Archive for februar, 2013

NETANYAHU – ER HAN I GUDS PLAN?

NetanjahuVi som elsker Israel og kjenner profetiene om landet, som vi nå ser suksessivt gå i oppfyllelse, synes umiddelbart at Netanyahu ikke skulle love bort en eneste kvadratcentimeter til noen palestinsk stat, slik han har sagt i sine taler i USA de siste dagene at han er villig til. For Gud har jo lovet hele landet til Israel som eiendom. Og når han nå har ført dem tilbake til landet og bevart staten Israel gjennom mange åpenbare mirakler, så må vel det hele ende med at hele det området Gud lovet Abraham og hans ætt til eiendom, skal bli deres, og ikke at de skal gi bort noe av det, slik Sharon for eksempel gjorde med Gaza. Bør ikke Netanyahu derfor si at Israel står fast på at de skal ha alt fra Egypterbekken til Eufrat og arbeide for det? For Gud ga jo dette løftet til Israel gjennom Abraham, Isak og Jakob!

1M 15:18
Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat, …(Se også 17:8 og 48:4, der det understrekes til en evig eiendom) Derfor gjelder det jo også i dag!

Men hva om Gud gjennomfører det på en annen måte, for å vise sin rettferdighet og sin rett til å dømme etter sin vilje? Vi ber vel om at hans vilje må skje med Israel og ikke vår?
Kan det være at Gud står bak, for at alle de som i dag handler urettferdig og hatefullt mot Israel ikke en dag skal kunne si: Israel var uvillig til å gi bort noe av sitt land til palestinerne. Og heller ikke kunne si at Israel ikke gjorde det de kunne for å få fred. Men at de heller må si: Det var vi som hatet og øvde vold. Det var vi som ikke ville ha fred. Det var vi som hatet Israel og jødene og fortalte en masse løgner om folket. Det var vi som ikke ville ha en eneste jøde innenfor våre områder mens de gjerne lot oss få bo i Israel og ha mange goder som vi ikke kunne få av våre egne ledere. Det var vi som brukte alle slags knep og vold for å drive dem vekk fra landet, så det kunne bli vårt. Det var vi som var onde kjeltringer, bedradd av våre ledere og av vår religion, og vi har ikke fortjent noen godhet verken av jødene eller av Gud.

Det som skjer mellom Israel og palestina-araberne har jo inntil i dag talt i Israels favør, selv om verden mener noe annet.

Netanyahu har stått fast på hvilke krav fra Israel som må oppfylles for at de skal kunne gå med på en egen stat for palestina-araberne. De kravene er ikke motparten villig til å akseptere og blir det neppe heller. For de vil ha alt. De vil nemlig ikke anerkjenne Israel som en jødisk stat.

Hva vil så skje? Jeg tror det snart vil gå slik profetordet sier: Israel vil bli frosset mer og mer ut, vil miste all støtte fra ”venner” i verden og bare ha Gud igjen å håpe på når FN samler sine tropper mot dem.

Der er noen profetord i Jesaia som jødene ikke ville høre på den gang de ble uttalt. Det ble deres ulykke, nemlig følgende:

Jes 30:1-3
Ve de gjenstridige barn, sier Herren. De følger planer som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt, uten at de har rådspurt meg, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egypts skygge!
Men Faraos vern skal bli dere til skam, og det ly dere søker i Egypts skygge, skal bli til vanære. (Jamfør fredsavtale med Egypt og Jordan, som nå kan være en saga blott, og vennskapet fra USA som de håper vil stå dem bi).

Jes 31:1
Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Herren. (De stoler på sin militære styrke, og at de har gått seirende ut av sine kriger til nå).

Noen ganger stolte Israel på sin egen styrke i stedet for på Gud og tapte krigen. Andre ganger stolte de på Herren og vant krigen med en sterkt underlegen styrke, som for eksempel i tilfellet med Gideon (Dom.7) Fra og med 1948 har Israel stått sterkt underlegne i forhold til sine motstandere og likevel vunnet hver krig. Og motstanderne er fremdeles sterkt overlegne i våpen- og mannskapsstyrke.

Fremdeles er de fleste israelere sekulære (humanister, ateister og avgudsdyrkere, m.m.) Disse inntar et stadig mer positivt syn på kristne og kristendom pga. kristnes kjærlighetsgjerninger mot jøder i og utenfor Israel. De ortodokse derimot, som øker i antall, er lite velvillige til de kristne og arbeider for å få strammet inn lovverket mot kristen / messiansk misjonsvirksomhet.
Hvordan dette vil utvikle seg er ikke godt å si, men Guds løfter er sterke for Israel i denne tid:

Jes.30,18-19 Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham! For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte. Han vil være deg nådig når du roper. Når han hører det, svarer han deg. (Se også resten av kapittelet).

Gud kommer til å frelse Israel både fysisk og åndelig, i hvilken rekkefølge det enn blir. Israels kall har alltid vært å stole på JHWH alene. De vil lære det til slutt. Men også til oss har Gud et kall:

Jes 62:6b-7
Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!

Advertisements

februar 1, 2013 at 1:33 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier