Posts filed under ‘Dagens ord’

HVORFOR JEG LESER FANTOMET

Onsdag 16.mai. Ferdig redigert kl.23.50 

Lokalavisen vår har som andre aviser sine tegneseriestriper.  Farsunds Avis har Fantomet, Ferdinand og Ole Brum – m.a.o. noe for store og noe for små. Av disse er det Fantomet som jeg absolutt må få med meg. Nymotens tegneseriestriper gjenspeiler mye av den tida vi lever i. Figurene ligner ofte ikke på mennesker. Finner det vanskelig å beskrive dem. De ser dumme og idiotiske ut, og har tullete, meningsløst innhold i snakkeboblene. Ofte også amoralskt innhold. Slike tegneserier brukes mye nå, og jeg leser dem ikke.

Fantomet derimot leser jeg. Hvorfor? Kanskje fordi Fantomet har mange kvaliteter som minner meg om Jesus.

Fantomet forandrer seg ikke!
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Heb 13:8

Dette liker jeg i den forandringstida vi lever i nå, når ingen ting skal være som det var, men alt skal skiftes om. Når det er om å gjøre å bryte alle grenser, forandre lover, dyrke det flerkulturelle, bryte ned kristen tro og moral, osv.

Fantomet er trofast!
Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. 2.Tim.2,13

Fantomet er trofast mot Sala, mot familien, mot oppgaven (sitt livskall).
Her har vi sett store forandringer skje i Norge, ikke bare blant sekulære, men også blant kristne dessverre. Trofasthet mot ektefellen og familien er ingen selvfølge lenger, heller ikke mot kallet. Ja, kallet er i stor grad ikkeeksisterende nå – i yrker der kallsbevisstheten ofte var sterk før, men også i familierelasjonen og i misjonsarbeidet. Forandring fryder, synes å være innstillingen nå.

Fantomet er rettferdig!
Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. 5M 32:4

I dag er vi mange som sørger over at den lovgivende, dømmende og utøvende myndighet i Norge ikke lenger styrer etter faste uforanderlige lover tuftet på kristen moral og rett.
Kristne asylsøkere blir sendt ut av vårt ‘kristne’ land, tilbake til sine hjemland hvor de risikerer forfølgelse, fengsel, tortur og drap. Samtidig får farlige innvandrere oppholdstillatelse eller utsatt utsendelse, fordi de kan bli drept i sine hjemland (Mullah Krekar for eksempel).
Arresterte forbrytere blir i den grad ’forstått’, at ofrene for deres handlinger noen ganger opplever domfelling og straffeutmåling svært urettferdig.
Barn under minstealder blir av det offentlige oppmuntret til fri seks i likhet med alle andre. Preventiver anbefales i stedet for avhold.
Fostere betraktes ikke som mennesker og har derfor ingen offentlig beskyttelse før 12.te svangerskapsuke.
Homofili godtas og har rettsbeskyttelse og homofile kan nå inngå ekteskap på lik linje med heterofile. Og mer kunne nok nevnes.

Fantomet dreper ikke.
Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. – Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? Esek 18:23

Fantomet viser nåde og dreper ikke forbryterne uansett hva de har gjort, men lar dem leve, enda de hater ham og vil drepe ham. Han får dem bare i fengsel. I så måte må vi enda være glad for at vi ikke har dødsstraff i Norge. Behring Breivik-saken har imidlertid reist spørsmålet på nytt.

Fantomets eventyr ender alltid godt
Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.2Pet 3:13

Ei tid var det slik med litteraturen at historien skulle være realistisk, og da skulle den ende tragisk.  Og at den ender tragisk, er vi vant til i denne syndens og dødens verden. Men det hender jo også at historien ender godt. Og for den som har sitt håp knyttet til Jesus Kristus vil den alltid ende godt – for en dag skal synd, sorg og død avløses av rettferdighet, glede og fred, hvor alle de som tok imot Kristus i tro, får leve i lykkelig samfunn med hverandre, med Jesus og vår Far, Han som gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3:16-17

Tatt i betraktning de gode sidene ved Fantomets karakter, er han likevel ikke fullkommen. Bare én var det, og han ønsker at vi alle skal komme til han og få det evige liv uforskyldt av nåde ved at vi angrer og bekjenner våre synder og ber Gud tilgi og rense oss for vår synd og gi oss Den hellige Ånds gave. 
Forferdelig trist at så mange ikke vil la seg berge av det Himmelske ‘Fantom’ – Jesus Kristus – enda kallet fra Gud fremdeles lyder! Men kanskje du vil, du som leser dette og ikke er frelst? Da er det bare å komme. Han står for døra og banker. Det er bare å åpne opp og slippe han inn!

mai 16, 2012 at 6:01 pm 1 kommentar

HVA DET VIL SI Å VISE TROSKAP

DAGENS ORD torsdag 18.august

1Kor 4:1-4
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
 

Det er befriende å lese Paulus sine ord her. Han står ikke i noe lydighetsforhold til mennesker først og fremst, men til Herren. Herren er hans herre over all annen myndighet.

Biskp Kjølås

Tenk om det var slik blant oss i Norge nå for tiden? Ikke mange tenker slik.

Forvalter er noe vi er for andre. Da gjelder det å gjøre alt slik at oppdragsgiveren blir fornøyd. Slik var Paulus. Derfor kunne han si: Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)

Jeg er glad det er apostelen som presenterer seg her som forvalter og sier han har vist troskap i sitt forvalterskap. Selv kjenner jeg på brist og mangel gjennom mange år når det gjelder å leve som en kristen. Men etter det lys jeg har fått, har jeg strukket meg etter å være en tro forkynner av Guds Ord, slik det er overlevert oss i Skriften. Kanskje har jeg ikke alltid lykkes. Men det har vært mitt mål.

Kvinnelig sokneprest

Forvalterskap overfor Gud er først og fremst dette å være tro mot Guds hemmeligheter, som Paulus sier. Den norske Kirke hadde tidligere dette med i sin bønn framfor alteret hver eneste søndags gudstjeneste: ”Nå ber vi deg i vår herre Jesu navn: Se nådig til din kristne kirke, bevar den og hellige den i din sannhet. La ditt ord bli forkynt klart og rent og dine sakramenter bli brukt rettelig. Gi din kirke rettskafne tjenere, som både lærer vel og lever vel.”

Nå virker det dessverre som at Kirken har byttet arbeidsgiver. Det virker som at den nå vil være tro mot Staten og ikke mot Gud. I avisen Dagen stod det en av de siste dagene at en av seks prester i den hollandske lutherske kirke er ateister eller agnostikere. Da må en spørre om ikke de har valgt feil yrke.

La oss be for oss selv og for andre om å få være tro mot Guds Ord og alltid akte og forkynne hele Skriften som den endegyldige sannhet i en verden som ikke setter troskap og sannhet høyt, hverken mot Gud eller mennesker.

august 18, 2011 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

HVA RIKDOM ER.

Mandag, 27. juni

DAGENS ORD er hentet fra
Luk 12:15
Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod. (Dagens tekst: Lk 12,13-21)

Hva er rikdom? Rikdom er å være rik i Gud. Det var det som manglet denne rikingen i Jesu lignelse. Han hadde mye jordisk rikdom, men var ikke rik i Gud. (Se v.21)   Hva er rikdommen i Gud og hva er den i motsetning til all annen rikdom?

Rikdommen i Gud er

At en er blitt forlikt med Ham og fått Gud som far og venn i stedet forsom dommer.
At en har fått sin synd tatt bort av Jesus.
At Gud selv ved sin Ånd har tatt bolig i hjertet
At Jesu fred derfor bor der inne og gir et fast håp i troen.
At en er elsket av Gud og derfor elsker Ham igjen og også sin neste.
At en ikke skal dø fortapelsesdøden, men leve evig sammen med Gud.
At en er blitt helt og fullt tilfreds i Ham.

Rikdommen i Gud er Gud selv, hans vesen, hans kjærlighet, barmhjertighet og nåde, allmakt og godhet, hans farsomsorg, hans trofasthet og løfte: Jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.

Hva den er i motsetning til annen rikdom?

Den varer evig.
Den gir hvile fra begjæret etter jordisk rikdom.
Den lar den som lite har, være fornøyd.
Den kurerer hat og misunnelse.
Den er uendelig mye større enn jordisk rikdom.
Den gir lyst til å dele med andre som ikke har.
Den gleder seg når andre får.
Den er evig.

Da skjønner vi vel at det er den rikdommen som er verd å eie?

Jes 45:3
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.

Ta imot hans velsignelse i dag!

juni 27, 2011 at 2:06 pm Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Torsdag 9. juni

Ef 4,3-6:
3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.  

Paulus’ omsorg for menighetene han stiftet var uoppslitelig, ekte, inderlig og utholdende. Fra Milet sendte han bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste (Ap.gj. 20,17ff.). Legg merke til den gripende kjærlighet Paulus har til denne menigheten og dens ledere når du leser disse versene utover.

Paulus ”ser” eller vet at menigheten vil få en utfordring med vranglærende personer i framtiden. Han formaner derfor eldsterådet til å vokte menigheten mot disse, slik han selv har gjort.

I Joh Åp2 fra v.1 leser vi Jesu brev til hyrden for menigheten i Efesus. Da er noen år gått siden Paulus smakte martyrdøden. I dette brevet kan det se ut som menighetens eldste – de som Paulus noen tiår tidligere kalte til seg i Milet – la seg Paulus sine ord så grundig på hjertet at Jesus nå kan rose dem for å ha utført den oppgaven godt. ”Ulvene” har derfor ikke sluppet til i menigheten med sine herjinger.

Men nettopp fordi lederskapet i menigheten har vært så fokusert på dette å følge Paulus’ formaning om å vokte, ser det ut som de har de mistet det største av alt underveis: Kjærligheten. (1 Kor 13)

I dagens ord er det Åndens enhet Paulus formaner om. Men les verset før. Der ber han dem vandre slik det er verdig for det kall de er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, (så de) bærer over med hverandre i kjærlighet, …

Det er alltid en fare for oss kristne at vi blir sektorbeskuende. At vi blir så opptatt av del-sannheter i Herrens ord til oss at hele sannheten blir skadelidende.

Dersom Åndens enhet mangler kjærlighet, står den i fare for å bli kald og lovisk. Da er ikke lenger Åndens enhet fullkommen, for den mangler det viktigste – kjærligheten. Denne kjærligheten er først og fremst kjærlighet til Jesus og hans ord, men derav også kjærlighet til brødrene. Får dette leve hos pastorer og eldstebrødre sammen med nidkjærheten for den rene og rette lære, vil formaningen i Dagens bli oppfylt etter Jesu hjerte for sine barn. Hvis ikke er det nytteløst å proklamere kirkens enhet, slik det i dag gjøres på tross av at mange biskoper, teologer og prester forsvarer og godtar homofilt samliv. Da har ikke kirken én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far! Da er splittelsen et faktum!

juni 9, 2011 at 1:58 pm Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Lørdag 4.juni

Joh 17,11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. (Dagens tekst: Joh 17,9-17)

 

Ønsker du deg Jesu forbønn? Skulle det være noen i hele verden vi mer skulle ønske ville be for oss, enn Jesus?

Jeg husker gamle Vemestad på Lyngdal bo og servicesenter de gangene han så trofast møtte opp på bønnemøtene som Ivar Mangelrød hadde fått i virksomhet og ledet. Når Vemestad ba, åpnet han bønnen omtrent slik: ”Far, jeg takker deg for at du har gitt meg Jesus og Den hellige ånd til å be for meg.” Vemestad var vel omtrent den eneste gjenlevende av sin slekt. Han visste kanskje ikke om noen mennesker ba for ham. Men han manglet ingenting, for Jesus og Ånden ba for ham, og noen bedre forbedere kunne han ikke tenke seg.

Om du skulle lese dette og ikke er en kristen, så hører du blant dem som ikke eier denne lykken og velsignelsen i livet at Jesus og Den hellige Ånd ber for deg. For i v.9 sier Jesus:

Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

Vil du ikke da overgi deg til Gud og be Jesus frelse deg, så du får del i denne velsignelsen? Ingen andre åndsmakter, om det så er engler, kan erstatte den forbønn du kan få av Jesus. For han er overgitt all makt i himmel og på jord.

Joh 17 kalles, naturlig nok, Jesu yppersteprestlige bønn. Slik ypperstepresten Aron i Sinai-ørkenen bar fram offerblod til soning for folkets synd og ba for folket, slik bar Jesus sitt blod fram for sin Far i himmelen og gikk i forbønn for sitt folk. Lykkelig er du som hører til hans folk, som han ber for!

Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.

Den enhet mellom hans folk som Jesus ber om, er ikke noe vi som hører til hans folk kan fremskape ved økumenisk organisasjonsarbeid. Nei, den bønn Jesus ba, er gått i oppfyllelse allerede ved Den hellige Ånd, som Han har gitt til sine. For Ånden fremmer enhet mellom dem som Hører Herren til. Ved at de har sitt liv i Kristus kjenner de seg ett med de andre som har sitt liv i Ham. Men denne bevisstheten om å være ett og arbeide for det, bør være i dem. For djevelen, synden og verden kan ellers ødelegge denne enheten, slik det ofte har skjedd.

La oss be:
Herre bevar oss i ditt navn så vi kan være ett og verden kan se at vi hører deg til, som du har sagt i v.11b: Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. Og i v.21: Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

juni 4, 2011 at 12:01 pm Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Tirsdag 31. mai
Luk 1,41-43 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?” (Tekstavsnitt: Luk 1,39-45)

Temaet for denne ukens tekster er Talsmannen, Den hellige Ånd. Det er Jesus som kaller Ham Talsmannen i kommende søndags prekentekst.

I dag er det Elisabeth, mor til døperen Johannes, og Maria, Jesu mor, som får en berøring av Den hellige Ånd, Guds Ånd, Gud selv!

Det vi kan se av teksten i dag er at Den tredje person i Gud, som vi kaller Ham, åpenbarer skjulte ting!

Elisabeth forstår eller ser ting hun aldri kunne skjønt på egen hånd: For det første skjønner hun at da barnet sparket i magen hennes, så var det av fryd. Videre forstår hun at det barnet Maria er unnfanget med, er hennes Herre, altså Guds Sønn, for hun sier: hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Og for det tredje ”vet” hun at Maria har fått et budskap fra Gud som hun har trodd, for hun sier i v.45: Salig er hun som trodde! Og til slutt uttaler hun en profeti om framtiden: det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Den hellige Ånd åpenbarer skjulte ting, ting som har med vår frelse å gjøre:
1) Synden, så vi forstår den er vår og trenger å frelses fra den.
2) Jesus, så vi ser vi er frelst i Ham. Dette som Paulus kaller en hemmelighet i for eksempel Ef.3,3-6.
3) Skriftene (Bibelen): Åpner dem for oss, og vår forstand så vi kan forstå dem.
4) Guds vilje og plan med en kristens liv, ”gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2,10.

Det skjulte liv med Gud som en kristen lever, åpenbarer seg i det synlige. Ikke alltid vil han se det selv, men det vil være der til hjelp for dem Gud vil frelse. Det er Den hellige Ånds gjerning.

mai 31, 2011 at 9:50 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Mandag 30.mai

Ef 3:14-15
Derfor bøyer jeg da mine knær for Far, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. (fra gårdagens pr.tekst: Ef 3,14-21)
Matt 6:7-10
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Vår far, du som er i himlene! Må ditt navn helliges, ditt rike komme, din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden. (fra dagens tekst: Matt 6,6-13)

I dag har jeg slått sammen noe av gårdagens prekentekst og dagens tekst og vil konsentrere det jeg vil si om følgende: Hvordan skal vi, eller får vi lov til, å tiltale Gud når vi ber.

Når dere ber, sier Jesus (v.6) skal dere be: Vår Far (v.9) (egentlig Pappa)
Og Paulus sier: Jeg bøyer mine knær for Far (Pappa)
Det er en vidunderlig rett som en kristen har at han kan si Far og vite at Gud virkelig vil være far for ham. Derfor føyer Paulus til: han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.

Mange, også kristne, sier bare Gud når de ber. Det er ikke galt. Det understreker hvor høy og stor Han er, som han selv sier i Jes 57,15: For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, Men videre sier han i v.15:
og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende. Her ser du ham som far, med det gode, ansvarsfulle farshjertet. Han som er vår skaper, er også far for sine barn.

Og for deg som ikke kan kalle deg et barn av Ham, men ønsker å bli hans barn, også for deg vil Han være far. Derfor kan du trygt be. Hør bare hva han sier:
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Jer 29:11. Han venter bare på at du skal ta imot Jesus som han har gitt deg til frelse så han kan få bevise dette for deg.

Langt i fra alle i verden har et godt farsbilde. En voldelig, fordrukken far, en far som misbruker barnet sitt seksuelt, en far som svikter mor og barn og ikke vil forsørge dem lenger, men bare drar sin vei – kan fullstendig ødelegge farsbildet hos barnet sitt. Mange har derfor problemer med farsbildet.
Men Gud er ikke en slik far. Han er det beste du kan tenke deg med en far. Han har ofret seg selv i døden for å gi deg liv, framtid og håp.

Vil du ta imot det og tro det i dag?
Da kan du som Paulus, bøye dine knær for Ham, bekjenne dine synder og takke Ham for syndenes forlatelse, be for alle mennesker, ikke minst for dine fiender. Dine bekymringer, dine sorger – legg det av hos Ham. Be han gi deg sin fred og gå så til dagens gjøremål med frimodig håp og tillit til Ham.

mai 30, 2011 at 11:18 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

28. mai

Apg 12,5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham. (Tekstavsnitt: Apg 12,1-18)

God morgen! I dag er jeg oppe tidlig, til meg å være. Men jeg har sovet godt etter en kroppslig tung økt i hagen i går med stubbebryting. Dagens ord forteller om en annens søvn, Peters. Han lå og sov i fengsel en natt i de usyrede brøds høytid, altså like før påske. Det måtte altså i alle fall være ca et år etter at Jesus døde og stod opp.

Om han sov godt, sies ikke, men han sov, på tross av at han var bundet med lenker til to soldater som også sov, den ene på høyre og den andre på venstre side av Peter. Med ett stod der en engel i rommet. Han støtte Peter i siden, vekte ham og førte ham trygt ut av fengselet på underfullt vis.

Peter gikk da til Marias hus, står det. Der hadde menigheten vært i inderlig bønn for ham. Mens han stod og banket på portdøren, sprang en tjenestejente inn til vennene som var der i bønn og fortalte at Peter var kommet og stod ut forbi.
Da ser vi noe som vi nok kjenner oss igjen i. De kunne ikke tro det. Også vi ber i tro til Gud, men når det kommer til stykke blir vi overrasket og kan ikke tro det når Herren oppfyller våre bønner. Særlig når bønnesvaret er for stort til at vi er forberedt på det.

Slik Peter og menigheten opplevde konkret Jesu oppfyllelse av sitt løfte: Se jeg er med dere alle dager, slik har Herrens stridende menighet opplevd det samme opp gjennom tidene helt til i dag. Herren er særlig nær når hans barn går igjennom trengsel for hans navns skyld. I vår medie-tid får vi mange vitnesbyrd om utfrielser, smertelindring, legedom av sår etter tortur og ikke minst Herrens åpenbarelse av seg selv som gir fred og glede i prøvelsene. Det styrker også oss i troen.

Om vi er langt borte fra de kristne som lider og ikke kjenner dem personlig, slik menigheten i Jerusalem gjorde, kalles vi likevel til daglig å be for våre brødre og søstre som lider. Og vi ser Hva troens bønn til Gud utretter!

Bibelselskapets Bibelleseplan sitt tekstutvalg er slik at mandagen hører sammen med søndagen som var, mens tekstene resten av uken peker fram mot kommende søndag. Tekstene i morgen, 5.søndag etter påske, er knyttet til bønn, Derfor har denne ukens tekster, fra tirsdag til i dag, hatt med bønn å gjøre. DAGENS ORD er utdrag av disse tekstene.

Bønnen er en kristens åndedrett. Uten den kan vi ikke leve som kristne. Derfor tales det så mye om bønn i Bibelen. Med tanke på DAGENS ORD i dag, vil jeg avslutte med en bønn for dem som lider for Jesus. Ta gjerne del i den eller be med dine egne ord:

Jesus, vår Frelser! Ingen har smakt hva lidelse er, som du. Derfor vender vi oss til deg for våre lidende brødre og søstre.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. (Heb 4:15). Derfor trer vi med frimodighet fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid (v.16), for dem som lider for ditt navns skyld i dag. Herre, vær du med dem, som bare du kan, så de kan være frimodig i troen, og gjennom lidelsen kan vitne om deg. Og vær du med deres nære familie og venner, som er i forbønn for dem, med all hjelp til ånd, sjel og legeme! Gjør det også slik at vi kan lide for deg med glede, om det måtte kreves av oss. Amen.

mai 28, 2011 at 9:32 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

27.mai

Matt 7:7-8
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. (Tekstavsnitt: Matt 7,7-11)

Bergprekenen er Jesus sin tale til disiplene og gjelder deres liv i det hele. De trenger hans råd og løfter for å leve og overleve i en fiendtlig verden, og de elleve og Paulus trengte dem for misjonærgjerningen de snart skulle ta fatt på. Jesu løfter om at de skulle få det bad om, fikk de også innfridd i rikelig mål. Det kan vi lese mye om i Ap.gjerninger.

Det er også trosstyrkende å lese bøker som forteller om hvordan de enkelte folk er blitt nådd med evangeliet og de underfulle bønnesvar misjonærene og evangelistene fikk oppleve i dette arbeidet, som ofte bød på store utfordringer og prøvelser. Jeg har nettopp lest boken om hvordan daniene, damalene og andre stammer på Ny Guinea ble nådd med evangeliet. Sannelig var det mange bønnesvar å lese om i dette arbeidet, særlig der troen på Jesus var stor og problemene påtrengende. De fikk oppleve det Jesus sa om seg selv: Matt 28:18
Meg er gitt all makt i himmel og på jord!

Først får vi i dagens ord en oppfordring i v.7 Be, let, bank på! Men også med en forsikring om at det skal nytte å be, lete og banke på: Så skal dere få, så skal dere finne, så skal det lukkes opp for dere. Og i neste verset er det som om Jesus bare konstaterer et faktum: Den som gjør dette han får, han finner – ikke han skal få, men får! Det er underlig. Men det er ord fra Jesu munn som vi trenger å legge oss på hjerte, vi som ber og trygler Gud i dag.

Så har vi mange ting å be om: Frelse først og fremst, for oss selv og for andre. Men la oss ikke glemme å takke og lovprise Ham som har gitt løftet og ikke kan lyve!

mai 27, 2011 at 9:29 am Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

26.mai

Dan 9:18-19
Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn. (Tekstavsnitt: Dan 9,17-19)

I Darius’ første regjeringsår Gransket Daniel profetbøkene og la merke til Jeremias profeti om at Gud ville la 70 år gå mens Jerusalem lå i ruiner før fangenskapet i Babel ville ta slutt og folket få vende tilbake til Israel.

Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske. Dan 9:3

Hva hadde vi gjort i samme situasjon? Antakelig bare blitt glad, forventningsfull og takket. Men Daniel kledde seg i sekk og aske og bad en lang botsbønn om at Gud nå måtte tilgi sitt folk og vende lagnaden for dem. Og hva sier han?

Jo først ber han Gud huske på det han har sagt gjennom Jeremia: Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt ved ditt navn!

Dernest sier han: Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn,
Daniel som en Guds mann vet at han har ingenting å kreve. Alt godt han forventer av Gud vil være av bare nåde. Derfor føyer han til: men din store barmhjertighet.

Daniel satte sin lit til Guds barmhjertighet. Det skal også vi gjøre: Gud hører oss for Jesu skyld når han benåder oss, ikke for vår skyld. Det skal vi være uendelig glad for. Det er det Jesus har gjort som er vår redning! Derfor ber vi i Jesu navn!

Ja, Far, vi ber deg for Jesu skyld. Også vi må si: Vi har syndet. Grufulle ting har vi gjort mot deg og mot ditt folk Israel, og grufulle ting gjør vi i Norge i dag. La ikke din vrede tennes opp mot oss så du gjør med oss som du gjorde mot Israel, men vend oss om til deg og frels oss fra våre synder. Herre hør, Herre vær oss nådig!

Vil du være med og be en lignende bønn for vårt land og folk i tiden framover?

mai 26, 2011 at 10:31 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier