Archive for november, 2011

RIBBENET

Onsdag 2.november

Ja, nå er det på tide med et nytt innlegg. Mange har vel den senere tid gitt opp å kikke innom bloggen min, siden ingen ting nytt blir skrevet. Men som jeg har sagt før – jeg må ha noe å skrive om, noe som ligger meg på hjertet å få gitt videre. Og i dag har jeg noe!

Overskriften er ikke et hebraisk ord, men så norsk som det kan bli. Det handler om noe vi alle har flere av i brystkassen, og hvilken profetisk betydning det har, det spesielle ribbenet vi møter i 1M 2:21-24. Der leser vi:
Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt.

For noen dager siden satt jeg hjemme en kveld og så et program på Lifestyle. Jeg er innom der av og til, selv om det er et adventistisk konsept som ligger bak denne kanalen. Jeg synes det er godt og interessant å høre mye av det som kommer der. Denne gang var det et program om kreasjonisme kontra evolusjonisme. Foredragsholderen kom mot slutten av programmet inn på ribbenet og hevdet at ribbenet hos oss mennesker er slik at om du opererer vekk en bit av det, så vokser benet ut igjen. Foruten ribbenet er det så vidt jeg vet bare en kroppsdel utenom som har den egenskapen. Det er leveren. Det fikk jeg greie på den gang moren min fikk leverkreft og fikk operert vekk den delen som var syk. Leveren kom til å vokse ut igjen, fikk vi vite.

Men nå er det ribbenet.
I morges da jeg lå i sengen og enda var i grenselandet mellom søvn og våken tilstand drømte jeg om hva Gud gjorde for oss i Kristus, i form av et bilde. Jeg så for meg oss mennesker som en haug med pianoer som Gud samlet til et St.Hans-bål og tente på fordi de ikke kunne repareres. I stedet bygde Gud et flygel og lot det gjelde for alle disse pianoene som ble til aske. Da jeg kom ut på badet for å stelle meg, levde dette ”synet” ennå i meg. Men jeg syntes ikke bildet passet helt fullkomment på det Gud gjorde for oss i Kristus. Det var da dette med ribbenet tok form hos meg og jeg begynte å ane den åndelige betydningen i det siterte bibelverset.

Guds ord er et profetisk ord. Gud taler sitt ord i bilder, selv om bildene er fullt ut virkelige og har skjedd i historien. Gud skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, og satte det i Edens hage til å dyrke den. Etter syndefallet følger så menneskenes historie, og den er hele tiden en parallell historie mellom den slekt Gud utvelger seg som sin, troens slekt, og den han forkaster, vantroens slekt. Alt dette skjer virkelig i historien og åpenbares gjennom folket Israel og dets historie. Den åndelige virkeligheten som beskrives gjennom historiens tildragelser kulminerer i Golgatahendelsen, der Kristus Jesus, Guds Sønn ved Guds vilje tar på seg og soner all verdens synd og Gud samtidig i det veldige som der skjer gir Satan, Guds fiende, dødsstøtet. For Jesus står opp fra de døde som en førstegrøde og sender sine disipler ut i verden med forkynnelsen av det gode budskapet om frelsen og det evige liv som Jesus har gjort mulig ved sin stedfortredende død og oppstandelse. Så følger misjonshistorien. Den åndelige fortellingen ligger i og under denne ytre historien. La oss ta et eksempel:

Mange mennesker synes syndefallsberetningen er komisk. Eva spiser et eple og bringer ved det forbannelse over hele menneskeslekten. Det høres latterlig ut og folk vender seg bort fra hele Bibelen i det de betrakter den som eventyr og legender. Men for det første, står det ikke at det var et eple. Det står ikke noe om hvilken frukt det var i det hele tatt. Og det er nok ikke tilfeldig. Hensikten er nemlig ikke at vi skal spekulere i hva slags frukt det var, men at vi skal forstå den åndelige virkeligheten som ligger under det som skjedde. Slik er det også med ribbenet.

For den menneskelige fornuft synes det latterlig at Gud skulle bygge kvinnen av ett av mannens ribben. Hvorfor kunne Han ikke gjøre det på samme måten som med mannen. Vel, ribbenet vokste ut igjen og Kain, Abel og Set og de øvrige navnløse barna ble født med feilfrie antall ribben pga. de nedarvede genene. Alt det er forståelig. Men hvorfor gjorde Gud dette kunstverket med Eva på den måten Han gjorde det? Fordi det har et åndelig innhold som er av verdensvid betydning. Gjennom denne skapelsen av Eva har Gud billedlig vist hvordan Han ville frelse verden. Det er saken. Og det er bare ved Guds Ånd og kunnskapen om Guds frelsesplan i Kristus som vi finner i NT, at vi kan forstå det. Paulus taler om HEMMELIGHETEN i Kristus. Den var skjult, men er nå blitt åpenbart ved hans apostler. Det er mange slike hemmeligheter i Bibelen. Gud har laget det slik, for at det skal være skjult for vantroen, men bli forstått av troen.

Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn
slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden Ef 3:4-5

På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige. Matt 11:25

Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?
Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. Matt 13:10-11
Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.
På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.
Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Matt 13:13-16

Til den som ”hører”, sier Jesus:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. Matt 7:7
Og gjennom Jesaia sier han:
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud. Jes 45:3

Den skjulte Skatten i det vi nå snakker om, er Jesus!
For den skjulte Skatten i ribbenet er Ham:
Adam og Eva er forbilder på Kristus og menigheten. (Rom.5:14; 1Kor 15:45). Slik Eva ble skapt av Adam og hadde sitt liv av ham, slik skapes Kristi menighet av Kristus og har sitt liv av Ham. Det kristologiske forbildet i 1Tim 2:13-15 kan vi da tyde slik:
For Adam (Kristus) ble skapt først, deretter Eva (Kristi menighet). Og Adam (Kristus) ble ikke dåret, men kvinnen (menigheten) ble dåret og falt i overtredelse. Men hun (menigheten) skal bli frelst gjennom sin barnefødsel (Kristus, født av en kvinne), så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet..

Ribbenet som Eva ble skapt av er altså forbilledlig Kristus!
For at Eva skulle bli skapt, lot Gud det komme en dyp søvn over Adam. Ordet som er brukt for søvn her, er det ord som brukes om en bevisstløs tilstand, forbilledlig om en som er død. Slik måtte Kristus dø for å gi verden liv!
Dette var for hver den som lengter etter syndenes forlatelse, liv og salighet hos Gud, og det mottas i tro.
1M 2:22-23
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne (på hebraisk heter mann isj, kvinne heter isja) for av mannen er hun tatt.
Joh 6:51
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv.

Joh 3:27-29
Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.

Reklamer

november 2, 2011 at 12:44 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier