Archive for juli, 2010

Ytringsfrihet til godt eller ondt.

Redigert 11.august

Ytringsfriheten er blitt som en hellig ku som skal vernes om, nær sagt for en hver pris. Også i våre kristne sammenhenger sitter det langt inne å skulle røre ved dette «hellige» prinsipp. Men er det hellig?

En ting er i alle fall sikkert: Den allmektige, hellige Gud, som har åpenbart seg gjennom sine profeter og apostler i Bibelen, tåler ufattelig mye av menneskers hån og spott, ja, til det å bli korsfestet av en hel menneskeslekt. Så mye ytringsfrihet som han har tålt av oss er det ingen mennesker som orker å bli utsatt for. Og han lar det skje og fortsetter med det helt til dommens dag. Om ikke før, så vil han ta oppgjøret da. Det er underlig å tenke på dette når en vet hvor mange bøker, smedeskrifter og muntlige gudsbespottelser som er blitt rettet mot Han gjennom menneskeslektens historie. Men enda er det mulig å bli frelst for gudsbespottere som i oppriktighet vender om.

Men hvordan bør en stat eller et samfunn forholde seg til ytringsfriheten? Bør en la anarkiet rå på dette området? Er der ingen grenser som bør voktes for overskridelser? Et like viktig spørsmål er: Hvilke grenser bør settes og voktes? Tyskland og en hel verden fikk oppleve en forferdelig konsekvens av å ha gitt ordet fritt til en liten gruppe med en demonisk leder på tredve-tallet. Jakobs ord om tungen kan være verdt å minnes:

Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.Jak 3:6

Tidligere i Norge, da vi hadde en kristen kultur, var det klare begrensninger på ytringsfriheten fordi en hadde forståelse av hvilken kraft og innflytelse det skrevne og talte ord hadde og en ville ikke la det uakseptable få utbre seg. Selv i dag vil ikke noen kunne regne med at hvilke som helst uttalelser om eller til hvilke som helst personer (f.eks. kongen) vil bli tolerert uten rettslige konsekvenser.

Det er ikke mulig å ha et velfungerende samfunn uten grenser for ytringsfriheten. Spørsmålet er bare: Hvor skal grensen gå? Svaret er avhengig av hvilken kultur vi vil ha i Norge. Hvilke innbyrdes samværsformer vi vil framelske. Hva for et samfunn vi vil ha.

Ytringsfriheten er derfor ikke noe vi kan la være å diskutere eller noe vi kan la være å ta stilling til. Et lite eksempel: På mange grunnskoler i Norge slås det ned på banning. Det blir ikke akseptert. For en vil ikke ha en forråing av samværsformene på skolen. Man har en bestemt oppfatning av hva som er en akseptabel oppførsel og ønsker å fremme dannelse. Og skolen er ikke alene om å ha inntatt en holdning mot banning. Også NRK  som ellers kan strekke ytringsfriheten lenger enn hva som burde vært akseptabelt, har klare begrensninger ndgj. banning.  Blir det for mye av det, kommer det mange reaksjoner til Marienlyst, slik det gjorde for litt siden, og forbudet mot banning ble innskjerpet.

Men på en del andre viktige samfunnsområder skal liksom ytingsfriheten skjermes som gull. Det gjelder også nedbrytende områder. Samtidig synes statlige organer å ville begrense ytringsfriheten for kristne organisasjoner og institusjoner som for eksempel skoler, og holdninger i kristenetiske spørsmål innenfor kirke- og samfunnsliv.  Hva skal vi ha frihet til å ytre oss om og hva skal vi ikke? Svaret på dette spørsmålet er viktig for hvordan vi skal få leve sammen i Norge. Og det er viktig både for folkets timelige og evige vel. Når det gjelder kraften i det skrevne og talte ord, så er alle aktivister og ideologer bevisste på det. Våre ord er ikke betydningsløse. De kan bygge opp et herlig hjem, men de kan også splitte og ruinere et hjem. Slik også med vårt store hjem – Norge.

Ytringsfrihet for porno og vold – hva gjør det med samfunnet, med barna som vokser opp? Skal vi måtte leve med disse ting for ytringsfrihetens skyld? Eller hva med ytringsfrihet til å forsvare og fremme homofili og transseksuelle samlivsformer? Dette har foreløpig gitt oss endret ekteskapslov med uante konsekvenser for samfunnet. Bør det være ytringsfrihet for slikt? På den andre siden: skal kristendommens ytringsfrihet bli begrenset på viktige samfunnsmessige områder framover?

Vi kristne trenger nå, etter det jeg kan se, frimodighet til å gi råd om hvilke områder som bør gis ytringsfrihet, og hvilke ikke. Vi har like stor rett og grunn til det, som homoideologene og kristendomsfiendene i storting og regjering.

Demokratiet med sin ytringsfrihet må ha gode rammer for å kunne bygge et godt samfunn. Det fungerer godt når kristendommen danner grunnmuren, men ikke når den forlates til fordel for nedbrytende ideologier som gis makt og innflytelse i Norge nå.  Det norske folk trenger å reise seg imot dette, og kristne trenger å be til Han som alene kan snu denne utviklingen. Vi trenger en folkevekkelse og enda mer en kirkevekkelse. Og vi trenger å bevisstgjøres på hva vi sier om ytringsfriheten. Den er ikke uten videre tilrådelig og bør heller ikke uten videre være tillatelig.

På den annen side: Som Jesu etterfølgere må vi nok i tiden som kommer regne med å bli forbudt ytringsfrihet, mens onde krefter får boltre seg fritt. Spørsmålet er om vi vil la oss binde eller om vi vil våge å stå som Daniel og ha Daniels tro og tillit til Han som har makten både i himmelen og på jorden? Ja, om vi tar korset opp og følger Jesus etter. Han lot ikke sin ytringsfrihet binde av mennesker. Hans ord var guddommelige og gav liv til en hel menneskehet.

Joh 1:4
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Joh 6:63
De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

 
 

juli 27, 2010 at 9:29 pm Legg igjen en kommentar

Fantastisk tur til Russland

Snorklipping for Barnebyen "Vårsol"

Fra 3. til 13. juni var jeg så heldig at jeg fikk være med Steinar Harilas gruppereise til Russland. Vi var 60 stykker til sammen, fra ungdommer i tenåringsalderen til dem over pensjonsalderen. Steinar hadde med to erfarne sjåfører foruten ham selv, Kjell Andersen fra Kristiansand og Jarl Eftestad fra Finsland. Disse skiftet om å kjøre bussen og kombibussen.

Stedene vi skulle innom var først Vyborg. Der besøkte vi Den lutherske kirken, Baptistkirken Agape-senteret, Barnesanatoriet og det jødiske samfunnet. Dernest reiste vi videre til Sovjetski, hvor vi besøkte Lada-senteret. Deretter Primorsk. Så gikk turen videre til St.Petersburg. Da vi nærmet oss, var det helt spesielt å se den vakre naturen langs Finskebukta og den flotte byen på andre siden av bukta. St.Petersburg er en vakker by og Russlands kulturelle hovedstad, med mange kanaler som er forbundet med elva Neva og øyene utenfor. Vi brukte en hel dag på sightseeing i byen, bl.a en times tur med en av kanalbåtene og omvisning i Eremitasjen (se lenke). Byen er absolutt verd et besøk, særlig om sommeren.

Våre ungdommer (seks jenter) fikk besøke fengsel nr. 5, et kvinnefengsel, sammen med tre fra styret, siden bare ni stykker fra gruppa fikk tillatelse til å slippe inn. Disse seks fikk en opplevelse de nok seint vil glemme, og de innsatte var veldig glad for besøket, særlig av de seks jentene, siden de var unge, noe mange av de innsatte kvinnene er.

"Vårsol", slik det skal bli

Torsdag 10. kjørte vi til Taitzy hvor vi markerte grunnsteinsnedleggelsen til Barnebyen «Vårsol». Det var feststemning og glede i kommunen. Borgermesteren i Gatsjinski distrikt Alexander Hudilainen, ordfører i Taitzy Ivanov og  borgermester i Taitzy Tamara Pavlova deltok på seremonien og de uttrykte stor takknemlighet forat Hjelp til Russland vil etablere barneby i Taitzy. Den ortodokse presten Fader Mihail var rørt og glad.  I grunnsteinen var det lagt inn en russisk og en norsk bibel, som skal være fundamentet for barnebyen. Dette rørte Fader Mihails hjerte. Det var flott at Bibelen ble brukt i en offentlig handling ,sa han. Fader Mihail ønsker å samarbeide for han synes det er svært viktig å gi hjelp til foreldreløse barn. Etter markeringen gikk vi noen hundre meter inn til sentrum av landsbyen hvor det først var en festmarkering som varte en time, med fremragende kunstneriske opptredener på en scene som bestod av sang og dans av barn og voksne før ”koret” vårt og Steinar Harila slapp til med sang, tale og innbydelse, slik vi hadde gjort det på alle stedene vi hadde vært.  

Fra St.Petersburg dro vi på vei mot Estland innom Nytt Liv Senteret i Kotly, bestående av tidligere stoffmisbrukere, noen av dem med familier. De har fått leie et tidligere militæranlegg hvor de bor, arbeider med jordbruk og husdyrhold og tar imot nye misbrukere som de prøver å rehabilitere og føre til frelse. En utrolig stor opplevelse å få møte dem.

Turen til Russland var i det hele en stor opplevelse for meg å få være med på og kan bare anbefales alle som ikke før har deltatt på Hjelp Russlands hjelpesendingsturer (se lenke). Det går to turer i året, en i juni og en i oktober-november.

Besøkene rundt på institusjonene og kirkene har både en diakonal og åndelig karakter, med frimodig innbydelse til å ta imot Jesus til frelse overalt. Det er en betingelse Steinar Harila alltid har stilt i forbindelse med den materielle hjelpen, at han også må få forkynne evangeliet til frelse. Disse to ting går hånd i hånd og har møtt respekt og velvilje også fra myndighetene på de lokale stedene, på fylkesplan og sentralt i Moskva, en mottakelighet som Steinar Harila og Hjelp til Russland er alene om å ha fått, noe som har med måten han arbeider på, og som Gud har velsignet.

Spesielt med dette arbeidet er også at alle innsamlede midler går uavkortet til de trengende i Russland, siden alt skjer på dugnad. Verken sjåførene eller Steinar og hans kone Alfhild tar lønn for arbeidet. De er pensjonister som ofrer seg helt for dette.

Barnebyprosjektet er det som nå først og fremst trenger midler. Vil du gi en gave til arbeidet er kontonr.: 30803271530. Anbefales!

juli 19, 2010 at 12:42 pm 1 kommentar


Kategorier