Archive for januar, 2011

Er juleevangeliet oppspinn?

Det synes å være en fast tilbakevendende foreteelse i toneangivende media at liberale teologer rådspørres om hvordan vi skal forstå Bibelen, og om den er til å stole på. Særlig oppdager vi det rundt de store kristne høytidene og da i spesiell grad jule- og påskehøytiden.

Det har skjedd også i år. Fædrelandsvennen er en av de avisene som har yndet å få liberalteologene til å uttale seg og gjerne gitt det stort / iøynefallende oppslag. Spørsmålet gjaldt denne gang juleevangeliets historiske pålitelighet.eller korrekthet.

Fædrelandsvennens journalist skriver innledningsvis: ”Dersom du har en tro på juleevangeliet som historisk beretning og ønsker å bevare den, bør du ikke lese denne artikkelen.” Med andre ord, historisk er juleevangeliet ikke til å lite på! Og den som Fædrelandsvennen har fått til å hjelpe deg med å skjønne det, er teolog og førsteamanuensis Tor Vegge ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie. Respektable titler skal det være, for da gir det inntrykk av pålitelig kunnskap og vitenskapelighet. Men den toneangivende bibelvitenskapen i dag er ikke pålitelig og derfor heller ikke vitenskap etter min mening. Jeg finner den mer som en øvelse i vantro! Jeg synes derfor det er mer på sin plass å kalle disse teologene vantro enn liberale. Og det alvorlige er at de sprer denne vantroen rundt seg og tar tilliten til Bibelen vekk ifra folk som hører på dem.

Jeg vil nå søke å imøtegå Vegges argumenter, som blir satt på trykk av Fædrelandsvennen på selveste julaften. Og jeg vil gjøre det med god hjelp av Studiebibelen, redigert av Thoralf Gilbrant og utgitt av Illustrert Bibelleksikon AS.

Det er fire områder eller opplysninger i juleevangeliet som Vegge argumenterer imot: 1) Tiden for Jesu fødsel. 2) Fødested. 3) Engleåpenbaringene. 4) De vise menn.

1. TIDEN FOR JESU FØDSEL

Vegge problematiserer at Lukas legger Jesu fødsel til tiden Kvirinius var landshøvding når Matteus på sin side sier at Herodes levde etter Jesu fødsel. Disse to opplysningene går ikke sammen, ifølge Vegge, fordi Herodes var død før Kvirinius ble romersk landshøvding. Derfor kan ikke Lukas´ sin opplysning være riktig, mener Vegge.. Med andre ord, Lukas har ikke visst dette og vi kan derfor ikke stole på det han skriver).

Svar: Kommentarverket ”Studiebibelen” (SB) har en god forklaring på dette. Når det gjelder INNSKRIVNINGEN som Vegge framfører innvendinger mot, og som omtales i Lk.2.15, har SB dette å si:

”Denne innskrivning skyldtes først og fremst skattemessige grunner. Den hadde også betydning når det gjaldt å verve soldater. Den skatten som det her er tale om, er den personlige (koppskatten). Den utgjorde en bestemt sum i året, og alle over 14 år måtte betale den. Manntallet ble påbudt hvert 14. år, slik at ingen skulle slippe unna.”

Videre sier SB: ”Dette var den første innskrivningen, og må ikke forveksles med den som Lukas forteller om i Ap.gj.5,37. Denne siste nevnes også av Josefus. Innskrivningen kan ha begynt lenge før Kvirinius ble landshøvding i Syria. En lignende innskrivning tok hele førti år.”

Innskrivningen kunne derfor fremdeles ha foregått da Kvirinius ble landshøvding! SB fremfører et grundigere forsvar av Lukas sine opplysninger om tiden for innskrivningen på s. 91 og 93 i kommentardelen.

Om Kvirinius som LANDSHØVDING på Jesu tid (som Vegge også drar i tvil), sier SB: ”Publius Sulpisius Kvirinius ble regulær landshøvding i Syria først i år 6 e. Kr., etter Arkelaus’ død, (det er dette Vegge henger seg opp i), men på denne tiden (altså da Jesus ble født, ca. 5 år f.Kr. eller 11 år før Kvirinius ble regulær landshøvding) var han keiserens spesielle legat. Han ledet keiserrikets krigføring mot en opprørsk stamme, homonadenserne. Derfor ble han også betraktet som militær landshøvding i Syria og leder for rikets politikk her. Den sivile administrasjonen lå i Varius’ hender.” (sitat slutt). Kvirinius var med andre ord betraktet som landshøvding mens Herodes levde, slik Lukas fremstiller det.

2. FØDESTED

Selv om Matteus og Lukas ifølge Vegge er uenige om tidspunktet, er de samstemte om stedet. Begge sier at Jesus ble født i Betlehem. Dette er likevel ikke nok til å overbevise Vegge og mange andre teologer. Han sier: ”Det er ikke noen logikk i at Josef og familien hans måtte dra til Betlehem for å la seg innskrive i manntall.” Noen begrunnelse for denne påståtte manglende logikken fremfører ikke Vegge. En får bare inntrykk av at han mener Lukas og Matteus skrev dette fordi de kristne påsto at det var slik, for at det skulle passe med profetien i Mika 5:1 og fordi det var viktig å knytte en så viktig person som Jesus opp mot kong David. Dermed sier Vegge at han tror stedsopplysningen er inndiktet!

Til dette sier SB:

”Jødene fulgte sitt eget innskrivningssystem som førte til lange reiser for mange. Etter gammel jødisk skikk skulle manntallsinnskrivningen skje der hvor personene hadde slektstilhørighet. Josef dro derfor fra Nasaret, hvor han på denne tid har vært bosatt, til Betlehem, for å la seg innskrive der, fordi han var av Davids ætt. Betlehem var Davidsættens hjemstavn”

Ellers fremfører SB s.95 og 97 i kommentaren til Lukas, flere mulige tilleggs-grunner for stedsvalget som virker troverdige og godt kan ha spilt med i avgjørelsen Josef tok. Det er derfor ingen grunn til å benekte logikken i stedsvalget Josef foretok.

3. ENGLEÅPENBARINGENE

Her sier Vegge blant annet: ”En som leser juleevangeliet uten å være på innsiden av kristendommen, vil oppfatte det som en fortelling med klart legendepreg. Blant annet peker forekomsten av engler og varsler ved drømmesyn mot dette. I Matteus- og Lukasevangeliet viser engler seg ellers bare i Getsemane og i oppstandelsesfortellingene. Om en leser tekstene med blikk for andre ting enn det historiske, kan det åpne opp for flere betydninger. De vakre tekstene er ladet med religiøs symbolikk.” På grunn av ufreden som rådde på den tid evangeliene ble skrevet antyder Vegge at evangelieskriverne har skrevet om englene fordi de lengtet tilbake til fredsperioden under Augustus (fordi ”englene (ifølge Lukas) snakker om en frelser som er kommet for å bringe fred til verden”).

Det virker som at Vegge gjør felles sak med dem som han sier ikke er på innsiden av kristendommen, og i likhet med dem betrakter englefortellingene for ikke å være historisk pålitelige, men bare legender med religiøs symbolikk.

SB holder fram at: ”Guds Sønns inkarnasjon var en begivenhet av universal og evig betydning. Det var gjenstand for den himmelske verdens oppmerksomhet. Derfor var det intet underlig ved dette at et englekor sang Herrens pris utenfor Betlehem denne natten! Gjennom hele åpenbaringshistorien ser vi at engler som Guds sendebud åpenbarer seg. Særlig i store og viktige tider i frelseshistorien medvirker de. I særlig grad gjelder dette tiden for Kristi jordeliv.”

Vi ser at for forfatterne av SB er det ikke noe snakk om legender og religiøs symbolikk. De har en selvfølgelig tro på at Bibelens framstilling er historisk troverdig. Men Vegge tror åpenbart ikke at engleberetningene er pålitelige, fordi han velger å legge en ikketroende historisk, kritisk betraktning på det hele!

4. DE VISE MENN

Vegge kommer med en del oppklaringer her som jeg for så vidt ikke vil problematisere, men journalisten stiller spørsmålet til slutt: ”Etter alle disse forbeholdene er det fristende å spørre om ikke juleevangeliet er oppspinn?

Vegge svarer ikke direkte på spørsmålet, men indirekte svarer han ja: ”Vi må tenke oss at dette er skrevet av mennesker som trodde fullt og fast på at Jesus hadde stått opp fra de døde og var i live, og at han satt ved Guds høyre hånd i himmelen. De må ha tenkt at det må ha vært noe helt spesielt også ved fødselen til et så betydningsfullt menneske, og de skrev historien for å gi den den betydningen de mente den måtte ha.”

Han sier: ”Fra og med opplysningstiden har vi begynt å stille historiske spørsmål til tekster som vi aldri hadde stilt før. Evangeliene ble lest på en annen måte fram til da.”

Ja, da ble de lest i tro på at de var sanne, fordi de hadde den beste grunn ut fra Bibelens samlede vitnesbyrd til å gjøre det.

Men den historisk-kritiske måten å tilnærme seg Skriftene på, har egentlig ikke vært noe annet enn å stille slangens, det vil si djevelens spørsmål til Eva på nytt: Har Gud virkelig sagt? Og svaret man har gitt, og fremdeles gir på spørsmålet, er det samme som slangens: NEI, det har han selvfølgelig ikke! Han har sagt noe annet. Troen sier derimot: Ja, han har sagt nettopp det! Skriftene, også NT, er inspirert av Guds Ånd. Det er ikke historisk oppspinn, legender eller diktning. Nei, det er historisk pålitelig, fordi Gud er en Gud som har talt og handlet rett inn i historien, og gjør det fortsatt. AMEN!

Her passer det avslutningsvis å sitere fra 1Kor 1,19-21:
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

januar 13, 2011 at 10:43 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier