Posts filed under ‘Trosforsvar’

EI TRU MÅ STYDJA OPPUNDER

SolbildeJa, så sa Ivar Aasen så sant.

Men når det gjelder skapelsesfortellingen, nytter det ikke bare «å stydje oppunder vitet». Her må vi rett og slett velge hvilket redskap vi vil bruke – «vitet» eller troen. Forklaringer som prøver å forene troen på at Gud har skapt verden, og at den er blitt til av seg selv, fører ikke fram, fordi man prøver å få to uforenlige syn til å passe sammen, istedet for å velge ett av dem

Bibelens Gud vitner om at Han er allmektig. F.eks. sier Han om seg selv: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig». (Matt 19) Til dette svarer forstanden nei, men troen sier ja. La oss ta et eksempel:

I Matt.14 får Jesus fem brød og to fisker å servere for fem tusen menn pluss kvinner og barn. Alle spiste seg mette og tolv fulle kurver med smuler ble samlet opp etterpå. Jesus må ha mangetusendoblet det han fikk å dele ut. På hvor lang tid gjorde han det? Antakelig så lang tid som det tok å dele det ut. Det mangedoblet seg underveis. Forstanden sier nei. Men troen sier ja, dersom vi tror at alt er mulig for Gud.

Hvorfor skulle det da være umulig for Gud å skape på seks dager? Noen sier at lysets hastighet taler imot en seks dagers skapelse og peker på avstanden til stjernene og galaksene. Men da Han skapte stjernenes lys, skapte han det vel helt fram til vår jord i ett nu? Det tror nå jeg. Gud var vel ikke bundet av at lyset skulle nå oss på naturlig måte?

Men la oss se på skapelsesfortellingen i Gen.1:

Den tror jeg skal forstås både bokstavelig og profetisk/åndelig. (Det gjelder for øvrig også den andre i kap.2.) Bibelen har et samlet budskap til oss fra Den Evige Gud som både er historisk og åndelig å forstå. Historikere har måtte gi Bibelen rett når det gjelder det ene historiske funn etter det andre. Bibelen viser seg dermed å være troverdig også slik. Dessuten har Han i denne sanne historien lagt inn et åndelig budskap som klart proklameres på Bibelens første blad, og som lyder slik: «Bli LYS!» Dette skjer tydelig ved Guds Ånd. Resultatet er både fysisk og åndelig! Han taler slik han gjør i Bibelen forat vi mennesker skal føres til sannheten om hvem Han er og hvem vi er, så vi kan søke Ham som vi er skapt til samfunn med.
Bokstavelig må vi forstå dette: «Bli lys!» som et tilstrekkelig lys for at livet på jorden kunne ta til og leve, selv om ikke sola var skapt. Dette skjedde første dag. Tredje dag skapte han gress, planter og trær. Så først den fjerde dagen skapte han solen og månen. Men man spør: Hvordan kunne gress, planter og trær leve før solen var der? Svaret må ganske enkelt være fordi Gud er lys (1.Joh.1,5) og ikke er avhengig av solen for å lyse og varme og skape liv.

Men hvorfor gjorde han det slik? Var det for å avsløre vantroen og prøve troen? Ja, det er godt mulig. For det som kolliderer med de fysiske lovene er vanskelig å akseptere av denne verdens vise mennesker. For de fleste av dem er en naturalistisk og ateistisk verdensanskuelse å foretrekke.

Men dette: Bli lys! er også Åndelig å forstå: I Johannes Åpenbaring ser vi at i fullendelsen skal det ikke være natt mer, og de hellige forløste skal ikke trenge lys av lampe eller sol, for Gud Herren skal lyse over dem.

Her har vi et eksempel på hvordan Gud er alfa og omega, begynnelsen og enden. For slik han begynner verdens fysiske skapelse med sitt «Bli lys!», avslutter han det i den åndelige verden med sitt livgivende lys, som ikke er avhengig av lampe eller sol (Åp 22,5).

Både fysisk og åndelig begynner skapelsesberetningen med mørke før lyset skapes

I den synlige verden ser vi det ved at mennesket har sine første 9 måneder i mørket i mors liv før det ser lyset. Men også åndelige sett er det slik: Fra unnfangelsen av er mennesket i åndelig mørke i denne verden og frelses utelukkende ved et gjenfødende lys over Jesus.

Denne mørke, forgjengelige verden er det første vi som mennesker kjenner til. Men den får sin avløsning ved at Guds evige rike bryter fram i lys.

Alt dette får Gud fram ved de tre første versene i 1.Mos.1.

Johannes tar det opp i sitt evangelium, i det han begynner slik:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Joh 1:1-5
Vi ser her at Ordet var Kristus. Det var derfor Han som sa «Bli lys!» Og Han er selv lyset, sier Johannes. Det skinte i verden, men verden tok ikke imot det.
Vi ser at fordi menneskene lever i mørke pga syndefallet, og elsker mørket framfor lyset, blir lyset bare tatt imot av dem som trodde på Ham og dermed var lyset verdig. Gud skilte allerede i begynnelsen mørket fra lyset. (1.Mos.1,4). Det har Han altså også gjort i frelsesverket.

Som Han skapte og oppholder vår fysiske kropp, er Han også kommet for å gjenskape det sjelelige, åndelige livet i oss, det vi tapte i paradiset, så vi igjen kunne få samfunn med Gud. For å gjøre det, måtte han sone synden for på den måten å forlike Gud med oss. Begge skikkelsene tror jeg det er Guds mening at vi skal gripe Ham i og tro Ham på. Den fysisk, historiske – og den åndelige. Disse to sidene ved Bibelen henger nøye sammen og forteller oss hvor pålitelig alt er som Gud har sagt i sitt Ord.

Så forstår vi ikke Bibelens skapelsesberetning ved bare å regne med hva som går an ifølge naturlovene, men ved troen. Gud velsignet og rettferdiggjorde Abraham fordi han trodde imot det han kunne se og kjenne med sine sanser og sitt intellekt:
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (1Kor 1:25)

Advertisements

oktober 21, 2015 at 4:30 pm Legg igjen en kommentar

KAN KRISTNE SPISE HALALKJØTT?

Butikk i Oslo

Butikk i Oslo

Begynnelsen på denne lille debatten var en «I Fokus» artikkel  I Dagen 27. feb. av gen.sekr. i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, og hadde som overskrift: Kan kristne spise halal-kjøtt? Ikke alle Agøy sine offentlig meninger er jeg enig i. Men i dette spørsmålet synes jeg hun har redegjort godt. Det det er blitt debatt av er dette avsnittet i artikkelen hennes: «I urkirka diskuterte man om kristne kunne spise offerkjøtt og mat som ikke var i tråd med jødiske spiseforskrifter. Konklusjonen var klar: det er fullt lovlig for kristne å spise all slags mat. Det finnes derfor ingen teologisk begrunnelse for at kristne ikke kan spise halal-kjøtt. Det er heller  ingen grunn til å få samvittighetskvaler om en har spist slikt kjøtt uten å være klar over det. …….Noe av det fine med å være kristen er at vi er frie til å spise av alles matfat.» (Mine uthevelser)

3.mars har Ingolf K. Ones et svar på dette i Dagen, som lyder slik:

Det er gen.sekr. i MR, Berit Hagen Agøy som stiller spørsmålet, og hun besvarer spørsmålet med ja. Helen Agøy forteller at halal-kjøtt fremstilles på rituelt muslimsk vis: » For at det skal være halal-kjøtt, må det være en muslim som kutter halsen på dyret og det må fremsies en velsignelse/bønn. Slakteren må være godkjent av Islamsk Råd Norge»

Hun forteller videre at slakteriene stiller samme krav til halal-slakting som til alt annen slakting. Derfor er det ingen grunn for noen til å boikotte butikker som selger halal-kjøtt. Heller ikke til å sjikanere muslimer eller til å avstå fra å spise halal-kjøtt.

Hvor langt ut på viddene går det an å komme.?

Det finnes bare én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Allah og jodenes og de kristnes Gud har ingenting med hverandre å gjøre. Les Odd Sverre Hoves utredning om dette spørmålet i Dagen 22.11.1999.

Når vi kjenner litt til muslimenes lærebok og vet hvem de ber til, er det all grunn til for kristne mennesker til å ta sterk avstand fra rituell muslimsk halal-slakting!

Spørsmålet om å spise avgudsoffer var oppe i «Eldsterådet» i urmenigheten i Jerusalem, og det ble bestemt at de kristne skulle avstå «fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor». Apg 15,29.

Vi skal ikke bruke vår frihet slik at den blir til anstøt for de svake! 1.Kor.8,9. Vi kristne mennesker skal kjempe for religionsfrihet, men vi skal ikke være med å bevilge penger til avgudstempler eller annen måter å legge forholdene til rette for at noen dyrker avguder!

10.mars kom følgende svar-innlegg fra meg i Dagen

Flere har den senere tid tatt opp dette spørsmål. Senest Ingolf K. Ones i avisen Dagen. Han advarer kristne mot å spise halal-kjøtt en kan kjøpe i butikkene. Han henviser til Apg 15,28-29, der det står:
For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige ting: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!

Spiseforbudet som ble gitt til de hedningekristne av de jødiske kristne lederne i Jerusalem, har i dette tilfelle av mange, også av undertegnede, blitt forstått gitt av hensyn til de jødekristne, som det står i v.28-29: (…de helt nødvendige ting: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt.… ) De fire ordene jeg har uthevet synes å fortelle at dette var et nødskompromiss, for at menigheten av jøder og hedninger ikke skulle bli splittet, siden blodmat og avgudsoffer var en så utenkelig ting for jødene å ta del i.

Nå kan en spørre hvorfor Gud påla jødefolket disse spiseforskriftene som også omfattet alle urene dyr. Svaret er trolig at de ikke bare pga. disse ting, men gjennom å holde Loven som helhet, skulle bli bevart som folk gjennom de over tre tusen år som er gått og ikke bli integrert i hedningefolkene. Gud visste jo at Han ville måtte drive dem ut av landet og spre dem blant folkene (Sal.106,26-27)

Når det gjelder hva vi som kristne kan spise, så har Jesus imidlertid gitt oss klar beskjed:
Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige vei, og slik blir all mat renset. (Mark 7:18-19) Så føyer han til at det som gjør oss urene, er det som går ut fra hjertet.

Denne friheten har vært helt nødvendig for utbredelsen av Guds rike. Skulle misjonærene vært underlagt spiseforbudet, ville de blant mange folk og stammer ikke fått utført sin misjonærtjeneste.
Paulus forkynner det Jesus har sagt:
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk (Gal 5,1). For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet (v.13).

Avsnittet i1.Kor 8:9 som Ones siterer, omhandler nettopp denne friheten, og hvordan vi med tanke på den skal forholde oss i møte med avgudsoffer. Her gir Paulus oss en klar veiledning som vi skal forholde oss til:

1Kor 8:4-10
4: Når det gjelder dette å ete kjøtt fra avgudsofrene, så vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5: For om det er såkalte guder, enten det nå er i himmelen eller på jorden – slik sett er det jo mange guder og mange herrer – 6: så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.
7: Men ikke alle har denne kunnskap. Noen har til nå vært vant til avgudene, og eter derfor kjøttet som avgudsoffer. Og så blir deres svake samvittighet uren.
8: Men mat gjør ikke til eller fra for Gud. Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke taper vi noe om vi ikke eter.
9: Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!
10: For dersom en ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke hans samvittighet, som er svak, bli oppmuntret til å ete avgudsofferet?

Det Paulus her advarer mot, er å spise kjøttet som avgudsoffer, (v.7). Det gjorde man tydeligvis der det ble ofret, altså i avgudshuset, (v.10). For hvis du åt det som avgudsoffer, var det det samme som å signalisere tilbedelse av en avgud. Gjør du det ikke i en offersammenheng, kan du med andre ord fritt ete det.

Vi ser at Paulus i dette tenker på de som kan ta anstøt. V.10 sier at de skal ta hensyn til dem, fordi de har bakgrunn ifra avgudsdyrkelsen og kan ved den kristne som ikke tar hensyn, bli fristet til å vende tilbake til avguddyrkelsen. Men den kristne er i prinsippet også fri i dette, men skal altså tenke på at denne bror kan miste livet i Gud, hvis han handler uforstandig.

Av samme grunn som Paulus angir i v.4-6, nemlig at vi tilber bare én Gud, den eneste sanne Gud , Faderen og Sønnen, bør en kristen  ikke gå inn i en moské etter min mening. For ved å ta av seg skoene ved inngangen, tilkjennegir han for all offentlighet og for muslimer i sær, sin respekt for Allah som guddom.

Men å spise halal-kjøtt fra butikkene kan ikke undertegnede se noen grunn i Skriften til å avholde seg fra, så lenge en bare kjøper det som et hvilket som helst annet kjøtt og spiser det uten tanke på at det er innviet til Allah. For mat gjør ikke noe til eller fra for Gud, (v.8).

12.mars har Ones dette svar på mitt innlegg:

Kjetil Fredriksen har en lengre imøtegåelse av det jeg skrev om ovennevnte spørmål og avslutter med at han ikke kan se noen grunn i Skriften til å avholde seg fra å spise halal-kjøtt fra butikkene, så lenge en bare kjøper det som et hvilket som helst annet kjøtt. Kjøtte som er slaktet, slik Agøy beskriver det, på rituelt vis, er ikke et hvilket som annet kjøtt! Det er nemlig blitt bedt over og velsignet av en imam som er godkjent av Islamsk Råd Norge!

Gud og Allah står minst like langt fra hverandre som øst er fra vest. Dette dokumenteres alt for ofte ved handlinger utført avIS, Al Shabab, Boko Haram og Hisbollah med fl. Vi vet med andre ord hvem imamene ber til og det er derfor all grunn for kristne mennesker til å ta kraftig avstand fra kjøtt som er blitt bedt over på nevnte måte.

Dette var ikke et aktuelt tema da apostelen Paulus levde. Ellers ville han, ut fra mitt kjennskap til ordet, frarådet kristne mennesker å spise hala-kjøtt.

Jeg må ærlig og oppriktig bekjenne at jeg ville ta anstøt, hvis jeg ble klar over at kristne mennesker kjøper og spiser halal-kjøtt.

Derfor, om mat volder din bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror (1.Kor.8,13). Jeg er med andre ord helt enig i det apostelen Paulus skriver i 1.Kor.8.

Dette innlegget har jeg foreløpig ikke svart på. Det kan se ut som at godeste Ones og jeg snakker litt forbi hverandre. Men også at han ikke ser ut til å kunne tilkjenne andre kristne samvittighetsfrihet i dette spørsmålet. Det blir kanskje vanskelig å enes med hverandre når det gjelder dette.

mars 15, 2015 at 11:53 am Legg igjen en kommentar

SATIRE OG KRISTEN ETIKK

Trykt i Dagen 14.januar

Charlie 3Bakgrunnen for innsendte innlegg til Dagen er reaksjoner som er kommet i kjølvannet av terroraksjonen i Paris, i Charlie Hebdos avisredaksjon og den jødiske kosher-butikken dagen etter, der fire mennesker ble drept. (Bildene er fotos gjort med mitt mob.kamera, under NRK 2’s reportasje om Charlie Hebdo.)

Innlegget:

Av det som er kommet av reaksjoner og vurderinger i etterkant av masakren i Paris onsdag 7.januar, er den nokså unisone reaksjonen at ytringsfriheten, og under den friheten til å offentliggjøre satire i ord og tegninger fortsatt må beskyttes og gjerne forsterkes. Også Dagens redaktør er overbevist om at denne retten ikke må få bli begrenset eller stoppet av ytterligående islamisters terror-svar.

Undertegnede har tenkt over om dette er en rett reaksjonsform av kristne som vil følge sin mesters, Jesu Kristi, lære og eksempel. Og jeg kan ikke finne at det er rett.

Jeg forstår verdien av ytringsfrihet og at det er viktig for et hvert demokrati. Men Jesu disipler er et annerledes folk i denne verden (Joh.17,16). Og fordi det er annerledes, reagerer det på en annen måte på denne verdens ondskap enn det verden gjør.

Jeg kan ikke finne noe sted i Skriften der Jesus latterliggjør mennesker, hvem det så er. Det eneste som kunne nærme seg noe sånt er hans omtale av Herodes som rev. Men det var mer en sann karakteristikk enn en satire.
Charlie 1

Jeg kan heller ikke huske å ha lest at de første kristne drev med satire eller unnskyldte den. Det vi hører om dem er at de levde barmhjertig og rettskaffent og søkte å overbevise mennesker ved å forkynne Guds ords sannhet og gjøre godt mot alle, slik også apostlene lærer.

Hvordan kan vi latterliggjøre mennesker, stille dem så og si i gapestokken, hvis vi elsker dem? Når islamister dreper i Muhammeds og Allahs navn, er det dypt tragisk. De er kommet inn i et åndelig, sjelelig mørke som jeg som kristen ikke er i stand til å finne noe tragikomisk ved. De drives av onde åndsmakter og jeg kan bare synes synd på dem. Som kristne kan vi bare reagere med kjærlighet og ved å forkynne sannheten i respekt for deres menneskeverd.

En annen ting er at Jesus ikke har lovet sine disipler respekt og godord fra vantro mennesker. Men tvert imot både satire, trusler og overgrep. Og dette skal en kristen bære med tålmodighet uten å svare med samme mynt. Jeg sier ikke at jeg alltid har gjort det, men Jesus lærer oss det. Som kristne vinner vi ikke muslimer med å latterliggjøre dem, Muhammed eller Allah. Provokasjonen en kristen avstedkommer med sine ord eller liv, kan bare rettferdiggjøres når det er sin Herre han følger .

Når det gjelder ytringsfriheten, så trenger den grenser, hvis et samfunn skal overleve. Det er ikke bare Guds ord som har kraft. Også djevelens ord og budskap har kraft. Det lærer vi av syndefallet. Hva onde ord kan gjøre med et kristent fellesskap, har vi som kristne erfaring for. Det samme kan skje med storsamfunnet.

Vi hadde en blasfemiparagraf tidligere. Den var et vern ikke bare for kristne, men også for folket som helhet. Vi kan ikke stoppe de onde ord i storsamfunnet, men vi bør tenke over om vi som bekjenner at vi følger Jesus, elsker mennesker. Elsker vi dem, da må det få følge for hvordan vi kommuniserer med dem og hva slags kommunikasjon vi forsvarer.

Se lenken til Johny Noers blogg http://www.noer.info for 16.jan. som ytterligere gir bibelsk belegg til denne artikkelen.

januar 16, 2015 at 3:18 pm Legg igjen en kommentar

BEGYNT ER IKKE ENDT

Gal 3:3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?

Er dere så uforstandige, spør Paulus. Å begynne i Ånd og fullende i kjød er altså å være uforstandig! Dessuten er det viljen han spør etter. Ikke: hva skal dere, men hva vil dere.

Hva vil du og jeg? Vi begynte i Ånd, altså i Den hellige Ånd. Vi ble opplyst av evangeliet og fikk tro oss frelst for Jesu skyld. Da elsket vi Bibelen. Guds Ord var så kjært for oss. Vi la vinn på å lære det. Å studere Bibelen var uinteressant før, men ble det så viktig. Vi måtte lære Gud og Jesus å kjenne. Men senere kjølnet følelsene. Da ble viljen desto viktigere.

Så er årene gått og jeg spør meg: Hva vil jeg i dag? Er det viktig for meg å bli frelst fra synden, døden og fortapelsen og vinne himmelriket? Da kan jeg ikke unnvære Guds Ord. Jeg trenger trøst for mine synder. Jeg trenger rettledning for livet. Derfor er Bibelen et «must» for meg. Vil jeg lyde den i dag? Er jeg fremdeles i det jeg lærte til å begynne med, eller har jeg latt meg påvirke av verden rundt meg, så jeg ikke tar det så nøye lenger?

BiskoperI går fikk jeg på nytt se et gruppebilde av våre biskoper. Jeg har undret meg mange ganger hvorfor de har det store korset hengende på magen i stedet for på brystet. Måtte tenke på det igjen i går.

Da jeg ble døpt ble korset tegnet både på min panne og på mitt bryst til et vitnesbyrd om at jeg skulle tro på den korsfestede Jesus Kristus. Altså både tankelivet og hjertelivet, eller kunnskapen og livet, om du vil. Men nå tegnes det bare en gang over hele kroppen.

Er det en skjebnens ironi at det hellige korset henger på magen til biskopene? Har troen flyttet fra hjertet til magen? Det samme kan en med god grunn spørre de ansatte på MF. Er det karrieren, stolthet over tilegnet kunnskap, høye titler, god lønn og berikende arbeidsplass som er den største verdien for dem? Eller er det å lære prestene Guds Ord så både de og menneskene må bli frelst? Har de fullendt i kjød? Men vi vet at MF begynte i Ånd. De ville tilbake til Bibelen, til Ordet, fordi de hadde mer tro på det enn på de liberales vantro. Prestene skulle utdannes i troen ikke i vantroen. Men nå synes ikke det så viktig lenger. Ca. halvparten av lærerstanden godkjenner homofili i dag, etter det jeg leser.
Og biskopene. De virker mer innstilt på å følge staten og folkemeningen, dvs. tidsånden, enn å følge Kristus, Herren. I stedet for å ta opp korset og bære det sammen med Kristus, lar de det henge på magen. I stedet for å vokte fårene, røkter de seg selv.

Det alvorlige med å forlate troen, er at en mister Den hellige Ånd, og hans veiledning over liv og lære. Hvordan kan en si det så sikkert? Fordi Bibelen sier det:
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23

At Gud bor hos oss med sin Ånd er altså knyttet til det at vi holder hans ord. Ellers gjør han det ikke. Efesus-menigheten hadde forlatt sin første kjærlighet, men fikk god attest ellers. Det går an å miste eller forlate kjærligheten til Jesus mens en nidkjært holder fast på læren, men det går ikke an å elske Jesus uten å elske hans lære. Han er Ordet, sier Johannes i Joh.1. Det han sier er at Jesus er Bibelen. Han er Guds Ord. Og Guds Ord sier at homofili er en styggedom i Guds øyne. Hvordan kan da en levende kristen velsigne det? Nei, det er umulig for ham om han lever med Gud! Det sier altså Bibelen, ikke jeg.

Om de biskopene som dyrker andres meninger framfor Gud, og altså dermed er avgudsdyrkere, noen gang har begynt i Ånd, har de i hvertfall fullendt i kjød. Det er bare med sorg å konstatere.

Men nå er spørsmålet: Hvem skal være vår Hyrde? Hvem vil du skal være din? Vi har i egentlig forstand bare en som er godtatt av Gud. Det er Kristus. Vil du og jeg gi Ham vårt hjertes håndslag i dag, og si: Jesus. min frelser, du skal også være Kristus, min herre. Deg vil jeg bekjenne og følge, hva verden enn finner på å si eller gjøre meg.

august 12, 2014 at 4:19 pm Legg igjen en kommentar

VISDOMMEN OVENFRA OG VISDOMMEN NEDENFRA

Biskop Pettersen 2Etter debatten siste høst om NLA’s teologiske profil sitter jeg igjen med et inntrykk av at de fleste teologene ikke kan ha tatt inn over seg 1Kor 1-3 på en slik måte at det har blitt en advarsel for dem, noe de måtte passe seg for. Paulus lærte noe som ble en øyeåpner for ham og en sterk advarsel og veiviser for ham resten av livet da han møtte den oppstandne på veien til Damaskus. Det han lærte gir han uttrykk for i de tre første kapitlene av første korintierbrev. Vi tar her med kap.1, vers 19-29:

For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.

Eller som han sier i kap.3 vers 18-21a
La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!

For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: Han fanger de vise i deres list. Og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, og vet at de er tomme. La derfor ingen rose seg av mennesker!

Den tyske professoren Eta Linnemann som doserte liberalteologi for sine studenter, innså til slutt sin visdoms dårskap, omvendte seg til Gud, og har siden trodd og lært Bibelens selvvitnesbyrd, at den er Gud-inspirert og sannferdig i alle deler.

Hva om NLA og de andre høyskolene pluss Det teologiske Menighetsfakultetet valgte å si fra seg sine doktortitler og nedtransformere sine læresteder til bibelskoler, og bare ansette lærere som var preget av frykt for Herren og en grunnleggende tro på Bibelens guddommelige inspirasjon pluss en overbevisning om at Bibelen er skjult i sitt budskap og bare kan åpenbares av Jesus Kristus, Guds Sønn? Ville vi ikke da kunne få troverdige åndelige lærere som ble elsket og avholdt av det alminnelige lekfolk og søkende mennesker? Jeg tror det.
Eller, hva om disse utdanningsstedene, noen dager i året, påla sine doktorer, professorer og amanuensiser å lese og grunne over 1.Kor.1-3  før de startet dagen med forelesninger? Ville ikke det bygge Guds rike bedre?

Selv er jeg ikke kommet lenger enn til å sitte på Bibelens fang og be Gud åpne mitt hjerte og min forstand for hans evige ord. Men så tror jeg at jeg har lært noe, noe som bare Gud i sin nåde har åpenbart for meg, og som har gitt meg en grunnfestet tro på Ham og hans ord. Det kan han gjøre for en hver som finner sin rette stilling i forhold til Ham.

 Sal 119:130  Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand..

februar 6, 2014 at 1:02 pm Legg igjen en kommentar

REGNBOGEN

Noas arkEg sit med det vesle bladet ”Stille Stunder” framføre meg og ein artikkel der av Lars Hernes, som har titelen: ”Dropane frå Vassmannen” Eg siterer føljande:
New Age-røsla vart aldri nokon organisasjon med ein fast lærebygnad, meir eit uryddig straumdrag med tilsig frå mange ulike åndskjelder. Regnbogen, himmelbrua, vart det sentrale symbolet. Det må kallast eit genialt grep, men óg eit ran, å omtolka teiknet på den evige pakta mellom Gud og hans jordiske skaparverk så radikalt.
Men og eit ran – seier Hernes.
Så er det óg eit ran, det homofili-røsla har gjort, sidan dei har teke Gud sitt teikn som sitt symbol. Det synes å vere den same åndsmakta bakom båe rana. Men den Gud som har all makta i tilveret og gjev seg til kjenne i Den Heilage Skrifta – Bibelen – det er Han som har patenten til himmelbogeteiknet, og Han sel det ikkje frå seg til andre åndsmakter. Det er eit nådeteikn for alle dei som held seg i nåden hans. Men for dei som har rana det og gjeve det eit anna innhald blir det eit domsteikn, om dei ikkje vender om og tek imot frelsa i Kristus.
Joh 8,47: Den som er av Gud, høyrer Guds ord. De høyrer ikkje, for de er ikkje av Gud.»
Frelsa ligg i å høyra Guds Ord, seier Jesus.

oktober 13, 2013 at 8:18 pm Legg igjen en kommentar

HVORDAN DET GIKK MED ’TESTFRÅGAN’!

Torsdag 29.mars

Ordinasjonen av Ingrid Bjerkås i 1961 var brudd på en 900 år gammel tradisjon her i landet. Det ble et stort oppstyr og debatt omkring denne handlingen. For det rådende syn i kristenfolket som blant teologene var at dette var imot Bibelens lære. Om det å ordinere kvinner til prester, sa den svenske biskop Bo Giertz at den fremste test på at man var bibeltro, var at man gikk mot kvinnelige prester. På tross av protester vant dette likevel fram. Årsakene kan grupperes teologisk og ideologisk og hadde hatt en lang forberedelsestid helt fra Opplysningstiden. Opplysningstidens tenkere satte fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god (noe vår tids ateister og humanister fortsatt holder fast på. Selv etter Utøya – massakren gjorde man det, siden man terpet om og om igjen på sangen av Nordal Grieg ”Til Ungdommen” hvor ett av versene begynner slik ”Edelt er mennesket…..”

Opplysningstidens tenkere var utviklingsoptimister. Verden kom til å gå framover når det gjaldt vitenskap, teknikk, moral, og veien til det opplyste ville komme fram. Ja, det gikk framover med vitenskap og teknikk, men ikke med moral og det opplyste. For lyset finnes bare hos Gud i hans ord. Når dette lyset fravikes kommer mørket over mennesket. Det merker vi sterkt i våre vestlige samfunn nå. Et ferskt eksempel fra dagens nettnyheter: En 45 år gammel mann som har forgrepet seg seksuelt på sine egne døtre i åtte år, slipper straff ettersom han skal ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Dette sier noe både om mørket i denne mannen, hos psykiatrisk sakkyndige og retts-systemet i Norge. Humanismen ser nemlig også ut til å formørke rettsoppfatning og straffeutmåling. Man ”forstår” forbryteren i den grad at offeret og samfunnet blir skadelidende.

 Og med teologien har det gått samme vei.
”I 1961 ble Wisløff professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet. I lærerkollegiet var det motstridende syn – på kirken, dåpen, Skriften og økumenikken. Få delte Wisløffs syn. Men på grunn av sin forkynnelse og sitt forfatterskap nøt han stor tillit hos fakultetets venner i legfolket. I 1970-årene ble motsetningene blant lærerne stadig mer markerte. Konflikt om kvinnelige prester avdekket uforenlige oppfatninger av Skriften, dens lære og autoritet. For Wisløff forsvant avgjørende forutsetninger for kirkelig samarbeid. Da han 1975 – ved oppnådd pensjonsalder – tok avskjed, gjorde han det klart at han ikke lenger kunne identifisere seg med Menighetsfakultetet.” (Sitat fra Norsk biografisk leksikon (Store norske …))

Tre av fire norske kristne ledere tror skapelsesberetningen kun er en billedlig fortelling. Bare halvparten tror at historien om Noahs ark er historisk. Det viser en liten undersøkelse Vårt Land har gjennomført blant 58 prester og pastorer i Norge. 200 ble spurt, men bare 58 svarte på undersøkelsen. Halvparten svarte at de trodde på evolusjonslæren, mens en tredel ikke trodde på denne. Samtidig svarte vel halvparten at de mente at historien om Noahs ark og syndefloden viste til en historisk hendelse. Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, mener et bokstavelig syn på skapelsesberetningen og syndefloden er problematisk. ”Jeg synes en del mennesker gjør det utrolig vanskelig både for seg selv og andre hvis de skal lage en motsetning mellom Bibelens skapelsesberetning og hva moderne forskning kommer fram til. Det er helt unødvendig, og det gjør troen vanskelig, sier han.” Det motsatte er nok heller tilfelle. Troen på Bibelen styrkes ved tro, ikke ved tvil og vantro. Å tro på Gud, er å tro hans ord. Å tro på Jesus Kristus, er å tro hans ord. Så enkelt er det!

Om Noah-fortellingen sier Nordhaug iflg. Vårt Land: ”Jeg tenker fortellingen om Noahs ark og syndfloden er billedlig. Den har oppstått ut ifra erfaringer av at vannflommer er ødeleggende. Det er umulig for opplyste mennesker å tro at to og to av alle dyreslag gikk inn i arken og var der i et visst antall døgn. Fortellingen er billedlig i sin natur, og det anfekter meg overhodet ikke. Det er helt umulig å ta den bokstavelig.” Husk da at Nordhaug var rektor på MF før han ble biskop! Det sier ikke så lite om utviklingen på MF, som var det teologiske fakultetet som ble stiftet for å stå imot liberalteologien ved Universitetet. I dag er det teologiske syn på Bibelen ved MF mye likt det på de sekulære Universitetene og høyskolene.

For eksempel n.d.gj. opplysningstidens tro på moralsk framgang vitner ikke utviklingen av undervisningen i etikk ved MF om at dette er tilfellet. I 2001 ble det for eksempel kjent at Jan Olav Henriksen kunne forsvare sodomi. Senere har han også gitt til kjenne at han forsvarer gjengifte. Han har skrevet flere bøker om etiske emner uten å belegge sine synspunkter ut fra Bibelen. I stedet virker tankegodset humanistisk mer enn kristent. Men humanismen eller humanetikken er som en kork på vannet som flyter med strømmen uten feste noe sted. Det viser seg igjen og igjen at Bibelen taler sant om Gud og om mennesket. Følgene av 68-opprøret mot kristendommen og dens verdinormer har bare i økende grad gitt bevis for det. Nyhetsoverskriftene viser det.

Men disse store teologer, har de aldri lest 1Kor 1:28
Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noefor at intet kjød skal rose seg for Gud.

Øyvind Andersen, teolog og mangeårig bibellærer lærte at Bibelen tolker seg selv for den som tror den, og at det ikke er gitt noen mennesker å tolke Skriften, for i det en gjør det hever en seg over Skriften og setter lit til sin egen forstand. Gud har ”innblåst” Skriften ved sin Ånd. Den kan derfor bare åpenbares ved hans Ånd. Det var også han, eller kanskje det var Hallesby, som sa det så billedlig klart: ”Man skal ikke legge Bibelen på fanget, men sitte på Bibelens fang.” Ja, da vil en bli lært av Gud. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 1Pet 5:5

Så fikk biskop Bo Giertz rett i at kvinneprestspørsmålet var en ”testfråga” på Bibeltroskap! Og moralen må bli: Tro ikke på våre biskoper og prester, men tro Bibelen!

Dom 2:10 Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren.

mars 29, 2012 at 7:00 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier