Archive for februar, 2015

GUDS UTVELGELSE

Trykt i Dagen 26.feb.

De tre korsGuds utvelgelse hører til de ting som den kristne kirke har hatt delte oppfatninger av. Hvordan utvelgelsen skal forstås, tror jeg henger sammen med Guds forutviten.

I avisen Dagen er det i dag, 17.februar, et intervju med Stifterne av menigheten Kilden på Nærbø, der en av stifterne, Asbjørn Berland, forteller om skepsis som menigheten er blitt møtt med. En av årsakene, sier han, er stifternes syn på Guds utvelgelse. Berland henviser til Ef 1,4

For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. For sammenhengens skyld føyer jeg til påfølgende vers 5:
I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd.

Berland utlegger dette slik (sitert av Dagen): «Det betyr at Gud har forutbestemt noen til frelse. Gud er suveren og reiser opp den han vil. Men det enkelte menneske må selv ta imot evangeliet som tilbys. Det står også i Matt 22,14: For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Jeg vet ikke hvordan Berland vil forklare det han sier her – hva han legger i Guds forutbestemmelse. For min del tror jeg forklaringen finnes i Guds forutviten. Fordi Gud er allvitende og fra evighet av har kjent framtiden og alt som skulle hende, visste Han også fra evighet av hvem som ville komme til å ta imot frelsen og bli bevart i den.

Guds utvelgelse skyldes hans forutvitenhet. De som han fra evighet av visste ville komme til å tro og bli frelst, har han utvalgt til evig liv. Og de som han fra evighet av visste ikke ville komme til å ta imot evangeliet, har han bestemt til fortapelse. Det var ikke hans vilje i utgangspunktet at det skulle bli deres skjebne, for hans vilje var og er at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1Tim 2:4). Dette sier også Joh.3,16. Men Jesu dyrebare offer fordrer at menneskene lar seg frelse. Vil de ikke, må de ta konsekvensene av sitt valg.

Denne forklaringen synes jeg stemmer best med Bibelens mange ord om saken. Det gir også en evangelisk trygghet i overensstemmelse med Guds Ord om Hans sterke frelsesvilje. Han er ikke som muslimenes Allah som bare har valgt ut noen til frelse og andre til fortapelse og hengir sine troende til usikkerhet om han vil frelse dem. Nei, da hadde Gud ikke latt sin egen Sønn bære dommen av hele verdens syndeskyld.

Nå synes jeg noen spør: Hva så med de som ikke fikk høre? Her må vi svare at Gud er rettferdig. Men det er ikke alt han har åpenbart i sitt ord: Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss …. 5M 29:29

Jesus vil ha alle.
Ikke en så ussel er at ei Jesus har ham kjær.
Han kan frelse nå og her.
Jesus vil ha alle.

Advertisements

februar 17, 2015 at 7:13 pm Legg igjen en kommentar

DET UMULIGE DILEMMA

UndervisningDet er prestens praktiske, teologiske og sjelesørgeriske tjeneste som kan karakteriseres slik. Jeg taler da om forholdet en prest i Den norske Kirke befinner seg i når han skal gjøre sin tjeneste i en hvilken som helst norsk menighet. Men det kan også gjelde frikirkepastorer. Ja, til dels også oss «vanlige» predikanter som er tilknyttet en eller annen organisasjon.

Dilemmaet en prest opplever må kunne sies å være dette: Valget mellom å følge ordinasjonsløftet på den ene side, og forventningene og kravene som stilles utenfra, på den andre. Vi kan da nevne de sekulære norske myndigheter, Den norske Kirke med dens rådsorganer, proster og biskoper, prestens menighet og ikke å forglemme folkets forventninger – offentligheten med sine medier og pressgrupper.

Det må presiseres at det umulige dilemmaet vi snakker om, gjelder for den troende prest som ønsker å leve etter og utføre ordinasjonsløftet han gav før tjenesten begynte. De andre prestene kan letterere leve med den umulige posisjonen de er havnet i. Noen av dem saboterer bevisst og skamløst ordinasjonsløftet. Andre prøver å dekke til løftebruddet sitt så godt de kan. Andre mener de holder løftet. Men de kan si det fordi de har et liberalt bibelsyn.

Dilemmaet jeg snakker om, opplever imidlertid de prestene som ønsker å være tro mot skriften og bekjennelsen, om de en dag skal kunne si som Paulus sa til menigheten i Efesus:

For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.

Til dette råd hører også det Paulus vitner om i 2Kor 10,5:

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Hva er så dette ordinasjonsløftet som alle prester må avlegge, om de tar imot et kall fra Den norske Kirke?

Løftet er firedelt:
Presten lover
1. å ”forkynne Guds ord klart og rent»,
2. ”i sjelesorg og skriftemål å dra omsorg for hvert enkelt menneske og bære dem frem for Gud i bønn”,
3. ”å veilede og formane til sann omvendelse, levende tro og et hellig liv”, og
4. ”selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn å trenge inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter”

Så kan vi spørre: Er det mulig å holde disse løftene i en statlig, nå biskopelig, demokratisk styrt folkekirke? Det var kanskje lettere i perioder før, mens folket i kirken og skolen enda ble opplært i katekismen. Men er det mulig i dag?
Jeg hører til dem som ikke tror det er mulig. Grunnen er at kirken ikke får lov til å være Guds kirke. Den skal nemlig være en folkekirke i den forstand at den skal styres etter folkeviljen.

Får jeg gi et råd til deg som går til gudstjeneste i Den norske Kirke, så må det være: Prøv presten(e) din(e) på ordinasjonsløftet han/de gav ved innsettelsen. Ikke på om han er en hyggelig og omsorgsfull person bare, heller ikke på om han har store talergaver, men på hans forpliktelse på ordinasjonsløftet. Setter han noe inn på å holde det eller bryr han seg ikke om det? Svaret på spørsmålet vil fortelle mye om han er en hyrde i Jesu sted, eller om han tjener en annen makt, eller seg selv.

Vi lever i ei frafallstid. Frafallet begynner alltid ovenfra. Det gjorde det i Israel. Kongen og prestene og de faske profeter ledet an. Må vi nedbe oss DHÅ’s makt til å stå imot og ikke slippe vranglære og død kristendom inn i hjertene våre, men frimodig bekjenne vår tro og tillit til Jesus og hans ord. La oss hjelpe hverandre til å følge reformatorenes råd: Skriften alene, nåden alene, troen alene, Jesus alene.

Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ennå kan vi be Gud oppreise sanne hyrder for sitt folk.

februar 11, 2015 at 9:27 pm 2 kommentarer


Kategorier