Archive for august, 2014

Vi har hørt at Davidsstjernen egentlig er et okkult symbol. Er det sant?

Davidstjernen 1I siste nr. av bladet «Israel to Day» fant jeg en liten artikkel jeg har lyst å dele med dere lesere. Den hadde overskriften over. Var glad for å lese den siden jeg har hørt velmente kristne framstille Davidstjernen slik, bl.a. et evangelisk blad jeg abonnerer på som heter «Troens strid». Satan etterligner Gud på mange måter. Det ser vi i Bibelen. Men også i historien. Regnbuen f.eks. er tatt i bruk både av New Age-bevegelsen og Homobevegelsen og blitt gitt et nytt innhold av disse. Men Gud satte regnbuen i skyen som en påminnelse både for seg selv og oss at Han aldri mer vil la verden gå under i vann, slik som den gang. Les 1.Mos.9. Også korset er blitt misbrukt.

Det samme har skjedd med Davidstjernen Og sant skal sies at den også er et okkult symbol i Israel fordi New Age- bevegelsen også finnes der. Israels høyesterettsbygningBl.a. fikk han som donerte midlene til høyesterettsbygningen i Jerusalem (se bilde), og som var frimurer, sin vilje gjennomført angående utsmykningen av bygningen. Den ble arkitektonisk utstyrt både utvendig og innvendig med okkulte symboler, bl.a. med den frimurerske Davidstjernen. Men for Israel som land og folk har stjernen ikke den betydning. Det skriver forfatteren om i artikkelen som nå følger:

Det er en gammel påstand som har blitt brukt som argument for antisionisme. Den såkalte «Davidstjernen» er på hebraisk kjent som «Magen David» = Davids skjold. Da David skulle finne et symbol til Israels riksvåpen, tok han to trekanter og plasserte dem over hverandre.
Denne stjernen representerer oppfyllelsen av Bileams profeti: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4.Mos.24,17). Davidstjernen er derfor også kjent som «Messias-stjernen» fordi Messias var av Davids hus. De to trekantene peker oppover og nedover for å vise at Gud har kommet ned til sitt folk fra himmelen, og at han skal ta dem med opp dit hvor han bor.
Den eldste omtalen av Davidstjernen er fra det 9. århundre f. Kr., og i det siste århundret før Kristus var det mange bygninger som ble utstyrt med dette symbolet.
Synagogen i Kapernaum er for eksempel dekorert både med Davidstjernen, Paktens ark og den sjuarmede lysestaken. Den gang var imidlertid ikke Davidstjernen noe hellig, jødisk symbol, slik lysestaken var. Den var ganske enkelt et uttrykk for håpet om at Messias skulle komme. De skriftlærde på den tiden så også på de seks små trekantene i Davidstjernen som symboler på ukens seks arbeidsdager eller de seks tusen årene som skulle gå før den messianske tidsalder. I midten så de sabbaten, den sjuende dagen eller det sjuende tusenåret, fredens tidsalder.
Davidstjernen 4Det var først etter 1776 at Davidstjernen av mange har blitt oppfattet som et okkult symbol, på samme måte som korsets tegn. Dersom ikke Davidstjernen var blitt sett på som et symbol på det demoniske, så ville folk kanskje ikke vært så ufølsomme når det gjaldt de som ble tvunget til å gå med den gule stjernen under Andre verdenskrig.

Israels flaggI dag er Davidstjernen det sentrale symbol i Israels flagg, stjernen som annonserer Messias’ komme.

Og da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. Matt 2:10

(Sitat slutt)

I Davidstjernen har jeg i mange år blitt oppbygd av de to trekantene ved å se dem som foreningen  mellom den treenige Gud og det treenige menneske i Kristus Jesus. Derfor blir jeg både glad, takknemlig og forventningsfull når jeg tenker på disse betydningene av Davidstjernen som her er nevnt, hver gang jeg nå ser det israelske flagget. Det minner meg om at Jesu gjenkomst står for døren.

august 24, 2014 at 12:06 pm Legg igjen en kommentar

BEGYNT ER IKKE ENDT

Gal 3:3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?

Er dere så uforstandige, spør Paulus. Å begynne i Ånd og fullende i kjød er altså å være uforstandig! Dessuten er det viljen han spør etter. Ikke: hva skal dere, men hva vil dere.

Hva vil du og jeg? Vi begynte i Ånd, altså i Den hellige Ånd. Vi ble opplyst av evangeliet og fikk tro oss frelst for Jesu skyld. Da elsket vi Bibelen. Guds Ord var så kjært for oss. Vi la vinn på å lære det. Å studere Bibelen var uinteressant før, men ble det så viktig. Vi måtte lære Gud og Jesus å kjenne. Men senere kjølnet følelsene. Da ble viljen desto viktigere.

Så er årene gått og jeg spør meg: Hva vil jeg i dag? Er det viktig for meg å bli frelst fra synden, døden og fortapelsen og vinne himmelriket? Da kan jeg ikke unnvære Guds Ord. Jeg trenger trøst for mine synder. Jeg trenger rettledning for livet. Derfor er Bibelen et «must» for meg. Vil jeg lyde den i dag? Er jeg fremdeles i det jeg lærte til å begynne med, eller har jeg latt meg påvirke av verden rundt meg, så jeg ikke tar det så nøye lenger?

BiskoperI går fikk jeg på nytt se et gruppebilde av våre biskoper. Jeg har undret meg mange ganger hvorfor de har det store korset hengende på magen i stedet for på brystet. Måtte tenke på det igjen i går.

Da jeg ble døpt ble korset tegnet både på min panne og på mitt bryst til et vitnesbyrd om at jeg skulle tro på den korsfestede Jesus Kristus. Altså både tankelivet og hjertelivet, eller kunnskapen og livet, om du vil. Men nå tegnes det bare en gang over hele kroppen.

Er det en skjebnens ironi at det hellige korset henger på magen til biskopene? Har troen flyttet fra hjertet til magen? Det samme kan en med god grunn spørre de ansatte på MF. Er det karrieren, stolthet over tilegnet kunnskap, høye titler, god lønn og berikende arbeidsplass som er den største verdien for dem? Eller er det å lære prestene Guds Ord så både de og menneskene må bli frelst? Har de fullendt i kjød? Men vi vet at MF begynte i Ånd. De ville tilbake til Bibelen, til Ordet, fordi de hadde mer tro på det enn på de liberales vantro. Prestene skulle utdannes i troen ikke i vantroen. Men nå synes ikke det så viktig lenger. Ca. halvparten av lærerstanden godkjenner homofili i dag, etter det jeg leser.
Og biskopene. De virker mer innstilt på å følge staten og folkemeningen, dvs. tidsånden, enn å følge Kristus, Herren. I stedet for å ta opp korset og bære det sammen med Kristus, lar de det henge på magen. I stedet for å vokte fårene, røkter de seg selv.

Det alvorlige med å forlate troen, er at en mister Den hellige Ånd, og hans veiledning over liv og lære. Hvordan kan en si det så sikkert? Fordi Bibelen sier det:
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23

At Gud bor hos oss med sin Ånd er altså knyttet til det at vi holder hans ord. Ellers gjør han det ikke. Efesus-menigheten hadde forlatt sin første kjærlighet, men fikk god attest ellers. Det går an å miste eller forlate kjærligheten til Jesus mens en nidkjært holder fast på læren, men det går ikke an å elske Jesus uten å elske hans lære. Han er Ordet, sier Johannes i Joh.1. Det han sier er at Jesus er Bibelen. Han er Guds Ord. Og Guds Ord sier at homofili er en styggedom i Guds øyne. Hvordan kan da en levende kristen velsigne det? Nei, det er umulig for ham om han lever med Gud! Det sier altså Bibelen, ikke jeg.

Om de biskopene som dyrker andres meninger framfor Gud, og altså dermed er avgudsdyrkere, noen gang har begynt i Ånd, har de i hvertfall fullendt i kjød. Det er bare med sorg å konstatere.

Men nå er spørsmålet: Hvem skal være vår Hyrde? Hvem vil du skal være din? Vi har i egentlig forstand bare en som er godtatt av Gud. Det er Kristus. Vil du og jeg gi Ham vårt hjertes håndslag i dag, og si: Jesus. min frelser, du skal også være Kristus, min herre. Deg vil jeg bekjenne og følge, hva verden enn finner på å si eller gjøre meg.

august 12, 2014 at 4:19 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier