Archive for februar, 2012

I GUDS BILDE 2

Onsdag 29. februar

Tre, men ett i sjel og sinn

29. januar 2010 postet jeg et innlegg om dette tema som du finner i kategorien «Den treenige». Avsluttet da med at jeg ville skrive mer om dette i et senere innlegg. Nå kommer det!

Jeg sa i dette innlegget at det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er skapt tredelt med ånd, sjel og legeme og samtidig er vi bare ett menneske. For slik er det  med Gud. (Les gjerne det innlegget først før du leser dette som en fortsettelse). Gud er tre personer og samtidig bare den ene samme Gud, noe Jesus understrekte ved å si: Jeg og Faderen er ett. Muslimene misforstår derfor og tror vi forfekter to eller tre guder siden kristendommen lærer at Jesus er Guds Sønn og proklamerer seg med å være ett med Gud. Det er derfor umulig for muslimene å godta dette uten at de blir født på ny ved troen på Jesus.

Gud (hebr: Elohim – endingen im gjør dette til et flertallsord, altså Gud-ene) sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse
Bildet her, slik vi forstår det, må være dette at 1) Likesom Gud er tre og likevel bare en Gud, så er også vi mennesker skapt slik at vi er tre og samtidig bare ett menneske. 2) Det andre som ligger i bildet, er at de tre delene hos Gud og de tre delene hos oss korresponderer med hverandre, menneskets ånd med Den Hellige Ånd, menneskets sjel med Guds sjel (Faderen) og menneskets kropp med Guds kropp (Herren Jesus). Før Syndefallet gjorde dette det mulig for mennesket å ha samfunn med den levende Gud . 3) Videre forteller de tre delene i Gud til sammen hvem Han er. Slik også med oss. Både kroppen, sjela og ånden vår forteller hvem vi er og hva slags menneske vi er. 4) Og slik som tilstanden eller situasjonen for de enkelte delene av mennesket påvirker hele mennesket (som for eksempel når kroppen min har det ondt, så har jeg det ondt), så må vi tro det er likeens med Gud, for eksempel når Jesus på korset ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noe lenger enn dette vil vi ikke strekke likheten i bildet. Vi vet jo at Jesus var på jorda og Faderen i himmelen: Joh.17,1. Og Jesus snakket om Faderen og til Faderen som en person utenfor seg, selv om han flere ganger også brukte uttrykket Faderen i meg. Likeens om Talsmannen, Den Hellige Ånd som en egen person utenfor seg, som han skulle sende, men som Jesus også hadde boende i seg. Slik er det jo ikke med oss at de tre delene av oss er tre atskilte personer som med ord snakker til hverandre og fysisk kan befinne seg på forskjellige steder i forhold til hverandre. Det nærmeste vi i tilfelle kommer, er mennesker som har vært inne i døden og opplevd å se kroppen sin utenfor seg selv og blitt tatt med til himmelen samtidig som kroppen var igjen her nede. Vi har jo også i Bibelen beretninger om henrykkelser som forteller om en adskillelse av kropp, sjel og ånd. Jes.6; 2.Kor.12,2-4; Joh.Åp.1,10ff.   

Kirkens treenigh.symbol

Hvordan er så denne likheten mellom Guds og menneskets treenighet fremstilt i Bibelen? La oss se på tre eksempler: Til den samaritanske kvinnen sier Jesus i Joh 4,24: Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. Likeens står det mye om vår sjel i Skriften, men også om Guds sjel. David sier for eks.: Min sjel, lov Herren (Sal 103, 104 og 146) og Gud sier i Jes 42:1 Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Endelig vet vi at Jesus er Gud og bærer hans legeme. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Heb 10:5

Siden Jesus er Gud, født inn i vår verden, er han åpenbaringen av Guds Ånd, Sjel og Legeme i sin egen person. Han er det fullkomne bildet av Gud! Når vi ved troen på Ham tar imot det frelsesverket Han har fullført for oss, slik at vi blir i Ham og Han i oss, da får det virkning både for ånd, sjel og legeme (1.Tess.5,23) inntil vi  til slutt forenes med Ham i det fullkomne Guds rike, så sant vi bevares i den frelse vi har tatt imot! Lovet være Gud!

Reklamer

februar 29, 2012 at 2:59 pm Legg igjen en kommentar

NÅR JEG GJØR DET JEG IKKE VIL

Mandag 27.februar

Ja, hvor ofte gjør vi ikke det vi ikke vil? En ting er når det ikke går ut over andre. Men når det gjør det? Og vi ikke ville det slik? Hva da? Ja, om skaden er uopprettelig så må vi i allefall bekjenne og be om tilgivelse. For noen ganger kan skaden repareres, men ikke alltid.

I går skjedde en slik ting som ikke skulle, ikke måtte skje. Likevel skjedde det. Og da jeg oppdaget det i morges, ble jeg ydmyket og fortvilet, for det var ikke så veldig lenge siden jeg hadde gjort akkurat den samme feilen. Hva da? Jo, å glemme et møte jeg var satt opp som taler på. Jeg hadde sagt ja til å komme. Jeg hadde notert det i kalenderen på mobilen min. Jeg hadde vært nøye med å kikke etter daglig for ikke å glemme noe. Og før denne helgen kunne jeg ikke se at den bestemte kalenderdagen var gråfarget, noe som den er når jeg har lagt inn et gjøremål der. Hvordan det kunne gå an, skjønner jeg ikke, for når jeg nå skulle se etter, så var den farget. Slo da opp og der stod det: Kylland kl. 18.

Så måtte jeg på nytt igjennom den ydmykende opplevelsen å ringe opp og bekjenne det som det var. Jo jeg var tilgitt, de var nå bare glad at det ikke hadde hendt meg noe på veien. Snille mennesker! Men kristne brødre og søstre som jeg hadde sviktet.

Når slikt skjer, så kan en ta det på to måter. Det var så lett å bli forstått og tilgitt, så om det skulle skje igjen, er det ingen katastrofe. Så tar en det seg ikke til hjerte og gjør noe for at det ikke skal skje igjen. Eller – en tar det virkelig alvorlig og søker både i bønn til Gud og i praktisk handling å forholde seg slik at en ikke svikter igjen. Likevel kan en aldri være for sikker. Paulus, uten sammenligning for øvrig, bekjenner i brevet til romerne: Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Rom 7:15.

Som kristne blir vi stadig mint om behovet for overbærenhet og tilgivelse. Å villig gi det – for vi er så avhengig av det selv. Det erfarte jeg igjen i dag. Likesom Kristus har tilgitt dere! (Kol 3,13)

februar 27, 2012 at 1:26 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier