Archive for mars, 2010

NÅR ET HUS KOMMER I STRID MED SEG SELV

Kristelig Folkeparti er i hardt vær for tiden. Det er ikke noe merkelig. Den liberale teologi har splittet det kristne Norge. I mange år har historisk-kritisk teologi ved de teologiske lærestedene revet ned tilliten til Bibelen som Guds Ord, først hos prester og teologer, deretter i folket. Hvordan skal menigmann vite hvor veien går når ikke teologene vet det? Føleriet overtar derfor mer og mer som veiviser for sannheten. Hva en føler godt for, synes å være det rette. Så går en for det.

Det synes å være det Inger Lise Hansen og hennes meningsfeller har gjort. For mange i dag er det både rett og fornuftig at to likekjønnede får hverandre når de elsker hverandre. Likeens at en forlater en ektefelle en er blitt lei av når en har møtt kjærligheten på nytt eller at tre eller fire elsker sammen når de føler godt for det. Det er jo en privatsak. De gode følelsene får fortrinnsrett framfor ansvar, trofasthet og det evig sanne. For det evig sanne eksisterer ikke lenger. Det sanne er det en i øyeblikket føler rett. Men denne følelsen er skapt av påvirkning fra omgivelsene rundt, venner, gallup, media, osv.

Slik må det gå når en ikke har Guds eviggyldige ord som fundament! En går seg vill i skogen. En hører på den ene og hører på den andre, og bestemmer seg ut fra det for hva en selv vil mene. Noen lar seg ikke diktere av folkemeningen, men alle er påvirkelige, så sant de ikke har en eviggyldig autoritet utenfor seg selv de er bundet til. Som det er i Norge i dag, har en verken kart eller kompass å orientere seg med i tåkeheimen. Noen har i overmot ment at en kulle greie seg uten det. Andre har verken likt kartet eller kompasset, men endret det slik de syntes det burde være.

Kirkens bispemenn og bispekvinner sier når de blir bedt om en uttalelse. ”Kirken mener i denne saken at ….” De sier ikke at Bibelen sier, for Bibelen kan en jo tolke på forskjellig vis, så det er ikke godt å vite hva som er sant i den. Nei, det de sier er at flertallet i bispemøtet har landet på følgende uttalelse, det og det.

Dette er en tragedie som en skulle gråte uavlatelig over. Det vil gå galt med vårt land og folk om vi ikke omvender oss til Gud. Jesus sa en gang til de forvillede fariseerne og skriftlærde som forvrengte Jesu gjerninger til å være satans: Om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette hus ikke bli stående. (Mark 3:25)

Overført på Krf – så kan partiet ikke overleve om det fortsetter å kjøre på to meier som spriker i hver sin retning. Siden vi lever i et demokrati, synes Krf for meg å ha bare ett valg. Det er å be partiets medlemmer si klart ifra hvilken fløy de vil gå for, og så følge flertallet. Så blir det enten til velsignelse eller forbannelse, avhengig av hva de velger og om de vil forbli tro mot det de har valgt.

Jos 24:15  Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.

Det trengs mye nødsbønn for vårt land nå. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. (Sal 127:1)

mars 19, 2010 at 12:35 pm Legg igjen en kommentar

Når ikke dagsformen er god

Det går dessverre litt i perioder med bloggskrivingen min. Det kan skyldes mange ting: Jeg har rett og slett ingen ting jeg føler for å skrive om. Eller jeg er opptatt med andre ting. F.eks. er det slik at de dagene jeg skal ut og preike er vanskelige å bruke til bloggskriving. Eller dagsformen er ikke på topp, orker rett og slett ikke. Det siste kan ha enten fysisk eller åndelig årsak. Eller begge deler. Det vil jeg skrive litt om nå. 

Fysisk har jeg noen år slitt med noe som synes å være fibromyalgi, men symptomene ligner også på en meget sjelden gensykdom som kalles dystrofiamyotonia, type 2 PROMM. En søster og et søskenbarn av meg har fått påvist denne.

Åndelig er det ikke annerledes med en predikant enn det er med kristne generelt – at anfektelser kan sende mørke skyer inn over horisonten. Da har vi det som Sigvart Engeset når han skriver sangen: «Ikke alle dager er like, alle ei på glede er rike». Videre sier han i 2. og 3. verset: «Ikke hver en dag er mitt hjerte fylt av fred», og «Stundom jeg i skodde må fare». Ja slik kan det være.

Men så føyer han til: «Men hver en dag jeg kan på Jesus tro», «hver en dag Guds nåde varer ved» og «hver en dag jeg kan til Jesus gå».

Det er sjelesorg på sitt beste i denne sangen. Det er naturlig for en kristen å oppleve anfektelser. Også for en forkynner er det naturlig. Derfor taler Guds menn i Skriften så mye om dette – David i sine salmer og apostlene i sine brever, for å nevne noe. Gud prøver oss på denne måten om vi vil stå fast i troen på ham. Samtidig foredler det troen og knytter oss bare mer til Kristus.

Kanskje er du i skodda i dag, åndelig talt – du som er en kristen og ikke kan greie deg uten Jesus. Da får jeg hilse deg som en medstrider med dette velsignede ordet fra 1Joh 3,20: For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.
Og dette ordet til Job fra en av hans venner, han som hette Elihu: Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham. (Job 35,14)

Fortell ham alt! Du eier jo en Fader som hjelpe vil i smått og stort. Han som for Jesu skyld din synd forlater, vil ingen hjelpeløse vise bort.

  Fortell ham alt! Det meget bedre høres enn du kan føle i din fattigdom. Hvert bønnesukk som i ditt hjerte røres, det høres klart i himlens helligdom.

 

mars 17, 2010 at 1:11 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier