Archive for juni, 2012

Zulukongen, kulturimperialismen og vi.

St.Hans, lørdag, 23.juni

Det regner og det er innevær. Da kan jeg skrive et innlegg jeg har tenkt på ei stund. Ellers har jeg så mye å gjøre med hus og hage nå sommerstid at det ikke blir mye tid for andre gjøremål, særlig når det går noe seint og stykkevis pga. helsesituasjonen (og kanskje også alderdommen som siger på?)

Men til saken. Sist jul fikk vi i familien en oppgave av vår eldste datter – å lese 5 bøker hver i løpet av 2012. Forskjellige temaer. Jeg skulle lese romaner. Slik kom jeg til å lese den historiske romanen ”Zulukongen” av Alan Scholefield, som omtaler tida under kong Chaka på begynnelsen av 1800-tallet. Før jeg sier mer om den skal vi hoppe framover til slutten av 1900-tallet.

På en av mine prekenturer til Finnmark, skulle jeg innom Karasjok og ha et foredrag på folkehøyskolen om misjon. I klassen satt det ei jente som viste seg å være fra Tyskland. Da det ble gitt anledning til spørsmål og kommentarer, rakk hun opp hånda og fikk ordet. Misjon var kulturimperialisme, mente hun. Hva jeg hadde å si til det? Ja, hva jeg svarte, husker jeg ikke nå, men denne påstanden om misjon som kulturimperialisme hadde jeg hørt før, og var ikke uforberedt på et slikt spørsmål. Det var ei tid hvor dette mantraet ble gjentatt nokså ofte. Kristen misjon måtte opphøre. Hedningefolkene måtte få leve slik de var vant til. Det var helst kulturradikalerne på den politiske venstresiden, som fra før ikke hadde høye tanker om kristendom, som ropte høyest om dette.

Denne jenta og hennes påstand kom meg i tanke da jeg leste Zulukongen. Forfatteren vokste delvis opp blant zuluene og skulle ha greie på hva han skrev om. Hedenskapet blant zuluene var rystende lesning. Menneskeverdet null verdt. Frykten for heksene som snuste seg fram til hvem som var onde og umiddelbart fikk dem drept. Æresdrap og hevndrap. Uvitenhet om sykdommers årsak, som i stedet ble tillagt onde ånders misnøye, osv., osv. Og midt i det hele – hvite europeere som i grådig jakt på elfenben ikke stod tilbake for zuluene i djevelskap.

Da tenkte jeg på misjonærene. I motsetning til elfenbensjegerne dro de inn til stammene i Afrika, ikke for å utbytte de innfødte og slå seg opp som rike jordeiere iblant dem, men de var der for å gi dem noe godt, det beste de hadde å gå med – enten de var leger, sykesøstre, lærere, bønder eller evangelister. De kom i sannhet med lys i mørket, bedret levekårene til de innfødte og høynet menneskeverdet.

Så til vår tid. En mailskribent hjalp meg nylig til å se hvem som virkelig var og er kulturimperialister i negativ forstand. Den politiske venstresiden kan jo ikke nekte for at den bærer det politiske ansvaret for at kristendommen litt etter litt er fjernet som påvirkningsfaktor for den norske kulturen. Mens de ropte høyt om kristen misjon som kulturimperialisme, hadde de sjøl forandring av kulturen, og da den norske, som en viktig visjon og plan de arbeidet etter. De ville forandre Norges tusenårige kristne kultur til å bli en rent verdslig, humanistisk kultur. De ville altså ha et sekulært humant samfunn, noe som ettertrykkelig er blitt vist i reaksjonene etter Breivik-terroren 21.juli, både i reaksjonene etterpå og gjennom rettssaken, som i går ble avsluttet. Men den innbilte troen på at de av seg selv vil kunne greie å skape humanitet, har allerede begynt i slå sprekker. Senere lover for opplæring og samfunn som de har fått innført i landet vårt, har allerede begynt, og vil etter hvert, tydelig vise seg å være langt fra humane. Den sanne humanisme er nemlig en frukt av Guds Ords innflytelse. Der frykten for en høyere autoritet som straffer den onde gjerning og belønner den gode velges bort, og mennesket tiltar seg denne autoritet sjøl, vet man ikke lenger hvilke lover som vil belønnes og hvilke som vil bli straffet, fordi samvittigheten ikke lenger er bundet til en absolutt øvrighet, og fordi de lovene som fremmer livet bare finnes i Ham som har skapt verden og ikke i menneskehjertet som er mørkt og ondt fra fødselen av.

Den kristendoms-fiendtlige humaniteten, viser seg også i måten man har behandlet de mange innvandrerne på, og i Norges utenrikspolitiske handlinger. Man forstår ikke religionenes åndelige vesen og makt over mennesker fordi man ikke tror på noen slik makt. Man tror verken på Gud eller djevel, men på det gode i mennesket. Derfor ser man ikke at det ikke nytter å forhandle med Islams representanter n.d.gj. å skape demokrati og humanitet. Og man ser heller ikke det urettferdige og det nytteløse i å støtte PLO og Hamas og motarbeide Israel, enda de førstnevnte bygger samfunnet mye på løgn, hat, undertrykkelse og terror mens Israel er et demokrati hvor også muslimske arabere har demokratiske rettigheter. De første er kulturinspirert av islam mens Israel er inspirert av jødedom og vestlig kultur, som igjen er formet av kristendommen.

Man ser heller ikke at man gjør en ond og selvskadende gjerning når man nådeløst sender kristne konvertitter tilbake til et antikristelig samfunn som vil ta livet av dem, enda de bare ville være til nytte for Norge, for det vil sanne kristne i et hvert samfunn være. Samtidig holder man Krekar tilbake fordi han kan bli drept hvis man returnerer ham til hjemlandet. Man forstår heller ikke at man ved å motarbeide sin egen kristne kultur skaper grobunn for fremmede kulturer til å overta makten over sinnene.

Skal det være noen redning for Norge nå, kan det bare skje ved Guds nåde og en folkeomvendelse som må starte med oss kristne.

Guds Ord er sannhet og taler sant om alle ting, også om dem som har kalt kristen misjon for kulturimperialisme.  
Jesus sa:
Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Matt 7:1-3

Apostelen Paulus uttrykker det slik: 
Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. Rom 2,1

Men dermed har Jesus, Guds Sønn, og hans apostel Paulus kastet Guds lys innover over oss alle. Du merker vel, du som jeg, at det er så mye lettere å se det fordømmelige eller kritikkverdige som en flis hos deg selv, hvis du i det hele tatt ser det, enn å se det samme som en flis hos din bror (kanskje din ektefelle?). Hos ham eller henne blir den fort en bjelke. Det ligger så innvevd i vårt Gud-fiendtlige kjød.  Kyrie Eleison! Gud, vær meg synder nådig!

Om den som bad slik, sa Jesus:
Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Luk 18:14

Måtte kulturradikalerne i Norge, som har opphøyd seg over Gud, omvende seg til den levende og oppstandne Kristus! Det kan vi ikke annet enn be om må skje! Og må vi kristne som trenger det, be Gud omvende oss til å følge Jesus etter og leve slik at det kan bli noe ”lys” og ”salt” i Norge som kan peke på den rette og gode veien.

juni 23, 2012 at 6:06 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier