Archive for november, 2013

SAMVITTIGHETSFRIHET

images[2]Fastlegenes samvittighetsfrihet i abortspørsmålet er under angrep etter at det ble klart at den nye regjeringen vil innrømme dem denne retten på visse vilkår.

Fastlege Christina Grandalen har modig stått fram og sagt at for henne er abort det samme som å drepe et menneske. Hennes syn har provosert mange og Gjøvik kommune hvor hun er ansatt, har i følge NRK Hedmark og Oppland hyret advokat for å vurdere hennes fremtid som fastlege. Hennes samvittighetsfrihet trues med å miste jobben. Men Grandalen står fast i sitt syn.

Ragnhild Aadland Høen har en meget lesverdig og sterk artikkel i Dagens lørdagsnr. 16.nov., for retten til å kunne følge sin samvittighet i jobbsammenheng. Hun er en av skribentene i artikkelserien ”Frispark”.RagnhildAadlandHoeen[1] Tittelen på artikkelen er ”Etisk rensing av legestanden”. Hennes syn er at binding av samvittigheten i et samfunn fører mot et totalitært styre. Og ikke bare det: ”I det staten fratar innbyggerne deres samvittighetsfrihet, har den allerede inntatt totalitære trekk. Og vi snakker altså ikke om småting, men i alvorlige saker som har med liv og død å gjøre.”

Abortloven har vært et tabuområde å røre ved. Og etter at Børre Knutsen og Ludvik Nessa sine aksjoner stilnet av har den de siste år nærmest fått ligge i fred. Men i det skjulte tenker mange fortsatt at abort er drap av et menneskeliv. Det tenkte man også før abortloven ble vedtatt i 1978.

I den tiden sendte jeg flere innlegg til lokalavisen Fremover i Narvik angående abortsaken, og ett av innleggene hadde den spissformulerte tittelen: ”Drep dine små barn”. Jeg var ung, uerfaren og dristig den gang, men gjengir innlegget, slik det kom inn i avisen, i kursiv:

”Et abort-utvalg har nå kommet med sin innstilling om abortsaken. Fremover har kommentert innstillingen på lederplass, og det har sikkert de fleste aviser også gjort. Utvalgets formann, Inge Lønning, mener selv at kirken trygt kan si amen til alle resonnementene i innstillingen. Dette er underlig, all den stund innstillingens konklusjon i hovedsak er et ja til fortsatt fri abort. (innlegget ble antakelig skrevet etter at loven ble vedtatt)

Nei, den som står på Bibelens grunn må bare svare Lønning: At du tør! Det er nå godt at du ikke sa at Gud kan si amen til innholdet i innstillingen. Den velsigner nemlig fortsatt en himmelropende urett!

Med grunnlag i Guds Ord drister jeg meg til å si at slik tar innstillingen seg ut i Guds øyne:

Kvinnen skal fremdeles få bestemme om hun skal få ta livet av sitt to år gamle barn eller ikke. I en rådgivende samtale før selve avgjørelsen, skal hun imidlertid orienteres om alvoret ved å drepe barnet sitt. For øvrig bør hun kunne velge rådgivere blant et utvalgt korps av sosialkurator, prest, jordmor og andre som er autorisert til å delta i slike samtaler. Men vil hun etter dette likevel drepe barnet sitt, er det hennes rett og hennes ansvar. (Men hun skal la en lege gjøre det).

Selv ikke i vikingetiden kunne man tenke seg å drepe sine egne småbarn. I dag velsignes denne handlingen av våre politiske myndigheter. Og den løgnen som man belaster de abortsøkende kvinnene med, er at de må jo ha rett til å bestemme over ”sin egen kropp”, at fosteret bare er en celleklump, at de skal kjempe imot ydmykelsen ved å bli bestemt over av en abortnemnd, osv.

I stedet har man overgitt kvinnen/den unge jenta til det sosiale presset fra hennes omgivelser, som ofte gir henne små sjanser til å velge å bære fram sitt barn. Og fosteret, som av leger hevdes å være en selvstendig person, blir mindre og mindre verdt. Men i Guds hjerte er det ingen forskjell på et foster og et to år gammelt barn.

For øvrig er det ikke vanlig rettspraksis at en enkelt person skal få lov til å avgjøre spørsmålet om liv eller død på samfunnets vegne.. men det har skjedd i abortspørmålet.

Lønning-utvalget sier med andre ord ikke noe annet enn hva Arbeiderpartiet sa da de innførte fri abort (med én stemmes overvekt): Drep dine små barn om du har lyst eller kjenner deg nødt til det.

Men vi er mange som ber: Gud, se i nåde til vårt folk som er ført slik på avveier!»

Ja, slik skrev jeg det den gang for ca. tredve år siden. Jeg hadde vel ikke skrevet det stort annerledes i dag.

Sal 139:13-17

Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.

Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.

Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!

Reklamer

november 18, 2013 at 7:19 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier