Posts filed under ‘Forbilder i GT’

BENJAMIN NETANYAHU

Israel, valg 4I 1.mos.35 leser vi om da Rakel fødte sin siste sønn. Det ble en hard fødsel for henne:
Og det skjedde idet hennes sjel drog bort – for hun måtte dø – da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.

Det er underlig med Guds ord. Det skjedde i historien og kan se ut som at det gjaldt bare der og da. Men profetiene i Bibelen lar budskapet oppfylles ikke bare én gang, men også gjentatte ganger. Og det gjelder ikke bare vanlige profetiske utsagn, men også slike som er knyttet til navn. For eksempel ble det sagt til Abram: 1M 17:4-5
Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. (Abram = ”min far er stor”. Abraham = et ordspill med ”en mengde folk”.) Godt kjent er også Guds endring av Jakobs navn til Israel (se 1.M.32,24-28)

Det er derfor ikke usannsynlig at navnene Benoni og Benjamin inneholder en profeti – i dette tilfelle en profeti om Israel.

Benoni betyr ”min smertes sønn”.
Israel ble Guds smerte-sønn, og i så måte et forbilde på Jesus. Israel ble det pga. sin synd. Jesus ble det pga jødenes og verdens synd.

Han gråt over Jerusalem som ikke ville ta imot ham og led korsdøden for å skaffe soning for sitt folk. Men pga deres forkastelse av Jesus som Messias måtte Israel fortsette å lide for sine synder og vedble å være ”smertes-sønn” like til vår tid. Likevel har Gud elsket folket for sine løfters skyld.
Men smertes-sønn skulle ikke være det endelige.
Jakob ville ikke at hans siste sønn med hans elskede kone, Rakel, skulle hete Benoni, slik Rakel kalte ham, før hun utåndet. For Jakob var det nemlig en stor lykke å få denne sønnen. Så han kalte ham:

Benjamin, som betyr ”lykkens sønn”.
Israel var Benoni, smertens sønn. Men nå skjer det noe nytt. Gud er tydelig i gang med å gjøre Israel til Benjamin – lykkens sønn.
Oppfyllelsens dager n.d.gj. Guds løfter er kommet for Israel. Israel skal bli Benjamin, ”lykke-sønnen”.

Gjennom flere kriger siden jødefolket fikk sitt land tilbake i 1948, har Gud beskyttet det og latt mirakler skje, slik at Israel vant over sine fiender. Flere statsministre har landet hatt. Den nåværende kan komme til å sitte lengst av dem alle. Han og partiet hans vant valget nå 17.mars. Og han heter av alle ting BENJAMIN.

Kanskje er det å gå for langt. Men jeg har ikke kunnet fri meg fra tanken om at det ikke er tilfeldig at den statsministeren Israel har hatt nå i flere perioder, heter Benjamin. Navnet han bærer, stemmer så godt med Guds tanker for Israel i de siste dager: ”lykkens sønn”. Rom 11:15
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres (jødenes) forkastelse (at de forkastet Jesus og frelsen i Ham), hva annet vil da deres antakelse bli (at de tar imot frelsen) enn liv av døde?

Kanskje varsler Netanyahus fornavn, Benjamin, en ny skjebnetid for Israel.
Og kanskje skal nettopp Netanyahu bli den som Gud bruker nå, like før Jesus kommer tilbake til sitt folk, til å iverksette det hele, Israels åndelige gjenfødelse og dommen over den vantro verden.

Netanyahu sa på valgdagen at Israel skal ikke mer deles. Det skal være Israels land, jødefolkets land. Ja, det er slik det skal bli, men i følge Guds ord gjennom en siste stormfull tid.

Det er i grunnen merkelig, det som skjedde med valget 17.mars. Ei uke før valgdagen viste meningsmålingene klart tap for Likud og Bibi, som Netanyahu kalles.
Til og med Israels fremste valganalytiker, Motti Morell, trodde det ville bli regjeringsskifte. ”Netanyahu går lenger mot høyre”, sa han. ”Det kommer til å felle ham”.

Israel, valg 1Men det gikk ikke slik. Likud vant valget med 30 mandater mot Sionistunionens 24. Denne unionen, en sammenslutning av venstrepartiene før valget, var avhengig av støtte fra de sammensluttede arabiske partiene for å kunne danne regjering, om de vant. Heldigvis skjedde det ikke.

Mange kristne over hele verden har vært i bønn for dette valget, som åpenbart og av mange er blitt kalt et skjebne-valg for Israel.

I et innlegg i Beit Israel skrev Ingrid Asher Olsen en henstilling til forbønn for Likud, Netanyahu og valget. I innlegget som kom på valgdagen, skrev hun bl.a. dette:

”Venstreliberalistene vil ta bort fars og foreldres eierskap til sine barn, og gi det til staten. De vil gi bort landet til islamister, arabere og jødehatere. Venstreliberalistene støtter aktivt homofilt samliv og ekteskap. De motarbeider aktivt tro, trosforkynnelse og etterlevelse. Motpolen til dette er de høyrekonservative, hvor Likud med Benjamin Netanyahu er i fronten, og som sammen med andre partier står rakrygget med ansiktet mot fienden.”

Valgresultatet kjenner vi. Det blir spennende dager framover. Herren oppfordrer oss til å legge alt i hans hender og stole på HAM!
Og det som skjer nå, er et varsel til uomvendte. Det haster med å omvende seg til Gud!

Reklamer

mars 20, 2015 at 11:17 am Legg igjen en kommentar

RIBBENET

Onsdag 2.november

Ja, nå er det på tide med et nytt innlegg. Mange har vel den senere tid gitt opp å kikke innom bloggen min, siden ingen ting nytt blir skrevet. Men som jeg har sagt før – jeg må ha noe å skrive om, noe som ligger meg på hjertet å få gitt videre. Og i dag har jeg noe!

Overskriften er ikke et hebraisk ord, men så norsk som det kan bli. Det handler om noe vi alle har flere av i brystkassen, og hvilken profetisk betydning det har, det spesielle ribbenet vi møter i 1M 2:21-24. Der leser vi:
Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt.

For noen dager siden satt jeg hjemme en kveld og så et program på Lifestyle. Jeg er innom der av og til, selv om det er et adventistisk konsept som ligger bak denne kanalen. Jeg synes det er godt og interessant å høre mye av det som kommer der. Denne gang var det et program om kreasjonisme kontra evolusjonisme. Foredragsholderen kom mot slutten av programmet inn på ribbenet og hevdet at ribbenet hos oss mennesker er slik at om du opererer vekk en bit av det, så vokser benet ut igjen. Foruten ribbenet er det så vidt jeg vet bare en kroppsdel utenom som har den egenskapen. Det er leveren. Det fikk jeg greie på den gang moren min fikk leverkreft og fikk operert vekk den delen som var syk. Leveren kom til å vokse ut igjen, fikk vi vite.

Men nå er det ribbenet.
I morges da jeg lå i sengen og enda var i grenselandet mellom søvn og våken tilstand drømte jeg om hva Gud gjorde for oss i Kristus, i form av et bilde. Jeg så for meg oss mennesker som en haug med pianoer som Gud samlet til et St.Hans-bål og tente på fordi de ikke kunne repareres. I stedet bygde Gud et flygel og lot det gjelde for alle disse pianoene som ble til aske. Da jeg kom ut på badet for å stelle meg, levde dette ”synet” ennå i meg. Men jeg syntes ikke bildet passet helt fullkomment på det Gud gjorde for oss i Kristus. Det var da dette med ribbenet tok form hos meg og jeg begynte å ane den åndelige betydningen i det siterte bibelverset.

Guds ord er et profetisk ord. Gud taler sitt ord i bilder, selv om bildene er fullt ut virkelige og har skjedd i historien. Gud skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, og satte det i Edens hage til å dyrke den. Etter syndefallet følger så menneskenes historie, og den er hele tiden en parallell historie mellom den slekt Gud utvelger seg som sin, troens slekt, og den han forkaster, vantroens slekt. Alt dette skjer virkelig i historien og åpenbares gjennom folket Israel og dets historie. Den åndelige virkeligheten som beskrives gjennom historiens tildragelser kulminerer i Golgatahendelsen, der Kristus Jesus, Guds Sønn ved Guds vilje tar på seg og soner all verdens synd og Gud samtidig i det veldige som der skjer gir Satan, Guds fiende, dødsstøtet. For Jesus står opp fra de døde som en førstegrøde og sender sine disipler ut i verden med forkynnelsen av det gode budskapet om frelsen og det evige liv som Jesus har gjort mulig ved sin stedfortredende død og oppstandelse. Så følger misjonshistorien. Den åndelige fortellingen ligger i og under denne ytre historien. La oss ta et eksempel:

Mange mennesker synes syndefallsberetningen er komisk. Eva spiser et eple og bringer ved det forbannelse over hele menneskeslekten. Det høres latterlig ut og folk vender seg bort fra hele Bibelen i det de betrakter den som eventyr og legender. Men for det første, står det ikke at det var et eple. Det står ikke noe om hvilken frukt det var i det hele tatt. Og det er nok ikke tilfeldig. Hensikten er nemlig ikke at vi skal spekulere i hva slags frukt det var, men at vi skal forstå den åndelige virkeligheten som ligger under det som skjedde. Slik er det også med ribbenet.

For den menneskelige fornuft synes det latterlig at Gud skulle bygge kvinnen av ett av mannens ribben. Hvorfor kunne Han ikke gjøre det på samme måten som med mannen. Vel, ribbenet vokste ut igjen og Kain, Abel og Set og de øvrige navnløse barna ble født med feilfrie antall ribben pga. de nedarvede genene. Alt det er forståelig. Men hvorfor gjorde Gud dette kunstverket med Eva på den måten Han gjorde det? Fordi det har et åndelig innhold som er av verdensvid betydning. Gjennom denne skapelsen av Eva har Gud billedlig vist hvordan Han ville frelse verden. Det er saken. Og det er bare ved Guds Ånd og kunnskapen om Guds frelsesplan i Kristus som vi finner i NT, at vi kan forstå det. Paulus taler om HEMMELIGHETEN i Kristus. Den var skjult, men er nå blitt åpenbart ved hans apostler. Det er mange slike hemmeligheter i Bibelen. Gud har laget det slik, for at det skal være skjult for vantroen, men bli forstått av troen.

Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn
slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden Ef 3:4-5

På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige. Matt 11:25

Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?
Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. Matt 13:10-11
Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.
På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.
Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Matt 13:13-16

Til den som ”hører”, sier Jesus:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. Matt 7:7
Og gjennom Jesaia sier han:
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud. Jes 45:3

Den skjulte Skatten i det vi nå snakker om, er Jesus!
For den skjulte Skatten i ribbenet er Ham:
Adam og Eva er forbilder på Kristus og menigheten. (Rom.5:14; 1Kor 15:45). Slik Eva ble skapt av Adam og hadde sitt liv av ham, slik skapes Kristi menighet av Kristus og har sitt liv av Ham. Det kristologiske forbildet i 1Tim 2:13-15 kan vi da tyde slik:
For Adam (Kristus) ble skapt først, deretter Eva (Kristi menighet). Og Adam (Kristus) ble ikke dåret, men kvinnen (menigheten) ble dåret og falt i overtredelse. Men hun (menigheten) skal bli frelst gjennom sin barnefødsel (Kristus, født av en kvinne), så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet..

Ribbenet som Eva ble skapt av er altså forbilledlig Kristus!
For at Eva skulle bli skapt, lot Gud det komme en dyp søvn over Adam. Ordet som er brukt for søvn her, er det ord som brukes om en bevisstløs tilstand, forbilledlig om en som er død. Slik måtte Kristus dø for å gi verden liv!
Dette var for hver den som lengter etter syndenes forlatelse, liv og salighet hos Gud, og det mottas i tro.
1M 2:22-23
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne (på hebraisk heter mann isj, kvinne heter isja) for av mannen er hun tatt.
Joh 6:51
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv.

Joh 3:27-29
Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.

november 2, 2011 at 12:44 pm Legg igjen en kommentar

De forunderlige edelsteinene

Jeg leser  andre Mosebok for tiden og er kommet til instruksjonene for tabernaklets og yppersteprestens oppbygning og utstyr. Moses fikk ordre om å få laget alt dette til punkt og prikke etter det synet som Gud viste han på fjellet. Årsaken var at Gud hadde lagt hemmeligheter inn i alt dette, som åndelige forbilder. Og i dag vil jeg hilse deg med et av disse rike, oppbyggelige forbildene. Vi leser i 2M kap.28

v.9: Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngravere navnene på Israels barn…..

v.12: Du skal feste begge stenene på livkjortelens skulderstykker, for at de skal minne om Israels barn. Og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

Vi får vite i NT at Aron står som et forbilde på Jesus. Han skulle ha to skulderklaffer på prestedrakten sin og navnene på Israels barn skulle inngraveres  på edelsteinene som var festet på dem . To ganger står det i v.12 at det var for at de skulle minne om Israels barn. Det forteller oss tre ting:

Du og jeg som tror på Jesus til frelse betraktes av Gud som edelstener. Vi er rene som dem, skinner som dem og er vakre som dem i Guds øyne, fordi vi er innpodet i Kristus. Gud ser oss derfor som han ser sin sønn.

For det andre hørte du at de minner Jesus og Faderen om oss. De hadde sin flate og sine navn vendt oppover mot Gud, og der sitter jo også Jesus nå ved Faderens side. De påkalte Guds oppmerksomhet. David taler om det i Sal.139 og Jesus sier: Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

For det tredje vitner de om styrke. Han bærer dem på sine skuldre, Jes 46,4:
Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.
Ja, Herren er mektig til å bevare deg med sin styrke og kraft, som han også minner oss om i Mat 28,18: Meg er overgitt all makt i himmel og på jord!

Må vi ikke da kunne si med salmisten: Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. (Sal 73:25)

februar 1, 2010 at 12:10 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier