Archive for mars, 2011

Egenrettferdige Sidsel Wold og vi andre.

Når vi kristne som er rettferdiggjort ved troen på Kristus, så ofte fristes til å rettferdiggjøre oss sjøl når vi har syndet i ett eller annet, så trenger vi ikke å undre oss over at vantro mennesker gjør det.

I dagens Dagen gjør NRKs midtøstenreporter Sidsel Wold det. Hun har vært flittig i å kritisere Israel urettferdig og fremstille landet i et dårligere lys enn hva som er rett å gjøre. Hun dømmer Israel som en ondsinnet okkupasjonsmakt, men taler utelukkende vel om ”palestinerne”, selv om de lærer generasjon etter generasjon å hate jødene, demoniserer dem og Israel og sender selvmordsterrorister og granater og raketter mot dem. Hun snur saken på hodet i det hun kriminaliserer Israels forsvarshandlinger og rettferdiggjør ”palestinerne” sitt hat og terror.
Når hun så blir konfrontert av Israels ambassade på en mild måte om sine ugjerninger, har hun ikke gjort noe galt. Det er i stedet Israel som driver pr-kampanje, sier hun.

Vel, det en kan si om reportere og journalister som helhet, er at de er flinke til å offentliggjøre alt det de kan finne av synder, forgåelser og forsømmelser hos hvem som helst (og det er jo noe av jobben deres). Men de er som andre mennesker lite villige til å komme i rampelyset når de sjøl har forgått seg. Og trekker man dem fram i lyset, så rettferdiggjør de seg selv og har ikke gjort noe galt. Ja, slik er vi mennesker av natur.

Men en kristen er ikke slik, er han vel? Når en kristen har falt til fote for Guds rettferdige dom over sin synd og ser at han ingen rettferdighet har, men har fått ta sin tilflukt til Kristi rettferdighet. Ja, når dette store har skjedd med ham, da kan han vel ikke ha behov for fortsatt å rettferdiggjøre seg eller dekke over sine feil? Vel, skulle han ha lyst til det, må han heller erkjenne si synd, sørge over den, bekjenne den og søke å gjøre det godt igjen.

I bekjennelsen ligger nemlig legedom og mulighet til å vende en ond tilstand og kurs om til gjenopprettelse og en bedre framtid. Da Natan på Guds befaling hadde avslørt Davids store synd for ham, svarte David: Jeg har syndet mot Herren. Da svarte Natan: Så har også Herren tatt bort din synd, du skal ikke dø. 2Sam 12:13
Da ble David løst, noe vi kan lese om i Salme 32 og 51.

Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1Joh 1:6-9

I morgen er det Maria budskaps dag. Har trang til å hilse med engelen Gabriels hilsen til Maria. Det ble så godt for mitt eget vedkommende å tenke på: Vær hilset, du som har fått nåde! Luk 1:28. Ja, Gud møter mennesker som åpner seg for lyset og sannheten – med nåde! Det er større enn stort!

Velsignet god helg!

Reklamer

mars 26, 2011 at 4:03 pm 2 kommentarer

Fødselsveene

Med de fryktelige bildene fra tsunamien over det nord-japanske kystlandet foran meg i dag sist fredag på TV, måtte jeg igjen slå opp i Matteus 24 og Lukas 21 og lese Herren Jesus sine profetiske forvarsler om hva som skulle skje før enden og dommens dag. Det er ikke tvil i min sjel om at disse varslene for lengst har begynt å slå til og at vi nå opplever begynnelsen på veene. Som hos en fødende kvinne forsterkes de og opptrer hyppigere mer og mer som slutten nærmer seg.
Jeg gjengir dem nå uten mange kommentarer.

Matt 24:1-14
Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene.
Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. (oppfylt i år 70)

Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?

Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!
For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.

Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. (oppfylt i økende grad fram til i dag)

Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.

Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! (gått i oppfyllelse fra år 33 og fram til i dag)
Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, (i ferd med å bli fullendt) og så skal enden komme.

*****************************

Luk 21:7-36
Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje?
Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! (oppfylt gjennom hele kirkehistorien)

Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. … Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. (i økende grad fram til i dag)
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd.
Legg dere derfor på hjerte at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på deres hode skal gå tapt. Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. (kirkehistoriens mange martyrer)

Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer (år 70), da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag (jødenes lidelseshistorie fram til kulminasjonen i holocaust).

Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger (fram til 1948/67) inntil hedningefolkenens tider er til ende (vår generasjons tid?)
Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. (skjer nå i vår tid)

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. (skjer snart)
Men når dette begynner å skje (de ting han her har snakket om), da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.

Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet (Israel) og alle trær (alle andre nasjoner, stammer, folkeslag)
Så snart de springer ut og dere ser det (etableringen av nasjonalstater i de tidligere koloniene), da vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
Sannelig sier jeg dere: Denne slekt (den slekt som lever når disse ting skjer) skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.

Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.

mars 14, 2011 at 9:57 pm Legg igjen en kommentar

Han som ER og som VAR og som KOMMER

Del 2
God lørdagsmorgen!
Har du noen gang lurt på hvordan Moses kunne vite så sikkert at alt det han skrev i 1.Mosebok var riktig? Både skapelsesfortellingen og den verdensomspennende vannflommen har jo arkeologer funnet fortalt på andre måter i andre sivilisasjoners mytologiske fortellinger. Kan vi da ikke også betrakte disse i 1.Mosebok som mytologi, slik mange teologer mener?

La oss se en gang til på v. 22 fra avsnittet i Jes.41 jeg siterte i forrige innlegg:
Fortell oss om de tidligere ting, så vi kan legge merke til det og lære utfallet å kjenne!
Herren presenterer seg her som den som kjenner de tidligere ting, fordi han er den som VAR – og som derfor kunne fortelle Moses om det alt sammen fra begynnelsen av, slik som han ville at Moses skulle skrive det ned.

Så enkelt kan svaret være på det tekstkritiske og historisk-kritiske arbeidet som teologene driver med og har brukt så mye tid og ressurser på i mange, mange år.
Men det er avhengig av at en tror at det er JHWH, Herren, som er den egentlige forfatteren av Bibelen.

Den vanlige måten å se dette på, er at de tidligere ting er blitt muntlig fortalt ned gjennom generasjonene helt fram til Moses. At det har vært en muntlig tradisjon med å bringe forhistorien videre, er uten tvil riktig. Men Moses ble avlevert av sine foreldre til Faraos datter etter at han var avvent, og ble i sin oppvekst opplært i Egyptens visdom, ikke i den bibelske. Og som voksen måtte han flykte fra Egypt til Midian. Først da han var åtti, kom han tilbake til Egypt for å føre sitt folk til Kanaan. Fra da av fikk han sine åpenbaringer fra Gud. Han kan selvfølgelig fra han var åtti ha fått forhistorien fortalt av sin bror Aron. Men personlig tror jeg heller det var slik at Gud underviste Moses om de tidligere ting, og at Han bad Moses skrive dem ned i lag med alt det andre han fikk beskjed om å skrive:

2M 34:27
Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.

La oss til slutt ta med enda noen ord fra Jes 41, versene 26-27:
Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? – fra fordums tid, så vi kunne si: Han har rett! Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, ingen har hørt dere si noe.
Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de! ( de tidligere ting) – og som sender Jerusalem et gledesbud.

mars 12, 2011 at 9:29 am Legg igjen en kommentar

Han som ER og som VAR og som KOMMER

Del 1
I Åp.1:4 hilser Johannes de sju menighetene med nåde og fred fra ham som er og som var og som kommer. Med litt andre ord presenterer Kristus seg i Åp 22,13: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
Han som er og som var og som kommer, er også den som kan fortelle om det som er og som var og som kommer. Det kan ingen andre religioners guder gjøre.
Gjennom Jesaia sier Gud dette til avgudene:
Kom hit med deres sak, sier Herren. Kom fram med deres bevisgrunner, sier Jakobs konge. La dem komme fram med dem og kunngjøre for oss det som skal hende! Fortell oss om de tidligere ting, så vi kan legge merke til det og lære utfallet å kjenne! Eller la oss få høre de ting som skal skje! Kunngjør hva som skal komme heretter, så vi kan vite at dere er guder! Ja, gjør noe godt eller noe ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen! Se, dere er intet, og deres gjerning er ingenting! En styggedom er den som velger dere. (Jes 41:21-24)

Vi har ei fortelling i 2.Sam.12 som illustrerer Guds allvitenhet i fortid, nåtid og framtid. Profeten Natan kommer til David, sendt av Herren. I ca. ni måneder har David gått med en uhyggelig synd på samvittigheten, som er i ferd med å bryte han ned sjelelig og legemlig. Etter å ha fortalt en lignelse som billedlig beskriver hva David har gjort, forteller Natan i detaljer, uten omsvøp, at Herren har sett alle Davids synder som han gjorde mot Batseba og hennes mann Uria og forsøkene hans på å skjule det alt sammen, forsøk som bare førte til mer synd.

Fordi Herren VAR, så han hva som skjedde og kan fortelle det NÅ! Men Gud ser også David i hans nåværende angerfulle situasjon mens Han gjennom Natan taler til ham. Derfor svarer Gud gjennom Natan slik når David bekjenner og sier Jeg har syndet mot Herren: – Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø. (2Sam 12:13)
Videre får vi vite hva som skal skje med David i framtiden. Også det beskriver Natan i detaljer. Fordi Herren er begynnelsen og enden, Han som er, som var og som blir, vet Han også hva som kommer til å hende David som en følge av hans synd. Gud viser dermed at Han er Herre over historien.

Herren har også vært i ditt liv. Han har sett ditt liv til minste detalj og det er umulig for deg å skjule noe for Ham. Er du en gjenfødt kristen ved tro på Jesus, så bekymrer det deg likevel ikke, for du vet at dine synder er gjort opp av Guds Sønn, da Han døde på korset. Du vet at Gud er blitt forlikt med deg ved Jesu Kristi offer. Du er Hans barn og er elsket av Gud som din Far. Derfor er du trygg og kjenner deg glad fordi han kjenner alt i ditt liv, både fortiden, nåtiden og framtiden, og du kan si med David i Sal 139:1-18:

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke.
Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.
For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.
Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke.
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt –
så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.
Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.
Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*.
Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg.

mars 10, 2011 at 3:42 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier