Posts filed under ‘Bibeloversettelse’

JESUS I GT OG DEN NYE BIBELOVERSETTELSEN

Onsdag 25.januar

Det profetiske siktemålet i GT er over alle ting å vitne om Jesus – jødenes Messias og hedningenes Kristus, herrenes Herre og kongenes Konge og framfor alt verdens Frelser. En skulle derfor tro at det var teologenes største glede i arbeidet med GT å finne Kristus der, og få han til å lyse fram av Skriften. Men når det gjelder de siste oversettelsene til Bibelselskapet, virker det som at man har glemt Jesu ord til jødene:

Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. Og: For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. (Joh.5)

Emmausvandrerne opplevde det veldig frydefullt og trosstyrkende da Jesus slo følge med dem og underviste fra alle GT-skriftene det som sto skrevet om Ham: Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! (Luk.24) Men bibelskapets nye oversettelse, i likhet med 78/85-overs., synes å være mer opptatt av å gi Bibelen et godt språk enn av å få fram Kristusprofetiene, slik at vi kan glede oss over dem.
Jes.7,14 har vært trukket fram av mange i den offentlige debatten, der man ikke syntes det var nødvendig å gi Matt.1:23 og Luk.1:34f. ryggstøtte i bruken av ordet jomfru.

Jeg har i det siste arbeidet med 1M 2:21-24.
Der bruker den nye oversettelsen kvinne i stedet for manninne: Mannen sa: Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt. Dette blir helt meningsløst. Ordet for peker jo nettopp på forbindelsen mellom isj og isja, mann og manninne. Manninne har vel aldri vært i vanlig bruk på norsk. Det var et ord Bibelselskapet tidligere brukte for nettopp å synliggjøre det isj og isja får fram, nemlig at kvinnen var skapt av mannen. Denne Guds skaperakt av Eva viser profetisk hen til Kristus og hans brud, menigheten, som er skapt av han og har sitt liv i Ham. Videre sier den nye oversettelsen (v.24): Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de skal være ett kjød. Også her er det meningsløst å bruke det intetsigende ordet kvinne. Har fått vite at det hebraiske ordet som her er brukt, er isjtå, som betyr mannens, dvs. at hun er hans, hører ham til, er hans eiendom. Også det går på forholdet mellom Kristus og menigheten.

Et annet eksempel er 2Sam.23:2-3.
2011-oversettelsen har: Herrens Ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge. Israels Gud har talt, til meg har Israels klippe sagt: Den som styrer mennesker med rettferd, den som rår med gudsfrykt, er lik morgenlyset …..  Dette kan jo være hvem som helst, for eksempel kong David selv. Men vi skal merke oss at det er en profeti han har fått av Gud å forkynne, som han understreker i v.2: Herrens Ånd taler gjennom meg. Og vi husker hva Jesus sa om Herrens Ånd: han skal vitne om meg. (Joh 15:26). Dette hadde de respekt for de som stod bak de andre norske oversettelsene. NB88 har for eksempel: Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn. Her går det tydelig fram av profetien at det er Jesus Messias det er tale om.

David fryder seg i Ham og sier (v.5): For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget, all min frelse og alt godt – skulle han ikke la det gro fram? Det er nådepakten som Jesus har vunnet oss med sitt blod. Her stråler evangeliet om Jesus imot meg og har gitt meg stor glede hver gang jeg har lest det. Men den nye oversettelsen gir meg i dette tilfelle næringsløs agurk i stedet for brød.

Reklamer

januar 25, 2012 at 2:37 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier