Posts filed under ‘Fest og hverdag’

MIN LYKKELIGE SVIGERFAR

Jeg er den nåde forunt å ha en meget oppegående svigerfar på nitti år, som fremdeles med glimt i øyet kan skjemte om mangt og meget, men også engasjert har synspunkter på de seriøse og alvorlige sider ved livet når samtalen dreier inn på det.

Torsdag 30. juni var vi samlet hos han og svigermor, tre av barna deres med sine ektefeller pluss ett av de elleve barnebarna. Det var svigerfars bursdag, og vi hadde en liten forhåndsfeiring før den store festen, 16.juli, som feires for dem begge. Svigermor fyller nemlig nitti, tre uker etter svigerfar.

Løselig prat går rundt kveldsbordet i god stemning med passelig mye smil og latter. I en liten pause har svigerfar noe på hjertet han vil dele med oss. Han har i morges lest Salme 100, en liten lovsangssalme på bare fem vers i Salmenes bok. Det femte og siste verset i salmen har grepet ham, og nå vil han dele det med oss. Han trenger ikke slå opp i Bibelen, men siterer etter hukommelsen:

For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

Hvor han vil med dette? Jo, det er slik han opplever at Gud har stelt med han og svigermor gjennom et langt liv – med miskunnhet og trofasthet. Og så er det ikke bare mot dem Gud har vist seg slik, men også mot barna, svigerbarna og barnebarna, altså slekt etter slekt. Og nå sitter han og kjenner seg så rik og takknemlig midt i undringen over at Gud har velsignet slik. Tankene går bakover de mange år. Barnas oppvekst på gården. De mange rike stunder sammen med dem. Senere barnebarna, særlig de som vokste opp på den samme gården som han fikk være med og gi en god ballast for livet. Men også de andre, som har gitt så mye glede hele veien. Og nå oldebarna, som er kommet til verden i tur og orden. Og både han og svigermor har fått holdt i hop siden krigens dager og er fremdeles glad i hverandre. Likeens barna og svigerbarna som har holdt sammen i over tretti år og er glad i hverandre fremdeles, noe som aldeles ikke er noen selvfølge i dag. Og så tenker han: Alt sammen har bare vært en eneste stor nåde fra Gud!

Så ser jeg tilbake på mitt liv fra barneårene av og fylles med den samme glede og takknemlighet til Gud. Ikke alle dager har vær lette, på ingen måte. Men Guds velsignelse og trofasthet var likevel over dem alle. Ikke som betaling for god oppførsel eller godt utført arbeid. Nei, utelukkende av nåde fra Ham som elsker oss alle, også de av oss som livet har fart stygt med. For dem det gjelder, kan det være vanskelig å se Guds godhet over livet, fordi livet har artet seg så helt annerledes, med mye smerte og store vanskeligheter. Men også mot dem er Gud god, mot deg, om du skulle være blant dem. Jer 29:11
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

Det er lov å synge takkesanger til Gud også når livet er mørkt. Tenker du etter, vil du finne mye å takke for. Å være et frelst Guds barn, fører med seg så ubegripelig mye velsignelse og trofasthet fra Han som har elsket oss med en evig kjærlighet i Kristus Jesus, vår frelser.

Sal 143:5
Jeg kommer de gamle dager i hu. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning.

Sal 100:1-5
En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!
Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!
Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.
Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn!
For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

Advertisements

juli 9, 2011 at 7:19 pm Legg igjen en kommentar

BURSDAGSTANKER

Mandag 6. juni

I dag har jeg bursdag. Tenk å få være sentrum i tilværelsen for én dag! Nå ja, er jeg ikke sentrum i tilværelsen mange dager i året? Jeg har jo selvbevissthet, tenker inni meg selv og ut fra meg selv. Andres selvliv er skjult for meg. De opplever seg vel som sentrum i tilværelsen, de også, fra sitt ståsted.

64 år. Ingen alder. Mine to søte døtre protesterer når jeg nevner ordet gammel om meg selv. Og i dag ringte min tante i Narvik for å gratulere med dagen. Ho sa jeg lignet så på hennes sønn Leif. Vi så ut som 16-åringer bakfra. Jo, tusen takk! Det var artig å høre. Men forfra da? Jeg ser jo noe i speilet hver dag. Ikke det at jeg speiler meg hele dagen, men det hender jo at jeg ser noe der som det ikke nytter å stikke hodet i sanden for.

Og så tenk – feire dette at alderen siger på!
Kan være enig med svigerfar i at det ikke er stort å feire. Han blir nitti nå i sommer. Da blir det stor fest både for han og svigermor som bare skiller tre uker på alderen. Mon tro hvordan de føler det da? Nitti år!

Metusalah ble ni hundre og sekstini år i følge 1 Mos.5:27. Og tenk, jeg tror det. Det var andre tider den gang. Nihundreåringen da var som hundreåringen i dag! Var han mett av dager? Hvem vet! Tror ikke svigerfar er det. Han har så mye leve for. Kone, fire barn, elleve barnebarn og snart tretten oldebarn som elsker han! Museum med en del besøkende hvert år. ”Stort” småbruk med skog og hei å vandre i og hogge ved i. Hogger han ved nitti år gammel? Ja, visst gjør han det, tre fire mål hvert år. Helsa er også rimelig god, som vi skjønner. Nei, han kan ikke være mett av dager, han!

Men hva man feirer og ikke, er jo litt underlig!

I dag er det altså 64 år siden jeg kom ut av min mors mage og så lyset for første gang. Jeg takker henne, som bar meg fram og sørget for meg med sin morskjærlighet opp gjennom årene og fremdeles elsker meg. Men!

Hvorfor feirer vi ikke unnfangelsen? Det var jo da vi ble til som menneske, skapt av Han som har elsket oss mer enn noen. Jada, jeg vet jo at det ikke er så lett å fastsette den datoen så hundre prosent. Men likevel!

Og så når vi forlater livet her, skulle vi ikke feire det? Nei, er du gal, det er da ingenting å feire! Det er jo en sorgens dag. Ja, jeg er enig! Vi skal ikke snakke lett og flåsete om det. Og likevel! Det vi kaller vår dødsdag, og opplever som en sorgens dag, kaller Frelsesarmeen ”å bli forfremmet” De snakker da selvfølgelig om dem som dør som frelste mennesker og går til Jesus. Ingen salig lykke på jorden kan sammenlignes med det! Slike dødsdager og begravelser er jo verdt å feire med stor jubel og lovprisning.

Men fødselsdagen er altså det vi feirer.
Ja, ja! Men tenk da å være et ufrelst menneske og feire bursdag, enda hvert nytt år drar en nærmere og nærmere den evige død! Det er ikke til å holde ut tanken på. Da må jeg be og håpe til Gud på omvendelse og frelse.
For enda i dag er det nådetid for den som vender om til Gud! – han som elsket oss slik at han gav sin sønn, den eneste sønn han hadde, Jesus. Til hva? Til å lide og sone syndens lønn i vårt sted, for at hver den av oss som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv!

Den dagen, troens dag, gjenfødelsens og frelsens dag. Det er virkelig en dag å feire. Den står like høyt som bursdagen for meg. Husker eller kjenner den ikke nøyaktig. Men det var i 1966. Tenk 45 år under hans nåde og velsignelse! Nei, enda lenger. Snart 65 år fra min unnfangelsesdag og enda lenger før det. De år som bare Han vet, da han begynte å tenke på meg! Men i 45 år har han  holdt ut med meg som en kristen. Hele veien! 45 år, det vil jeg virkelig feire i dag! Jeg vil gjøre det ganske enkelt og ubemerket for andre – søke hans selskap med takk og bønn!

juni 6, 2011 at 1:27 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier