Mørketid

januar 27, 2010 at 11:33 am Legg igjen en kommentar

I Nord-Norge der jeg kommer fra har vi noe vi kaller mørketid. Det er de dagene midt på vinteren da sola gjemmer seg under horisonten. Da er det på det mørkeste bare en halv time noenlunde lyst midt på dagen.

Fra 1979 til 1985 bodde vi i Evenes kommune, midt mellom Narvik og Harstad, der Oddbjørg og jeg begge var lærere. Det bodde ei gammel dame i kommunen som i sine lyse stunder arbeidet energisk for Guds rike. Men ho var det en kaller manisk depressiv i perioder. Når ho hadde det slik, murte ho seg inne og kunne ikke ha besøk av noen. Da var alt mørkt.

Det liv som mennesker lever i synd borte i fra Gud, kaller Bibelen å leve i mørke. Men også kristne kan oppleve mørke. Det kan være depresjon, slik det var med fru Eikseth jeg fortalte om. Eller det kan være tunge, vanskelige ting troens folk går igjennom. Jeremia sine klager til Gud i Klagesangene skyldtes den motstand han møtte på grunn av den domsforkynnelse Gud kalte ham til å forkynne. Jeremia kom på grunn av dette i store anfektelser og i stort indre mørke som skjulte lyset for ham, så han ønsket seg døden. 

I kap.3 i Klagesangene sier han noe om dette. Om du som leser dette er i mørke, enda du tror på Jesus, så ta for deg Klag.3 og ta til deg det som står der, så vil lys og håp strømme inn i din sjel. I v.2 sier Jeremia: Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys.

 Men fra v.22:
Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham. Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp –
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.

Entry filed under: Kristenlivet.

Vær forsiktig lille barn hva du leser! Meland og Guds landløfter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Kategorier


%d bloggere like this: