Archive for september, 2011

HERRENS FRYKT ELLER FRYKT FOR HERREN?

Tors.29.sept.

For tiden leser jeg Apostlenes gjerninger. Det vil si, jeg leser gjerne tre steder i Bibelen i løpet av dagen, først og fremst om morgenen. Da jeg begynte denne lesepraksisen, delte jeg Bibelen i tre nokså like bolker, slik at jeg startet med 1.Mosebok, Salmenes bok og Matteusevangeliet. Målet er ikke å komme gjennom Bibelen i løpet av en bestemt tid. For det varierer hvor mye det blir lest hver dag. Det er viktigere å ha tid til det en leser, så det kan synke inn.

I dag var det Apg.9 jeg startet på, om Paulus sitt første livsforvandlende møte med den oppstandne Jesus Kristus. Etter at vi der får høre om Paulus sine første år som Jeshua-troende og misjonær, blir det et avbrekk i fortellingen om Paulus sitt virke fra v.31. Dette verset lyder slik:

Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

Her er mye å tenke over. Menigheten hadde vært under kraftig forfølgelse over flere år. Men så fikk de en fredsperiode. I denne perioden ble menigheten oppbygget og vandret i Herrens frykt, står det, og den vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

Når Herrens menighet får leve i fred, blir det gjerne over tid et frafall fra troen og et moralsk forfall, slik vi ser det i Norge i dag. Men det kan også føre til oppbyggelse og styrkelse, slik vi ser det her: Menigheten vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

Uttrykket Herrens frykt i v.31 var det imidlertid jeg måtte grunne mest på i dag.

Slår vi opp i data-bibelen, finner vi uttrykket gudsfrykt 21 ganger, fire av disse i GT, resten, altså 17 ganger i NT. I bestemt form finner vi ordet 3 ganger i NT, i eiendoms form 1 gang, dette også i NT. Uttrykket frykt for Herren finner vi 6 ganger, alle i GT, i bestemt form 2 ganger, også det i GT.

Herrens frykt er brukt 10 ganger i GT, men bare en gang i NT, nemlig her i Apg.9,31. Herrens frykt og gudsfrykt kan romme det samme, men ikke nødvendigvis, siden gudsfrykt kan bety frykt for Herren. Men er ikke det det samme? Jo, en del steder betyr det det samme. Men frykt for Herren kan også være det naturlige falne menneskets frykt for Gud, slik Adam og Eva fryktet da de hørte Gud i hagen og gjemte seg for Ham. Denne frykten gjorde at de ville komme seg vekk fra Gud. Frykten hadde sin grunn i en dårlig samvittighet (1M.3,8-10). Likeens med jødefolket under Sinai da Gud steg ned på fjellet i ild og bulder og brak (2M.19/ He.12,18-19). Eller Peter etter fiskefangsten, da han så sin synd i møte med Jesu makt og herlighet. Da sa han: Gå fra meg, for jeg er en syndig mann (Luk.5,8).

Uttrykket Herrens frykt sier imidlertid at frykten er Herrens, altså kommer fra Herren og er skapt av Ham, ikke som en frykt som skiller Gud og mennesket, men som binder mennesker til Ham. Som gjør at de er redd for å synde mot Ham fordi de elsker Ham, og som gjør at de ønsker å følge Ham og lyde Ham.

I Rom 1:5 sier Paulus:
Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for hans navn.

For å virke troens lydighet, sier han. Denne lydighet har med Herrens frykt å gjøre. Ved den tro som er virket av Jesus (Apg.3,16) skapes gudslivet og gudsfrykten i et menneske slik at det lyder Gud, i motsetning til hva det gjorde før. Da er man ikke lenger kristen på sin måte, slik en ofte kan høre det sies i dag, men man har fått Herrens tro og Herrens frykt. Denne frykten er ikke en angst for Gud, men en kjærlighetens frykt som holder en fra å gjøre imot Guds vilje og driver en til gode gjerninger som er virket av Gud ved Den Hellige Ånd. (Ef 2,10)

Vil du slå opp de ti stedene i GT der du finner uttrykket Herrens frykt, vil du se at de alle sammen beskriver denne frykten som en frukt av at en er kommet i et levende kjærlighetsforhold til Gud. Disse stedene er: 2Krøn.19,7 / 19,9 / Sal.19,10 / Ord 2,5 / 10,27 / 15,16 / 15,33 / 19,23 / 23,17 / Jes.33,6. Les disse versene og bli oppbygget!

Advertisements

september 29, 2011 at 12:14 pm Legg igjen en kommentar

VAR ALLE DISSE GUDS BARN?

Onsdag 28.sept.

I går, tirsdag, trykte Dagen et innlegg jeg sendte avisen for flere uker siden. Innlegget understreker nødvendigheten av å gjøre det jeg i mitt forrige innlegg, ”Hva det vil si å vise troskap”, understrekte viktigheten av – nemlig det Paulus sier i 1Kor 4,1-4:
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.

Bedraget som Kirken i dag fører mennesker inn i, er dessverre allerede blitt stort og omfattende. Det er sørgelig at en tidligere lærer og rektor på presteskolen Menighetsfakultetet kan få seg til å sende inn det omtalte avisinnlegg. Jeg så det nødvendig at dette ble kommentert og skrev derfor innlegget som altså kom i Dagen i går og var som følger:

«Biskop Nordhaug sier i sitt innlegg i Dagen 16.august, uten forbehold, at alle de som ble drept på Utøya var Guds barn. Kan det være sant? Jeg skulle ønske at det var sant, men verken biskopen eller noen andre kan si det. Bare Gud!

            Jeg er født av min mor og far og vet utmerket godt hvem de er, dessverre i motsetning til mange som vokser opp i dag. De heter Gunvor og Kaare Fredriksen. Mange som kjente dem, ser og sier også i likhet med meg at jeg ligner på dem. Og mange kan fremdeles bevitne at jeg er deres barn.

            Hvem er så Guds barn? Selvfølgelig de som er født av Ham. Hva står det i Joh.1,12-13?

Alle dem som tok imot ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

            Legg merke til det som står. De var født av Gud fordi de tok imot Jesus og trodde på ham.

            Tilgi meg så at jeg spør. Vet biskopen at de drepte på Utøya og i Oslo hadde tatt imot Jesus? Kan de som kjente disse ulykkelige bekrefte det? Jeg spør ikke om de var døpt, men om de trodde på ham. Bibelordet sier at hvis de var Guds barn, trodde de på Jesu navn. Hans navn var Jesus og betyr frelse. Å tro på hans navn, betyr altså at en tror seg å være frelst av Ham. Trodde alle de drepte det? Hadde de virkelig søkt Guds frelse? Jeg ønsker at det var slik.

            Men med all medfølelse for dem som døde og deres nærmeste som er i sorg og savn, nytter det ikke å skjule sannheten. Hvor flotte disse ungdommene enn var – det har vi jo hørt mye om disse dagene etter tragedien – så trodde de på og identifiserte seg med et parti som har vært hovedleverandør av ugudelige lover og en gudløs ideologi, som ut fra hva vi leser i Bibelen, lenge må ha vakt Guds vrede.

            Arbeiderpartiet, hvor mye godt de enn har i sitt program og har kjempet for gjennom årene, så har de likevel hovedansvaret, sammen med en unnfallen kirke for at så mange mennesker i landet vårt ikke vet hva kristendom er, og dermed ikke hva lykke og velsignelse for dem selv og vårt folk er. Når de så dør, dør mange uten Gud og uten håp, enten de dør for morderhånd eller på annen måte. Med sine begravelser og sine liktaler har Arbeiderpartiet i mange år vist hele det norske folk hva de har satt sitt håp til: Menneskelig godhet og kunnskap, evner og handlinger. Det står de da også ved. Men dette holder ikke i møte med døden, i møte med Gud. Det tror jeg også biskopen vet. Det som holder er det Jesus sier i sin bønn til Gud:

            Og dette er det evige liv (å ha barnekår hos Gud), at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Joh 17:3

            Men om 22.juli-katastrofen fører til at vi vender om til Gud og søker hans nåde, så er der ennå nåde å finne hos Gud for Jesu skyld. For Bibelen sier at Gud virkelig ønsker å frelse alle mennesker som kommer til erkjennelse av sannheten og søker Ham!»

september 28, 2011 at 1:41 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier