Archive for april, 2010

Jesu bruk av remez

Bibellærer Chuck Cohen i Jerusalem som er messiansk  jøde har gitt ut boka «Roots of our Faith» som er kommet i norsk oversettelse utgitt av Glåmdal Israelforening og kan bestilles derfra. Anbefales sterkt! Adressen er Tranebærvn.6, 2209 Kongsvinger. Tlf. 62828796 – 91569409. E-post: finn@austdal.com. Boka heter på norsk  «Våre trosrøtter».

I kapittel 11 under overskriften «Korset i Tanach – del 2» går han igjennom Salme 22, som er en profetisk salme, skrevet av David under Den Hellige Ånds inspirasjon. Salmen er om Jesu lidelse på korset, hans oppstandelse, undervisning av disiplene, misjonstiden for jøder og hedningefolk og om Guds fullendte rike som kommer.

Cohen gjør i starten av sin gjennomgang av Salme 22 oppmerksom på en læreteknikk som var utbredt blant rabbinerne på Jesu tid. Det var det hebraiske uttrykket remez, som kan oversettes med antydning. Man siterte f.eks. første og siste setning i en salme, så visste disiplene hvilken salme det var og kunne se salmen og innholdet i den for seg. 

Første setning i Sal.22:2 er: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Den siste (v.32) slutter med følgende ord i NB88: «at han har gjort det». Cohen sier at det hebraiske uttrykket like gjerne kan oversettes med «det er fullbrakt».

Begge disse «rop» kom fra Jesu munn like før han døde, og jeg siterer dem i sammenhengen slik de er gjengitt i henholdsvis Matteus og Johannes:

Matt 27:50
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.
Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

Hva ropte Jesus igjen? Det må ha vært det Johannes forteller oss:

Joh 19:30
Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd. (NB88 har under dette verset en henvisning til Sal.22:32, hvilket vel indikerer at man på grunnspråket har sett likheten i uttrykkene disse to stedene.)

Cohen opplyser at en kristen kommentator som heter A. M. Hodgkin har gjort oppmerksom på at åpningsversene i Sal.22 på hebraisk ikke inneholder fullstendige setninger, men en serie med korte utbrudd, som fra en døende mann med sviktende pust og styrke, og nettopp slik må Jesus ha ropt på korset.

På denne måten gav han alle som stod der og hørte ham og kjente salmen en beskjed om at han nå hadde oppfylt Sal.22. Disiplene hans burde forstått det. Det religiøse lederskapet hørte nok, men fornektet det de hørte på grunn av sin forherdelse. Senere, etter oppstandelsen, snakket Jesus med disiplene sine sikkert også om denne salmen da han snakket med dem om alle profetordene i Tanach som nå var gått i oppfyllelse.

Chuck Cohens utleggelse av denne salmen, sammenholdt med andre bibelord fra GT og NT, har fylt meg med en enorm glede og takk til Gud, og jeg kan bare anbefale enhver å få tak i denne boken og lese den. Den er full av bibelåpenbaring til stor oppbyggelse for troende kristne og burde også kunne gi virkelig tros-overbevisning til ikke-kristne.

Artikler om Chuck Cohen og hans virksomhet finner du på Google ved å skrive i søkeruten: Chuck Cohen, bibellærer.

Reklamer

april 20, 2010 at 6:42 pm Legg igjen en kommentar

For at profetenes skrifter skulle bli oppfylt

Fortsatt God Påske! Ønsker i dag å hilse med et ord fra Matteus som understreker en sannhet jeg skulle ønske at vi som kristne var enda mer opptatt av, nemlig: Bibelens sannhet

Matt 26:56
Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. 

Dette var Jesu ord til dem som kom for å gripe ham.

Etter oppstandelsen ville ikke Tomas tro før han fikk kjenne på Jesus og sårene hans. Da så Jesus åpenbarte seg for disiplene mens Tomas var til stede, sa Jesus til ham:
Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. (Joh 20:27-29)

Hva tror de som de ikke ser? Jo, selvfølgelig Skriftene, Bibelen, Guds profetiske ord. Noe annet kan det ikke være. Det stod jo skrevet at han skulle stå opp og Jesus hadde selv sagt det.
Det Jesus vil si er at det ikke er mange som får se ham fysisk med sine øyne, men troen er heller ikke avhengig av det så lenge den har Guds ord og løfter å holde seg til.

Gjennom hele sin virksomhet var Jesus bundet av en eneste ting: Å fullføre alt det som stod skrevet om ham. Min mat er å gjøre min himmelske Fars vilje, sa han. Og sin Fars vilje fant han i de profetiske forutsigelser om seg. Jesus var i sannhet en troende. Han trodde fullt og fast på Skriftene og levde etter dem.

Jesu forsoningsverk for oss som han fullbrakte i Påsken, fullbrakte han etter Skriftene, dvs. nøyaktig etter det som stod skrevet. Jesus kunne ikke vike en tøddel fra det som stod skrevet. Og alt skjedde som det var forutsagt.

Det forteller oss følgende: For det første hvor sant Guds Ord er. Det er til å stole på, fullt ut. Det har vist seg sant ved å gå i oppfyllelse. For det andre hvor troverdig det derfor er. Ingenting bør styrke oss mer i troen på Jesus enn at alt det som skjedde med han, var forutsagt. For det tredje at å tro Guds ord om ham bringer en erfaring av ham, slik at en kan si: Jeg vet at Jesus lever! (Matt 11:25)

Hadde de som grep Jesus vært Bibel-troende, så hadde de ikke tatt han til fange, behandlet han slik de gjorde og korsfestet han:
Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.1Kor 2:8

Visdom får vi ved å tro Guds ord og la det få virkning for livet.
For hadde dere trodd Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. (Joh 5:46) Men fordi Gud på forhånd visste hvordan han ville bli mottatt, fikk Gud profetene til å skrive det i forveien, for at de som korsfestet ham, ikke skulle ha noen unnskyldning for sin vantro og sin henrettelse av Jesus.

Likevel gikk det slik Gud ville med Jesus. For han skulle sone våre synder og slik åpne Guds paradis for alle dem som tror. Så til Tomas og til oss andre lyder det: Salige er de som ikke ser og likevel tror! Altså som tror Bibelens ord om Jesus!!

La oss derfor holde fast på Ordet i mot alt det vi føler, og mot alle vantroens om og men. Kristus er oppstanden etter Skriftene!

*********************************

Visdomsbøkers ord Svinn som stjerner bleikt mot dag. Men i Herrens  bok Sol til verdsens endar renn, Strålar, viser sannings veg, Den som apostlane før oss gjekk.

Du vårt vesle vit Gruvlar over sannings djup I apostlars ord. Men når leitande vi bed, Opnar Anden Herrens veg, Den som dei truande før oss gjekk.

Å du livsens ord – Sannings ljos og kjærleiks veg I den nye pakt! Først når vi får vegen gå, Kan vi sanninga forstå, Følgje dei sæle som før oss gjekk!

SB nr.594

april 5, 2010 at 11:23 am Legg igjen en kommentar

Når jeg ser blodet

2M 12:13-14
Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Denne dag skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt.

Sannelig er dagen da påskeblodet ble utgytt holdt trofast opp gjennom tidene helt til i dag, først av jødene, og etter at Jesus døde, av kirken, menigheten. Når jeg ser blodet vil jeg gå dere forbi. Betydde det mye for jødene i den gamle pakt, så betyr det ikke noe mindre for Jesus-troende i den nye.

Da Jesus holdt måltid med disiplene for siste gang, sa han i det han rakte dem begeret: Drikk av den alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse (Matt 26:27-28).

Kl.18.00 neste dag døde Herren samtidig som jødene slaktet påskelammet i templet. Da spjæret Gud det tykke, høye forhenget som hindret inngang og innsyn til det aller helligste, ovenfra og ned. Nå var det ikke lenger bare yppersteprestene som hadde adgang dit, men vår store yppersteprest, Jesus Kristus, Herren hadde gått foran og åpnet adgangen for alle sine gjennom sitt hellige blod i det han en gang for alle vant oss en evig forløsning.

Ved troen på Ham vil du og jeg være under blodet når Herrens vrede går over den vantro verden. Tror du på Jesus? Da er du frelst og fri Da har du barnerett og arverett med Kristus og skal få sitte til bords  i Guds rike! Velsignet god påske!

april 1, 2010 at 11:32 am Legg igjen en kommentar


Kategorier