Archive for august, 2012

OFFERET

5. bibeltime om Abraham. Bibeltekst: 1.M. kap.22
(Bibeltimene om Abraham legges under kategorien Undervisning)

Vi er nå kommet til den femte bibeltimen holdt på Evjetun bibelcamp i sommer. Det handler om det store offeret som JHWH, Herren, ba Abraham om å gi på Moria- fjellet, Dette fjellet er identisk med det fjellet der Salomos tempel ble bygget, noe som bevitnes i 2.Krøn.3,1:
Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet.

Ortodokse jøder er overbevist om at den offersteinen som Abraham bant Isak fast på, var grunnsteinen i tempelet, i dag å finne i Klippedomen på tempelplassen. I det samme geografiske området, på en av Jerusalems høyder, skulle Kristus senere gi seg selv som offer for verdens synd.

Å miste Sara til farao var sikkert ikke noe lett offer for Abraham. Å miste Isak var så mye, mye mer: For å kunne være lydig mot Guds kall, måtte han ofre den sønn han hadde fått som oppfyllelse av Guds løfte og som han derfor elsket mer enn noe annet. Dessuten – hva med Guds løfter knyttet til denne sønnen?
Jeg vil nå bare kort legge ut de viktigste versene i teksten her i kap. 22 i lys av NT og Jesus.

I v.2 befaler Abraham å ta med seg Isak og ofre ham som et brennoffer på Moria berg.
Ifølge den messianske bibellæreren Chuck Cohen lyder befalingen bokstavelig slik: ”Vær så snill å ta”. – Gud gjør klart hva han vil, men det pakkes inn i en bønn, sier Cohen, og fortsetter: – Vi ser at det var et frivillig aspekt ved det. Slik også med Jesus som underkastet seg sin Fars vilje og frivillig gav seg selv som offer for verdens synd. (Karen og Chuck Cohen: ”Våre trosrøtter” s.113 ,115).
Videre ser vi at det var som brennoffer, Isak skulle ofres. Tre ting var spesielle for brennofferet:
• Det var et frivillig offer (”Vær så snill å ta”) 3.M.1,2-3. Slik også med Jesus.
• Det skulle ikke slaktes av prestene, men av den ofrende 3.M.1,2-5a. Slik Gud frivillig ofret sin Sønn.
• Brennofferet som ble ofret i lydig tro, var en velbehagelig (søt, tilfredsstillende) duft for Herren 3.M.1,9b: Det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. Slik og med Jesus som ofret seg selv i lydig tro og sa: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. (Joh 4:34)

I v.4 leser vi:
den tredje dag da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte.
Cohen finner en type på Jesus også i dette verset. Abraham hadde allerede fra starten av reisa ofret sin sønn. På en måte var Isak allerede død for Abraham. Og det var han i tre dager før Abraham fikk ham tilbake ifra døden. Slik Jesus var i dødens grep tre døgn før oppstandelsen, og Faderen fikk Ham tilbake derfra.

V.5: Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eslet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.
Her ser vi Abrahams tro på Gud løfte. Han visste ikke hvordan Gud ville løse dette, bare at han ville: Dette kommenterer Heb 11,19 slik:
Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde.

I v.7 er Abraham og Isak på vei alene de to opp til offerstedet. Da sier Isak: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? Da svarer Abraham (v.8): Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!
Det gjorde Gud, og lammet var Jesus.

I v. 11-12 stopper Gud Abraham i det Abraham løfter kniven over sin sønn, og han sier til ham:
Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg. De samme ordene kommer igjen i v.16. Også her er Abraham åpenbart et profetisk forbilde på Faderen som ofret sin Sønn, slik vi finner det i Joh.3,16 , der det sies at Jesus var Guds sønn og hans eneste (enbårne) sønn.

I v.14 står det om Abraham: Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.
Cohen refererer til dette en rabbiner, Dr. Herz, som oversetter denne setningen slik: På Herrens berg ”skal Herren åpenbare seg, eller bli sett.” Begge deler gikk i oppfyllelse på Jesus. På Ham åpenbarte Gud seg, lot seg se som den som lar sin sønn sone for all verdens synd. For så (slik, på denne måten) har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv. (Joh.3,16)

Gud roste Abraham for at han fryktet Gud så høyt at han var villig til å ofre sønnen. I denne frykten ligger det også kjærlighet til Gud. Det var denne gudsfrykt og kjærlighet som preget apostlene og martyrene i oldkirken. De var villige til å ofre både sine liv og barnas liv for troen på Kristus. Når Gud legger  på sine barn et offer, velsigner Han når de gir Ham det. Slik viste jo offeret seg å bli til velsignelse for Abraham. Det ble til slutt ikke noe offer. Han fikk jo Isak igjen.
Mang en misjonær opplevde kallet som en dødsdom da de fikk det. Det var som Gud ville ta ifra dem alt som var verdt noen ting i livet. Men da de svarte ja, fikk de fred, og ”der ute” opplevde de en rik tjeneste og ble til stor velsignelse. De fikk det de ofret tilbake med renters rente. Følgende ord av Jesus gikk i oppfyllelse på dem:
Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen, og arve evig liv! (Matt 19:29)

Til slutt må vi ta med v.15-18:
Herrens engel ropte så for annen gang til Abraham fra himmelen, og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.
Disse ordene: Fordi du gjorde dette synes å fortelle at Guds villighet til å gi sin Sønn som offer for våre synder henger sammen med Abrahams villighet til å ofre Isak. Vi ser jo at velsignelsesløftet som fulgte etter disse ordene, forteller om den stor frukten eller følgen av Jesu Kristi offer, nemlig misjonens frukt, som Åp 7:9-10 fremstiller så herlig:
Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

Ved dette ser vi at vi skylder  jødene våre liv. Vi skylder dem evangeliet som vi fikk fra dem!

Advertisements

august 23, 2012 at 12:07 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier