ENDA EN VELSIGNET AVSKJED

januar 23, 2015 at 12:41 am Legg igjen en kommentar

Ruts gravHun ble begravet i går, Ruth, og det oppsiktsvekkende nok på sin 90-års dag. Min hustru og jeg kjente både henne og hennes mann, som døde for ett og et halvt år siden.

Minneordene ved hennes båre var preget av takknemlighet og glede. Også hun hadde så mye av Kristi preg i sitt liv at det var lett, slik sett, å følge henne til hennes siste hvilested. Hun var så gjestfri mot alle som kom til hennes og mannen, Bernt Edvins hjem – familie, slekt, predikanter, venner – og hvem ellers. Hun var også til å stole på og baktalte aldri noe menneske. Hun var, med sin mann, trofast på bedehuset og var med i kvinneforening for misjonen. Var et glad og humoristisk menneske, men streng, positivt forstått, i oppdragelsen av sine barn. De visste alltid hvor de hadde henne.
Siden hun var et avholdt menneske, og hun og mannen hadde stor familie og mange kjente gjennom et langt liv, var kirken fullsatt med over hundre frammøtte.

I slike tilfelle er det nok lett for presten å forestå begravelsen, og lett å forkynne de rette ord. Lett også å lese bibelstedene som liturgisk alltid hører med i Den norske Kirkes begravelser. Og med trosvisshet og glede må det være godt å tenke på ordene i Åp 14,13:
Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.

Men hvordan har prestene det når det er en ikketroende de skal begrave, eller en gudsbespotter. Det må vel være vanskelig. En troende prest som hadde noen års tjeneste ikke langt fra Lyngdal, om ham ble det sagt omtrent følgende ord: «Ja, nu har han sendt enda en til helvete». Og sinte henvendelser kom til biskopen med beskjed om at en slik prest ville man ikke ha. Den reaksjonen ville nok alle prestene få om de ikke veide sine ord. Så er det nok det de gjør. Det er sannelig ikke lett å gi sørgende og trøst-ønskende pårørende sannheten dersom den gjør sorgen større og høster forbitrelse. Da er det fristene å si noe som ikke støter og kanskje heller ikke forteller noe om hvor den døde nå er havnet – eller hvor de som lytter vil havne, hvis de ikke vender om.

Jeg kommer i hu noe Jesus sa til en av sine disipler, da vedkommende som ville følge ham sa:
Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.
Da svarte Jesus ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. Matt 8:21-22

Disse ord tas opp i neste artikkel.

Entry filed under: Framtid og håp, Omvendelse og tro. Tags: .

EN VELSIGNET AVSKJED FØLG DU MEG OG LA DE DØDE BEGRAVE SINE DØDE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Kategorier


%d bloggere like this: