EN VELSIGNET AVSKJED

januar 19, 2015 at 9:27 pm Legg igjen en kommentar

Begravelse 12.des. 001Torhild nådde en høy alder, litt over det Bibelen strekker seg til: Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Deres herlighet er strev og møye. For snart er det forbi, vi flyr av sted. Sal 90:10

Ja, slik er det. Vi merker det nå, enda vi bare er 67, kona mi og jeg, at livet flyr av sted med oss, og snart er det forbi. Her, vel å merke. For etterpå er det evigheten og den er ikke snart forbi. Det ligger i navnet. Salig er den som da er kommet vel i havn – i Himlens land!

Det tror vi Torhild gjorde. Jeg og min kone var i begravelsen og ble møtt med program og velkommen i Farsund kapell. Jeg måtte se mye på forsiden – robåten trukket opp på land. Det var en beskjed fra Torhild eller hennes nærmeste om hvor hun var gått hen. I troen på Jesus la hun seg til å sove – inn i døden.

Men som forrettende pastor Thorvald sa: Torhild er ikke her i kista. Det er bare det tomme skallet som er her. Nei, Torhild har dratt til et bedre sted. Mange ganger sikkert sagt med urette om en død, men her sagt med rette og med slik forvissning.

Så ble det så mange gode ord, ikke tomt skryt. Nei, Torhild levde for sin frelser. Derfor var det så mange som fikk nyte godt av hennes energi, hennes kjærlighet og hjelpsomhet. Både familie, venner og menighet. Derfor var det også så lett å si noe godt om henne. Sorg og savn, men ikke som hos dem som er uten håp. Nei, savnet vil være der. Men minnene er så gode og håpet om Himlen så fast. Derfor er gleden der midt i alt.

I sommer fikk vi besøkt Torhild i hennes praktiske og koselige hjem i et leilighetsbygg like nedenfor kapellet. Fra stuevinduet kunne hun se opp dit, og kanskje tenkte hun da på sin bortgang? Hun var jo snart nitti. Å, nei, jeg er i tvil om det. Hun fortalte leende under vårt besøk om hvordan hun i sommer stadig var å se nede i hageområdet og stelte med det som vokste der. Til de andre beboernes stor forbauselse. De forstod ikke hvordan hun hadde slikt overskudd og livslyst så gammel som hun var.

Ja, slik var Torhild. Som prekentekst hadde pastor Thorvald valgt Rom 14:8 For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. Dette syntes han passet på Torhild, for han hadde lært henne å kjenne gjennom mange år, først mens mannen, Harald, levde – og så de mange år hun fikk etter han var død.

Da stunda ved gravkanten var over, takket den ene sønnen for frammøte med et lyst og glad smil på munn, og innbød alle til minnemøte på bedehuset etterpå.

Tenk at en kan oppleve en begravelse slik! Og tenk selv å få dø slik! Med denne visshet – jeg hører Herren til! Du gode, gode Gud! Vi dro glade hjem fra begravelsen, enige om at det hadde vært ei god stund. Men et vemod er der. Vi er kommet i en alder da vi har mistet så mange som betydde så mye for oss. De er ikke her lenger. Bare minnene er igjen. Men mange av dem er så gode. Jesu ord til Maria sitter igjen: Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11:25-26.

Tror du dette? Lykkelige du om du gjør det!

Entry filed under: Framtid og håp. Tags: .

SATIRE OG KRISTEN ETIKK ENDA EN VELSIGNET AVSKJED

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Kategorier


%d bloggere like this: