Archive for september, 2012

DU SKAL FORTELLE BARNA DINE

Denne overskriften leste jeg for kort tid siden. Det var en artikkel av Rolf Gunnar Heitmann. (Artikkelen kan leses under lenken Israelsmisjonen) Overskriften var riktignok på nynorsk. Da jeg leste overskriften, gikk det litt fort i svingene, så jeg leste: Du skal fortjene barna dine. Det blir straks et annet tema. Det Heitmann ville fram til var at likeså viktig som det var for jødene å overlevere til barna den jødiske historien, fordi det var befalt dem av Gud, like viktig er det for Israelsmisjonen å overlevere budskapet / evangeliet om Jesus til jødene. Fordi Gud har befalt også det. Men likeså selvfølgelig fordi historien om Jesus er den viktigste delen av den jødiske historien. Enhver kristen må være enig i dette. En annen ting er hvordan vi gjør det, når vi vet hvilken aversjon jødene har mot kristen misjon med den erfaring de har hatt av det opp gjennom historien. Å støtte jødene og være rettferdig mot dem i denne tid, hvor nesten hele verdens nasjoner vender seg imot dem, og vise dem diakonal omsorg og kjærlighet av et ekte hjerte, må vi hedningekristne forstå er nødvendig for å åpne hjertene deres for evangeliet. Heldigvis er det i dag mange forskjellige organisasjoner som arbeider for jødene nettopp ut fra denne forståelsen, og det er beviselig med å åpne mange jødiske hjerter for å lære mer om Jesus og evangeliet.

Men slik jeg leste overskriften først, ble det noe annet. Og likevel har det å fortelle barna sine og det å fortjene dem ikke så lite med hverandre å gjøre. Gud hadde befalt jødene gjennom Moses (5M 6:6-7):
Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte.
Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.
Det var fordi foreldrene sviktet dette påbudet at Israel som nasjon og folk etter hvert sank ned i ugudelighet og moralsk oppløsning og til slutt ble invadert og ført i fangenskap. Foreldrene fikk de barn de fortjente.

Min gode svigerfar innledet sin første kulturhistoriske bok i Hægebostad med disse ordene: ”Fortid og nåtid formar vår framtid.” (Boken kan bestilles hos ham: Samuel Gysland 4590 Snartemo, tlf. 38348775). Å lære av historien er svært viktig for ikke å gjøre opp igjen de samme feil som fedre har gjort. I stedet passer så alt for ofte dette visdomsordet fra Predikeren: Det som har vært, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som skal hende. Det er intet nytt under solen. Pred 1:9. Fordi vi ikke lærer av det som har hendt og bringer vår lærdom videre til den etterfølgende slekt.

Presten Eli hadde to ugudelige og moralsk perverterte sønner. Til gutten Samuel kom Gud med følgende budskap som han skulle bringe Eli:
Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist.
For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel holdt han dem ikke i age. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver. 1Sam 3:11-14

Men foreldre kan også få barn de ikke har fortjent. Gode barn som dårlige. Noen barn tar for eksempel lærdom av alkoholiserte foreldre og bryter med alkoholen og den ødeleggende virkning den hadde på familien. Når de så bygger sin egen familie, bygger de den familien de savnet i sin oppvekst.

Det må likevel slås fast at den alarmerende moralske og religiøse situasjonen vi har i Norge og Vesten i dag er frembrakt av fedregenerasjonen i løpet av de siste vel hundre år. Dog uten at dagens unge generasjon kan frikjenne seg selv. Hver generasjon bærer sin del av ansvaret.
Likevel må vi som tilhører foreldregenerasjonen spørre: Hva lærte vi barna våre? Eller: Hva lærer vi dem?

Reklamer

september 21, 2012 at 10:20 am Legg igjen en kommentar

ÆTTEN

6. og siste bibeltime om Abraham

1M 12:7Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbaret seg for ham.
1M 13:15-16
For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles.

Gal 3:16
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.

I Septuaginta som Paulus brukte er det ordet sperma som er brukt. Det betyr sæd, livsfrukt, ætt eller stamme. Her er ordet ætt valgt, og ifølge Paulus står ordet i entall. Jeg kan ikke hebraisk eller gresk og kan ikke sjekke dette, men siden Paulus sier det, må det være rett. Ætten er da i første rekke ment Isak og deretter Jakob og av Jakobs sønner Juda. For om Juda profeterte Moses slik: 

Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. (1.M.49,10)

Kristus kom altså av Juda stamme. Derfor kan Paulus konkludere med at løftene til Abraham om ætten gjelder Herren, Jesus Kristus.

Vi ser imidlertid, for eksempel i 1M13,16 at ordet også gjelder hele folket:
Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. Den tolkningen har også Paulus i Gal.3;29 der han sier: da er dere A.’s ætt. Men da mener Paulus alle de som har Abrahams tro, altså de av A.’s genetiske ætlinger som har tatt imot Jesus som sin frelser og messias, og alle sanne kristne av hedningefolkene.

Det synes som at vi kan finne hele fem betydninger av ordet ætt i Bibelen:

1) Ordet kan bety en av patriarkene, Isak, Jakob el. Juda,
2) eller det kan bety ætt som folkeslag, altså alle stammene etter Jakob.
3) Eller det har profetisk mening og gjelder da i første rekke Messias, altså Jesus Kristus (hvor han for eksempel beskrives som en spire: Jer.23,5 eller et rotskudd Jes.11,10)
4) Dernest i Kristus brukes ordet om det frelste Israel (Rom 11,24-26).
5) Og endelig om alle frelste av både jøder og hedninger, Rom 4:11-12:

Og han (Abraham) fikk omskjærelsens tegn til segl på den rettferdighet av tro som han hadde fått da han var uomskåret. Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne (altså av hedningeætt), så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem, og likeså far til de omskårne(jødene) som ikke bare har omskjærelsen, men også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

Sammenhengen ordet står i avgjør betydningen, men også det lyset som NT kaster over begrepet i GT.
Vi ser altså at Guds plan fra starten var at det til slutt skulle bli ett frelst folk. Det står i 2 Krøn.19,7 at Gud ikke gjør forskjell på folk. (Gjentatt flere steder i NT.) Og i Joh.3,16 står det: For så har Gud elsket verden ..

Og i Ef 2:14-20
For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.
Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.

Dette folket av hedninger og jøder, som er frelst ved troen på Jesus, er altså Guds ætt – dvs. hans barn – med barnerett og arverett sammen med Kristus. Hva skal de så arve? Hva er deres endelige mål? Er det et jordisk rike eller et himmelsk?
I 1.Kor.15 går det tydelig fram at det er et himmelsk.
Vi ser det også andre steder:

Heb 11:9-10
Ved tro levde han (Abraham) i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
Heb 11:13-16
I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland.
Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake.
Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem.

Joh 14:2-3
I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. (Jesu ord til sine disipler)
Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.

1Tess 4:16-17
For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.

Åp 21:1-3
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.

september 16, 2012 at 4:31 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier