Archive for februar, 2011

Kosmos av Kaos?

Det er lørdag 26. februar og jeg kjenner på litt ulyst til å skrive nytt innlegg på bloggen min. Har håpet å kunne skrive i det minste ett innlegg i uken, senest lørdag, med tanke på at de fleste som besøker bloggen min, gjør det i løpet av helgen. Det er jo så mye en kan skrive om. Likevel er det lite mening i å skrive bare for å skrive. Det må være slik at saken jeg tar opp er noe jeg brenner for eller i det minste synes er viktig eller at det er noe i Guds Ord som er blitt levende og oppbyggelig for min egen del og viktig  for meg å skrive om. Denne uken har det vært flere nyhetsoppslag jeg kunne hatt lyst til å kommentere og også ting i Skriften som har talt til meg. Men inspirasjonen til å skrive har ikke vært fremtredende.

I går fikk vi fredagsnummeret av avisen Agder i postkassen. Der var det et innlegg som fikk meg til å riste på hodet. Vedkommende hadde vært kjemiker i 42 år og var fremdeles en overbevist evolusjonist. Jeg fikk både lyst og ikke lyst til å sende en reaksjon til avisen. For hva nytter det? Jeg kan bare si at for meg virker det både uintelligent, uforstandig og tåpelig å tenke at noe i det hele skulle ha blitt til av seg selv.

DNA-molekyl

Vedkommende satte fram som avgjørende bevis for evolusjonsteorien DNA-molekylet. Men professor i fysikk ved UMB, Peder Tyvand, har i boka si, ”Darwin 200 år” s.187-210, gitt overbevisende logiske argumenter for at DNA motbeviser at evolusjon kan være årsaken til livet.

For en god del år siden ble jeg på en prekenreise med fly til Nord-Norge, sittende ved siden av en dyrlege fra Kristiansand, som bodde og jobbet på Senja. Vi kom i hyggelig prat og det ble naturlig å spørre han om hans syn på livet, dyrlege som han var. Jeg fikk da vite at han ikke trodde på skapelse, men på evolusjon. Jeg viste han armbåndsuret mitt og spurte hvor sannsynlig det var at delene i uret, om de ble kastet opp i lufta skulle kunne samle seg korrekt i fallet så uret igjen begynte å gå – om ikke det var like usannsynlig at alt det finstemte i verden, i for eksempel menneskekroppen og dyrekroppen, skulle ha blitt fungerende av seg selv, slik vi ser det i verden i dag. Svaret jeg fikk var at han ikke syntes den sammenligningen var naturlig å dra. Men før vi skiltes inviterte han meg til å besøke seg på Senja.

"Korset"- kjernen i Whirlpool-galaksen M51

Når det gjelder dette spørsmålet om verden er blitt til av seg selv eller gjennom skapelse, så står det for meg som en mye, mye større utfordring å tro det første som å tro det siste. Men nå er jeg verken kjemist eller fysiker. Så noen vil nok si at jeg stiller med et handikap. Men jeg tror på Gud og synes Han har sagt det godt:

Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?1Kor 1:20

Og videre: Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.  Sal 53:2

Og endelig: For i ham (Kristus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Kol 1:16-17 

februar 26, 2011 at 2:10 pm Legg igjen en kommentar

Det må jeg gjøre før jeg dør!

Du skjønner nok hva jeg tenker på med denne tittelen. Tore Strømøy er en hyggelig fyr som leder hyggelige underholdningsprogram på TV. Først var det ”Tore på sporet”. Nå er det serien ”Det må jeg gjøre før jeg dør”. Siste program var riktig rørende, eller var det det forrige? Jeg tenker på det med 15 år gamle Erik Nettum som hadde en drøm om å få sykle sykkelløpet Oslo Trondheim, men ikke så noen mulighet til det fordi han ikke hadde råd til å skaffe sykkel. Det ordnet seg i programmet. Han fikk sykkel og mye mer, og det var rørende å se hans vantro glede over å skulle få alt dette av sykkelklubben på stedet og tur til et sykkelløp i Italia i tillegg. Et medmenneskelig godt program, bedre enn mye annet som serveres på TV.

Som sagt Tore Strømøy virker å være en hyggelig fyr og programmene hans virker medmenneskelig gode, positive og byggende. Så jeg har ikke noe kritisk å si om dem. Men programtittelen fikk meg til å tenke i andre baner.

Det må jeg gjøre før jeg dør”. Trykket ligger vel på må. Det vitner om at det er et stort ønske om å få virkeliggjort dette før en dør. Altså noe som er veldig viktig å få gjort, opplevd eller vært med på. Dette må jeg altså få gjort!

Da jeg tenkte over dette og disse hyggelige menneskene som er med i programmene, fikk jeg en følelse av tristhet over meg. Ikke fordi jeg hadde noen uoppnåelige drømmer om opplevelser her i livet for min egen del, for jeg har alt jeg trenger og ønsker meg.  Nei jeg tenkte på disse menneskene og spørsmålet: Hva er egentlig viktig å gjøre før en dør?

Disse menneskene, hvor hyggelige, velmente og menneskekjærlige de enn måtte være, så slo tanken meg: Det et menneske trenger å gjøre før det dør, er dette: Å omvende seg til Gud! Er det noe en virkelig trenger hvis en er uomvendt, så er det dette framfor noe annet: Å omvende seg til Gud. Dette må en bare gjøre. Ellers går det galt!

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Matt 16:26

Det et uomvendt menneske gjerne tenker på, er jo dette å få mest mulig ut av det korte livet en lever her. Vi er jo skapt for å leve i denne verden med alle sanser skapt for å orientere oss nettopp innenfor det vi ser med våre øyne og kan ta på med våre hender og gå på med våre føtter. Så det er ikke så rart at det er det dennesidige, synlige vi er opptatt av.

Men Gud skapte oss til samfunn med seg, og et menneskes uomvendte tilstand vitner om at det er fremmed for Gud og skilt fra ham pga av sin synd som det har gjort mot Ham. Et menneske har med andre ord ikke bare et legeme som er skapt for denne verden, men en sjel som er skapt for himmelen, for samfunn med Skaperen, han som har skapt oss. Hva da om jeg skulle gå evig fortapt, bare fordi jeg var opptatt av alt jeg måtte få med meg her, men ikke stoppet opp for å tenke over evigheten og livet etter døden? Livet der er jo evig mens livet her er noen mikroskopiske år i forhold. Er det ikke bedre å få det godt der enn å ha det godt her?

Alle mennesker, uansett hvor hyggelige de er, har synd – først og fremst dette at en ikke elsker Gud! Og denne synden og de mange andre som den førte til, korsfestet Kristus! Da det gikk opp for jødene som Peter talte til på pinsedagen,

stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave . For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. Apg 2:37-39 

februar 19, 2011 at 1:03 pm Legg igjen en kommentar

Egypt – ja, hva nå?

Da jeg fikk se jubelscenene i Kairo etter Mubaraks avgang i går og Falkenbergs overstrømmende optimisme og forventning angående demokratisk utvikling i Egypt på kveldsnytt i går kveld, fikk jeg en veldig bønnenød over meg. Den blindhet som er over journalister, politikere og media ble så tydelig for meg og Israels reelle frykt for framtidige dager ble en nød jeg måtte be over.

Om de falske profetene i Israel sa Jeremia:

De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer 6:14

Den urett som er begått mot Israel og jødene har bare fortsatt etter holocaust, og den fred alle berørte parter har etterstrebet og brukt så mye tid, krefter og penger på, og forventet at de skulle få til, har bare vært forgjeves og ført til at problemene bare har vokst.

Samtidig har Israels politiske ledere kommet i en mer og mer vanskelig situasjon når det gjelder trusselen fra fiendene omkring og innad i landet. Den fred de har lengtet etter og søkt så godt de har kunnet, virker bare mer og mer fjern og uppnåelig.

Egypt – ja hva nå? Skal frihet, demokrati og fred nå komme over Midtøsten?

I siste nr. av Israels røst, som kom vi mottok i går, utgitt av Gro Faye Hansen – kan følgende leses under overskriften Egypt i dag:

 ”Analytikeren Barry Rubin skriver: En femtedel av egypterne applauderer den mest ekstreme islamistiske terrorist-gruppen mens enn tredjedel støtter utenlandske revolusjonære islamister. Dette forteller oss ikke hvor stor del av egypterne som ønsker en islamsk regjering hjemme, men det er en indikator. 82% av egypterne støtter steining for den som har begått utroskap; 77% ønsker å se avkutting av hender for tyveri; 84% ønsker dødsstraff for en muslim som går over til en annen religion. Når de blir spurt om de støtter ”modernisering” eller ”islamisering”, er det bare 27% som er for modernisering mens 59% ønsker islamisering”

Hvem er så sterkest, kan vi spørre etter å ha lest dette. Hvem vil ta makten i Egypt? Mange har ropt om demokrati og vi har sett scenene av folk som jubler over at de nå har fått frihet. Har de jublet for tidlig? Forgjeves?

Lederne av Muslimsk brorskap

Jeg tror det. Det muslimske brorskap er den mest innflytelsesrike, største og best organiserte organisasjon i Egypt. De ønsker sharia og jihad og har forgreninger rundt i veldig mange land.

Israel har grunn til å skjelve nå, for de eneste to statene de har hatt fredsavtale med, kan nå vende seg mot dem. Og heller ikke USA føler de nå de kan stole på.

Det snører seg til rundt Israel. Stadig flere land går inn for å støtte en ensidig opprettelse av en palestinsk stat til høsten. Iran, Syria og Libanon, som nå overtas av Hisbolla, og i økende grad Tyrkia, truer Israel med utslettelse ifra nord og nordøst. Hamas i fra vest. PLO innad i Israel. Og nå antakelig etter hvert Egypt ifra sørvest og Jordan og Saudi-Arabia ifra øst og sørøst. I tillegg ser den vestlige verden ut til å ville gjenta sin udåd mot jødene fra før og under siste verdenskrig: toe sine hender og forholde seg i ro og ikke komme Israel til unnsetning. Det samme vil sikkert også FN.

Israel har ingen å stole på, ingen andre enn de evangeliske kristne. Men de har ingen politisk eller militær makt, og kan derfor ikke hjelpe dem i nødens stund.

Hvorfor skjer alt dette? For at jødene i sin nød skal finne sin frelser som de en gang ikke ville vite av, men korsfestet. Gud holder nemlig på å ta seg av sitt folk og sitt land nå. Det ser vi i Bibelen. Og ingen kan hindre Han i å bli dem til frelse, både fysisk og åndelig.

Men hva med Israels og Guds fiender? Jo, hør:

Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige. Jes 48:22.

Så sier Herren: Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred. Jer 30:5

Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Dan 9:26

Hvor alle Guds folk nå ser fram til at Han skal komme som er fred! La oss ikke ha noen urealistiske drømmer og forhåpninger om en fred skapt av urettferdige, uomvendte mennesker. De har jo djevelen til far og vil gjøre hans vilje. Joh.8:44. Nei, la oss fortsatt forkynne Ham som er fred. Og la oss være våkne og edruelige. La oss forstå at Gud vil oppfylle sitt ord og forherlige sitt navn nå. La oss derfor glede oss over det som kommer både for Guds gamle paktsfolk og for alle som har sitt liv i Kristus. La oss glede oss over kong Davids siste profetiske budskap og se fram til oppfyllelsen av det:

2Sam 23:2-5 Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. (Her taler David profetisk om Jesu gjenkomst som kongenes konge og Herrenes herre. Legg merke til at han er rettferdig og skal herske med gudsfrykt))

Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn. For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget, all min frelse og alt godt – skulle han ikke la det gro fram?

Og la oss be for alle mennesker!

Velsignet helg!

februar 12, 2011 at 1:32 pm Legg igjen en kommentar

Men er det av nåde …

At mange ikketroende mennesker syter og klager, enda de har det godt, har mat på bordet hver dag, fast inntekt, pensjon og forsikringer, helse, gode naboer og bor i et trygt land – er jo til å undre seg over. Men at kristne mennesker gjør det, selv om de har de samme goder, og i tillegg er frelst fra sine synder, er ikke bare beklagelig, men en stor urett mot Gud som har gitt oss frelse og alt godt ellers. Og tenker vi etter – hvem av oss har ikke gjort oss skyld i den uretten, å klage?

Jeg sitter av og til ved frokostbordet, alene, fordi jeg først står opp når min kone (nei, min hustru – lykkelige meg – for det er det hun er) drar på jobb, og fordi jeg, etter å ha kommet meg opp av senga og stelt meg, har min faste time med Guds Ord og bønn. Når jeg da mellom ni og halv ti sitter der med overflod av skiver, smør, pålegg og drikke framfor meg, og ser ut av kjøkkenvinduet på fuglene som forsyner seg av sitt matfat ute – Når jeg videre tenker på det gode varme, tette huset vi får bo i, på mine kjære og de gode naboene våre – så hender det ofte at jeg bare må takke, takke Herren for hans store nåde som Han så ufortjent har øst ut over meg. Og tenk, så gjelder det ikke bare de timelige ting, men også de evige!

Så vet jeg at når jeg kan sitte slik og takke og ha det så godt som jeg har det, så er det alene på grunn av at Han som heter ”Jeg er den jeg vil vise meg å være” (som Guds navn JHWH betyr) i sin nåde plukket meg opp som den tomme, sundtrampede og verdiløse blikkboksen jeg var i atten, nittenårsalderen og gav meg Livet med framtid og håp i Kristus.

Ja, det at jeg kan sitte slik og takke, skyldes jo at Gud har tatt seg av meg opp gjennom alle år, og vært så usigelig god mot meg på tross av mine synder og ufullkommenhet. For det er ikke vanskelig å se det når jeg ser meg tilbake. Han har vært det i mitt liv som han har villet vise seg å være, nemlig DEN NÅDIGE FAR VI ALLE HAR I HIMMELEN.

Når jeg så vender blikket fra meg selv og fuglene på marken, og tenker på mine kjære, Oddbjørg og jentene våre, mange i min familie og Oddbjørgs familie, så ser jeg det samme der. Det skyldes Herrens nåde. Han har vært likeens mot dem. For Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. (Sal 103:13).

Og retter jeg blikket enda lenger ut og tenker på vårt eget land, så ser jeg Herrens nådige hand også der. Fordi så mange av våre fedre ved Hans nåde i tro tok imot evangeliet, det gode budskapet om Jesu frelsesverk, og brakte det videre ut til den store verden, fikk vi alle høste velsignelser av det som land og folk. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. (Matt.5:45).

Men hvorfor? Ja, hvorfor har Gud vært slik mot oss når det er så helt ufortjent? Fordi det er av nåde og ikke av gjerninger. (Rom.11:6). Det gjelder først og fremst vår sjels frelse, men også de jordiske godene han oppholder vårt liv med. Bør ikke det være godt også for deg å tenke på?

Du som tror på Jesus som din frelser, se nå opp og se Guds godhet og takk Ham av hjerte, for det har du grunn til, selv om plagene dine skulle være mange!
Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. (1Tess 5:18) Ja, Gud være takk for sin usigelige gave!  (2Kor 9:15)

februar 4, 2011 at 1:34 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier