Posts filed under ‘Ytringsfrihet’

FØLG DU MEG OG LA DE DØDE BEGRAVE SINE DØDE

Dale 1Jesu råd til disippelen var:
Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. Dette rådet burde kanskje flere følge.

Hvordan kan Jesus være så radikal?
Forslag:
1. Han bryr seg ikke om de åndelig sett døde
2. Han vet at disippelen er usikker og kan bli værende blant de åndelig døde og dermed ikke følge Jesus.
3. Han bryr seg ikke om seremoniell begravelse.
4. Han vil løse disippelen fra å være bundet til kulturelle skikker i den grad at han ikke fritt kan følge Jesus.
5. Jesus er på reise videre og kan ikke vente på at begravelsen med de påfølgende sørgedager er over.
6. Han stiller disippelen på valget mellom å elske far og mor mer enn han (Mt.10,35-39)

Vi kan med en gang utelukke punkt 1. For Gud vil at alle mennesker skal bli frelst (1.Tim.2,4). Joh.3,16 utelukker også denne løsningen.
Punkt 3. kan vi nok også utelukke med det samme. Jesus brydde seg jo om bryllup og deltok i flere religiøse skikker som f.eks. påskefeiring. Han hadde også medlidenhet med sørgende.(Joh.11)
Punkt 2 er imidlertid et mulig svar. Jesus kan ha sett at disippelen stod på et avgjørende valg, som kanskje berørte både disippelskap og frelse. Det kan også av samme grunn sies om punkt 4.
Punkt 5 er tvilsomt. Det måtte være at Jesus skulle gjøre en gjerning et sted som ikke tillot venting. Men det radikale svaret synes ikke å synliggjøre et slikt svar.
Annerledes er det med punkt 6. Her har vi til og med skriftsteder å svare med.

Vi står da igjen med punkt 2,4 og 6. De sier alle noe om det korset som en hver som vil følge Jesus må ta opp og bære i møte med en gudfiendtlig verden og understrekes av Jesu ord i Mt.10 og Joh.15.
I en valgsituasjon mellom å følge Jesus og noe annet, kan en disippel ikke velge begge deler. Jesus må være Herre i hans liv. Ellers kan han ikke være disippel.

I neste innlegg skal vi se på dilemmaet en prest i Den norske kirke må kjenne på om han er en gjenfødt troende kristen, eller i det minste ønsker av hjertet å være tro mot ordinasjonsløftet.

Reklamer

januar 31, 2015 at 2:54 pm Legg igjen en kommentar

SATIRE OG KRISTEN ETIKK

Trykt i Dagen 14.januar

Charlie 3Bakgrunnen for innsendte innlegg til Dagen er reaksjoner som er kommet i kjølvannet av terroraksjonen i Paris, i Charlie Hebdos avisredaksjon og den jødiske kosher-butikken dagen etter, der fire mennesker ble drept. (Bildene er fotos gjort med mitt mob.kamera, under NRK 2’s reportasje om Charlie Hebdo.)

Innlegget:

Av det som er kommet av reaksjoner og vurderinger i etterkant av masakren i Paris onsdag 7.januar, er den nokså unisone reaksjonen at ytringsfriheten, og under den friheten til å offentliggjøre satire i ord og tegninger fortsatt må beskyttes og gjerne forsterkes. Også Dagens redaktør er overbevist om at denne retten ikke må få bli begrenset eller stoppet av ytterligående islamisters terror-svar.

Undertegnede har tenkt over om dette er en rett reaksjonsform av kristne som vil følge sin mesters, Jesu Kristi, lære og eksempel. Og jeg kan ikke finne at det er rett.

Jeg forstår verdien av ytringsfrihet og at det er viktig for et hvert demokrati. Men Jesu disipler er et annerledes folk i denne verden (Joh.17,16). Og fordi det er annerledes, reagerer det på en annen måte på denne verdens ondskap enn det verden gjør.

Jeg kan ikke finne noe sted i Skriften der Jesus latterliggjør mennesker, hvem det så er. Det eneste som kunne nærme seg noe sånt er hans omtale av Herodes som rev. Men det var mer en sann karakteristikk enn en satire.
Charlie 1

Jeg kan heller ikke huske å ha lest at de første kristne drev med satire eller unnskyldte den. Det vi hører om dem er at de levde barmhjertig og rettskaffent og søkte å overbevise mennesker ved å forkynne Guds ords sannhet og gjøre godt mot alle, slik også apostlene lærer.

Hvordan kan vi latterliggjøre mennesker, stille dem så og si i gapestokken, hvis vi elsker dem? Når islamister dreper i Muhammeds og Allahs navn, er det dypt tragisk. De er kommet inn i et åndelig, sjelelig mørke som jeg som kristen ikke er i stand til å finne noe tragikomisk ved. De drives av onde åndsmakter og jeg kan bare synes synd på dem. Som kristne kan vi bare reagere med kjærlighet og ved å forkynne sannheten i respekt for deres menneskeverd.

En annen ting er at Jesus ikke har lovet sine disipler respekt og godord fra vantro mennesker. Men tvert imot både satire, trusler og overgrep. Og dette skal en kristen bære med tålmodighet uten å svare med samme mynt. Jeg sier ikke at jeg alltid har gjort det, men Jesus lærer oss det. Som kristne vinner vi ikke muslimer med å latterliggjøre dem, Muhammed eller Allah. Provokasjonen en kristen avstedkommer med sine ord eller liv, kan bare rettferdiggjøres når det er sin Herre han følger .

Når det gjelder ytringsfriheten, så trenger den grenser, hvis et samfunn skal overleve. Det er ikke bare Guds ord som har kraft. Også djevelens ord og budskap har kraft. Det lærer vi av syndefallet. Hva onde ord kan gjøre med et kristent fellesskap, har vi som kristne erfaring for. Det samme kan skje med storsamfunnet.

Vi hadde en blasfemiparagraf tidligere. Den var et vern ikke bare for kristne, men også for folket som helhet. Vi kan ikke stoppe de onde ord i storsamfunnet, men vi bør tenke over om vi som bekjenner at vi følger Jesus, elsker mennesker. Elsker vi dem, da må det få følge for hvordan vi kommuniserer med dem og hva slags kommunikasjon vi forsvarer.

Se lenken til Johny Noers blogg http://www.noer.info for 16.jan. som ytterligere gir bibelsk belegg til denne artikkelen.

januar 16, 2015 at 3:18 pm Legg igjen en kommentar

Ytringsfrihet til godt eller ondt.

Redigert 11.august

Ytringsfriheten er blitt som en hellig ku som skal vernes om, nær sagt for en hver pris. Også i våre kristne sammenhenger sitter det langt inne å skulle røre ved dette «hellige» prinsipp. Men er det hellig?

En ting er i alle fall sikkert: Den allmektige, hellige Gud, som har åpenbart seg gjennom sine profeter og apostler i Bibelen, tåler ufattelig mye av menneskers hån og spott, ja, til det å bli korsfestet av en hel menneskeslekt. Så mye ytringsfrihet som han har tålt av oss er det ingen mennesker som orker å bli utsatt for. Og han lar det skje og fortsetter med det helt til dommens dag. Om ikke før, så vil han ta oppgjøret da. Det er underlig å tenke på dette når en vet hvor mange bøker, smedeskrifter og muntlige gudsbespottelser som er blitt rettet mot Han gjennom menneskeslektens historie. Men enda er det mulig å bli frelst for gudsbespottere som i oppriktighet vender om.

Men hvordan bør en stat eller et samfunn forholde seg til ytringsfriheten? Bør en la anarkiet rå på dette området? Er der ingen grenser som bør voktes for overskridelser? Et like viktig spørsmål er: Hvilke grenser bør settes og voktes? Tyskland og en hel verden fikk oppleve en forferdelig konsekvens av å ha gitt ordet fritt til en liten gruppe med en demonisk leder på tredve-tallet. Jakobs ord om tungen kan være verdt å minnes:

Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.Jak 3:6

Tidligere i Norge, da vi hadde en kristen kultur, var det klare begrensninger på ytringsfriheten fordi en hadde forståelse av hvilken kraft og innflytelse det skrevne og talte ord hadde og en ville ikke la det uakseptable få utbre seg. Selv i dag vil ikke noen kunne regne med at hvilke som helst uttalelser om eller til hvilke som helst personer (f.eks. kongen) vil bli tolerert uten rettslige konsekvenser.

Det er ikke mulig å ha et velfungerende samfunn uten grenser for ytringsfriheten. Spørsmålet er bare: Hvor skal grensen gå? Svaret er avhengig av hvilken kultur vi vil ha i Norge. Hvilke innbyrdes samværsformer vi vil framelske. Hva for et samfunn vi vil ha.

Ytringsfriheten er derfor ikke noe vi kan la være å diskutere eller noe vi kan la være å ta stilling til. Et lite eksempel: På mange grunnskoler i Norge slås det ned på banning. Det blir ikke akseptert. For en vil ikke ha en forråing av samværsformene på skolen. Man har en bestemt oppfatning av hva som er en akseptabel oppførsel og ønsker å fremme dannelse. Og skolen er ikke alene om å ha inntatt en holdning mot banning. Også NRK  som ellers kan strekke ytringsfriheten lenger enn hva som burde vært akseptabelt, har klare begrensninger ndgj. banning.  Blir det for mye av det, kommer det mange reaksjoner til Marienlyst, slik det gjorde for litt siden, og forbudet mot banning ble innskjerpet.

Men på en del andre viktige samfunnsområder skal liksom ytingsfriheten skjermes som gull. Det gjelder også nedbrytende områder. Samtidig synes statlige organer å ville begrense ytringsfriheten for kristne organisasjoner og institusjoner som for eksempel skoler, og holdninger i kristenetiske spørsmål innenfor kirke- og samfunnsliv.  Hva skal vi ha frihet til å ytre oss om og hva skal vi ikke? Svaret på dette spørsmålet er viktig for hvordan vi skal få leve sammen i Norge. Og det er viktig både for folkets timelige og evige vel. Når det gjelder kraften i det skrevne og talte ord, så er alle aktivister og ideologer bevisste på det. Våre ord er ikke betydningsløse. De kan bygge opp et herlig hjem, men de kan også splitte og ruinere et hjem. Slik også med vårt store hjem – Norge.

Ytringsfrihet for porno og vold – hva gjør det med samfunnet, med barna som vokser opp? Skal vi måtte leve med disse ting for ytringsfrihetens skyld? Eller hva med ytringsfrihet til å forsvare og fremme homofili og transseksuelle samlivsformer? Dette har foreløpig gitt oss endret ekteskapslov med uante konsekvenser for samfunnet. Bør det være ytringsfrihet for slikt? På den andre siden: skal kristendommens ytringsfrihet bli begrenset på viktige samfunnsmessige områder framover?

Vi kristne trenger nå, etter det jeg kan se, frimodighet til å gi råd om hvilke områder som bør gis ytringsfrihet, og hvilke ikke. Vi har like stor rett og grunn til det, som homoideologene og kristendomsfiendene i storting og regjering.

Demokratiet med sin ytringsfrihet må ha gode rammer for å kunne bygge et godt samfunn. Det fungerer godt når kristendommen danner grunnmuren, men ikke når den forlates til fordel for nedbrytende ideologier som gis makt og innflytelse i Norge nå.  Det norske folk trenger å reise seg imot dette, og kristne trenger å be til Han som alene kan snu denne utviklingen. Vi trenger en folkevekkelse og enda mer en kirkevekkelse. Og vi trenger å bevisstgjøres på hva vi sier om ytringsfriheten. Den er ikke uten videre tilrådelig og bør heller ikke uten videre være tillatelig.

På den annen side: Som Jesu etterfølgere må vi nok i tiden som kommer regne med å bli forbudt ytringsfrihet, mens onde krefter får boltre seg fritt. Spørsmålet er om vi vil la oss binde eller om vi vil våge å stå som Daniel og ha Daniels tro og tillit til Han som har makten både i himmelen og på jorden? Ja, om vi tar korset opp og følger Jesus etter. Han lot ikke sin ytringsfrihet binde av mennesker. Hans ord var guddommelige og gav liv til en hel menneskehet.

Joh 1:4
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Joh 6:63
De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

 
 

juli 27, 2010 at 9:29 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier