Posts filed under ‘Bibelkritikk’

EI TRU MÅ STYDJA OPPUNDER

SolbildeJa, så sa Ivar Aasen så sant.

Men når det gjelder skapelsesfortellingen, nytter det ikke bare «å stydje oppunder vitet». Her må vi rett og slett velge hvilket redskap vi vil bruke – «vitet» eller troen. Forklaringer som prøver å forene troen på at Gud har skapt verden, og at den er blitt til av seg selv, fører ikke fram, fordi man prøver å få to uforenlige syn til å passe sammen, istedet for å velge ett av dem

Bibelens Gud vitner om at Han er allmektig. F.eks. sier Han om seg selv: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig». (Matt 19) Til dette svarer forstanden nei, men troen sier ja. La oss ta et eksempel:

I Matt.14 får Jesus fem brød og to fisker å servere for fem tusen menn pluss kvinner og barn. Alle spiste seg mette og tolv fulle kurver med smuler ble samlet opp etterpå. Jesus må ha mangetusendoblet det han fikk å dele ut. På hvor lang tid gjorde han det? Antakelig så lang tid som det tok å dele det ut. Det mangedoblet seg underveis. Forstanden sier nei. Men troen sier ja, dersom vi tror at alt er mulig for Gud.

Hvorfor skulle det da være umulig for Gud å skape på seks dager? Noen sier at lysets hastighet taler imot en seks dagers skapelse og peker på avstanden til stjernene og galaksene. Men da Han skapte stjernenes lys, skapte han det vel helt fram til vår jord i ett nu? Det tror nå jeg. Gud var vel ikke bundet av at lyset skulle nå oss på naturlig måte?

Men la oss se på skapelsesfortellingen i Gen.1:

Den tror jeg skal forstås både bokstavelig og profetisk/åndelig. (Det gjelder for øvrig også den andre i kap.2.) Bibelen har et samlet budskap til oss fra Den Evige Gud som både er historisk og åndelig å forstå. Historikere har måtte gi Bibelen rett når det gjelder det ene historiske funn etter det andre. Bibelen viser seg dermed å være troverdig også slik. Dessuten har Han i denne sanne historien lagt inn et åndelig budskap som klart proklameres på Bibelens første blad, og som lyder slik: «Bli LYS!» Dette skjer tydelig ved Guds Ånd. Resultatet er både fysisk og åndelig! Han taler slik han gjør i Bibelen forat vi mennesker skal føres til sannheten om hvem Han er og hvem vi er, så vi kan søke Ham som vi er skapt til samfunn med.
Bokstavelig må vi forstå dette: «Bli lys!» som et tilstrekkelig lys for at livet på jorden kunne ta til og leve, selv om ikke sola var skapt. Dette skjedde første dag. Tredje dag skapte han gress, planter og trær. Så først den fjerde dagen skapte han solen og månen. Men man spør: Hvordan kunne gress, planter og trær leve før solen var der? Svaret må ganske enkelt være fordi Gud er lys (1.Joh.1,5) og ikke er avhengig av solen for å lyse og varme og skape liv.

Men hvorfor gjorde han det slik? Var det for å avsløre vantroen og prøve troen? Ja, det er godt mulig. For det som kolliderer med de fysiske lovene er vanskelig å akseptere av denne verdens vise mennesker. For de fleste av dem er en naturalistisk og ateistisk verdensanskuelse å foretrekke.

Men dette: Bli lys! er også Åndelig å forstå: I Johannes Åpenbaring ser vi at i fullendelsen skal det ikke være natt mer, og de hellige forløste skal ikke trenge lys av lampe eller sol, for Gud Herren skal lyse over dem.

Her har vi et eksempel på hvordan Gud er alfa og omega, begynnelsen og enden. For slik han begynner verdens fysiske skapelse med sitt «Bli lys!», avslutter han det i den åndelige verden med sitt livgivende lys, som ikke er avhengig av lampe eller sol (Åp 22,5).

Både fysisk og åndelig begynner skapelsesberetningen med mørke før lyset skapes

I den synlige verden ser vi det ved at mennesket har sine første 9 måneder i mørket i mors liv før det ser lyset. Men også åndelige sett er det slik: Fra unnfangelsen av er mennesket i åndelig mørke i denne verden og frelses utelukkende ved et gjenfødende lys over Jesus.

Denne mørke, forgjengelige verden er det første vi som mennesker kjenner til. Men den får sin avløsning ved at Guds evige rike bryter fram i lys.

Alt dette får Gud fram ved de tre første versene i 1.Mos.1.

Johannes tar det opp i sitt evangelium, i det han begynner slik:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Joh 1:1-5
Vi ser her at Ordet var Kristus. Det var derfor Han som sa «Bli lys!» Og Han er selv lyset, sier Johannes. Det skinte i verden, men verden tok ikke imot det.
Vi ser at fordi menneskene lever i mørke pga syndefallet, og elsker mørket framfor lyset, blir lyset bare tatt imot av dem som trodde på Ham og dermed var lyset verdig. Gud skilte allerede i begynnelsen mørket fra lyset. (1.Mos.1,4). Det har Han altså også gjort i frelsesverket.

Som Han skapte og oppholder vår fysiske kropp, er Han også kommet for å gjenskape det sjelelige, åndelige livet i oss, det vi tapte i paradiset, så vi igjen kunne få samfunn med Gud. For å gjøre det, måtte han sone synden for på den måten å forlike Gud med oss. Begge skikkelsene tror jeg det er Guds mening at vi skal gripe Ham i og tro Ham på. Den fysisk, historiske – og den åndelige. Disse to sidene ved Bibelen henger nøye sammen og forteller oss hvor pålitelig alt er som Gud har sagt i sitt Ord.

Så forstår vi ikke Bibelens skapelsesberetning ved bare å regne med hva som går an ifølge naturlovene, men ved troen. Gud velsignet og rettferdiggjorde Abraham fordi han trodde imot det han kunne se og kjenne med sine sanser og sitt intellekt:
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (1Kor 1:25)

Reklamer

oktober 21, 2015 at 4:30 pm Legg igjen en kommentar

BEGYNT ER IKKE ENDT

Gal 3:3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?

Er dere så uforstandige, spør Paulus. Å begynne i Ånd og fullende i kjød er altså å være uforstandig! Dessuten er det viljen han spør etter. Ikke: hva skal dere, men hva vil dere.

Hva vil du og jeg? Vi begynte i Ånd, altså i Den hellige Ånd. Vi ble opplyst av evangeliet og fikk tro oss frelst for Jesu skyld. Da elsket vi Bibelen. Guds Ord var så kjært for oss. Vi la vinn på å lære det. Å studere Bibelen var uinteressant før, men ble det så viktig. Vi måtte lære Gud og Jesus å kjenne. Men senere kjølnet følelsene. Da ble viljen desto viktigere.

Så er årene gått og jeg spør meg: Hva vil jeg i dag? Er det viktig for meg å bli frelst fra synden, døden og fortapelsen og vinne himmelriket? Da kan jeg ikke unnvære Guds Ord. Jeg trenger trøst for mine synder. Jeg trenger rettledning for livet. Derfor er Bibelen et «must» for meg. Vil jeg lyde den i dag? Er jeg fremdeles i det jeg lærte til å begynne med, eller har jeg latt meg påvirke av verden rundt meg, så jeg ikke tar det så nøye lenger?

BiskoperI går fikk jeg på nytt se et gruppebilde av våre biskoper. Jeg har undret meg mange ganger hvorfor de har det store korset hengende på magen i stedet for på brystet. Måtte tenke på det igjen i går.

Da jeg ble døpt ble korset tegnet både på min panne og på mitt bryst til et vitnesbyrd om at jeg skulle tro på den korsfestede Jesus Kristus. Altså både tankelivet og hjertelivet, eller kunnskapen og livet, om du vil. Men nå tegnes det bare en gang over hele kroppen.

Er det en skjebnens ironi at det hellige korset henger på magen til biskopene? Har troen flyttet fra hjertet til magen? Det samme kan en med god grunn spørre de ansatte på MF. Er det karrieren, stolthet over tilegnet kunnskap, høye titler, god lønn og berikende arbeidsplass som er den største verdien for dem? Eller er det å lære prestene Guds Ord så både de og menneskene må bli frelst? Har de fullendt i kjød? Men vi vet at MF begynte i Ånd. De ville tilbake til Bibelen, til Ordet, fordi de hadde mer tro på det enn på de liberales vantro. Prestene skulle utdannes i troen ikke i vantroen. Men nå synes ikke det så viktig lenger. Ca. halvparten av lærerstanden godkjenner homofili i dag, etter det jeg leser.
Og biskopene. De virker mer innstilt på å følge staten og folkemeningen, dvs. tidsånden, enn å følge Kristus, Herren. I stedet for å ta opp korset og bære det sammen med Kristus, lar de det henge på magen. I stedet for å vokte fårene, røkter de seg selv.

Det alvorlige med å forlate troen, er at en mister Den hellige Ånd, og hans veiledning over liv og lære. Hvordan kan en si det så sikkert? Fordi Bibelen sier det:
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23

At Gud bor hos oss med sin Ånd er altså knyttet til det at vi holder hans ord. Ellers gjør han det ikke. Efesus-menigheten hadde forlatt sin første kjærlighet, men fikk god attest ellers. Det går an å miste eller forlate kjærligheten til Jesus mens en nidkjært holder fast på læren, men det går ikke an å elske Jesus uten å elske hans lære. Han er Ordet, sier Johannes i Joh.1. Det han sier er at Jesus er Bibelen. Han er Guds Ord. Og Guds Ord sier at homofili er en styggedom i Guds øyne. Hvordan kan da en levende kristen velsigne det? Nei, det er umulig for ham om han lever med Gud! Det sier altså Bibelen, ikke jeg.

Om de biskopene som dyrker andres meninger framfor Gud, og altså dermed er avgudsdyrkere, noen gang har begynt i Ånd, har de i hvertfall fullendt i kjød. Det er bare med sorg å konstatere.

Men nå er spørsmålet: Hvem skal være vår Hyrde? Hvem vil du skal være din? Vi har i egentlig forstand bare en som er godtatt av Gud. Det er Kristus. Vil du og jeg gi Ham vårt hjertes håndslag i dag, og si: Jesus. min frelser, du skal også være Kristus, min herre. Deg vil jeg bekjenne og følge, hva verden enn finner på å si eller gjøre meg.

august 12, 2014 at 4:19 pm Legg igjen en kommentar

VISDOMMEN OVENFRA OG VISDOMMEN NEDENFRA

Biskop Pettersen 2Etter debatten siste høst om NLA’s teologiske profil sitter jeg igjen med et inntrykk av at de fleste teologene ikke kan ha tatt inn over seg 1Kor 1-3 på en slik måte at det har blitt en advarsel for dem, noe de måtte passe seg for. Paulus lærte noe som ble en øyeåpner for ham og en sterk advarsel og veiviser for ham resten av livet da han møtte den oppstandne på veien til Damaskus. Det han lærte gir han uttrykk for i de tre første kapitlene av første korintierbrev. Vi tar her med kap.1, vers 19-29:

For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.

Eller som han sier i kap.3 vers 18-21a
La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!

For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: Han fanger de vise i deres list. Og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, og vet at de er tomme. La derfor ingen rose seg av mennesker!

Den tyske professoren Eta Linnemann som doserte liberalteologi for sine studenter, innså til slutt sin visdoms dårskap, omvendte seg til Gud, og har siden trodd og lært Bibelens selvvitnesbyrd, at den er Gud-inspirert og sannferdig i alle deler.

Hva om NLA og de andre høyskolene pluss Det teologiske Menighetsfakultetet valgte å si fra seg sine doktortitler og nedtransformere sine læresteder til bibelskoler, og bare ansette lærere som var preget av frykt for Herren og en grunnleggende tro på Bibelens guddommelige inspirasjon pluss en overbevisning om at Bibelen er skjult i sitt budskap og bare kan åpenbares av Jesus Kristus, Guds Sønn? Ville vi ikke da kunne få troverdige åndelige lærere som ble elsket og avholdt av det alminnelige lekfolk og søkende mennesker? Jeg tror det.
Eller, hva om disse utdanningsstedene, noen dager i året, påla sine doktorer, professorer og amanuensiser å lese og grunne over 1.Kor.1-3  før de startet dagen med forelesninger? Ville ikke det bygge Guds rike bedre?

Selv er jeg ikke kommet lenger enn til å sitte på Bibelens fang og be Gud åpne mitt hjerte og min forstand for hans evige ord. Men så tror jeg at jeg har lært noe, noe som bare Gud i sin nåde har åpenbart for meg, og som har gitt meg en grunnfestet tro på Ham og hans ord. Det kan han gjøre for en hver som finner sin rette stilling i forhold til Ham.

 Sal 119:130  Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand..

februar 6, 2014 at 1:02 pm Legg igjen en kommentar

Mellom troens isolasjon og uvitenhetens forakt

Jan-Olav Henriksen

Dette er tittelen på en nylig utkommet bok av Jan-Olav Henriksen som har doktorgrad i både teologi og filosofi og er ansatt som professor både ved Menighetsfakultetet og Universitetet i Agder.
I boken går han kraftig til verks mot kristenfundalismen i Norge, bl.a. representert ved Espen Ottosen. Han mener ifølge Dagen at Ottosen leser Bibelen uten forstand.
Jeg vil ikke prøve på å ta fatt i diskusjonen mellom Henriksen og Ottosen og Henriksens meninger om hvordan vi bør og ikke bør forholde oss til etiske spørsmål i tiden. Jeg konstaterer bare at han mener en kristen både kan gifte seg igjen etter en skilsmisse og leve i homofilt samliv – og at han setter vår egen forstand over Herrens klare bud i Bibelen.

Jeg kan ikke finne ut annet enn at det er Henriksen som befinner seg mellom ”troens isolasjon og uvitenhetens forakt”. Hans tro og lære har ingen makt i seg til å frelse mennesker og forbedre verden, slik som Guds Ord har og har hatt gjennom kirkehistorien og han og hans like lever derfor en nokså isolert tilværelse. Og den forakt han mener vi ”fundamentalister” i vår uvitenhet har til ervervet menneskelig kunnskap og viten, synes jeg han selv gir til kjenne overfor oss.

Gud har i grunnen ikke så lite å si om menneskelig forstand. Både Henriksen og vi andre kan ha grunn til å merke oss og tenke nøye over det han sier. Hør bare:

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Job 38:2
Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst. Ord 28:26

For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap
. 1Kor 1:20-21

Mitt råd til alle som tar fatt på teologistudium er: Pass på at du ofte leser det første kapittelet i Paulus sitt første brev til korinterne, og Rom.1 fra vers 18, og bestemmer deg for å la disse ord lære deg hva visdom og forstand er, og ikke minst, hvor du kan finne den! Ja jeg tror vi alle bør lese disse versene ofte.

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Sal 111:10

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Sal 119:105 Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand. Sal 119:130

april 15, 2011 at 12:24 pm Legg igjen en kommentar

Han som ER og som VAR og som KOMMER

Del 2
God lørdagsmorgen!
Har du noen gang lurt på hvordan Moses kunne vite så sikkert at alt det han skrev i 1.Mosebok var riktig? Både skapelsesfortellingen og den verdensomspennende vannflommen har jo arkeologer funnet fortalt på andre måter i andre sivilisasjoners mytologiske fortellinger. Kan vi da ikke også betrakte disse i 1.Mosebok som mytologi, slik mange teologer mener?

La oss se en gang til på v. 22 fra avsnittet i Jes.41 jeg siterte i forrige innlegg:
Fortell oss om de tidligere ting, så vi kan legge merke til det og lære utfallet å kjenne!
Herren presenterer seg her som den som kjenner de tidligere ting, fordi han er den som VAR – og som derfor kunne fortelle Moses om det alt sammen fra begynnelsen av, slik som han ville at Moses skulle skrive det ned.

Så enkelt kan svaret være på det tekstkritiske og historisk-kritiske arbeidet som teologene driver med og har brukt så mye tid og ressurser på i mange, mange år.
Men det er avhengig av at en tror at det er JHWH, Herren, som er den egentlige forfatteren av Bibelen.

Den vanlige måten å se dette på, er at de tidligere ting er blitt muntlig fortalt ned gjennom generasjonene helt fram til Moses. At det har vært en muntlig tradisjon med å bringe forhistorien videre, er uten tvil riktig. Men Moses ble avlevert av sine foreldre til Faraos datter etter at han var avvent, og ble i sin oppvekst opplært i Egyptens visdom, ikke i den bibelske. Og som voksen måtte han flykte fra Egypt til Midian. Først da han var åtti, kom han tilbake til Egypt for å føre sitt folk til Kanaan. Fra da av fikk han sine åpenbaringer fra Gud. Han kan selvfølgelig fra han var åtti ha fått forhistorien fortalt av sin bror Aron. Men personlig tror jeg heller det var slik at Gud underviste Moses om de tidligere ting, og at Han bad Moses skrive dem ned i lag med alt det andre han fikk beskjed om å skrive:

2M 34:27
Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.

La oss til slutt ta med enda noen ord fra Jes 41, versene 26-27:
Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? – fra fordums tid, så vi kunne si: Han har rett! Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, ingen har hørt dere si noe.
Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de! ( de tidligere ting) – og som sender Jerusalem et gledesbud.

mars 12, 2011 at 9:29 am Legg igjen en kommentar

Er juleevangeliet oppspinn?

Det synes å være en fast tilbakevendende foreteelse i toneangivende media at liberale teologer rådspørres om hvordan vi skal forstå Bibelen, og om den er til å stole på. Særlig oppdager vi det rundt de store kristne høytidene og da i spesiell grad jule- og påskehøytiden.

Det har skjedd også i år. Fædrelandsvennen er en av de avisene som har yndet å få liberalteologene til å uttale seg og gjerne gitt det stort / iøynefallende oppslag. Spørsmålet gjaldt denne gang juleevangeliets historiske pålitelighet.eller korrekthet.

Fædrelandsvennens journalist skriver innledningsvis: ”Dersom du har en tro på juleevangeliet som historisk beretning og ønsker å bevare den, bør du ikke lese denne artikkelen.” Med andre ord, historisk er juleevangeliet ikke til å lite på! Og den som Fædrelandsvennen har fått til å hjelpe deg med å skjønne det, er teolog og førsteamanuensis Tor Vegge ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie. Respektable titler skal det være, for da gir det inntrykk av pålitelig kunnskap og vitenskapelighet. Men den toneangivende bibelvitenskapen i dag er ikke pålitelig og derfor heller ikke vitenskap etter min mening. Jeg finner den mer som en øvelse i vantro! Jeg synes derfor det er mer på sin plass å kalle disse teologene vantro enn liberale. Og det alvorlige er at de sprer denne vantroen rundt seg og tar tilliten til Bibelen vekk ifra folk som hører på dem.

Jeg vil nå søke å imøtegå Vegges argumenter, som blir satt på trykk av Fædrelandsvennen på selveste julaften. Og jeg vil gjøre det med god hjelp av Studiebibelen, redigert av Thoralf Gilbrant og utgitt av Illustrert Bibelleksikon AS.

Det er fire områder eller opplysninger i juleevangeliet som Vegge argumenterer imot: 1) Tiden for Jesu fødsel. 2) Fødested. 3) Engleåpenbaringene. 4) De vise menn.

1. TIDEN FOR JESU FØDSEL

Vegge problematiserer at Lukas legger Jesu fødsel til tiden Kvirinius var landshøvding når Matteus på sin side sier at Herodes levde etter Jesu fødsel. Disse to opplysningene går ikke sammen, ifølge Vegge, fordi Herodes var død før Kvirinius ble romersk landshøvding. Derfor kan ikke Lukas´ sin opplysning være riktig, mener Vegge.. Med andre ord, Lukas har ikke visst dette og vi kan derfor ikke stole på det han skriver).

Svar: Kommentarverket ”Studiebibelen” (SB) har en god forklaring på dette. Når det gjelder INNSKRIVNINGEN som Vegge framfører innvendinger mot, og som omtales i Lk.2.15, har SB dette å si:

”Denne innskrivning skyldtes først og fremst skattemessige grunner. Den hadde også betydning når det gjaldt å verve soldater. Den skatten som det her er tale om, er den personlige (koppskatten). Den utgjorde en bestemt sum i året, og alle over 14 år måtte betale den. Manntallet ble påbudt hvert 14. år, slik at ingen skulle slippe unna.”

Videre sier SB: ”Dette var den første innskrivningen, og må ikke forveksles med den som Lukas forteller om i Ap.gj.5,37. Denne siste nevnes også av Josefus. Innskrivningen kan ha begynt lenge før Kvirinius ble landshøvding i Syria. En lignende innskrivning tok hele førti år.”

Innskrivningen kunne derfor fremdeles ha foregått da Kvirinius ble landshøvding! SB fremfører et grundigere forsvar av Lukas sine opplysninger om tiden for innskrivningen på s. 91 og 93 i kommentardelen.

Om Kvirinius som LANDSHØVDING på Jesu tid (som Vegge også drar i tvil), sier SB: ”Publius Sulpisius Kvirinius ble regulær landshøvding i Syria først i år 6 e. Kr., etter Arkelaus’ død, (det er dette Vegge henger seg opp i), men på denne tiden (altså da Jesus ble født, ca. 5 år f.Kr. eller 11 år før Kvirinius ble regulær landshøvding) var han keiserens spesielle legat. Han ledet keiserrikets krigføring mot en opprørsk stamme, homonadenserne. Derfor ble han også betraktet som militær landshøvding i Syria og leder for rikets politikk her. Den sivile administrasjonen lå i Varius’ hender.” (sitat slutt). Kvirinius var med andre ord betraktet som landshøvding mens Herodes levde, slik Lukas fremstiller det.

2. FØDESTED

Selv om Matteus og Lukas ifølge Vegge er uenige om tidspunktet, er de samstemte om stedet. Begge sier at Jesus ble født i Betlehem. Dette er likevel ikke nok til å overbevise Vegge og mange andre teologer. Han sier: ”Det er ikke noen logikk i at Josef og familien hans måtte dra til Betlehem for å la seg innskrive i manntall.” Noen begrunnelse for denne påståtte manglende logikken fremfører ikke Vegge. En får bare inntrykk av at han mener Lukas og Matteus skrev dette fordi de kristne påsto at det var slik, for at det skulle passe med profetien i Mika 5:1 og fordi det var viktig å knytte en så viktig person som Jesus opp mot kong David. Dermed sier Vegge at han tror stedsopplysningen er inndiktet!

Til dette sier SB:

”Jødene fulgte sitt eget innskrivningssystem som førte til lange reiser for mange. Etter gammel jødisk skikk skulle manntallsinnskrivningen skje der hvor personene hadde slektstilhørighet. Josef dro derfor fra Nasaret, hvor han på denne tid har vært bosatt, til Betlehem, for å la seg innskrive der, fordi han var av Davids ætt. Betlehem var Davidsættens hjemstavn”

Ellers fremfører SB s.95 og 97 i kommentaren til Lukas, flere mulige tilleggs-grunner for stedsvalget som virker troverdige og godt kan ha spilt med i avgjørelsen Josef tok. Det er derfor ingen grunn til å benekte logikken i stedsvalget Josef foretok.

3. ENGLEÅPENBARINGENE

Her sier Vegge blant annet: ”En som leser juleevangeliet uten å være på innsiden av kristendommen, vil oppfatte det som en fortelling med klart legendepreg. Blant annet peker forekomsten av engler og varsler ved drømmesyn mot dette. I Matteus- og Lukasevangeliet viser engler seg ellers bare i Getsemane og i oppstandelsesfortellingene. Om en leser tekstene med blikk for andre ting enn det historiske, kan det åpne opp for flere betydninger. De vakre tekstene er ladet med religiøs symbolikk.” På grunn av ufreden som rådde på den tid evangeliene ble skrevet antyder Vegge at evangelieskriverne har skrevet om englene fordi de lengtet tilbake til fredsperioden under Augustus (fordi ”englene (ifølge Lukas) snakker om en frelser som er kommet for å bringe fred til verden”).

Det virker som at Vegge gjør felles sak med dem som han sier ikke er på innsiden av kristendommen, og i likhet med dem betrakter englefortellingene for ikke å være historisk pålitelige, men bare legender med religiøs symbolikk.

SB holder fram at: ”Guds Sønns inkarnasjon var en begivenhet av universal og evig betydning. Det var gjenstand for den himmelske verdens oppmerksomhet. Derfor var det intet underlig ved dette at et englekor sang Herrens pris utenfor Betlehem denne natten! Gjennom hele åpenbaringshistorien ser vi at engler som Guds sendebud åpenbarer seg. Særlig i store og viktige tider i frelseshistorien medvirker de. I særlig grad gjelder dette tiden for Kristi jordeliv.”

Vi ser at for forfatterne av SB er det ikke noe snakk om legender og religiøs symbolikk. De har en selvfølgelig tro på at Bibelens framstilling er historisk troverdig. Men Vegge tror åpenbart ikke at engleberetningene er pålitelige, fordi han velger å legge en ikketroende historisk, kritisk betraktning på det hele!

4. DE VISE MENN

Vegge kommer med en del oppklaringer her som jeg for så vidt ikke vil problematisere, men journalisten stiller spørsmålet til slutt: ”Etter alle disse forbeholdene er det fristende å spørre om ikke juleevangeliet er oppspinn?

Vegge svarer ikke direkte på spørsmålet, men indirekte svarer han ja: ”Vi må tenke oss at dette er skrevet av mennesker som trodde fullt og fast på at Jesus hadde stått opp fra de døde og var i live, og at han satt ved Guds høyre hånd i himmelen. De må ha tenkt at det må ha vært noe helt spesielt også ved fødselen til et så betydningsfullt menneske, og de skrev historien for å gi den den betydningen de mente den måtte ha.”

Han sier: ”Fra og med opplysningstiden har vi begynt å stille historiske spørsmål til tekster som vi aldri hadde stilt før. Evangeliene ble lest på en annen måte fram til da.”

Ja, da ble de lest i tro på at de var sanne, fordi de hadde den beste grunn ut fra Bibelens samlede vitnesbyrd til å gjøre det.

Men den historisk-kritiske måten å tilnærme seg Skriftene på, har egentlig ikke vært noe annet enn å stille slangens, det vil si djevelens spørsmål til Eva på nytt: Har Gud virkelig sagt? Og svaret man har gitt, og fremdeles gir på spørsmålet, er det samme som slangens: NEI, det har han selvfølgelig ikke! Han har sagt noe annet. Troen sier derimot: Ja, han har sagt nettopp det! Skriftene, også NT, er inspirert av Guds Ånd. Det er ikke historisk oppspinn, legender eller diktning. Nei, det er historisk pålitelig, fordi Gud er en Gud som har talt og handlet rett inn i historien, og gjør det fortsatt. AMEN!

Her passer det avslutningsvis å sitere fra 1Kor 1,19-21:
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

januar 13, 2011 at 10:43 pm Legg igjen en kommentar

Jomfruen skal ut av profetien!

Bibelselskapets styre har bestemt seg. De godkjenner den nye oversettelsen av det kjente skriftstedet i Jes.7:14. Det betyr at det ikke lenger skal hete: ”Se, en jomfru skal bli med barn”, men ”Se, den unge jenta skal bli med barn”. Jomfru skal det fortsatt få hete i Luk.1:27 og 2.Kor.11:2, men altså ikke i det profetiske verset som Luk.1:27-31 er oppfyllelsen av.

For noen dager siden fikk jeg tilsendt en meget interessant kopi av en side i Rickard Wurmbrands bok: ”Kristus på jødenes gate”. På side 108 skriver Wurmbrand følgende:

”Jeg har snakket med en av Berlins rabbinere, som hadde flyktet til Romania. Jeg viste ham teksten fra profeten Jesaias’ 9. kapittel, der han forutsier Messias’ komme med disse ordene:

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes 9:6-7)

I denne teksten finner vi en ortografisk kuriositet. På hebraisk skrives bokstaven M (mem) vanligvis som en åpen trekant i begynnelsen og midten av et ord, og som en sluttet firkant i slutten av et ord. Denne ortografien respekteres strengt i hele Det gamle testamente, med det siterte bibelstedet som eneste unntak. Denne ortografiske feilen kopieres den dag i dag: en M som ser ut som en slutt-M, skrives mot alle forskrifter i midten av ordet ”lemarbe”.

Jeg spurte rabbineren om han hadde noen forklaring på dette. Han kunne ikke svare.

Jeg fortalte ham da om den kabbalistiske tradisjon, som forteller at Jesaia har brukt en M som en sluttet firkant i midten av et ord for på den måten å vise for enhver som var kalt til å forstå det, at det guddommelige barnet som det her profeteres om skulle fødes fra en jomfrus lukkede liv.” (Mer om dette, se lenkene: Kabbalisme og Wich prophecies did Jesus fulfill? Eller google The Messianic Believer’s First Response Handbook, og bla til s.131.)

Mon tro om oversetterne og Bibelselskapets styre kjenner til denne ortografiske ”feilen”? Om de gjør det, frykter jeg for at de kanskje anser den for å være en skrivefeil i svunnen tid, som pga. frykten for feil avskrivning, senere er blitt gjentatt. Eller de anser den kabbalistiske teorien alt for mysteriøs, og derfor useriøs, til å bli tatt alvorlig.

Men vi er mange som spør om hvorfor det er så viktig å forandre ”jomfru” til ”ung jente” når alle tidligere bibeloversettelser ikke har gjort det? Kanskje sannheten er den samme som ved Bibelselskapets forrige oversettelse – nemlig at de liberale blant oversetterne også nå har fått igjennom noen av sine kjepphester? De tror jo ikke at Gud kan gjøre større ting enn det vi kan forstå.

Skulle vel noe være umulig for Gud? Hva er mer passende for Ham som kalles Under enn å komme til vår jord på en underfull måte? Noe annet kunne han ikke. For da hadde han jo bare vært som oss, en hjelpeløs synder. Skulle han redde oss syndere, måtte han komme til vår jord som den hellige Guds Sønn han var, uten arvesynd, implantert ved Guds Ånd i jomfru Marias liv uten menneskelig medvirkning.

La oss takke Gud for at Han virkelig er så grenseløst stor som Han er. Og for at Han sendte det dyrebareste Han hadde for å frelse enhver som tror!

desember 19, 2010 at 7:23 pm 1 kommentar


Kategorier