Posts filed under ‘Kristendom og politikk’

DET UMULIGE DILEMMA

UndervisningDet er prestens praktiske, teologiske og sjelesørgeriske tjeneste som kan karakteriseres slik. Jeg taler da om forholdet en prest i Den norske Kirke befinner seg i når han skal gjøre sin tjeneste i en hvilken som helst norsk menighet. Men det kan også gjelde frikirkepastorer. Ja, til dels også oss «vanlige» predikanter som er tilknyttet en eller annen organisasjon.

Dilemmaet en prest opplever må kunne sies å være dette: Valget mellom å følge ordinasjonsløftet på den ene side, og forventningene og kravene som stilles utenfra, på den andre. Vi kan da nevne de sekulære norske myndigheter, Den norske Kirke med dens rådsorganer, proster og biskoper, prestens menighet og ikke å forglemme folkets forventninger – offentligheten med sine medier og pressgrupper.

Det må presiseres at det umulige dilemmaet vi snakker om, gjelder for den troende prest som ønsker å leve etter og utføre ordinasjonsløftet han gav før tjenesten begynte. De andre prestene kan letterere leve med den umulige posisjonen de er havnet i. Noen av dem saboterer bevisst og skamløst ordinasjonsløftet. Andre prøver å dekke til løftebruddet sitt så godt de kan. Andre mener de holder løftet. Men de kan si det fordi de har et liberalt bibelsyn.

Dilemmaet jeg snakker om, opplever imidlertid de prestene som ønsker å være tro mot skriften og bekjennelsen, om de en dag skal kunne si som Paulus sa til menigheten i Efesus:

For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.

Til dette råd hører også det Paulus vitner om i 2Kor 10,5:

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Hva er så dette ordinasjonsløftet som alle prester må avlegge, om de tar imot et kall fra Den norske Kirke?

Løftet er firedelt:
Presten lover
1. å ”forkynne Guds ord klart og rent»,
2. ”i sjelesorg og skriftemål å dra omsorg for hvert enkelt menneske og bære dem frem for Gud i bønn”,
3. ”å veilede og formane til sann omvendelse, levende tro og et hellig liv”, og
4. ”selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn å trenge inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter”

Så kan vi spørre: Er det mulig å holde disse løftene i en statlig, nå biskopelig, demokratisk styrt folkekirke? Det var kanskje lettere i perioder før, mens folket i kirken og skolen enda ble opplært i katekismen. Men er det mulig i dag?
Jeg hører til dem som ikke tror det er mulig. Grunnen er at kirken ikke får lov til å være Guds kirke. Den skal nemlig være en folkekirke i den forstand at den skal styres etter folkeviljen.

Får jeg gi et råd til deg som går til gudstjeneste i Den norske Kirke, så må det være: Prøv presten(e) din(e) på ordinasjonsløftet han/de gav ved innsettelsen. Ikke på om han er en hyggelig og omsorgsfull person bare, heller ikke på om han har store talergaver, men på hans forpliktelse på ordinasjonsløftet. Setter han noe inn på å holde det eller bryr han seg ikke om det? Svaret på spørsmålet vil fortelle mye om han er en hyrde i Jesu sted, eller om han tjener en annen makt, eller seg selv.

Vi lever i ei frafallstid. Frafallet begynner alltid ovenfra. Det gjorde det i Israel. Kongen og prestene og de faske profeter ledet an. Må vi nedbe oss DHÅ’s makt til å stå imot og ikke slippe vranglære og død kristendom inn i hjertene våre, men frimodig bekjenne vår tro og tillit til Jesus og hans ord. La oss hjelpe hverandre til å følge reformatorenes råd: Skriften alene, nåden alene, troen alene, Jesus alene.

Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ennå kan vi be Gud oppreise sanne hyrder for sitt folk.

Reklamer

februar 11, 2015 at 9:27 pm 2 kommentarer

Zulukongen, kulturimperialismen og vi.

St.Hans, lørdag, 23.juni

Det regner og det er innevær. Da kan jeg skrive et innlegg jeg har tenkt på ei stund. Ellers har jeg så mye å gjøre med hus og hage nå sommerstid at det ikke blir mye tid for andre gjøremål, særlig når det går noe seint og stykkevis pga. helsesituasjonen (og kanskje også alderdommen som siger på?)

Men til saken. Sist jul fikk vi i familien en oppgave av vår eldste datter – å lese 5 bøker hver i løpet av 2012. Forskjellige temaer. Jeg skulle lese romaner. Slik kom jeg til å lese den historiske romanen ”Zulukongen” av Alan Scholefield, som omtaler tida under kong Chaka på begynnelsen av 1800-tallet. Før jeg sier mer om den skal vi hoppe framover til slutten av 1900-tallet.

På en av mine prekenturer til Finnmark, skulle jeg innom Karasjok og ha et foredrag på folkehøyskolen om misjon. I klassen satt det ei jente som viste seg å være fra Tyskland. Da det ble gitt anledning til spørsmål og kommentarer, rakk hun opp hånda og fikk ordet. Misjon var kulturimperialisme, mente hun. Hva jeg hadde å si til det? Ja, hva jeg svarte, husker jeg ikke nå, men denne påstanden om misjon som kulturimperialisme hadde jeg hørt før, og var ikke uforberedt på et slikt spørsmål. Det var ei tid hvor dette mantraet ble gjentatt nokså ofte. Kristen misjon måtte opphøre. Hedningefolkene måtte få leve slik de var vant til. Det var helst kulturradikalerne på den politiske venstresiden, som fra før ikke hadde høye tanker om kristendom, som ropte høyest om dette.

Denne jenta og hennes påstand kom meg i tanke da jeg leste Zulukongen. Forfatteren vokste delvis opp blant zuluene og skulle ha greie på hva han skrev om. Hedenskapet blant zuluene var rystende lesning. Menneskeverdet null verdt. Frykten for heksene som snuste seg fram til hvem som var onde og umiddelbart fikk dem drept. Æresdrap og hevndrap. Uvitenhet om sykdommers årsak, som i stedet ble tillagt onde ånders misnøye, osv., osv. Og midt i det hele – hvite europeere som i grådig jakt på elfenben ikke stod tilbake for zuluene i djevelskap.

Da tenkte jeg på misjonærene. I motsetning til elfenbensjegerne dro de inn til stammene i Afrika, ikke for å utbytte de innfødte og slå seg opp som rike jordeiere iblant dem, men de var der for å gi dem noe godt, det beste de hadde å gå med – enten de var leger, sykesøstre, lærere, bønder eller evangelister. De kom i sannhet med lys i mørket, bedret levekårene til de innfødte og høynet menneskeverdet.

Så til vår tid. En mailskribent hjalp meg nylig til å se hvem som virkelig var og er kulturimperialister i negativ forstand. Den politiske venstresiden kan jo ikke nekte for at den bærer det politiske ansvaret for at kristendommen litt etter litt er fjernet som påvirkningsfaktor for den norske kulturen. Mens de ropte høyt om kristen misjon som kulturimperialisme, hadde de sjøl forandring av kulturen, og da den norske, som en viktig visjon og plan de arbeidet etter. De ville forandre Norges tusenårige kristne kultur til å bli en rent verdslig, humanistisk kultur. De ville altså ha et sekulært humant samfunn, noe som ettertrykkelig er blitt vist i reaksjonene etter Breivik-terroren 21.juli, både i reaksjonene etterpå og gjennom rettssaken, som i går ble avsluttet. Men den innbilte troen på at de av seg selv vil kunne greie å skape humanitet, har allerede begynt i slå sprekker. Senere lover for opplæring og samfunn som de har fått innført i landet vårt, har allerede begynt, og vil etter hvert, tydelig vise seg å være langt fra humane. Den sanne humanisme er nemlig en frukt av Guds Ords innflytelse. Der frykten for en høyere autoritet som straffer den onde gjerning og belønner den gode velges bort, og mennesket tiltar seg denne autoritet sjøl, vet man ikke lenger hvilke lover som vil belønnes og hvilke som vil bli straffet, fordi samvittigheten ikke lenger er bundet til en absolutt øvrighet, og fordi de lovene som fremmer livet bare finnes i Ham som har skapt verden og ikke i menneskehjertet som er mørkt og ondt fra fødselen av.

Den kristendoms-fiendtlige humaniteten, viser seg også i måten man har behandlet de mange innvandrerne på, og i Norges utenrikspolitiske handlinger. Man forstår ikke religionenes åndelige vesen og makt over mennesker fordi man ikke tror på noen slik makt. Man tror verken på Gud eller djevel, men på det gode i mennesket. Derfor ser man ikke at det ikke nytter å forhandle med Islams representanter n.d.gj. å skape demokrati og humanitet. Og man ser heller ikke det urettferdige og det nytteløse i å støtte PLO og Hamas og motarbeide Israel, enda de førstnevnte bygger samfunnet mye på løgn, hat, undertrykkelse og terror mens Israel er et demokrati hvor også muslimske arabere har demokratiske rettigheter. De første er kulturinspirert av islam mens Israel er inspirert av jødedom og vestlig kultur, som igjen er formet av kristendommen.

Man ser heller ikke at man gjør en ond og selvskadende gjerning når man nådeløst sender kristne konvertitter tilbake til et antikristelig samfunn som vil ta livet av dem, enda de bare ville være til nytte for Norge, for det vil sanne kristne i et hvert samfunn være. Samtidig holder man Krekar tilbake fordi han kan bli drept hvis man returnerer ham til hjemlandet. Man forstår heller ikke at man ved å motarbeide sin egen kristne kultur skaper grobunn for fremmede kulturer til å overta makten over sinnene.

Skal det være noen redning for Norge nå, kan det bare skje ved Guds nåde og en folkeomvendelse som må starte med oss kristne.

Guds Ord er sannhet og taler sant om alle ting, også om dem som har kalt kristen misjon for kulturimperialisme.  
Jesus sa:
Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Matt 7:1-3

Apostelen Paulus uttrykker det slik: 
Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. Rom 2,1

Men dermed har Jesus, Guds Sønn, og hans apostel Paulus kastet Guds lys innover over oss alle. Du merker vel, du som jeg, at det er så mye lettere å se det fordømmelige eller kritikkverdige som en flis hos deg selv, hvis du i det hele tatt ser det, enn å se det samme som en flis hos din bror (kanskje din ektefelle?). Hos ham eller henne blir den fort en bjelke. Det ligger så innvevd i vårt Gud-fiendtlige kjød.  Kyrie Eleison! Gud, vær meg synder nådig!

Om den som bad slik, sa Jesus:
Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Luk 18:14

Måtte kulturradikalerne i Norge, som har opphøyd seg over Gud, omvende seg til den levende og oppstandne Kristus! Det kan vi ikke annet enn be om må skje! Og må vi kristne som trenger det, be Gud omvende oss til å følge Jesus etter og leve slik at det kan bli noe ”lys” og ”salt” i Norge som kan peke på den rette og gode veien.

juni 23, 2012 at 6:06 pm Legg igjen en kommentar

SANNHETEN INGEN VIL SI

Tirsdag, 9.august

Innlegget som ble sendt avisen Dagen kom der torsdag 11. aug.

Med all respekt for de som lider etter terrorangrepet fredag 22.juli vil det ikke være rett å fortie sannheter som kan forhindre nye alvorlige ulykker over vårt land og folk, enten det er terror, naturkatastrofer eller krig.

Kirken har dessverre unnlatt å svare på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette? Og hvordan kan vi forhindre at lignende ulykker kommer over oss igjen?

Om Gud står det i Klag 3,33:
For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. Men det hender han gjør det, for om mulig at de kan vende om.

Det er en utbredt tanke blant kristne i dag, enten det er teologer eller lekfolk – at alt ondt som vi mennesker møter, kommer i fra djevelen, for det er jo han som vil oss ondt. Eller så tenker man at det er tilfeldighetene som rår eller at noen mennesker bare er så onde. Men at Gud skulle ha noe med det å gjøre, er for mange en utenkelighet.

Man kan forstå disse tankene. Men de er ikke bibelske. Gud involverer seg mer i våre liv enn vi tenker. Der står noen ord i vår Bibel som prester og teologer dessverre dekker over så godt de kan fordi de ikke tror dem. For eksempel følgende:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Jes 45:7

Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 2M 34:6-7

Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov. Jer 6:19

Sosialdemokratiet har brakt mye godt med seg for vårt folk, men også mye ondt. Gud i himmelen vet utmerket godt hvordan man har fjernet suksessivt den sanne kristendommen i folket, i skolen, og i barnehagen. Universiteter og høyskoler er stort sett fanget under evolusjonisme og ateisme. På de teologiske fakulteter tror en ikke at Bibelen er Guds ord, men tolker den med sin falne fornuft. Så er da kirken blitt ute av stand til å veilede folket. En har ikke annet å gi mennesker enn dennesidig trøst og et evig håp i Gud uten å forkynne nødvendigheten av omvendelse. Det har vi sett også nå i minnegudstjenester som har vært etter katastrofen.

Statsministeren har etter terroraksjonen talt om den store ondskap som de drepte og sårede har vært utsatt for. Ondskapen sitter i følge Bibelen i oss alle, selv om den ikke får slike utslag. Men når det her snakkes om ondskap, må det være rett å spørre hvordan våre politiske myndigheter i mange år har kunnet tillate at 15000 barn i mors liv hvert år er tatt av dage? Er den ondskapen mindre? Og den nye ekteskapsloven som ble trumfet igjennom uten noen forutgående undersøkelse om hva dette kunne få av følger for folk og land. Skulle Gud i himmelen se på alt dette uten å gi noen advarsel eller la det få noen følger? I tillegg har vi de mange andre synder som florerer i samfunnet, noen med bifall og oppmuntring av dem som styrer. Mange har prøvd via alle slags medier, både ved menneskelige argumenter og også ved henvisninger til hva Bibelen sier, å advare uten at de som styrer har villet høre. Dette er blitt gjort også n.d.gj. myndighetenes urettferdige kritikk mor Israel når de har forsvart seg mot terror. Hvorfor klager vi da når ulykken rammer?

Jer 6:16-17.19
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

Skulle det som har skjedd av naturødeleggelser og ulykker de senere år ha noe med dette å gjøre? Jeg tror Gud ber oss tenke etter

august 2, 2011 at 1:16 pm 1 kommentar

SORIA MORIA

Dette eventyret av Asbjørnsen og Moe skulle være kjent av de fleste. Men den kristne grunntanke i eventyret er kanskje ikke så mye påaktet. Likevel er mange av de norske eventyrene som disse to forfatterne samlet i siste halvedel av 1800-tallet blitt til under inspirasjon eller påvirkning av kristendommen. Det gjelder også mange av de europeiske eventyrene.

I eventyret Soria Moria slott møter vi Halvor der han sitter ved grua: ”Like fra han var smågutt, ville han ikke ta seg noe til, men satt bare og raket i asken. Men så kom det en gang en skipper og spurte Halvor om han ikke hadde lyst til å bli med ham og fare til sjøs og se fremmede land. Jo, det hadde Halvor lyst til, da var han ikke lenger uferdig.”

Etter en storm på havet kom de til en fremmed kyst.
”Halvor ba skipperen om han fikk lov å gå i land og se seg om” Skipperen talte han fra, men Halvor ble ved sitt, og så fikk han lov til slutt. Det var et vakkert land han var kommet til. Ingen folk var å se, men en vei han fulgte, ledet ham til et slott. Heller ikke inne i slottet møtte han noen, ikke før han gikk gjennom et kjøkken og gløttet på ei dør. Der inne satt det ei prinsesse.

”Nei, nei da! Ropte hun, ”tør det komme kristne folk hit? Men det er nok best du går igjen, dersom ikke trollet skal sluke deg; for her bor et troll med tre hoder.”

Halvor er imidlertid brennsikker på at han skal overvinne trollet. Etter at han, sulten som han var, har fått spist seg mett, sier prinsessa at han får prøve å svinge et sverd som henger på veggen. Han greier ikke det og prinsessa sier da at han får ta seg en slurk av den flasken som henger ved siden, for det gjør trollet når det skal ut og bruke sverdet. Straks han har gjort det, svinger han sverdet som ingen ting.

Så leser vi:
”Rett som det var kom trollet susende; Halvor bakom døren. ”Huttetu! Her lukter kristen manns blod!” sa trollet, og satte hodet inn gjennom døren. Ja, det skal du bli var,” sa Halvor, og hugg alle hodene av det.”

To slott og to prinsesser til må Halvor befri fra troll, og etter mange viderverdigheter ender eventyret med at Halvor vinner den første prinsessa som han elsker, framfor en annen brudgom som har fridd til henne. For, som prinsessa sier: ”Hvem har vel best fortjent å få en av oss; enten den som har frelst oss, eller den som sitter brudgom?”

Her er det mye å lære:

Halvor satt og raket i asken hjemme hos sine foreldre og ville ikke  gjøre noe annet. Kanskje det illustrerer at Jesus hjemme hos sin far bare så fram til å kunne reise hjemmefra til det fremmede land, dvs. til vår verden for å frelse den, og at aska var det som han ønsket å frelse, dvs. det verdiløse – den syndige menneskeslekt.

I alle fall tar han opp kampen med den onde, som har bundet og gjort ufri prinsessa, dvs. oss mennesker, Trollet er trehodet. Kanskje symboliserer det den sataniske treenighet i motsetning til Guds treenighet. I alle fall hugger Halvor av hodene og dreper trollet. Slik som Kristus på korset knuste slangens, dvs. djevelens hode (1M3:15), og satte dem han ville frelse, i frihet. Bryllupet forestiller da Jesus Kristus som holder bryllup med sin brud ved verdens ende.

”Huttetu! Her lukter kristen manns blod!” sa trollet.
Det er vel en skjebnens ironi at den regjeringen som kom sammen i 2005 for å utmeisle politikken for de kommende år, nettopp valgte hotellet Soria Moria som samlingssted og kom ut med det som senere bare er blitt kalt Soria Moria-erklæringen. Er det noe dette rødgrønne samarbeidet må bli kjent for i ettertid, så må det være dette at de har satt alt inn på å fjerne den siste rest av kristendom i Statens lovverk, og slik spilt trollets rolle, det som fikk hodene kuttet av. Kanskje det vil vise seg til slutt at det var ”Halvor” som vant? Eller skal trollet vinne?

Nei, om Stoltenbergregjeringen lykkes med sin avkristning, skal både de og alle andre vantro møte ”Halvor” til slutt. Det blir et møte med den uovervinnelige.

Spørsmålet er: Hva skal det bli av oss? Skal trollet få binde oss i synden til fortapelse? Eller skal vi bruke Herrens sverd, hans Ord, innta Halvors trosmot på å vinne seier ved troen på Kristus og nedbe oss Herrens styrkedrikk, den Hellige Ånd så vi med Paulus til slutt kan si: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen? 
Husk hva prinsessa sa: Hvem har vel best fortjent å få en av oss; enten den som har frelst oss, eller ……..?

Ef 6:11
Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. V.17-18:
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige

juli 15, 2011 at 6:05 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier