Archive for januar, 2010

ISRAEL OG INTERNASJONAL LOVGIVNING

Støre i Gaza etter krigen

Det er i overkant av et år siden Gaza-krigen sluttet. Her noen vurderinger av krigen i forhold til internasjonal humanitær lovgivning, slik den foreligger noen år etter siste verdenskrig. Ifølge denne er partene i en væpnet konflikt forpliktet til å rette sine angrep kun mot legitime mål, altså mot de stridende på fiendens side, eller mot objekter i militært bruk på fiendens side. Alle angrep der man med vilje sikter på sivile personer eller sivile objekter er krigsforbrytelser i følge dagens definisjon.

I henhold til denne lovgivning er hvert eneste ett av de ca. 6000 rakettangrep som er kommet inn over Israel fra palestinske terrorister i perioden fra august 2005 og fram til nå, dermed krigsforbrytelse. Fordi angrepene har til hensikt å drepe eller skade sivile og å skape frykt i en befolkning er de å anse som terroristhandling ifølge samme internasjonale lovgivning.

Ved å besørge en trygg tilflukt for terrorister blant sivile voksne og barn, bryter de palestinske myndighetene i Gaza dessuten med FNs sikkerhetsråds resolusjoner 1373 og 1566. De ulovlige palestinske angrepene fra Gaza, og den internasjonale stillheten omkring dem, står i sterk kontrast til Israels lovlige mottiltak, og den sterke fordømmelsen disse mottiltakene har møtt.

Israels respons på de palestinske terrorangrepene i fjorårets Gaza-krig har faktisk begrenset seg til mye mindre enn det fulle mål av handlinger Israel lovlig kunne ha gjennomført. Hvis man skulle kritisere Israel på bakgrunn av internasjonale lover, måtte det dermed bli at de har reagert for lite heller enn for sterkt.        

Disse opplysningene er hentet fra Justus Reid Weiner, som er jus-professor, internasjonal menneskerettsadvokat og folkerettsekspert og tilknyttet Jerusalem Center for Public Affairs (se Lenke).

Advertisements

januar 29, 2010 at 3:54 pm Legg igjen en kommentar

ISRAEL FORRÅDES PÅ NYTT

Forfatteren Jens Bjørneboe skrev i Dagbladet 4.november 1967: ”Forræderiet mot Israel blir gjentatt time for time.(…) Men denne gang lar restene av dette folket seg ikke slakte som lam på alteret. De er organiserte, og de har våpen. Uten dette ville de bli massakrert på ny, denne gang definitivt.” Dette skrev han i ”dyp fortvilelse” etter Seksdagerskrigen for om mulig å vekke ”de unge, radikale” Israel-kritikerne i Norge som ikke kjente sin historie og viste null forståelse for Israels overlevelseskamp.

Men Bjørneboes alarmerende artikkel, som anbefales lest, vekket ikke de unge radikale. I maktstillinger i byråkratiet, politikken, kirkesamfunn og media, sitter nå de samme personene, og deres fordømmelse av Israel er sterkere enn noen gang. Med andre ord, forræderiet fortsetter. Resultatet fikk vi under motdemonstrasjonen i Oslo 8.januar.

Kan vi se fram til å få bekreftende svar på følgende spørsmål: Vil Jonas Gahr Støre holde tilbake bistandsmidler til PA inntil det blir slutt på alle tv-programmene som domoniserer den jødiske staten? Og vil Norge og FN, som er økonomisk tungt inne i de palestinske skolene som underviser små og større barn i hat og drap på jøder, kreve slutt på dette før flere bevilgninger gis? Nei, det får vi nok ikke, dessverre!

Hvem har egentlig skylden for Gasa-krigen? Jødene som vil ha fred eller Hamas som ønsker krig inntil Israel er knust og jødene utryddet? Hamas har godt håp, for de har skaffet seg omtrent alle lands støtte ved bruk av propaganda, trusler, løgner og falske opplysninger.

Det som er uomtvistelig, er at palestina-arabernes tragedie er deres onde ledere, som verken har respekt for sitt eget folks liv eller jødeliv i staten Israel. Barn og voksne lider fryktelig i Gasa fordi deres ledere er infisert med et hat som de ikke vil slippe.

Jens Bjørneboe avsluttet sin artikkel slik: ”Til de unge, radikale i dag har jeg en bønn: Vær ikke så lydige! Vær mistenksomme! Vær ulydige! De som vil lede dere, de lyver!

Sjøl vil jeg gi følgende tilleggsråd: Finn andre kanaler for informasjon enn bare de riksdekkende, partiske media, som ikke vil, eller har sluttet å drive undersøkende journalistikk! (f.eks. Dagen/Magazinet, Norge I Dag, Porten til Midtøsten, Ordet og Israel, The Wachman International. Se lenker)

     

januar 29, 2010 at 3:12 pm Legg igjen en kommentar

I Guds bilde

Jeg visste lenge ikke hva det betydde at Gud var treenig. At han samtidig er både tre og én. Inntil det en dag, da jeg leste 1Tess 5:23, gikk opp for meg. Verset lyder slik: Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 

Her setter Paulus navn på de tre delene hver og en av oss består av: Ånd, sjel og legeme. I 1M 1:26a leser vi om da Gud skapte mennesket. Hør hva som står:
Da sa Gud (Elohim): La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse

Guds navn, Elohim, er et flertallsord. -im endelsen markerer flertall. I tillegg sier Han: La oss gjøre mennesker. det er altså den treenige Gud som sier dette. Og så føyer Han til: i vårt bilde. Med andre ord i bildet av Faderen, Sønnen og Ånden.

Det er altså veldig enkelt og klart å forstå hva det vil si at vi er skapt i Guds bilde: Vi er skapt treenig, slik Gud er treenig. Vårt legeme korresponderer med Gud Messias, altså Guds legeme, Kristus. Vår ånd med Guds Ånd og vår sjel med Guds sjel, som i Skriften ofte møter oss som Faderen.

Likesom vi er ett menneske, hver av oss, er Gud én Gud. Din sjel er deg. Din ånd er deg og ditt legeme er deg. De hører sammen og kan ikke skilles at. Bare døden kan skille disse tre. Og døden var en følge av syndefallet. Men disse tre delene av oss som er kristne, forenes igjen i oppstandelsen. Først her i troen på Jesus og så ved Jesu komme i den endelige oppstandelsen.

Det er disse tre delene av deg, ånd, sjel og legeme som gjør deg til den du er. Slik er det også med Gud: Det er Faderen, Sønnen og Ånden som gjør Gud til den Han er.

Her er mer å skrive om dette, noe jeg skal komme tilbake til i et senere innlegg. Blant annet dette at fordi du er skapt med ånd, er du skapt til samfunn med Gud, noe som skiller deg fra dyrene, som ikke har ånd. 

Men nå kan du meditere videre over det denne dagen og glede deg over at du ikke er et dyr, men et menneske gjort lik med Gud, for å leve i samfunn med Ham! Og i Jesus Kristus er dette gjort mulig  for alle som kommer til frelsende tro på Ham! Gud være lovet!

januar 29, 2010 at 12:29 pm 7 kommentarer

Meland og Guds landløfter

(Denne artikkelen ble tatt inn under Synspunkt i Dagen/Magazinet i dag, 28.jan.)

I sitt siste innlegg i DagenMagazinet med tittelen ”Forsoningens vei”, tar Jens Olav Mæland til motmæle mot å bli kalt erstatningsteolog, siden han tror på jødefolkets frelse ”som etnisk størrelse”. Nå er begrepet erstatningsteolog et klassifiseringsbegrep som er menneskeskapt og ikke finnes i Bibelen. Det er dessuten innsnevrende og avgrensende til å gjelde utelukkende menighetens forhold til Israel uten å berøre det som er kilden eller årsaken til et slikt teologisk standpunkt.

Denne årsaken kan vi ytre sett finne i Kirkens historie og i den teologiske påvirkning som gjensidig utøves ved teologiske læreanstalter, men dypest sett finner vi den i den enkeltes hjerteforhold til Bibelen og hvordan den blir forstått. Den store bibellæreren og teologen Øyvind Andersen, ville ikke akseptere uttrykket bibelsyn, da det ikke var opp til oss å ha et syn på Bibelen, men at Bibelen har et syn på oss. Denne uttalelsen kom Andersen med for å spissformulere følgende sannhet: Det er Skriften selv, inspirert ved Guds egen Ånd, som inntar seg myndighet over oss, ikke vi over den. M.a.o. det er Gud som taler til oss i Skriftene. Og Skriftene var etter Jesu egne ord og apostlenes lære ikke Det nye testamente (NT), som da ennå ikke var blitt til, men Det gamle testamente (GT). Som eksempel kan nevnes hebreerbrevets forfatter når han uttrykker følgende i Hebr.3:7: Derfor, som Den Hellige Ånd sier, og så siterer han fra Sal.95:7ff.

Bibelen lærer uttrykkelig at det er Gud selv som i profetenes og apostlenes skrifter lærer oss alle ting om seg selv og om oss, om nåtiden og framtiden, om begynnelsen og enden. Han er selv begynnelsen og enden, Alfa og Omega – og fordi Han er det, er også hans Ord til oss, Den Hellige Skrift, Alfa og Omega. Her står vi som fattige disipler overfor ham som er Læreren. Og som den allvitende og allmektige Gud han er, har han latt sitt Ord blitt oppfylt i historien. Slik lærer Gud oss at hans Ord er til å stole på. Vi har derfor grunn til å tro at han også vil oppfylle det som gjenstår.

En teolog er kanskje spesielt utsatt for å bli selvklok og vis i egne øyne i det han fristes til å stå over Skriften og utenfor den som en betraktende og vurderende, dersom han ikke har et ydmykt og troende hjerteforhold til Gud og hans Ord. Dette hovmodet advares vi mot i Skriften. For eksempel i 1.Kor.1-3, som vel burde være en stadig lesning for oss som forkynner Guds Ord! Særlig dette verset og de følgende setter oss på den rette plass: Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? (1Kor 1:20)

Å grunne på Skriften er gitt store løfter (Sal.1). Å grunne på teologiske avhandlinger og skrifter har ikke disse løftene. De kan ha sin verdi, men ikke slik som Bibelen (Salme 119).

En annen ting er at Bibelen lar oss vite at Gud er den som åpner og lukker til sitt ord. Lukker Han til, kan vi ikke forstå det Han sier. Det lærer Jesus oss mye om i evangeliene. Dette kan skyldes vantro, men også at Gud har dekket over det for bestemte tidsperioder, for så å åpenbare det i sin tid (Dan.12:4 / Åp.5:1-5). Det gjelder jo Israel, som Paulus sier har et dekke for øynene når de leser Skriftene så de ikke ser lyset fra evangeliet (2.Kor.3:15 / 4:4). Men derfor kan det jo også gjelde oss hedningekristne at vi ikke ser ting i Skriften, enten for vår vantros skyld eller fordi Gud ikke har åpenbart det for oss ennå, slik det for eksempel var med Hallesby før 1948. Senere innrømte han at han hadde tatt feil angående Israel og noe nytt landnåm.

Når det gjelder landløftene til Israel, så er de gjentatt mange ganger, først for Abraham, Isak og Jakob, dernest for Moses og senere profetene. Av profetene, er det særlig Jeremia og Esekiel Gud gir klare løfter om en tilbakekomst for Israel. Og disse profetiene passer ikke på aliyahen fra Babylon og må derfor gjelde imigrasjonen og opprettelsen av staten Israel i vår tid.  (Eks.:Jer.3:14-19 / 16:14-16 / 30:5-24 / 32:36-44 / Esek 28,24-26 / 36,6-38 /37:21-28). Amos sier dessuten at etter den siste aliyahen skal de aldri mer bli rykket opp fra landet (Amos 9:11-15).

Med hensyn til Melands utsagn om at jødenes frelse ikke er ”bundet til en jødisk stat eller et Stor-Israel.” må vi henvise til Esek.36:24-28 og flere andre steder der dette går veldig klart fram.

januar 28, 2010 at 3:37 pm Legg igjen en kommentar

Mørketid

I Nord-Norge der jeg kommer fra har vi noe vi kaller mørketid. Det er de dagene midt på vinteren da sola gjemmer seg under horisonten. Da er det på det mørkeste bare en halv time noenlunde lyst midt på dagen.

Fra 1979 til 1985 bodde vi i Evenes kommune, midt mellom Narvik og Harstad, der Oddbjørg og jeg begge var lærere. Det bodde ei gammel dame i kommunen som i sine lyse stunder arbeidet energisk for Guds rike. Men ho var det en kaller manisk depressiv i perioder. Når ho hadde det slik, murte ho seg inne og kunne ikke ha besøk av noen. Da var alt mørkt.

Det liv som mennesker lever i synd borte i fra Gud, kaller Bibelen å leve i mørke. Men også kristne kan oppleve mørke. Det kan være depresjon, slik det var med fru Eikseth jeg fortalte om. Eller det kan være tunge, vanskelige ting troens folk går igjennom. Jeremia sine klager til Gud i Klagesangene skyldtes den motstand han møtte på grunn av den domsforkynnelse Gud kalte ham til å forkynne. Jeremia kom på grunn av dette i store anfektelser og i stort indre mørke som skjulte lyset for ham, så han ønsket seg døden. 

I kap.3 i Klagesangene sier han noe om dette. Om du som leser dette er i mørke, enda du tror på Jesus, så ta for deg Klag.3 og ta til deg det som står der, så vil lys og håp strømme inn i din sjel. I v.2 sier Jeremia: Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys.

 Men fra v.22:
Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham. Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp –
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.

januar 27, 2010 at 11:33 am Legg igjen en kommentar

Vær forsiktig lille barn hva du leser!

Ja, jeg har i dag formet litt om på en kjent gammel barnesang. Også vi voksne er som små barn. Vi formes av det vi leser og hører. Jeg har tidligere i dag kikket litt mer i Dagen/Magazinet for i går. Det har vært forvirrende. Løgn og sannhet om hverandre, slik det blir i en avis når den frie ytring skal slippes til. De avisene jeg leser er stort sett denne pluss Farsunds Avis (lokalavisen vår) og Norge I Dag. Så ser vi ofte nyhetene på TV. Og jeg for min del får med meg andakten på Radio Lyngdal om morgenen og bibeltimen til John Hardang i Vindu mot livet.

Har jeg da fått med meg en god niste for dagen, variert kost som gjør meg mer opplyst, vidsynt og orientert? Jeg er ikke sikker på det siste. Men når det gjelder det første – god niste? Jo, andakten var god og bibeltimen enda mer. Men plassen ved Jesu føtter, den finner jeg i lønnkammeret mitt, kontoret jeg har i kjelleren. Der har jeg mine bønnestunder. Der har jeg Guds evige sannhets ord mellom mine hender. Leser det og grunner på det. Ber om Den hellige ånds lys og rettledning. Kjenner det godt og trygt å ha dette fjellsikre sted som ikke forandrer seg. Ikke bedrar meg og lyver for meg, men gir min sjel den gode næringsrike maten og den gode hvilen. Og der får jeg lys til å avsløre løgnen og det falske som kommer ut av munnen og via tastaturet fra så mange mennesker, meg selv kanskje innbefattet. Der blir jeg i stedet selv opplyst slik at Jesus blir meg uunnværlig som frelser og herre.

Mark 6:31
Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.
Luk 10:41-42
Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.

Vil du la Herren få gi deg hvilen og den gode del i dag?

januar 26, 2010 at 12:57 pm Legg igjen en kommentar

Gledebringende kontrast

Et ord i Det nye testamente finnes både i overskriften til de fire første bøkene der, og møter oss mange ganger ellers. Det er ordet evangelium. Det betyr et gledefylt, godt budskap eller en glad, livgivende nyhet. Det er en nyhet som Det nye testamente er fullt av. Men du finner dette budskapet også mange steder i Det gamle testamente. Ett eksempel vil jeg ta fram i dag. Det står i Jes 1:18
Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

Dette ble sagt til Israel, som på den tiden det ble sagt, levde et frafallsliv i stygge synder og hyklerisk gudsdyrkelse og hengiven avgudsdyrkelse. Kom og la oss gå i rette med hverandre, sa Gud til dem. Det betyr: vend om til meg, si til meg hva du har gjort imot meg, hvordan du har brutt mine bud – og la meg si deg hva jeg har gjort for deg og hva jeg vil gjøre.

Og før folket får gjort det han ber dem om. Ja, før Gud får noen forsikring fra dem om at de vil gjøre det, sier han hva han vil gjøre: Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Slik gir han dem sine løfter på forhånd i håp om at det vil mykne hjertene deres slik at de kommer og gjør opp sin sak med ham.

Kast nå et blikk ut av vinduet, kjære leser, på denne flotte dagen da sola skinner over det snøhvite landskapet, og la dette ordet ifra han som har elsket deg til døden og sonet all din synd – lette din samvittighet, befeste deg i troen og gi deg glede og styrke til all god gjerning for han i dag. Men glem så ikke å takke han for alle hans velgjerninger mot deg! Det skylder du ham.

Fortell ham alt! Å, nevn din svake side. Fortell ham synden med det navn den bær.De onde ånder vil i lyset lide. De trives bare der hvor mørket er.

Fortell ham alt! Du eier jo en Fader, som gjerne hjelpe vil i smått og stort. Han som for Jesu skyld din synd forlater, vil ingen hjelpeløse vise bort.

Gud velsigne deg i dag!

januar 25, 2010 at 11:38 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier