Archive for april, 2013

TEMPELHØYDEN OG PÅSKENS OFFERBLOD.

Tempelhøyden 3En SMS ble i dag, tre dager etter påske, sendt undertegnede, der bl.a. følgende står (fritt oversatt): ”Også denne påsken har israelsk politi holdt fram med å holde orden på tempelhøyden ved å ofre jødenes religiøse frihet for det muslimske Waqf’s forventninger.”
Da jeg leste dette, vakte det følgende tanker hos meg:
Hvorfor har ikke jødene adgang til tempelhøyden, men i stedet avguden Allah’s tilhengere? Hvorfor er tempelet ennå ikke reist, mens avgudstempelet Klippemoskeen fremdeles står der?

Tempelet i JerusalemDet var i tempelet jødene i den gamle pakts tid skulle bringe ofre for folkets synder. Dette ble det slutt på i år 70 e.Kr. Det som skjedde da var en konsekvens av to forhold: Den dom som Jesus uttalte over Jerusalem fordi folket forkastet Ham som var profetienes oppfyllelse og deres Messias (Luk.19,43-44). Og en klar beskjed ifra den eneste sanne Gud, om at han fra nå av, dvs. fra det tidspunkt Jesus døde på sitt kors, ikke regner med noe annet offer enn hans offer (He.9,12). Da, i år 70, gikk templet opp i flammer ved romernes invasjon.
Siden den gang har ikke jødefolket hatt noe sted der de kunne bringe offerblod til forlatelse for synder, og har det fremdeles ikke i dag. De får ikke adgang til tempelhøyden fordi Jesus engang ropte ut: Det er fullbrakt!

For ganske mange år siden nå gikk en jødisk ungdom rundt i gatene på Manhatten, urolig for sin sjel. Han hadde spurt flere rabbinere hvordan han og folket forøvrig kunne være sikre på å være frelst og tilgitt av Gud når de ikke lenger hadde offerblod å bringe Gud. For det stod jo i Skriften at ingen får syndenes forlatelse uten at blod blir utgytt. Ingen av rabbinerne hadde kunnet gi ham et tilfredsstillende svar. Mens han nå gikk der og grublet over dette, fikk han høre salmesang. Han gikk etter lyden og kom inn i ei kirke akkurat i det den messianske pastoren gikk på talerstolen. Han forkynte evangeliet om Jesus ut fra Jes.53 og den ulykkelige ungdommen fikk svar på spørsmålet sitt og hørte seg frelst. Jesus hadde brakt det endegyldige offerblodet!
Richard WurmbrandtDen kjente messianske jøden Richard Wurmbrandt sier i sin bok ”Kristus på jødenes gate” at de jødiske menighetskalenderne før siste verdenskrig forbød lesning av Jes.53. (Om det er slik fremdeles, vet jeg ikke) På s.28 sier han:”Disse kalenderne setter opp tekster fra profetene som skal leses ved offentlige gudstjenester i synagogene. En bestemt sabbat skal Jes.51 leses, neste sabbat kap.52, og etter det kap.54. Jes.53 hopper man over.” Wurmbrandt spurte en rabbiner om dette. Han svarte: ”Dette burde De ikke ha lest. Dette kapitlet er forbudt for dem!”

S. 88 i boken siterer Wurmbrandt sin svigerfar på ordene: ”Rabbinerne har lært oss at hvis vi siterer et kapittel fra Moseloven som handler om offer hver dag, vil Gud anse dette som om vi hadde gjort selve offeret.” Wurmbrandt svarte at han visste det og fortalte en historie om en mann som tok ut varer i forretningen til en strengt ortodoks jøde, fikk regningen, leste den høyt og skulle til å gå uten å betale, hvorpå kjøpmannen ropte. De har glemt å betale! Mannen svarte: ”Det at jeg har lest regningen høyt, er ikke det det samme som om jeg hadde betalt?” Wurmbrandt sier ut fra dette til sin svigerfar: ”Offeret må bringes. Det er ikke nok at vi leser om det.”

Vi ser at jødene den dag i dag står i det samme dilemmaet. De har ikke offerblod å bringe Gud for sine synder, fordi de ikke har akseptert det eneste offerblod som Gud fra GT-tid har kjentes ved, profetert bl.a. i Jes.53, nemlig deres Messias sitt blod som ble utgytt for å ta bort både jøders og hedningers synd. Derfor stenges de også ute fra det sted der offeret ble brakt, slik det var profetert i 1.Mos.22,2 og 1.Krøn.3,1. For der skal det ikke ofres mer.

LøvhyttefestMen nå skjer det noe nytt. Gud er i ferd med å åpenbare evangeliet for sitt folk. Det gjør han for det første ved å vende verden imot dem, slik at de mer og mer må søke sin hjelp hos Ham. For det andre gjennom levende hedningekristnes kjærlighet og praktiske omsorg for dem både i deres hjemland og i diasporaen. Og for det tredje ved hedningekristnes og messianske jøders evangelisering og NT’s tilgjengelighet, er Han i ferd med å åpne hjertene deres for evangeliet. Gud er i ferd med å oppfylle sitt løfte:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by. Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles
DET HELLIGE BERG. Sak 8:2-3

Advertisements

april 5, 2013 at 10:17 am Legg igjen en kommentar


Kategorier