Archive for april, 2011

PÅSKETANKER

Gud vil at en kristen skal elske alle mennesker, også muslimer, også jøder – ikke først når de blir kristne, men mens de enda er uomvendte. Denne kjærlighet kan bare Han skape i sine barn, for den er guddommelig. Vi trenger å be om den og være villig til å åpne oss for den.

For to dager siden hadde vi besøk av en bosnisk muslim, ikke av den radikale sorten. I løpet av samtalen vitnet jeg for han om hvordan jeg kom til tro på Jesus, og prøvde å forklare for ham treenighetens paradoks, hvordan Jesus var Guds Sønn og samtidig helt og fullt Gud. At muslimene ikke forstår dette med Jesus som Guds Sønn rett. At vår treenighet, ånd, sjel og legeme er et bilde av Gud, der vår sjel korresponderer med Faderen, vårt legeme med Sønnen (Jesus) og vår ånd med Guds Ånd og at Gud derfor er én Gud og ikke tre, slik vi er ett menneske og ikke tre. Om vår venn fikk tak i dette, vet jeg ikke, men han lyttet som om han prøvde å forstå det jeg sa.

Noe av det siste som skjedde før Jesu siste påske av ordveksling mellom han og fariseerne var dette Jesu spørsmål til dem:

Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David. Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:
Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.
Matt 22:42-46

Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Det Jesus sier her uten å forklare det for fariseerne, men bare utfordrer dem til å tenke over, er at Messias som jødene ventet på, ifølge profetiene skulle være både Gud og menneske – Davids herre, dvs. GUD, og Davids sønn, dvs. menneske.
Gud ble menneske i sin Sønn og kledde seg i et menneskes legeme og gjorde seg på denne måten til ett med det mennesket som han skapte i sitt bilde, for å vise fram ikke det falne mennesket som vi alle er bilde av i vår falne natur, men det mennesket som virkelig er et bilde av Gud, hellig i ånd, sjel og legeme, for at han ved sitt offer på Golgata skulle frelse oss mennesker til å bli Ham (Jesus) lik.

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom 8:29

Davidsstjernen i Israels flagg vitner for oss om denne foreningen mellom Gud og mennesket i Kristus. Den består av to trekanter flettet i hverandre. Jeg ser i dette Guds treenighet flettet sammen med det frelste menneskets treenighet. Denne foreningen, som Paulus kaller en hemmelighet, sier han skal åpenbares for Guds hellige:
det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Kol 1:27

Dette veldige var det som skjedde i påsken da Jesus gav sitt liv: Den tre ganger hellige Gud forente seg med det syndige, fortapte menneske til evig samfunn med seg.
Tenk over det jeg her har skrevet. Dette har Han gjort for deg og meg og alle som vil ta imot i tro på Ham.

Du som har deg selv meg givet, la i deg meg elske livet, så for deg kun hjertet banker, så kun du i mine tanker er den dype sammenheng.
Ja, jeg tror på korsets gåte. Gjør det, Frelser, av din nåde: stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: vi går til Paradis
!
Nikolaj Fredrik S. Grundtvig (1837)

GOD PÅSKE!

Reklamer

april 20, 2011 at 11:50 am Legg igjen en kommentar

Mellom troens isolasjon og uvitenhetens forakt

Jan-Olav Henriksen

Dette er tittelen på en nylig utkommet bok av Jan-Olav Henriksen som har doktorgrad i både teologi og filosofi og er ansatt som professor både ved Menighetsfakultetet og Universitetet i Agder.
I boken går han kraftig til verks mot kristenfundalismen i Norge, bl.a. representert ved Espen Ottosen. Han mener ifølge Dagen at Ottosen leser Bibelen uten forstand.
Jeg vil ikke prøve på å ta fatt i diskusjonen mellom Henriksen og Ottosen og Henriksens meninger om hvordan vi bør og ikke bør forholde oss til etiske spørsmål i tiden. Jeg konstaterer bare at han mener en kristen både kan gifte seg igjen etter en skilsmisse og leve i homofilt samliv – og at han setter vår egen forstand over Herrens klare bud i Bibelen.

Jeg kan ikke finne ut annet enn at det er Henriksen som befinner seg mellom ”troens isolasjon og uvitenhetens forakt”. Hans tro og lære har ingen makt i seg til å frelse mennesker og forbedre verden, slik som Guds Ord har og har hatt gjennom kirkehistorien og han og hans like lever derfor en nokså isolert tilværelse. Og den forakt han mener vi ”fundamentalister” i vår uvitenhet har til ervervet menneskelig kunnskap og viten, synes jeg han selv gir til kjenne overfor oss.

Gud har i grunnen ikke så lite å si om menneskelig forstand. Både Henriksen og vi andre kan ha grunn til å merke oss og tenke nøye over det han sier. Hør bare:

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Job 38:2
Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst. Ord 28:26

For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap
. 1Kor 1:20-21

Mitt råd til alle som tar fatt på teologistudium er: Pass på at du ofte leser det første kapittelet i Paulus sitt første brev til korinterne, og Rom.1 fra vers 18, og bestemmer deg for å la disse ord lære deg hva visdom og forstand er, og ikke minst, hvor du kan finne den! Ja jeg tror vi alle bør lese disse versene ofte.

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Sal 111:10

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Sal 119:105 Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand. Sal 119:130

april 15, 2011 at 12:24 pm Legg igjen en kommentar

Visepresident på gale veier

Stortingets visepresident, Akhtar Chaudhry fra SV, vil seile i konvoi til Gaza-stripen. Det vurderer også flere representanter fra Arbeiderpartiet.
6. april forklarte Chaudhry til Vårt Land hvorfor han mener det er viktig å være med.

«Jeg gjør dette fordi Gaza er et kollektivt fengsel og har vært det i mange år. Det er et stort behov for å frakte humanitær hjelp til menneskene der. I tillegg er det nødvendig med politisk oppmerksomhet på dette fengslet.»

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, som også er Chaudhrys kollega i Stortingets presidentskap, karakteriserer det som «upassende» at en visepresident deltar på konvoien til Gaza.
– Et medlem av presidentskapet bør finne andre måter å markere sin uenighet på, sier han

Min mening er at en mann som har så liten forståelse for hva som er problemet i Midt-Østen, ikke skulle hatt en så fremstående posisjon i vårt land som å være Stortingets visepresident. Det samme vil jeg si om de andre fra Stortinget som vil delta i konvoien til Gaza. De burde finne seg noe annet å gjøre enn å være stortingspolitiker. Når det gjelder forholdet til Israel og Midt-Østen er det for øvrig begredelig å være vitne til hva politikerne i Storting og regjering sier og hva de gjør.

Gaza er et fengsel, det er sant, men hvilket fengsel det er og hva som er årsaken til at de befinner seg i et slikt fengsel, synes hverken visepresidenten eller de andre å forstå. Det er trist, men slik er det.

april 7, 2011 at 10:43 pm Legg igjen en kommentar

Tanker etter en basar.

Det er mye rart en kan gå og undre seg over, som for eksempel dette: Hvorfor vinner de som vinner i lotto, tipping eller på misjonsbasar?

Sist lørdag var jeg på basar på ett av bedehusene her i Lyngdal. Noen av dem jeg satt sammen med rundt bordet ble oppmerksom på en av de eldste damene i salen. Sammenkrøket i en lenestol som var satt fram for henne, satt hun – sikkert over 90 år gammel var hun – og vant den ene gevinsten etter den andre. Jeg og mange med meg vant ingenting. For meg gjorde det ingenting. Jeg kunne nok, om så var, ha kommet til å gi det tilbake for en senere basar. Men jeg måtte igjen undre meg over at gevinstene kunne dette ned, den ene etter den andre på begge trekningene hos ett menneske framfor de fleste andre. De som vant flere gevinster kunne kanskje telles på ei eller to hender. Og her var det mange titalls mennesker som hadde tatt årer.

For mange år siden mens skipsreder Andrew Glastad ennå levde, kom han og jeg til å sitte ved samme bord på en misjonsbasar på Farsund bedehus. Jeg skulle tale på basaren og hadde ikke husket å få med meg penger. Men Glastad som var en varmhjertet misjonsmann og hadde gitt både masse penger, tid og krefter til misjonens sak, tok sikkert godt med årer, selv om han kanskje ikke tok mer enn noen av de andre gjorde.
Det som imidlertid forundret meg, var at Glastad så ut til å vinne nesten alt det som var av gevinster. Det hopet seg opp rundt ham. Ved møtets slutt sa han bare: Se, her Kjetil, ta du med deg disse tingene hjem!

Jeg kan ikke unngå når jeg er på basar, å tenke på ordet i Ordspråkene:
Loddet blir ristet i kappens fold, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren. (Ord 16:33) Og jeg undrer meg: Sitter Gud og styrer med hvem som skal vinne på misjonsbasaren? Det kan nesten se slik ut.

En assosiasjon til et annet bibelord gir straks alvorligere tanker, nemlig dette ord av Jesus:
For mange er kalt, men få er utvalgt. (Matt 22:14)

Hvordan utvelger Gud hvem som skal vinne Livet og herligheten hjemme hos han? Foretar han loddkasting? Er det slik at Han kastet lodd for å finne ut hvem som skal frelses og hvem som skal gå fortapt? Eller har han satt en grense for hvor mange lovbrudd han vil godta hos oss mennesker, før han forkaster oss? Så og så mange prikker i sertifikatet, så mister vi det?

Nei, heldigvis. Gud er ikke slik! Det vitner Bibelen klart.
Da han sendte sin sønn, den eneste, som han elsket så høyt, til verden, var det for å frelse den. For så (slik, på den måten) har Gud elsket verden… leser vi i Joh.3:16 .. at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.Her ser vi hvordan Gud utvelger de som arver evig liv: Det er de som TROR PÅ HAM som han utvelger. Slik står det.
Mange er altså kalt og har vært kalt opp gjennom kirkehistorien, og mange har kalt seg kristne. Men bare de som trodde på ham, Jesus Kristus, som herre og frelser for sitt liv, er utvalgt.

1Pet 1:1-3
Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,
utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,

april 7, 2011 at 9:10 pm Legg igjen en kommentar

Ingen aprilspøk!

Budstikka: Hunde-GPS var aprilspøk

Jo da, elevene hadde sin store moro med å lure lærerne i går. Det fortalte Oddbjørg meg da ho kom hjem etter endt skoledag. Og i avisene fortelles det om alle mulige forsøk på aprilsnarr, som i Budstikka, hvor dette bildet er hentet fra.

Aprilspøken er gammel. Hvor gammel vet jeg ikke. Men Wikipedia opplyser at ”den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken», donner le poisson d’avril på fransk. Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet.”
Wikipedia skriver også at ”Første april, April fool’s day eller all fool’s day på engelsk, er, selv om det ikke er en helligdag, en merkbar dag i mange land. Dagen er markert med spøker utført på venner og kjente, eller ved å sende folk på lureærend, der målet er å gjøre den godtroende forlegen.”

Jo, vi kan ha mye gøy denne dagen, så lenge lureriet er av det gode slaget.

Dette med aprilspøken fikk meg til å tenke på Guds Ord og på Jesus. I Luk.24 står det at Jesus lot som han ville gå videre (v.28). Men det var ikke noe lureri, heller ikke noe skuespill. Han ville bare prøve disiplene for å få fram hva de ville gjøre – la ham gå eller be ham med seg inn. De ba ham med seg inn. Slik kan Herren noen ganger prøve alle sine troende for å se hva de vil gjøre.

Jeg bruker å tenke slik at alt i livet møter oss forkledd, som en fristelse ifra Satan, men som en prøvelse ifra Gud. Hva vil vi gjøre? Vil vi følge den første eller den siste?

Også aprilspøken møter oss som et ”veikryss”. Vil vi tro på lureforsøket og la det få konsekvenser for handling eller vil vi stille oss vantroende til det fordi det er 1.april og vi da er ekstra på vakt?

En ting er i alle fall sikkert: Gud narrer oss ikke når han sier at Jesu død var en soningsdød for våre synder og at vi ved å tro på ham blir frelst. Det er ikke narreri når Jesus sier til røveren som hang ved siden hans: I dag skal du være med meg i paradis. Og det er ikke narreri når Jesus sier om synderen i tempelet som bad Vær meg synder nådig! at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus.
Det er heller ikke lureri når Jesus taler om helvetet som et virkelig sted, hvor de kommer som ikke har vendt seg om til Gud. Kommet tilbake fra sitt bortvendte liv, som den fortapte sønn. Gud roper jo: Kom tilbake du frafalne! Jer. 3:12 og 31:22

Gud lurer ingen, verken for spøk eller alvor. Han vil oss bare det som er godt. Jesu forsoningsoffer som han brakte Gud for å frelse oss fra våre synder, er Guds kjærlighetsbevis på at han har fredstanker med oss, ikke tanker til ulykke. Nei, han vil gi oss fremtid og håp! (Jer.29:11) Det er ingen aprilspøk!

april 2, 2011 at 12:02 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier