Archive for juli, 2011

SORIA MORIA

Dette eventyret av Asbjørnsen og Moe skulle være kjent av de fleste. Men den kristne grunntanke i eventyret er kanskje ikke så mye påaktet. Likevel er mange av de norske eventyrene som disse to forfatterne samlet i siste halvedel av 1800-tallet blitt til under inspirasjon eller påvirkning av kristendommen. Det gjelder også mange av de europeiske eventyrene.

I eventyret Soria Moria slott møter vi Halvor der han sitter ved grua: ”Like fra han var smågutt, ville han ikke ta seg noe til, men satt bare og raket i asken. Men så kom det en gang en skipper og spurte Halvor om han ikke hadde lyst til å bli med ham og fare til sjøs og se fremmede land. Jo, det hadde Halvor lyst til, da var han ikke lenger uferdig.”

Etter en storm på havet kom de til en fremmed kyst.
”Halvor ba skipperen om han fikk lov å gå i land og se seg om” Skipperen talte han fra, men Halvor ble ved sitt, og så fikk han lov til slutt. Det var et vakkert land han var kommet til. Ingen folk var å se, men en vei han fulgte, ledet ham til et slott. Heller ikke inne i slottet møtte han noen, ikke før han gikk gjennom et kjøkken og gløttet på ei dør. Der inne satt det ei prinsesse.

”Nei, nei da! Ropte hun, ”tør det komme kristne folk hit? Men det er nok best du går igjen, dersom ikke trollet skal sluke deg; for her bor et troll med tre hoder.”

Halvor er imidlertid brennsikker på at han skal overvinne trollet. Etter at han, sulten som han var, har fått spist seg mett, sier prinsessa at han får prøve å svinge et sverd som henger på veggen. Han greier ikke det og prinsessa sier da at han får ta seg en slurk av den flasken som henger ved siden, for det gjør trollet når det skal ut og bruke sverdet. Straks han har gjort det, svinger han sverdet som ingen ting.

Så leser vi:
”Rett som det var kom trollet susende; Halvor bakom døren. ”Huttetu! Her lukter kristen manns blod!” sa trollet, og satte hodet inn gjennom døren. Ja, det skal du bli var,” sa Halvor, og hugg alle hodene av det.”

To slott og to prinsesser til må Halvor befri fra troll, og etter mange viderverdigheter ender eventyret med at Halvor vinner den første prinsessa som han elsker, framfor en annen brudgom som har fridd til henne. For, som prinsessa sier: ”Hvem har vel best fortjent å få en av oss; enten den som har frelst oss, eller den som sitter brudgom?”

Her er det mye å lære:

Halvor satt og raket i asken hjemme hos sine foreldre og ville ikke  gjøre noe annet. Kanskje det illustrerer at Jesus hjemme hos sin far bare så fram til å kunne reise hjemmefra til det fremmede land, dvs. til vår verden for å frelse den, og at aska var det som han ønsket å frelse, dvs. det verdiløse – den syndige menneskeslekt.

I alle fall tar han opp kampen med den onde, som har bundet og gjort ufri prinsessa, dvs. oss mennesker, Trollet er trehodet. Kanskje symboliserer det den sataniske treenighet i motsetning til Guds treenighet. I alle fall hugger Halvor av hodene og dreper trollet. Slik som Kristus på korset knuste slangens, dvs. djevelens hode (1M3:15), og satte dem han ville frelse, i frihet. Bryllupet forestiller da Jesus Kristus som holder bryllup med sin brud ved verdens ende.

”Huttetu! Her lukter kristen manns blod!” sa trollet.
Det er vel en skjebnens ironi at den regjeringen som kom sammen i 2005 for å utmeisle politikken for de kommende år, nettopp valgte hotellet Soria Moria som samlingssted og kom ut med det som senere bare er blitt kalt Soria Moria-erklæringen. Er det noe dette rødgrønne samarbeidet må bli kjent for i ettertid, så må det være dette at de har satt alt inn på å fjerne den siste rest av kristendom i Statens lovverk, og slik spilt trollets rolle, det som fikk hodene kuttet av. Kanskje det vil vise seg til slutt at det var ”Halvor” som vant? Eller skal trollet vinne?

Nei, om Stoltenbergregjeringen lykkes med sin avkristning, skal både de og alle andre vantro møte ”Halvor” til slutt. Det blir et møte med den uovervinnelige.

Spørsmålet er: Hva skal det bli av oss? Skal trollet få binde oss i synden til fortapelse? Eller skal vi bruke Herrens sverd, hans Ord, innta Halvors trosmot på å vinne seier ved troen på Kristus og nedbe oss Herrens styrkedrikk, den Hellige Ånd så vi med Paulus til slutt kan si: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen? 
Husk hva prinsessa sa: Hvem har vel best fortjent å få en av oss; enten den som har frelst oss, eller ……..?

Ef 6:11
Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. V.17-18:
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige

juli 15, 2011 at 6:05 pm Legg igjen en kommentar

MIN LYKKELIGE SVIGERFAR

Jeg er den nåde forunt å ha en meget oppegående svigerfar på nitti år, som fremdeles med glimt i øyet kan skjemte om mangt og meget, men også engasjert har synspunkter på de seriøse og alvorlige sider ved livet når samtalen dreier inn på det.

Torsdag 30. juni var vi samlet hos han og svigermor, tre av barna deres med sine ektefeller pluss ett av de elleve barnebarna. Det var svigerfars bursdag, og vi hadde en liten forhåndsfeiring før den store festen, 16.juli, som feires for dem begge. Svigermor fyller nemlig nitti, tre uker etter svigerfar.

Løselig prat går rundt kveldsbordet i god stemning med passelig mye smil og latter. I en liten pause har svigerfar noe på hjertet han vil dele med oss. Han har i morges lest Salme 100, en liten lovsangssalme på bare fem vers i Salmenes bok. Det femte og siste verset i salmen har grepet ham, og nå vil han dele det med oss. Han trenger ikke slå opp i Bibelen, men siterer etter hukommelsen:

For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

Hvor han vil med dette? Jo, det er slik han opplever at Gud har stelt med han og svigermor gjennom et langt liv – med miskunnhet og trofasthet. Og så er det ikke bare mot dem Gud har vist seg slik, men også mot barna, svigerbarna og barnebarna, altså slekt etter slekt. Og nå sitter han og kjenner seg så rik og takknemlig midt i undringen over at Gud har velsignet slik. Tankene går bakover de mange år. Barnas oppvekst på gården. De mange rike stunder sammen med dem. Senere barnebarna, særlig de som vokste opp på den samme gården som han fikk være med og gi en god ballast for livet. Men også de andre, som har gitt så mye glede hele veien. Og nå oldebarna, som er kommet til verden i tur og orden. Og både han og svigermor har fått holdt i hop siden krigens dager og er fremdeles glad i hverandre. Likeens barna og svigerbarna som har holdt sammen i over tretti år og er glad i hverandre fremdeles, noe som aldeles ikke er noen selvfølge i dag. Og så tenker han: Alt sammen har bare vært en eneste stor nåde fra Gud!

Så ser jeg tilbake på mitt liv fra barneårene av og fylles med den samme glede og takknemlighet til Gud. Ikke alle dager har vær lette, på ingen måte. Men Guds velsignelse og trofasthet var likevel over dem alle. Ikke som betaling for god oppførsel eller godt utført arbeid. Nei, utelukkende av nåde fra Ham som elsker oss alle, også de av oss som livet har fart stygt med. For dem det gjelder, kan det være vanskelig å se Guds godhet over livet, fordi livet har artet seg så helt annerledes, med mye smerte og store vanskeligheter. Men også mot dem er Gud god, mot deg, om du skulle være blant dem. Jer 29:11
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

Det er lov å synge takkesanger til Gud også når livet er mørkt. Tenker du etter, vil du finne mye å takke for. Å være et frelst Guds barn, fører med seg så ubegripelig mye velsignelse og trofasthet fra Han som har elsket oss med en evig kjærlighet i Kristus Jesus, vår frelser.

Sal 143:5
Jeg kommer de gamle dager i hu. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning.

Sal 100:1-5
En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!
Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!
Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.
Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn!
For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

juli 9, 2011 at 7:19 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier