Archive for november, 2009

Sol og måne som profetiske tegn

I 1M 1:14 leser vi følgende: «Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten.» Så fortsetter det:  De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år».

«Tegn som fastsetter tider.»
Når det står tider i tillegg til dager og år, synes det å peke på bestemte tidspunkt i historien. Mark Biltz, pastor i El Shaddai Ministries (se lenke) i Bonney Lake, Wash, har undersøkt sol- og måneformørkelser med henblikk på tider, for å finne ut om det er noe sammenfall mellom formørkelsene og spesielle hendelser i historien. Følgende er hentet fra et intervju du kan finne på Podfeed.net (se lenke) datert 5/7-2008 (oversatt av meg):

”DETTE ER VELDIG VIKTIG! MÅ BLI LEST NÅ! ENDETIDENS NEDTELLING!Gud ønsker at vi skal se på den bibelske kalenderen”, sier Mark Biltz, pastor i El Shaddai Ministries i Bonney Lake, Wash. ”Årsaken til at vi trenger å legge merke til dette er at Han vil signalisere sin tilsynekomst. Men det er noe annet vi også trenger å legge merke til, og det er de bibelske helligdagene.”

I et videointervju på ’The Prophecy in the New’s webside, sier Biltz at han har drevet med å studere profetier som fokuserer på sol og måne, i det han har gått tilbake til 1.Mosebok hvor det slås fast at lysene på himmelvelvingen skal være tegn som fastsetter dager og år (1M1:14)

Tetrad-figur

Han noterte seg et merkelig fenomen, nemlig fire etterfølgende måneformørkelser, kjent som tetrad. Han sier at i løpet av dette århundre vil tetrad opptre minst seks ganger. Men det interessante er at den eneste rekken av fire etterfølgende blod-måneder som faller sammen med høstens tempelinnvielsesfest (Succoth) og Guds hellige påskedager om våren (Pesach) skjer i 2014-15. ”Det faktum at det ikke inntreffer igjen i vårt århundre, synes jeg er meget betydningsfullt”, forklarer Blitz. ”Så undersøkte jeg det forrige århundret, og tro meg eller ei, siste gang det opptrådte fire etterfølgende måneformørkelser, var i 1967 -68, i forbindelse med Israels gjenerobring av Jerusalem.”

Han begynte så å legge merke til et mønster av tetrader: ”Hva som er betydningsfullt for meg er at neste gang du finner fire etterfølgende blodrøde måner før 1967, var rett etter at Israel ble en nasjon i 1948, nemlig 1949-50 under tempelinnvielsesfesten og i påsken. Det var ingen astronomiske tetrader, verken i det syttende, sekstende eller femtende århundre.. I det fjortende var det seks, men ingen av dem falt på Pesach eller Succoth.”

Da han sjekket solformørkelse, fant Biltz to – den ene kommer på Rosh Hashanah (Yom Teruah), den første dagen i den hebraiske syvende måned, tishrei (sept/okt.) som kalles basunenes høytid, som innleder angerens dager på den jødiske religiøse nyttårsdagen, Den andre kommer på den jødiske påskedag, pesach (mars/april). Begge disse finner sted i 2014-15.

Min kommentar: Når det gjelder  disse tre høytidene som Biltz omtaler i forbindelse med sol- og måneformørkelsene: Pesach (påskehøytiden), Yom Teruah (basunhøytiden) og Sukkot (tempelinnvielsesfesten el. løvhyttefesten) så kan du på Watchman International (se lenke) finne Lars Enarsons beskrivelse av disse – den historiske, religiøse og profetiske betydning. Ikke minst den profetiske er interessant i forb. med Mark Biltz sine oppdagelser. 

Dersom du klikker på linken: «Mens vi venter, temaoversikt» – under temaet «Annet II» – finner du to interessante artikler om tydning av stjernebildene ut fra den bibelske forståelse. Anbefales! Likeens anbefaler jeg å åpne linken «Hubblesite». Der finner du Guds signatur i stjernetåkene. Guds allmakt og evangeliet skinner klart og sterkt imot oss via hubbleteleskopet.

Vi har åpenbart kort tid igjen til det som gjenstår av det profetiske ord i Den Hellige Skrift, oppfylles. Det er tid for deg og meg å våkne opp, for det lyder et rop i natten:  Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Matt 25:6 

Advertisements

november 21, 2009 at 3:56 pm Legg igjen en kommentar

En frelse som er behovsprøvd?

Er det slik å forstå at frelsen er behovsprøvd, omtrent som det er med uføretrygd og bostøtte? Gis den etter bestemte kriterier, slik at det bare er noen få som får den, ingen andre? Ja, på et vis er det sant, på et annet ikke.

Da Jesus, Guds Sønn, døde sin stedfortredende død, trolig i år 34 e.Kr., sier Paulus noen år senere til korinterne at det skjedde noe i Guds hjerteforhold til oss mennesker. Han sier at da ble Gud forlikt med oss. Da opphørte Han å være vår fiende. Og det gjaldt alle mennesker:

Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 2Kor 5:19

Dette betyr jo granngivelig at himmeldøra står åpen for alle mennesker!

Så er det bare å gå inn da? – Ja, var det bare så enkelt! Men Jesus sier at: trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. (Matt 7,14)

 Spør vi så: Hvorfor er porten til livet så trang at få kommer seg inn gjennom den og veien så smal at få makter å gå på den? – så er svaret enkelt: Det koster så mye, ja, for de fleste for mye! 

 Det koster stolthet, kanskje mest det her i Vesten. Andre steder kan det dessuten koste tap av anseelse, utdannelse, arbeid, vennskap, at bånd til familie blir brutt, at barna blir tatt fra dem, at de bli forfulgt, kastet i fengsel, tortur og kanskje død.

 Jeg har noen ganger sagt angående spørsmålet om å bli en kristen, at en må ha behov for å bli frelst. Det skjønner en jo også når kostnadene kan være så store.

 Behovene kan være skapt av ytre ting, en vanskelig oppvekst for eksempel, slik det var for meg. Fattigdom, eller krig kan åpne hjerter for evangeliet. Det har også uegennyttige kjærlighetshandlinger gjort, utført av kristne (for eksempel misjonærer). Eller det å se forvandlingen som har skjedd med noen en kjenner, som er blitt frelst. En ønsker å få tak i det som de andre har, som en ser at en selv mangler.

 Det vanskeligste er likevel for de fleste å forstå at de trenger frelse.

For å forstå det må man å høre Guds ord, enten ved at en hører det forkynt eller at man leser det, helst begge deler. Guds Ord, Bibelen, har en veldig kraft i seg til å gjøre noe med vårt indre menneske, slik Hebr.4:12 sier det: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Samvittigheten blir dømt. All synd som en trodde var borte fordi en hadde fortrengt det og glemt det og ikke syntes så så ille ut lenger, kommer nå fram i lyset for Gud og en kjenner seg fortapt.

 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Jes 6:5-7

Denne steinen fra alteret er et bilde på Jesus og hans blod som Gud ofret til soning for all verdens synd, også din synd!Jesus på korset

For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Matt 26:28

 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Joh 5:24

 Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg gjenløser deg! Jes 44:22

 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Jes 43:25

 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Sal 103:8-14

 

november 8, 2009 at 2:52 pm Legg igjen en kommentar

Ikke en tøddel skulle forgå

Matt 5:17-19

Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.Bibelen

For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.

Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Ordet Loven kan ha flere betydninger i Bibelen. I Bibelsk Oppslagsbok av Hedegård og Saarisalo leser vi: ”Ordet loven blir i Bibelen brukt i flere forskjellige betydninger. I engere forstand kan det bety alle budene som Moses fikk av Herren, …… I videre forstand kan det betegne de fem Mosebøkene som en av de tre delene som jødene delte Det gamle testamente (GT) inn i …. I blant betegner det GT i sin helhet, for eksempel i Joh.10:34; Joh.15:25; 1Kor 14:21.” Mye taler for at det er denne tredje forståelsen av loven Jesus mener her.

Om vers 17-19 i Matt 5 sier Asschenfeldt-Hansen følgende:”Jødenes skriftlærde delte budene i de større og de mindre budene. ”De minste budene” (v.19) fikk mindre betydning på den måten, og vi vet at det til og med var bud som de satte ut av kraft ”på grunn av deres egne forskrifter” (Matt 15:6).”

Altså kan det synes som at det Jesus vil si med ”den minste bokstav eller en eneste tøddel”, er at alt det som står i GT skal oppfylles – både bud, løfter og profetier – for ingenting av det som står der er så lite og ubetydelig at det kan neglisjeres eller settes til side. Uttrykket: før det er skjedd alt sammen understreker at det må være dette Jesus mener.

Med v. 17-19 vil Jesus advare disiplene mot å tro, som de skriftlærde, at det er noe som heter mindre bud i Skriften, som skulle være mindre forpliktende for oss. For alt det Gud har sagt er like forpliktende, verdifullt og viktig – slik at hver minste bokstav og hver minste tøddel skulle oppfylles.

Så vet vi fra Guds Ord at det først og fremst skulle skje ved og i Jesus. Det vil si: han er oppfyllelsen av hele GT, ved at han på fullkomment vis holdt alle Guds bud, oppfylte og oppfyller alle løfter og profetier knyttet til Ham i GT og ved sin åpenbarelse i ord og gjerning oppfylte og oppfyller alt det som står skrevet om Ham i GT. På det vis er han vår Frelser, yppersteprest, mellommann forbeder og talsmann inn for Faderen.

Derfor, når Jesus tar for seg det disiplene har hørt bli sagt og imot det setter sine såkalte anti-teser, tydeliggjør han loven (forstått som bud) og forklarer den slik Gud har ment den den skulle forstås – og oppfyller den i sin egen person. Ved at han gjennom sitt frelsesverk på Golgata og sin oppstandelse, ved troen har gitt oss rettferdighet for Gud, er det hans vilje at vi som tror på ham ved Den hellige ånd skal leve det nye livet etter Bergprekenens formaninger.

Når Jesus gir Loven og profetene fortsatt gyldighet, er det ikke rett å sette et stort skille mellom GT og NT, som enkelte gjør nå for tiden. En kan høre selv kristne teologer og lærere si at det er en annen Gud vi møter i NT enn Han vi møter i GT. GT’s Gud er en vred hevngjerrig dømmende Gud, mens den vi møter i NT er full av nåde og kjærlighet. En uttaler at 1) Den gammeltestamentlige lov ”begrenser nestekjærligheten til å gjelde ens eget folk” og 2) at vi ikke skal vende oss til Det gamle testamente ”når vi vil vite hvordan vi skal leve etter Guds vilje, men til Det nye.” (A.M.Saugstad)

Nei, når Jesus forkynner det doble kjærlighetsbudet, er det nettopp fra Moseloven han henter det. Og når han så utlegger hva det betyr, forteller han lignelsen om den barmhjertige samaritan som nettopp viste denne kjærligheten mot sin fiende. Det doble kjærlighetsbudet er altså ikke et NT-bud, men et GT-bud som er gitt også for den Nytestamentlige menigheten. Det er ikke noe nytt bud, men står i GT. At personer i GT-tid skjønte det gjaldt også fiender, ser vi for eksempel kommer fram følgende steder: 2.Mos.23:4-9; 3.Mos.19:17-18 og Ordspr.25:21-22. Skriftsteder som både Jesus og Paulus henviste til når de lærte de troende.

            Ellers har vi mange lysende eksempler i GT som viser oss hvordan vi skal leve, også i nytestamentlig forstand. Tenk for eksempel på Josef-fortellingen i 1.Mos. 39-50 og ellers de mange etiske bud og formaninger vi finner både i Moseloven og hos profetene, som NT siterer i sine formaninger.

            Vi må ikke glemme at GT var apostlenes Bibel, og Paulus setter Skriftene (GT) uendelig høyt når han sier til Timoteus: De kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Videre sier han: Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. 2Tim 3:15-17

            Peter sier også: Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 1Pet 1:15-16

            Apostlene fulgte altså i sine formaninger og forkynnelse de gammeltestamentlige skriftene, slik også Jesus gjorde, og med den forståelse som Jesus og Ånden hadde gitt dem.

Derfor skal vi som kristne elske GT og NT like høyt og tro at begge deler er viktige for våre liv som kristne. La oss bruke GT og be om at Jesus åpenbarer det som står der for oss slik Han gjorde for disiplene sine:

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. Luk 24:27

 

Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.

Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Luk 24:44-45

november 7, 2009 at 12:19 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier