Archive for august, 2011

HVA DET VIL SI Å VISE TROSKAP

DAGENS ORD torsdag 18.august

1Kor 4:1-4
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
 

Det er befriende å lese Paulus sine ord her. Han står ikke i noe lydighetsforhold til mennesker først og fremst, men til Herren. Herren er hans herre over all annen myndighet.

Biskp Kjølås

Tenk om det var slik blant oss i Norge nå for tiden? Ikke mange tenker slik.

Forvalter er noe vi er for andre. Da gjelder det å gjøre alt slik at oppdragsgiveren blir fornøyd. Slik var Paulus. Derfor kunne han si: Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)

Jeg er glad det er apostelen som presenterer seg her som forvalter og sier han har vist troskap i sitt forvalterskap. Selv kjenner jeg på brist og mangel gjennom mange år når det gjelder å leve som en kristen. Men etter det lys jeg har fått, har jeg strukket meg etter å være en tro forkynner av Guds Ord, slik det er overlevert oss i Skriften. Kanskje har jeg ikke alltid lykkes. Men det har vært mitt mål.

Kvinnelig sokneprest

Forvalterskap overfor Gud er først og fremst dette å være tro mot Guds hemmeligheter, som Paulus sier. Den norske Kirke hadde tidligere dette med i sin bønn framfor alteret hver eneste søndags gudstjeneste: ”Nå ber vi deg i vår herre Jesu navn: Se nådig til din kristne kirke, bevar den og hellige den i din sannhet. La ditt ord bli forkynt klart og rent og dine sakramenter bli brukt rettelig. Gi din kirke rettskafne tjenere, som både lærer vel og lever vel.”

Nå virker det dessverre som at Kirken har byttet arbeidsgiver. Det virker som at den nå vil være tro mot Staten og ikke mot Gud. I avisen Dagen stod det en av de siste dagene at en av seks prester i den hollandske lutherske kirke er ateister eller agnostikere. Da må en spørre om ikke de har valgt feil yrke.

La oss be for oss selv og for andre om å få være tro mot Guds Ord og alltid akte og forkynne hele Skriften som den endegyldige sannhet i en verden som ikke setter troskap og sannhet høyt, hverken mot Gud eller mennesker.

Reklamer

august 18, 2011 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

KRISTNE DANSELØVER PÅ TV2

Lørdag, 13.august

Trykt i Dagen 16.aug.

Mine foreldre var danseløver. De var både dyktige, hadde rytmefølelse og var glad i å danse. Når de hadde behov for atspredelse, dro de på restaurant for å danse og hygge seg.

Selv arvet jeg anlegg for dans, men det ble ikke noe særlig av det fordi jeg ble en kristen i 19-årsalderen. Da var det utenkelig for meg å dyrke en slik interesse. Det hørte de verdslige gleder til, og jeg hadde fått andre interesser. Jeg leste tidlig hva Paulus skrev (Rom12,1-2 og 2.Kor 6,14-17) og dette var så selvfølgelig for meg, gjenfødt som jeg var blitt ved troen på Kristus til et nytt og annerledes liv.

I vår overseksualiserte tid var det sjokkerende å lese i Dagen 12.august om kristne kjendiser som har latt seg dra med i TV2’s danseprogram til høsten, avbildet i Dagen med hver sin dansepartner i utfordrende, sensuelle positurer.

Kan vi se for oss Jesus byttet ut med de kristne på disse bildene? Om noen kan det, så kan ikke jeg.

Kristen dans i Bibelen var gledesdans for Herren. Det var gjerne ringdans. Kvinner med kvinner. Menn med menn. Det var ikke pardans, kvinne med mann, og den var ikke sensuelt betont i motsetning til en del av pardansene i dag.

Det har hendt at jeg bare på skøy har revet med meg kona mi i noen valsetrinn hjemme på stuegolvet. Men jeg kunne aldri tenke meg å danse med andre kvinner. Så mye respekt har jeg for kreftene mellom menn og kvinner. Hadde jeg kastet meg ut i disse gleder, så hadde jeg visst med meg selv at jeg hadde forlatt livet med Herren. Han har kalt oss til å være et hellig folk, annerledes enn vi var som uomvendte. Og den Hellige Ånd vitner for oss i våre hjerter ”å fremstille våre legemer som et levende og hellig offer til Guds behag” (Rom 12,1)

For noen år siden var jeg med i et kristent kor. Et semester avsluttet vi med en hyggekveld hjemme hos et kormedlem. Måltidet foregikk rundt et langbord. Der ble vi plassert parvis, mann og kvinne, enda mange av oss ikke hadde ektefellen med. I en fellessang ble vi i ett av versene oppfordret til å gi vår bordfelle en klem. Dette visste jeg med meg selv i samme øyeblikk var et kjødelig påfunn. Hva var hensikten med å plassere oss parvis med oppfordring til å gi hverandre en klem? Da denne oppfordringen kom, måtte jeg beklage og si at dette kunne jeg ikke være med på.

Mange kristne i dag synes å være så opptatt av å vise hvor frie de er som kristne. Men frihet for kjødet er ikke frihet i Ånden. Den som er fri, er den som er bundet til Kristus. Gud vil ikke dele sitt folk med Satan og verden. Han vil ha sitt folk for seg selv, som et hellig, utskilt folk (1.Pet 2,9-12). Vennskap med verden er fiendskap mot Gud (Jak 4,4).

august 13, 2011 at 1:27 pm Legg igjen en kommentar

REAKSJONER

Lørdag, 13.august

Samme dag som siste innlegget mitt «Sannheten ingen vil si» kom i Dagen, fikk jeg flere telefoner, melding og mail  fra kristne rundt i landet. De fleste var svært glade for innlegget og ringte for å takke for det jeg skrev. Også neste dag var det noen som takket. Men det har også kommet motreaksjoner, både når jeg har talt over dette og mot innlegget.

Mange kristne synes å ha  et forkjært syn på GT. Mange vil helst ikke lese i det og slett ikke tro at det grusomme som står der kan være forordnet av Gud. GT er jo også en tykk bok, som er vanskelig å forstå å tilegne seg. Så lar mange den ligge ulest, og nøyer seg med NT. Man mener dessuten at Gud opptrer på en annen måte i NT-lig tid enn i GT’s tid, fordi Kristus da kom og fullbyrdet vår frelse. Derfor er Gud en nådig Gud i dag og ikke den strenge Gud du finner i GT, mener man, og kan henvise til  He 12,18-24. Men er dette riktig, da er ikke «Kristus i går og i dag den samme, ja, til evig tid (He 13,8).

 He 12,18-24 gjelder de som har tatt imot Kristus til frelse og sier at de er kommet i en ny stilling i forhold til Gud, en stilling preget av et gjensidig freds-  og kjærlighetsforhold. Skriftstedet sier derimot ingenting om at Gud har forandret seg. Tvert imot sier Paulus i 1.Kor 10, der han forteller om jødenes utroskap mot Gud og Guds straffedommer over folket, at disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. (1Kor 10,6). For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. (Heb 2:2-3)

Om GT sier Paulus i 2Tim 3,16-17
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,
for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.  NT’s selvvitnesbyrd er i det hele at det er en oppfyllelse av GT.

Bare ved å lese GT får vi et virkelig møte med den hellige Gud som det er forferdelig for en synder å falle i hendene på. Når man ikke gjør det og ikke lærer å kjenne Gud i hans hellige vrede, mangler man også frykt for denne «tre ganger» hellige Gud, noe som gjør at man ikke forstår alvoret ved synden. Synden er et opprør mot Gud, som vekker hans hellige vrede. Og enda større blir hans vrede når et folk som har fått evangeliets lys og opplevd hans nåde over syndere, foraktfullt skyver fra seg det lidelsesfulle offeret som Gud  i sin kjærlighet frivillig var villig til å lide på korset for å frelse en fortapt verden. På den måten viser de at de ikke bryr seg om å få noen nåde hos Gud. Men da må en ikke undre seg om 100 års nådetid over vårt lille land og folk en gang kan ta slutt (Rom 1,18-32).

Men når Gud sender ulykke og lar en morder foreta massedrap, slik vi opplevde 22.juli, så er det  for å få et frafallent folk til å vende om, om det kunne lykkes, så han kan få velsigne oss. Når det ikke lykkes med det gode, så sender han det onde, for å vekke folk. Måtte det skje at vi forstår at vi har med Gud å gjøre i det som har skjedd, så vi vender om til Ham! Ninive vendte om, og Gud sparte byen. Men senere vendte de tilbake til livet i synd og ugudelighet. Da tok Guds langmodighet slutt og dommen falt. Han er langmodig, men hans langmodighet kan ta slutt, og jeg frykter for at det er i ferd med å skje med Norge nå. Ja, jeg gjør virkelig det.

august 13, 2011 at 12:51 pm Legg igjen en kommentar

SANNHETEN INGEN VIL SI

Tirsdag, 9.august

Innlegget som ble sendt avisen Dagen kom der torsdag 11. aug.

Med all respekt for de som lider etter terrorangrepet fredag 22.juli vil det ikke være rett å fortie sannheter som kan forhindre nye alvorlige ulykker over vårt land og folk, enten det er terror, naturkatastrofer eller krig.

Kirken har dessverre unnlatt å svare på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette? Og hvordan kan vi forhindre at lignende ulykker kommer over oss igjen?

Om Gud står det i Klag 3,33:
For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. Men det hender han gjør det, for om mulig at de kan vende om.

Det er en utbredt tanke blant kristne i dag, enten det er teologer eller lekfolk – at alt ondt som vi mennesker møter, kommer i fra djevelen, for det er jo han som vil oss ondt. Eller så tenker man at det er tilfeldighetene som rår eller at noen mennesker bare er så onde. Men at Gud skulle ha noe med det å gjøre, er for mange en utenkelighet.

Man kan forstå disse tankene. Men de er ikke bibelske. Gud involverer seg mer i våre liv enn vi tenker. Der står noen ord i vår Bibel som prester og teologer dessverre dekker over så godt de kan fordi de ikke tror dem. For eksempel følgende:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Jes 45:7

Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 2M 34:6-7

Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov. Jer 6:19

Sosialdemokratiet har brakt mye godt med seg for vårt folk, men også mye ondt. Gud i himmelen vet utmerket godt hvordan man har fjernet suksessivt den sanne kristendommen i folket, i skolen, og i barnehagen. Universiteter og høyskoler er stort sett fanget under evolusjonisme og ateisme. På de teologiske fakulteter tror en ikke at Bibelen er Guds ord, men tolker den med sin falne fornuft. Så er da kirken blitt ute av stand til å veilede folket. En har ikke annet å gi mennesker enn dennesidig trøst og et evig håp i Gud uten å forkynne nødvendigheten av omvendelse. Det har vi sett også nå i minnegudstjenester som har vært etter katastrofen.

Statsministeren har etter terroraksjonen talt om den store ondskap som de drepte og sårede har vært utsatt for. Ondskapen sitter i følge Bibelen i oss alle, selv om den ikke får slike utslag. Men når det her snakkes om ondskap, må det være rett å spørre hvordan våre politiske myndigheter i mange år har kunnet tillate at 15000 barn i mors liv hvert år er tatt av dage? Er den ondskapen mindre? Og den nye ekteskapsloven som ble trumfet igjennom uten noen forutgående undersøkelse om hva dette kunne få av følger for folk og land. Skulle Gud i himmelen se på alt dette uten å gi noen advarsel eller la det få noen følger? I tillegg har vi de mange andre synder som florerer i samfunnet, noen med bifall og oppmuntring av dem som styrer. Mange har prøvd via alle slags medier, både ved menneskelige argumenter og også ved henvisninger til hva Bibelen sier, å advare uten at de som styrer har villet høre. Dette er blitt gjort også n.d.gj. myndighetenes urettferdige kritikk mor Israel når de har forsvart seg mot terror. Hvorfor klager vi da når ulykken rammer?

Jer 6:16-17.19
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

Skulle det som har skjedd av naturødeleggelser og ulykker de senere år ha noe med dette å gjøre? Jeg tror Gud ber oss tenke etter

august 2, 2011 at 1:16 pm 1 kommentar


Kategorier