Archive for juni, 2011

HVA RIKDOM ER.

Mandag, 27. juni

DAGENS ORD er hentet fra
Luk 12:15
Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod. (Dagens tekst: Lk 12,13-21)

Hva er rikdom? Rikdom er å være rik i Gud. Det var det som manglet denne rikingen i Jesu lignelse. Han hadde mye jordisk rikdom, men var ikke rik i Gud. (Se v.21)   Hva er rikdommen i Gud og hva er den i motsetning til all annen rikdom?

Rikdommen i Gud er

At en er blitt forlikt med Ham og fått Gud som far og venn i stedet forsom dommer.
At en har fått sin synd tatt bort av Jesus.
At Gud selv ved sin Ånd har tatt bolig i hjertet
At Jesu fred derfor bor der inne og gir et fast håp i troen.
At en er elsket av Gud og derfor elsker Ham igjen og også sin neste.
At en ikke skal dø fortapelsesdøden, men leve evig sammen med Gud.
At en er blitt helt og fullt tilfreds i Ham.

Rikdommen i Gud er Gud selv, hans vesen, hans kjærlighet, barmhjertighet og nåde, allmakt og godhet, hans farsomsorg, hans trofasthet og løfte: Jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.

Hva den er i motsetning til annen rikdom?

Den varer evig.
Den gir hvile fra begjæret etter jordisk rikdom.
Den lar den som lite har, være fornøyd.
Den kurerer hat og misunnelse.
Den er uendelig mye større enn jordisk rikdom.
Den gir lyst til å dele med andre som ikke har.
Den gleder seg når andre får.
Den er evig.

Da skjønner vi vel at det er den rikdommen som er verd å eie?

Jes 45:3
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.

Ta imot hans velsignelse i dag!

Advertisements

juni 27, 2011 at 2:06 pm Legg igjen en kommentar

HUSK DET!

Lørdag 25.juni

Sommeren er kommet og det merkes også på bloggen min. Har så mye å stelle med i sommertida at det blir ikke stort tid til å skrive nye innlegg.
Kanskje er det heller ikke så mange som har tid eller trang til å lese blogger nå.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært distré. Det har kostet både tid og penger, men også underlig nok iblant styrket troen.
I morges våknet jeg etter en liten drøm. Jeg hadde fått lånt en robåt for å ro over til ei øy der det bodde folk. Vel kommet i land glemte jeg å surre fast båten. Det forstod jeg da jeg etter å ha gått et stykke, snudde meg og fikk se båten drive utover bukta mot åpen sjø. Jeg tok meg raskt til lomma for å få fram mobilen så jeg kunne få ringt til dem jeg hadde lånt båten av. Men mobilen var ikke i lomma. Den var i båten. Merkelig nok. Men slik er det jo i en drøm. Ikke alt i den er så veldig fornuftig.

Å våkne opp og forstå at en har glemt noe viktig, er ikke en behagelig opplevelse. En gang for mange år siden på Bildøy utenfor Bergen, glemte jeg å tenke på hvordan jeg skulle komme meg til flyplassen avslutningsdagen på stevnet jeg var på da. Ved frokostbordet satt et legeektepar som var misjonærer i Sør-Amerika. De spurte hvor jeg skulle nå, om jeg skulle hjem og hvordan jeg skulle reise. Jeg svarte på spørsmålene og sa som sant var, at jeg ikke hadde tenkt på hvordan jeg skulle komme meg inn til Bergen sentrum og få hentet billetten på reisekontoret og heller ikke hvordan jeg etterpå skulle komme meg til flyplassen.

Skynd deg opp og pakk sakene dine, så blir du med oss, sa de. Jeg hadde fortalt at jeg måtte hente billetten før ett, for da stengte kontoret, og de skjønte vi hadde dårlig tid. På turen til Bergen sentrum havnet vi i trafikk-kø. Fem på ett stormet jeg inn på kontoret, fikk billetten og de låste etter meg da jeg stormet ut igjen. Jeg rakk flyet og takket Gud for at han sørget for meg når jeg ikke hadde forstand til å gjøre det sjøl. Den gangen førte min glemsomhet  til en styrket tro på Herren, min hjelper i liv og død.

Sommeren kan være ei tørketid for troen. Husk derfor å ta til deg mat for ditt gudsliv. Husk Bibelen, husk bønnen om du ikke kan få vært på leir eller stevne eller møte og få hørt Guds Ord. Ja, husk å lukke Jesus inn i hverdagen. Han som har lovt å være med alle dager inntil verdens ende. Så skal nok dagen bli god.

Veien opad er fri. Husk det i sælsomme dage Når døren fremad og døren tilbage. Begge er hårdt lukket i. Veien opad er fri!

Husk det!

juni 25, 2011 at 10:09 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Torsdag 9. juni

Ef 4,3-6:
3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.  

Paulus’ omsorg for menighetene han stiftet var uoppslitelig, ekte, inderlig og utholdende. Fra Milet sendte han bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste (Ap.gj. 20,17ff.). Legg merke til den gripende kjærlighet Paulus har til denne menigheten og dens ledere når du leser disse versene utover.

Paulus ”ser” eller vet at menigheten vil få en utfordring med vranglærende personer i framtiden. Han formaner derfor eldsterådet til å vokte menigheten mot disse, slik han selv har gjort.

I Joh Åp2 fra v.1 leser vi Jesu brev til hyrden for menigheten i Efesus. Da er noen år gått siden Paulus smakte martyrdøden. I dette brevet kan det se ut som menighetens eldste – de som Paulus noen tiår tidligere kalte til seg i Milet – la seg Paulus sine ord så grundig på hjertet at Jesus nå kan rose dem for å ha utført den oppgaven godt. ”Ulvene” har derfor ikke sluppet til i menigheten med sine herjinger.

Men nettopp fordi lederskapet i menigheten har vært så fokusert på dette å følge Paulus’ formaning om å vokte, ser det ut som de har de mistet det største av alt underveis: Kjærligheten. (1 Kor 13)

I dagens ord er det Åndens enhet Paulus formaner om. Men les verset før. Der ber han dem vandre slik det er verdig for det kall de er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, (så de) bærer over med hverandre i kjærlighet, …

Det er alltid en fare for oss kristne at vi blir sektorbeskuende. At vi blir så opptatt av del-sannheter i Herrens ord til oss at hele sannheten blir skadelidende.

Dersom Åndens enhet mangler kjærlighet, står den i fare for å bli kald og lovisk. Da er ikke lenger Åndens enhet fullkommen, for den mangler det viktigste – kjærligheten. Denne kjærligheten er først og fremst kjærlighet til Jesus og hans ord, men derav også kjærlighet til brødrene. Får dette leve hos pastorer og eldstebrødre sammen med nidkjærheten for den rene og rette lære, vil formaningen i Dagens bli oppfylt etter Jesu hjerte for sine barn. Hvis ikke er det nytteløst å proklamere kirkens enhet, slik det i dag gjøres på tross av at mange biskoper, teologer og prester forsvarer og godtar homofilt samliv. Da har ikke kirken én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far! Da er splittelsen et faktum!

juni 9, 2011 at 1:58 pm Legg igjen en kommentar

VEIEN UT AV LABYRINTEN

Onsdag, 8. juni

Like før jeg våknet i morges, drømte jeg om en labyrint. Det fikk meg til å tenke videre. Vi har alle forestillinger om hva en labyrint er. Noen labyrinter kan være lette å finne veien ut av – andre vanskeligere. Vi har sett dem som løsningsoppgaver for barn, og det er laget spill av dem – for eksempel kula som en skal få til å trille på brettet gjennom labyrinten uten å falle igjennom før den når målet.

Labyrinten jeg drømte om, fikk ingen løsning før jeg våknet. Den var bare en endeløs mengde veikryss med nye korridorer som ikke førte noe sted.

I Italia ved hovedstaden Roma finnes en kirkegård under bakken. Navnet på denne gravplassen er katakombene. Der ligger tusener av skjeletter etter kristne som fikk sin siste hvileplass der under de svære forfølgelsene mot de kristne de første århundrene etter Kristus. Der hadde de kristne også sitt skjulested.

Katakombene er en eneste stor labyrint av kryssende ganger, som kan være umulig å finne veien ut av hvis du våger deg inn i dem uten kjentmann.12 km med ganger er foreløpig gravd ut. Tenk å vandre rundt i disse gangene. Stadig komme til nye kryss: Hvor skal jeg nå ta veien? Mat og drikke er snart brukt opp. Kreftene minker. Desperasjonen øker. Døden nærmer seg uten redning ettersom dagene går. Dag og natt holder du ikke rede på lenger fordi mørket omslutter deg hele tiden.

Ikke rart at det å drømme om en labyrint kan være et mareritt som ikke tar slutt før du våkner.

Hva jeg vil med dette? Jo, mange mennesker vandrer gjennom livet som i en labyrint. De prøver det ene og det andre uten å finne det de søker etter. Vi har lest om mennesker som har prøvd alt innen alternativ medisin, for om mulig å bli friske. Eller alternative religiøse retninger, meditasjonsformer eller hva som helst som kan fylle sjelen med lykke, mening og tilfredsstillelse, men uten å finne fram. Ikke før de fant Jesus.

En kjent kristen sang begynner slik: ”Jesus er løsningen på dine problemer min venn”. Livet med Jesus er ikke problemfritt, men problemene blir ikke lenger problemer fordi du ikke lenger svever rundt uten ”det eneste festet som held”, som en dikter har skrevet. Tvert imot kan du mitt i vanskelighetene kjenne på denne freden som bare Jesus kan gi. For problemet vårt som menneske er atskillelsen ifra Gud pga. vår synd. Og det problemet blir bare løst ved at vi får høre og ta imot i tro budskapet om Jesus og hans forsoning. Da ser en utgangen på labyrinten. Lyset flommer over en og en spaserer ut i friheten.

Jer 6:16
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

Veien er Jesus!

juni 8, 2011 at 11:42 am Legg igjen en kommentar

BURSDAGSTANKER

Mandag 6. juni

I dag har jeg bursdag. Tenk å få være sentrum i tilværelsen for én dag! Nå ja, er jeg ikke sentrum i tilværelsen mange dager i året? Jeg har jo selvbevissthet, tenker inni meg selv og ut fra meg selv. Andres selvliv er skjult for meg. De opplever seg vel som sentrum i tilværelsen, de også, fra sitt ståsted.

64 år. Ingen alder. Mine to søte døtre protesterer når jeg nevner ordet gammel om meg selv. Og i dag ringte min tante i Narvik for å gratulere med dagen. Ho sa jeg lignet så på hennes sønn Leif. Vi så ut som 16-åringer bakfra. Jo, tusen takk! Det var artig å høre. Men forfra da? Jeg ser jo noe i speilet hver dag. Ikke det at jeg speiler meg hele dagen, men det hender jo at jeg ser noe der som det ikke nytter å stikke hodet i sanden for.

Og så tenk – feire dette at alderen siger på!
Kan være enig med svigerfar i at det ikke er stort å feire. Han blir nitti nå i sommer. Da blir det stor fest både for han og svigermor som bare skiller tre uker på alderen. Mon tro hvordan de føler det da? Nitti år!

Metusalah ble ni hundre og sekstini år i følge 1 Mos.5:27. Og tenk, jeg tror det. Det var andre tider den gang. Nihundreåringen da var som hundreåringen i dag! Var han mett av dager? Hvem vet! Tror ikke svigerfar er det. Han har så mye leve for. Kone, fire barn, elleve barnebarn og snart tretten oldebarn som elsker han! Museum med en del besøkende hvert år. ”Stort” småbruk med skog og hei å vandre i og hogge ved i. Hogger han ved nitti år gammel? Ja, visst gjør han det, tre fire mål hvert år. Helsa er også rimelig god, som vi skjønner. Nei, han kan ikke være mett av dager, han!

Men hva man feirer og ikke, er jo litt underlig!

I dag er det altså 64 år siden jeg kom ut av min mors mage og så lyset for første gang. Jeg takker henne, som bar meg fram og sørget for meg med sin morskjærlighet opp gjennom årene og fremdeles elsker meg. Men!

Hvorfor feirer vi ikke unnfangelsen? Det var jo da vi ble til som menneske, skapt av Han som har elsket oss mer enn noen. Jada, jeg vet jo at det ikke er så lett å fastsette den datoen så hundre prosent. Men likevel!

Og så når vi forlater livet her, skulle vi ikke feire det? Nei, er du gal, det er da ingenting å feire! Det er jo en sorgens dag. Ja, jeg er enig! Vi skal ikke snakke lett og flåsete om det. Og likevel! Det vi kaller vår dødsdag, og opplever som en sorgens dag, kaller Frelsesarmeen ”å bli forfremmet” De snakker da selvfølgelig om dem som dør som frelste mennesker og går til Jesus. Ingen salig lykke på jorden kan sammenlignes med det! Slike dødsdager og begravelser er jo verdt å feire med stor jubel og lovprisning.

Men fødselsdagen er altså det vi feirer.
Ja, ja! Men tenk da å være et ufrelst menneske og feire bursdag, enda hvert nytt år drar en nærmere og nærmere den evige død! Det er ikke til å holde ut tanken på. Da må jeg be og håpe til Gud på omvendelse og frelse.
For enda i dag er det nådetid for den som vender om til Gud! – han som elsket oss slik at han gav sin sønn, den eneste sønn han hadde, Jesus. Til hva? Til å lide og sone syndens lønn i vårt sted, for at hver den av oss som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv!

Den dagen, troens dag, gjenfødelsens og frelsens dag. Det er virkelig en dag å feire. Den står like høyt som bursdagen for meg. Husker eller kjenner den ikke nøyaktig. Men det var i 1966. Tenk 45 år under hans nåde og velsignelse! Nei, enda lenger. Snart 65 år fra min unnfangelsesdag og enda lenger før det. De år som bare Han vet, da han begynte å tenke på meg! Men i 45 år har han  holdt ut med meg som en kristen. Hele veien! 45 år, det vil jeg virkelig feire i dag! Jeg vil gjøre det ganske enkelt og ubemerket for andre – søke hans selskap med takk og bønn!

juni 6, 2011 at 1:27 pm Legg igjen en kommentar

6. søndag etter påske

Søndag 5.juni

PREKENTEKST:
Joh 15:26-16:4
v.26: Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.
v.27: Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen. 
Joh 16,1: Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt.
v.2: De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.
v.3: Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.
v.4: Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det. Men dette sa jeg dere ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos dere.

V.26 er hovedsaken i dette avsnittet og årsaken til det Jesus taler om videre. Satan tåler ikke vitnesbyrdet om Jesus. Derfor bruker han mennesker han har innflytelse og makt over til å hindre dette vitnesbyrdet, enten det er vantro hedninger eller navnekristne (se v.2-3)

Kristne fikk for kort tid siden en sjokkmelding. Avisen Dagens leder 30.mai hadde som overskrift: ”MF i fritt fall” og kunne fortelle resultatet av en spørreundersøkelse blant fast ansatte lærere og stipendiater ved Menighetsfakultetet: ”47,5 prosent av dem som har svart, mener at seksuelt samliv mellom personer av samme kjønn er forsvarlig ut fra kristen etikk.” Det vil si at nesten halvparten av dem som er lærere for teologistudentene ved MF, mener det. Det er mange år siden at jeg sendte pengegaver til MF, fordi jeg så hvilken vei det gikk og mistet tillit til presteskolen. Men når dette slag prester taler over teksten i dag, tror de ikke, tragisk nok, at de er blant dem Jesus nevner i v.3.

Hva er Talsmannen? Se v.26!
Han er sannhetens Ånd, står det. Når Han vitner om Jesus, vitner Han om sannheten, for Jesus er Sannheten i sin person! (Joh 14,6) Når Han taler, så taler Han sant! Når Talsmannen, Den hellige Ånd, taler, så taler også Han sant, fordi Han taler eller vitner om hva Jesus, som er sannheten, har sagt og gjort.

De som ”ikke kjenner Faderen og heller ikke meg” (v.3), går ikke inn til saueflokken gjennom porten (Jesus), men klatrer over et annet sted. Om den som gjør det, sier Jesus: Han er en tyv og en røver. (Joh 10,1)

V.27: Men også dere skal vitne (apostlene)
Det er deres vitnesbyrd vi har i hele det nye testamentet. Det de vitner er sant. Tror vi apostlene og vitner vi som dem, da vitner vi i Den hellige Ånd. For: Han skal vitne om meg, sier Jesus.

juni 5, 2011 at 9:44 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Lørdag 4.juni

Joh 17,11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. (Dagens tekst: Joh 17,9-17)

 

Ønsker du deg Jesu forbønn? Skulle det være noen i hele verden vi mer skulle ønske ville be for oss, enn Jesus?

Jeg husker gamle Vemestad på Lyngdal bo og servicesenter de gangene han så trofast møtte opp på bønnemøtene som Ivar Mangelrød hadde fått i virksomhet og ledet. Når Vemestad ba, åpnet han bønnen omtrent slik: ”Far, jeg takker deg for at du har gitt meg Jesus og Den hellige ånd til å be for meg.” Vemestad var vel omtrent den eneste gjenlevende av sin slekt. Han visste kanskje ikke om noen mennesker ba for ham. Men han manglet ingenting, for Jesus og Ånden ba for ham, og noen bedre forbedere kunne han ikke tenke seg.

Om du skulle lese dette og ikke er en kristen, så hører du blant dem som ikke eier denne lykken og velsignelsen i livet at Jesus og Den hellige Ånd ber for deg. For i v.9 sier Jesus:

Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

Vil du ikke da overgi deg til Gud og be Jesus frelse deg, så du får del i denne velsignelsen? Ingen andre åndsmakter, om det så er engler, kan erstatte den forbønn du kan få av Jesus. For han er overgitt all makt i himmel og på jord.

Joh 17 kalles, naturlig nok, Jesu yppersteprestlige bønn. Slik ypperstepresten Aron i Sinai-ørkenen bar fram offerblod til soning for folkets synd og ba for folket, slik bar Jesus sitt blod fram for sin Far i himmelen og gikk i forbønn for sitt folk. Lykkelig er du som hører til hans folk, som han ber for!

Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.

Den enhet mellom hans folk som Jesus ber om, er ikke noe vi som hører til hans folk kan fremskape ved økumenisk organisasjonsarbeid. Nei, den bønn Jesus ba, er gått i oppfyllelse allerede ved Den hellige Ånd, som Han har gitt til sine. For Ånden fremmer enhet mellom dem som Hører Herren til. Ved at de har sitt liv i Kristus kjenner de seg ett med de andre som har sitt liv i Ham. Men denne bevisstheten om å være ett og arbeide for det, bør være i dem. For djevelen, synden og verden kan ellers ødelegge denne enheten, slik det ofte har skjedd.

La oss be:
Herre bevar oss i ditt navn så vi kan være ett og verden kan se at vi hører deg til, som du har sagt i v.11b: Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. Og i v.21: Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

juni 4, 2011 at 12:01 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier