen. Jeg er tvert imot enig med både Sørensen og biskopen og forstår deres anliggender. Biskopen har jo gjort greit rede for sin.

Jeg tror det aktuelle bedehusstyret hadde gjort klokest i å følge biskopens henstilling uten å lage noe vesen ut av den, og i stillhet unndratt den medias oppmerksomhet. Flagg er da ingen frelsessak. Jeg syenes det er en fillesak å lage bråk om. Dessuten kunne man med fordel latt være å blande biskopens syn på Israel med den beslutning han tok. Her var det nemlig ikke snakk om å fjerne bare det israelske, men også det norske flagget. Og jeg forstår det godt. Vi har ikke vært vant med å se det norske flagget framme i koret på gudstjenestene, utenom på 17.mai. Og heller ikke på bedehusmøtene, unntatt når det er misjonsmøter, hvor både det norske og de aktuelle misjonsland sine flagg gjerne er stilt opp. Men da gjelder det evangeliet til disse land. Og da kan det godt godtas. Men til vanlig er det evangeliet vi samles om. Og det er ikke bare for Norge og heller ikke bare for Israel, men for alle folk og nasjoner. Da setter vi ikke opp flagg.

Jeg har deltatt mye på israelmøtene våre i Lyngdal og leser nøye israelorganisasjonenes blader. Og jeg er helt og fullt enig i den kritikk som der fremmes mot de ulike mediers negative fremstilling av Israel. Men jeg kan ikke se at vår støtte til Israel, og varme kjærlighet til landet og folket, gir noen grunn til å ta på vei i den aktuelle flaggsaken. I Lyngdal har vi alltid Israels flagg med på våre israelsmøter, og jeg gleder meg over å se det hver gang. Jeg er glad i flagget og ser en dyp åndelig betydning i det som en kristen. Men på våre vanlige evangeliske bedehusmøter har vi verken det israelske eller det norske flagget fremme, og det er jeg glad for. Alt til sin bruk og på sitt sted, sier jeg. Og jeg tror det var Sten Sørensen sitt anliggende, noe jeg er helt enig i.

Kjetil Fredriksen

Lyngdal

juli 15, 2015 at 10:43 am Legg igjen en kommentar

ASYLBARNSAKEN OG VALDRESPROFETIEN

I 5M 18:21-22 står det:

Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.

Vi hører her at det vi skal kjenne en sann profeti på, er at alt det som er sagt går i oppfyllelse,

Emanuel Minos mottok i 1968 en profeti av en gammel gudfryktig kvinne fra Valdres. Mange kristne er kjent med den. Herren hadde talt til henne og vist hva som skulle skje framover i Norge og verden, hendelser som den gang var vanskelig for Minos helt å tro kunne skje pga lovverket. Men i 1993 fant Minos profetien igjen i en skuff hjemme. Fordi han anså profetien som så utrolig hadde han lagt den i skuffen, og glemt det hele, inntil han fant den mens han foretok en opprydning i noen papirer. Han offentliggjorde da profetien.

Alle hendelsene som denne kvinnen fikk fra Gud har gått i oppfyllelse. Derfor kan vi vite at synet ut fra bibelordet ovenfor, virkelig var fra Gud, så sant Minos var etterrettelig i sin gjengivelse, noe det ikke er grunn til å tvile på. Enda mer kan vi stole på det, siden det var så usannsynlig at det skulle skje. Hele den ugudelige utviklingen Gud varslet om gjennom kvinnen, har skjedd i rekordfart. Også det siste bildet hun fikk se (Jeg siterer fra Minos’ gjengivelse i boken «Fra Reykjavik til Jerusalem»):

«Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (Da hun sa dette begynte hun å gråte, føyer Minos til). De blir mer og mer behandlet som jødene før krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut.»

Jeg avslutter sitatet her. Men krigen vil ifølge synet kvinnen fikk, utvikle seg til atomkrig som gjør det umulig å bli værende i Norge. Det blir å flykte sørover til de fattigste landene som har unngått det verste. Men der blir vi behandlet like dårlig som innvandrerne er blitt i Norge, sier hun.

Nå ser vi at også dette med den dårlige behandlingen av asylsøkerne i Norge går i oppfyllelse. Verdenskrigen, den tredje, står da for hånden. For en god stund siden sendte jeg «Valdresprofetien» til justisminister Anders Anundsen. Jeg ventet vel ikke å få noe svar, og har heller ikke fått det. Den ble vel kastet i bosskurven av den som sprettet konvolutten.

Bibelen sier: Det et menneske sår, skal det også høste. (Gal.6,7)

Det er nå kommet til en avklaring i asylbarnsaken mellom Høyre, Frp og støttepartiene. Men utviklingen videre vil vise om de som virkelig har behov for beskyttelse i Norge, vil få det. Etter å ha lest Mazyar Keshvaris uttalelse til NTB på dagen.nett, er jeg ikke optimistisk. Han viser ingen medfølelse med de som er sendt ut, og de som får returnere, bagatelliserer han. I tillegg til nåværende, har også forrige regjering sendt mange kristne konvertitter tilbake til sine land.

Uten at en sann hjertets omvendelse skjer både hos de styrende, men også i det norske folk, med tilbakevending til Guds lover for menneskelivet ser det ut for at den tredje verdenskrigen er like foran oss. Men folket vil neppe omvende seg, og ve oss da! Da har alle Jesus-troende bare Ham å sette sitt håp til. Da blir Jesu løfte livsviktig for oss: Og se, jeg er med dere ALLE dager inntil verdens ende! Da spørres det etter vår tro. Hvem vi forlater oss på. Hvem vi vil følge. Det gjør det også nå.

april 28, 2015 at 11:39 am Legg igjen en kommentar

BENJAMIN NETANYAHU

Israel, valg 4I 1.mos.35 leser vi om da Rakel fødte sin siste sønn. Det ble en hard fødsel for henne:
Og det skjedde idet hennes sjel drog bort – for hun måtte dø – da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.

Det er underlig med Guds ord. Det skjedde i historien og kan se ut som at det gjaldt bare der og da. Men profetiene i Bibelen lar budskapet oppfylles ikke bare én gang, men også gjentatte ganger. Og det gjelder ikke bare vanlige profetiske utsagn, men også slike som er knyttet til navn. For eksempel ble det sagt til Abram: 1M 17:4-5
Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. (Abram = ”min far er stor”. Abraham = et ordspill med ”en mengde folk”.) Godt kjent er også Guds endring av Jakobs navn til Israel (se 1.M.32,24-28)

Det er derfor ikke usannsynlig at navnene Benoni og Benjamin inneholder en profeti – i dette tilfelle en profeti om Israel.

Benoni betyr ”min smertes sønn”.
Israel ble Guds smerte-sønn, og i så måte et forbilde på Jesus. Israel ble det pga. sin synd. Jesus ble det pga jødenes og verdens synd.

Han gråt over Jerusalem som ikke ville ta imot ham og led korsdøden for å skaffe soning for sitt folk. Men pga deres forkastelse av Jesus som Messias måtte Israel fortsette å lide for sine synder og vedble å være ”smertes-sønn” like til vår tid. Likevel har Gud elsket folket for sine løfters skyld.
Men smertes-sønn skulle ikke være det endelige.
Jakob ville ikke at hans siste sønn med hans elskede kone, Rakel, skulle hete Benoni, slik Rakel kalte ham, før hun utåndet. For Jakob var det nemlig en stor lykke å få denne sønnen. Så han kalte ham:

Benjamin, som betyr ”lykkens sønn”.
Israel var Benoni, smertens sønn. Men nå skjer det noe nytt. Gud er tydelig i gang med å gjøre Israel til Benjamin – lykkens sønn.
Oppfyllelsens dager n.d.gj. Guds løfter er kommet for Israel. Israel skal bli Benjamin, ”lykke-sønnen”.

Gjennom flere kriger siden jødefolket fikk sitt land tilbake i 1948, har Gud beskyttet det og latt mirakler skje, slik at Israel vant over sine fiender. Flere statsministre har landet hatt. Den nåværende kan komme til å sitte lengst av dem alle. Han og partiet hans vant valget nå 17.mars. Og han heter av alle ting BENJAMIN.

Kanskje er det å gå for langt. Men jeg har ikke kunnet fri meg fra tanken om at det ikke er tilfeldig at den statsministeren Israel har hatt nå i flere perioder, heter Benjamin. Navnet han bærer, stemmer så godt med Guds tanker for Israel i de siste dager: ”lykkens sønn”. Rom 11:15
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres (jødenes) forkastelse (at de forkastet Jesus og frelsen i Ham), hva annet vil da deres antakelse bli (at de tar imot frelsen) enn liv av døde?

Kanskje varsler Netanyahus fornavn, Benjamin, en ny skjebnetid for Israel.
Og kanskje skal nettopp Netanyahu bli den som Gud bruker nå, like før Jesus kommer tilbake til sitt folk, til å iverksette det hele, Israels åndelige gjenfødelse og dommen over den vantro verden.

Netanyahu sa på valgdagen at Israel skal ikke mer deles. Det skal være Israels land, jødefolkets land. Ja, det er slik det skal bli, men i følge Guds ord gjennom en siste stormfull tid.

Det er i grunnen merkelig, det som skjedde med valget 17.mars. Ei uke før valgdagen viste meningsmålingene klart tap for Likud og Bibi, som Netanyahu kalles.
Til og med Israels fremste valganalytiker, Motti Morell, trodde det ville bli regjeringsskifte. ”Netanyahu går lenger mot høyre”, sa han. ”Det kommer til å felle ham”.

Israel, valg 1Men det gikk ikke slik. Likud vant valget med 30 mandater mot Sionistunionens 24. Denne unionen, en sammenslutning av venstrepartiene før valget, var avhengig av støtte fra de sammensluttede arabiske partiene for å kunne danne regjering, om de vant. Heldigvis skjedde det ikke.

Mange kristne over hele verden har vært i bønn for dette valget, som åpenbart og av mange er blitt kalt et skjebne-valg for Israel.

I et innlegg i Beit Israel skrev Ingrid Asher Olsen en henstilling til forbønn for Likud, Netanyahu og valget. I innlegget som kom på valgdagen, skrev hun bl.a. dette:

”Venstreliberalistene vil ta bort fars og foreldres eierskap til sine barn, og gi det til staten. De vil gi bort landet til islamister, arabere og jødehatere. Venstreliberalistene støtter aktivt homofilt samliv og ekteskap. De motarbeider aktivt tro, trosforkynnelse og etterlevelse. Motpolen til dette er de høyrekonservative, hvor Likud med Benjamin Netanyahu er i fronten, og som sammen med andre partier står rakrygget med ansiktet mot fienden.”

Valgresultatet kjenner vi. Det blir spennende dager framover. Herren oppfordrer oss til å legge alt i hans hender og stole på HAM!
Og det som skjer nå, er et varsel til uomvendte. Det haster med å omvende seg til Gud!

mars 20, 2015 at 11:17 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.