Meland og Guds landløfter

januar 28, 2010 at 3:37 pm Legg igjen en kommentar

(Denne artikkelen ble tatt inn under Synspunkt i Dagen/Magazinet i dag, 28.jan.)

I sitt siste innlegg i DagenMagazinet med tittelen ”Forsoningens vei”, tar Jens Olav Mæland til motmæle mot å bli kalt erstatningsteolog, siden han tror på jødefolkets frelse ”som etnisk størrelse”. Nå er begrepet erstatningsteolog et klassifiseringsbegrep som er menneskeskapt og ikke finnes i Bibelen. Det er dessuten innsnevrende og avgrensende til å gjelde utelukkende menighetens forhold til Israel uten å berøre det som er kilden eller årsaken til et slikt teologisk standpunkt.

Denne årsaken kan vi ytre sett finne i Kirkens historie og i den teologiske påvirkning som gjensidig utøves ved teologiske læreanstalter, men dypest sett finner vi den i den enkeltes hjerteforhold til Bibelen og hvordan den blir forstått. Den store bibellæreren og teologen Øyvind Andersen, ville ikke akseptere uttrykket bibelsyn, da det ikke var opp til oss å ha et syn på Bibelen, men at Bibelen har et syn på oss. Denne uttalelsen kom Andersen med for å spissformulere følgende sannhet: Det er Skriften selv, inspirert ved Guds egen Ånd, som inntar seg myndighet over oss, ikke vi over den. M.a.o. det er Gud som taler til oss i Skriftene. Og Skriftene var etter Jesu egne ord og apostlenes lære ikke Det nye testamente (NT), som da ennå ikke var blitt til, men Det gamle testamente (GT). Som eksempel kan nevnes hebreerbrevets forfatter når han uttrykker følgende i Hebr.3:7: Derfor, som Den Hellige Ånd sier, og så siterer han fra Sal.95:7ff.

Bibelen lærer uttrykkelig at det er Gud selv som i profetenes og apostlenes skrifter lærer oss alle ting om seg selv og om oss, om nåtiden og framtiden, om begynnelsen og enden. Han er selv begynnelsen og enden, Alfa og Omega – og fordi Han er det, er også hans Ord til oss, Den Hellige Skrift, Alfa og Omega. Her står vi som fattige disipler overfor ham som er Læreren. Og som den allvitende og allmektige Gud han er, har han latt sitt Ord blitt oppfylt i historien. Slik lærer Gud oss at hans Ord er til å stole på. Vi har derfor grunn til å tro at han også vil oppfylle det som gjenstår.

En teolog er kanskje spesielt utsatt for å bli selvklok og vis i egne øyne i det han fristes til å stå over Skriften og utenfor den som en betraktende og vurderende, dersom han ikke har et ydmykt og troende hjerteforhold til Gud og hans Ord. Dette hovmodet advares vi mot i Skriften. For eksempel i 1.Kor.1-3, som vel burde være en stadig lesning for oss som forkynner Guds Ord! Særlig dette verset og de følgende setter oss på den rette plass: Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? (1Kor 1:20)

Å grunne på Skriften er gitt store løfter (Sal.1). Å grunne på teologiske avhandlinger og skrifter har ikke disse løftene. De kan ha sin verdi, men ikke slik som Bibelen (Salme 119).

En annen ting er at Bibelen lar oss vite at Gud er den som åpner og lukker til sitt ord. Lukker Han til, kan vi ikke forstå det Han sier. Det lærer Jesus oss mye om i evangeliene. Dette kan skyldes vantro, men også at Gud har dekket over det for bestemte tidsperioder, for så å åpenbare det i sin tid (Dan.12:4 / Åp.5:1-5). Det gjelder jo Israel, som Paulus sier har et dekke for øynene når de leser Skriftene så de ikke ser lyset fra evangeliet (2.Kor.3:15 / 4:4). Men derfor kan det jo også gjelde oss hedningekristne at vi ikke ser ting i Skriften, enten for vår vantros skyld eller fordi Gud ikke har åpenbart det for oss ennå, slik det for eksempel var med Hallesby før 1948. Senere innrømte han at han hadde tatt feil angående Israel og noe nytt landnåm.

Når det gjelder landløftene til Israel, så er de gjentatt mange ganger, først for Abraham, Isak og Jakob, dernest for Moses og senere profetene. Av profetene, er det særlig Jeremia og Esekiel Gud gir klare løfter om en tilbakekomst for Israel. Og disse profetiene passer ikke på aliyahen fra Babylon og må derfor gjelde imigrasjonen og opprettelsen av staten Israel i vår tid.  (Eks.:Jer.3:14-19 / 16:14-16 / 30:5-24 / 32:36-44 / Esek 28,24-26 / 36,6-38 /37:21-28). Amos sier dessuten at etter den siste aliyahen skal de aldri mer bli rykket opp fra landet (Amos 9:11-15).

Med hensyn til Melands utsagn om at jødenes frelse ikke er ”bundet til en jødisk stat eller et Stor-Israel.” må vi henvise til Esek.36:24-28 og flere andre steder der dette går veldig klart fram.

Entry filed under: Israel. Tags: , .

Mørketid I Guds bilde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Kategorier


%d bloggere like this: