Posts filed under ‘Gud’

DET UMULIGE DILEMMA

UndervisningDet er prestens praktiske, teologiske og sjelesørgeriske tjeneste som kan karakteriseres slik. Jeg taler da om forholdet en prest i Den norske Kirke befinner seg i når han skal gjøre sin tjeneste i en hvilken som helst norsk menighet. Men det kan også gjelde frikirkepastorer. Ja, til dels også oss «vanlige» predikanter som er tilknyttet en eller annen organisasjon.

Dilemmaet en prest opplever må kunne sies å være dette: Valget mellom å følge ordinasjonsløftet på den ene side, og forventningene og kravene som stilles utenfra, på den andre. Vi kan da nevne de sekulære norske myndigheter, Den norske Kirke med dens rådsorganer, proster og biskoper, prestens menighet og ikke å forglemme folkets forventninger – offentligheten med sine medier og pressgrupper.

Det må presiseres at det umulige dilemmaet vi snakker om, gjelder for den troende prest som ønsker å leve etter og utføre ordinasjonsløftet han gav før tjenesten begynte. De andre prestene kan letterere leve med den umulige posisjonen de er havnet i. Noen av dem saboterer bevisst og skamløst ordinasjonsløftet. Andre prøver å dekke til løftebruddet sitt så godt de kan. Andre mener de holder løftet. Men de kan si det fordi de har et liberalt bibelsyn.

Dilemmaet jeg snakker om, opplever imidlertid de prestene som ønsker å være tro mot skriften og bekjennelsen, om de en dag skal kunne si som Paulus sa til menigheten i Efesus:

For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.

Til dette råd hører også det Paulus vitner om i 2Kor 10,5:

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Hva er så dette ordinasjonsløftet som alle prester må avlegge, om de tar imot et kall fra Den norske Kirke?

Løftet er firedelt:
Presten lover
1. å ”forkynne Guds ord klart og rent»,
2. ”i sjelesorg og skriftemål å dra omsorg for hvert enkelt menneske og bære dem frem for Gud i bønn”,
3. ”å veilede og formane til sann omvendelse, levende tro og et hellig liv”, og
4. ”selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn å trenge inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter”

Så kan vi spørre: Er det mulig å holde disse løftene i en statlig, nå biskopelig, demokratisk styrt folkekirke? Det var kanskje lettere i perioder før, mens folket i kirken og skolen enda ble opplært i katekismen. Men er det mulig i dag?
Jeg hører til dem som ikke tror det er mulig. Grunnen er at kirken ikke får lov til å være Guds kirke. Den skal nemlig være en folkekirke i den forstand at den skal styres etter folkeviljen.

Får jeg gi et råd til deg som går til gudstjeneste i Den norske Kirke, så må det være: Prøv presten(e) din(e) på ordinasjonsløftet han/de gav ved innsettelsen. Ikke på om han er en hyggelig og omsorgsfull person bare, heller ikke på om han har store talergaver, men på hans forpliktelse på ordinasjonsløftet. Setter han noe inn på å holde det eller bryr han seg ikke om det? Svaret på spørsmålet vil fortelle mye om han er en hyrde i Jesu sted, eller om han tjener en annen makt, eller seg selv.

Vi lever i ei frafallstid. Frafallet begynner alltid ovenfra. Det gjorde det i Israel. Kongen og prestene og de faske profeter ledet an. Må vi nedbe oss DHÅ’s makt til å stå imot og ikke slippe vranglære og død kristendom inn i hjertene våre, men frimodig bekjenne vår tro og tillit til Jesus og hans ord. La oss hjelpe hverandre til å følge reformatorenes råd: Skriften alene, nåden alene, troen alene, Jesus alene.

Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ennå kan vi be Gud oppreise sanne hyrder for sitt folk.

februar 11, 2015 at 9:27 pm 2 kommentarer

DEN FJERDE DAGEN

Lånt fra Bibelkurs

Lånt tegning

Har i dag lest Odd Sverre Hove sin gjennomgåelse av dagens prekentekst. Setter stor pris på disse tekstgjennomgåelsene hans i Dagen. De er tidvis til stor nytte for oss som bare er lekmenn. Han opplyser om denne søndagen at den på grunn av tekstene ofte kalles ”høstsemesterets påskedag”, fordi tekstene vitner så sterkt om oppstandelsesbudskapet.

Min erfaring når det gjelder Bibelen er at tilsynelatende ubetydelige detaljer i bibelteksten mange ganger åpenbarer noe en normalt ikke legger noe større i. Jeg opplever det som feststunder når Gud kaster lys over ting i Ordet en ikke har sett før. Slik skjedde det i dag under lesningen av Hoves gjennomgåelse.

Han forklarer for eksempel navnenes betydning: Navnet Lasarus er en gresk utgave av det hebraiske navnet Elasar som betyr ”Gud hjelper”. Og stedsnavnet Betania heter på hebraisk Bet Anjah som betyr ”Herren svarer’s hus”.

Dette får vi demonstrert i dagens tekst. Et rop i Marta og Marias hjerte var: Jesus kom og hjelp! For de var sikker på at han kunne hjelpe og gjøre Lasarus frisk. Joh 11,3: Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. Og Marta og Maria fikk oppleve at Herren svarte med å komme. Men hjelpa ble annerledes enn de ventet.

Dette er det som ble en åpenbaring for meg, og da utover det som Hove nevner. Det gjelder dette at Jesus ventet i fire dager. Oppvekkelsen av Lasarus peker fram mot Jesu oppstandelse, minner Hove om.

Maleri av G.P.Bredland

Maleri av G.P.Bredland

Da kom tanken til meg: Jesus stod opp på den tredje dag, men Lasarus måtte ligge fire dager i graven før Jesus vekte ham opp. Hvorfor fire dager, spurte jeg meg selv. Hvorfor ikke tre?

Da tenkte jeg umiddelbart på Bibelens tallsymbolikk. Om firetallet, sier Lars Eritsland i Bibelverkets fortolkning av Johannes Åpenbaring: (sitat) ”4 er skapningens tall. Det står fire levende vesener for Guds trone (Åp.4,6/Esek.1,6). Hele skapningen samles i fire grupper, og dens lovsang har fire ledd (Åp.5,13). Menneskeheten nevnes i fire kategorier: stammer og tungemål, folk og nasjoner (Åp.5,9).” Og så videre.

Tallet fire er altså skapningens tall. Tretallet er Guds tall.

Jesus måtte stå opp på den tredje dag for å vise at han er Guds Sønn, den ene av personene i Tre-enigheten, mens han ventet i fire dager for å forkynne at hans troende menighet, representert med fire-tallet skal bli reist opp fra de døde på den ytterste dag. Dette gjelder imidlertid også Skapningen, slik Paulus lærer oss det i Rom 8:19-21:

For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.
Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.

Jeg heller derfor til å tro at Lasarus sin oppvekkelse på den fjerde dag peker fram mot skapningens (mennesker, dyr og planters) frigjørelse fra trelldommen under forgjengeligheten på den store oppstandelsens dag som nå nærmer seg så veldig.
En påminnelse i den anledning gis oss i denne sangen:

Du må ikkje mista det evige liv, du må ikkje arven din selja.
Når dårande draumar mot dalen deg driv, du himmelens høgder må velja.

Du må ikkje mista den evige vår, der livet ustanseleg strøymer!
Du berre mot visning* og vonløysa går når himmelens gleda du gløymer.

Du må ikkje mista den evige lut for fattigsleg fagnad her nede.
Lat livskjelda sløkkja din lengt og di sut, då går du mot æveleg glede.

*visning = visne hen (og dø)

Ps.
Guds menighet har spurt så mang en gang, slik som Marta og Maria: Hvorfor kom du ikke før? Hvorfor venter du så lenge med å komme igjen? Hvorfor tar det så lang tid? Men det er plan i alt Gud gjør uten at vi alltid forstår hvorfor han gjør det og det.

Peter sier i 2Pet 3:8-9
Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

Jesus sier i Luk 13,32:
Gå og si til den reven (Herodes): Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.
En dag = tusen år. (2.Pet.3, 8b) Dvs. det tredje årtusen blir han ferdig. Det er det vi står foran.

Og om hviledagen 2.Mos. 20:9-10
Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid.
Seks dager = seks tusen år (som ca. er tiden siden skapelsen iflg. Bibelen. Den sjuende dagen = tusenårsriket (Åp.20,1-6)

oktober 5, 2014 at 6:57 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 4

Søndag 18.mars

For tiden leser jeg ei bok av Tove Dahl som heter ”Rapport fra en helomvending”. Anbefaler veldig å lese den. Kom ut på Lunde forlag i fjor. Tove Dahl har vært psykiater og var ateist til hun i 1978 ble en kristen. I boka har hun et kapittel som heter ”Sjel og Ånd”. Der skriver hun om menneskets treenighet.

Hun stiller bl.a. spørsmålet om en kan skille sjel og ånd eller om det er to ord for det samme: ”En del kristne, også enkelte teologer, mener det er unødvendig å skille mellom ånd og sjel. .. Selv har jeg slått meg til ro med at Bibelen skiller klart her.” Hun har i boka sitert 1.Tess.5,23 for å vise dette. Men hun understreker også enheten: ”Samtidig forstår jo alle at mennesket er en enhet og en helhet. Det er ikke slik at vi kan møte et menneskes personlighet nede i gaten mens andre treffer kroppen hjemme. Nei mennesket er en enhet og en helhet, selv om den består av forskjellige strukturer og materialer.”

I Juleevangeliet har hun et talende bilde for å beskrive menneskets treenighet når Jesus tar bolig i det: ”Juleevangeliet illustrerer forholdet mellom ånd, sjel og legeme. Jesus ble jo født i en stall. Jeg tenker at stallen kan illustrere kroppen. Og dyrene i stallen kan være et bilde på sjelen. Alle som har hatt kjæledyr eller andre dyr, vet jo at dyrene har sjel – i betydning personlighet! Det finnes jo til og med psykologer som behandler dyr! Krybben i stallen illustrerer menneskets hjerte. Og der er det rom for Jesus. Derfor lyser ledestjernen over stallen. Ikke over flotte herskapshus, men over det som menneskelig sett intet er. Fordi Han som er verdens lys, ligger der.” Et fint bilde.

I samme kapittel tar hun opp hvor en skal søke hjelp for psykiske plager. Her sier hun: ”Selv fikk jeg et svare strev med å forklare de kristne at det slett ikke var nødvendig å gå til en kristen terapeut for å få hjelp med psykiske plager…. Hvis man derimot trenger veiledning i trosspørsmål, trenger man hjelp fra person med åndelig kompetanse.”

Her kan jeg ikke helt følge Dahl. Det ville for meg være viktig at den psykologen eller psykiateren jeg søkte behandling hos også var en kristen, fordi ånd og sjel henger så nøye sammen, der den ene virker inn på den andre. Jeg ville heller ikke være trygg for at en verdslig terapeut kanskje kunne være under innflytelse av en antikristelig ånd og derfor på den ene siden vanskelig kunne forstå å hjelpe en troende rett, og på den andre siden gjøre det vanskelig for en kristen å kunne la seg behandle. Men også kjemien mellom terapeut og pasient generelt kan gjøre det nødvendig å skifte til en annen behandler. Dette ser vi tydelig på det åndelige plan, og det tror jeg også gjelder det psykiske, sjelelige plan.
Følgende ord av David er sagt i en annen bestemt sammenheng, men er også et nyttig ord i denne sammenheng og har vært meg til hjelp mange ganger: 2Sam 24:14
David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.

For min egen del har jeg funnet ut at det beste en kan gjøre for at en skal ha det godt både legemlig, sjelelig og åndelig, og samtidig være til nytte både for Gud og mennesker, er å gjøre seg flittig bruk av de såkalte fire b-ene, bibel, bønn, brodersamfunn og brødsbrytelse (nattverd), Ap.gj.2:42, og legge vinn på å leve etter Herrens ord.

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til. Ord 10:22

mars 25, 2012 at 1:17 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 3

Søndag 11.mars

Noen ganger har jeg hørt uttalt at det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er skapt til mann og kvinne. Man taler da om verset i 1M 1:27

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.

Uten at jeg kan hebraisk, og ikke vet noe om det grammatikalske forholdet mellom ordene i verset, forstår jeg tilføyelsen mann og kvinne ikke knyttet til Guds bilde, men som en tilføyelse om at Gud skapte mennesket to-kjønnig, altså i tillegg til at Han skapte det i sitt bilde.

Hva så med spørsmålet: Tapte mennesket sitt Guds-bilde i syndefallet. Noen mener det ut fra det som står i 1M 5:3 For her står det ikke at Set ble skapt i Guds bilde, men i Adams bilde.

Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set.

Her tror jeg for min del at ordet bilde har med likheten til Adam å gjøre, som vi sier i et ordtak: Eplet faller ikke langt fra stammen. Det innbefatter sikkert at Set som sin far og mor ble født med en syndig natur. Men det trenger ikke dermed forstås slik at han hadde tapt Guds-bildet, forstått som legeme, sjel og ånd, altså treenigheten.

Det vi kan si er at etter syndefallet er Guds-bildet hos oss mennesker blitt infisert og dødelig såret av slangegiften og gått i tjeneste for Djevelen. Det betyr at mennesket av naturen ikke lenger har kontakt med Gud på disse tre plan, legeme, sjel og ånd, som Adam og Eva hadde det før fallet. Dette er anskuelig vist ved at menneskene ble drevet ut av Eden og kjeruber satt som voktere for inngangen.

Denne konsekvensen har ført til at menneskets treenighet, legeme, sjel og ånd i sin ugjenfødte tilstand, altså død for Gud, enten frigjør seg totalt ifra Gud, eller samarbeider som en enhet i å trosse samvittigheten og synde imot Gud og mennesker, eller søker å bli Gud lik, noe som kan gi seg utslag på forskjellige måter, for eksempel i selvrettferdighet (fariseisme) og hovmod på den ene siden eller utnytting av folks religiøsitet til å bli forgudet og adlydt på den andre.

I stedet for at Gud råder over mennesket, råder da mennesket over seg selv, eller rettere: Satan, Guds fiende rår over mennesket gjennom dets falne natur. Alene i den forstand kan vi si at mennesket har tapt sitt Guds-bilde, nemlig til Satan, ved at det er blitt likt ham, eller lar seg styre av ham, slik det iflg. Joh. Åpenbaring kap.13 skal bli til fulle i hans regjeringstid. Men Guds-bildet ånd, sjel og legeme har ikke mennesket tapt som sådan.

Derfor kan mennesket i sin treenighet igjen komme under Guds styrelse ved omvendelsen og troen på Jesus. Mennesket får da Guds natur. Da kan det skje som Paulus sier i 1Tess 5:23 at ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

mars 11, 2012 at 8:22 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 2

Onsdag 29. februar

Tre, men ett i sjel og sinn

29. januar 2010 postet jeg et innlegg om dette tema som du finner i kategorien «Den treenige». Avsluttet da med at jeg ville skrive mer om dette i et senere innlegg. Nå kommer det!

Jeg sa i dette innlegget at det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er skapt tredelt med ånd, sjel og legeme og samtidig er vi bare ett menneske. For slik er det  med Gud. (Les gjerne det innlegget først før du leser dette som en fortsettelse). Gud er tre personer og samtidig bare den ene samme Gud, noe Jesus understrekte ved å si: Jeg og Faderen er ett. Muslimene misforstår derfor og tror vi forfekter to eller tre guder siden kristendommen lærer at Jesus er Guds Sønn og proklamerer seg med å være ett med Gud. Det er derfor umulig for muslimene å godta dette uten at de blir født på ny ved troen på Jesus.

Gud (hebr: Elohim – endingen im gjør dette til et flertallsord, altså Gud-ene) sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse
Bildet her, slik vi forstår det, må være dette at 1) Likesom Gud er tre og likevel bare en Gud, så er også vi mennesker skapt slik at vi er tre og samtidig bare ett menneske. 2) Det andre som ligger i bildet, er at de tre delene hos Gud og de tre delene hos oss korresponderer med hverandre, menneskets ånd med Den Hellige Ånd, menneskets sjel med Guds sjel (Faderen) og menneskets kropp med Guds kropp (Herren Jesus). Før Syndefallet gjorde dette det mulig for mennesket å ha samfunn med den levende Gud . 3) Videre forteller de tre delene i Gud til sammen hvem Han er. Slik også med oss. Både kroppen, sjela og ånden vår forteller hvem vi er og hva slags menneske vi er. 4) Og slik som tilstanden eller situasjonen for de enkelte delene av mennesket påvirker hele mennesket (som for eksempel når kroppen min har det ondt, så har jeg det ondt), så må vi tro det er likeens med Gud, for eksempel når Jesus på korset ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noe lenger enn dette vil vi ikke strekke likheten i bildet. Vi vet jo at Jesus var på jorda og Faderen i himmelen: Joh.17,1. Og Jesus snakket om Faderen og til Faderen som en person utenfor seg, selv om han flere ganger også brukte uttrykket Faderen i meg. Likeens om Talsmannen, Den Hellige Ånd som en egen person utenfor seg, som han skulle sende, men som Jesus også hadde boende i seg. Slik er det jo ikke med oss at de tre delene av oss er tre atskilte personer som med ord snakker til hverandre og fysisk kan befinne seg på forskjellige steder i forhold til hverandre. Det nærmeste vi i tilfelle kommer, er mennesker som har vært inne i døden og opplevd å se kroppen sin utenfor seg selv og blitt tatt med til himmelen samtidig som kroppen var igjen her nede. Vi har jo også i Bibelen beretninger om henrykkelser som forteller om en adskillelse av kropp, sjel og ånd. Jes.6; 2.Kor.12,2-4; Joh.Åp.1,10ff.   

Kirkens treenigh.symbol

Hvordan er så denne likheten mellom Guds og menneskets treenighet fremstilt i Bibelen? La oss se på tre eksempler: Til den samaritanske kvinnen sier Jesus i Joh 4,24: Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. Likeens står det mye om vår sjel i Skriften, men også om Guds sjel. David sier for eks.: Min sjel, lov Herren (Sal 103, 104 og 146) og Gud sier i Jes 42:1 Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Endelig vet vi at Jesus er Gud og bærer hans legeme. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Heb 10:5

Siden Jesus er Gud, født inn i vår verden, er han åpenbaringen av Guds Ånd, Sjel og Legeme i sin egen person. Han er det fullkomne bildet av Gud! Når vi ved troen på Ham tar imot det frelsesverket Han har fullført for oss, slik at vi blir i Ham og Han i oss, da får det virkning både for ånd, sjel og legeme (1.Tess.5,23) inntil vi  til slutt forenes med Ham i det fullkomne Guds rike, så sant vi bevares i den frelse vi har tatt imot! Lovet være Gud!

februar 29, 2012 at 2:59 pm Legg igjen en kommentar

ET NÅDENS ÅR

Torsdag 12.januar

Jes 61:1-2
Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren…

Disse ord forkynte Jesus for folket i Nasaret, som han hadde vokst opp iblant (Luk.4), og sa: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.

Er det noe du og jeg trenger i 2012, så er det nåde. Nåde ifra Gud. Vi kan ikke leve uten den. Da går vi fortapt. Nåde er betingelsen for å få inngang i ”hans elskede Sønns rike”. Nåden gir deg og meg forlatelse og renselse for vår synd, et nytt hjerteforhold til Gud og til våre medmennesker. Nåden gir oss frelsesvisshet, håp for framtiden og kjærlighet til Gud, så vi ønsker å gå på hans veier og leve som Han vil.

Noe som har gledet meg i julehøytiden har vært å tenke over dette ordet slik vi finner det i Juleevangeliet. Bare se her:
1) Navnet som døperen Johannes fikk, betyr ”Herren er nådig”. I dette navnet ligger selve oppgaven han skulle ha, nemlig å lede mennesker til Jesus slik at de kunne få oppleve denne Herren som er nådig. Se der, Guds Lam, som bærer (bort) verdens synd, sa han, og var fornøyd med at: Han skal vokse, jeg skal avta (Joh.1 og 3).

2) Og Maria fikk høre: Vær hilset, du som har fått nåde! (Lk.1:28). Og to vers lenger nede: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Her hører vi at hun har fått nåde og funnet nåde. Med andre ord: Maria fikk nåde fordi hun fant nåde. Det forteller oss at Maria ikke var syndfri, slik den katolske kirke vil ha oss til å tro. Nei, hun fant nåde fordi hun hadde behov for den og derfor lette etter den. Banket på hos Gud i bønn for å finne den. Slik Jesus senere sa:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for (Matt 7:7-8).

Maria fant fordi hun lette. Tydeligvis klar over sin uverdighet i forholdet til Gud ba hun derfor om nåde og fant den!

Engelens nådehilsen var den beste hilsen Maria kunne fått for sin egen del. Den beste hilsen også du og jeg kan få. Og Gud gir villig til den som ber Ham. Fordi nådens år er her ennå.
Et nådeår for deg som trenger Jesus!

Lukk opp hjertet ditt for Jesus og tro dette evangeliet. Det er for deg i dag!

januar 12, 2012 at 12:30 pm Legg igjen en kommentar

HVA DET VIL SI Å VISE TROSKAP

DAGENS ORD torsdag 18.august

1Kor 4:1-4
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
 

Det er befriende å lese Paulus sine ord her. Han står ikke i noe lydighetsforhold til mennesker først og fremst, men til Herren. Herren er hans herre over all annen myndighet.

Biskp Kjølås

Tenk om det var slik blant oss i Norge nå for tiden? Ikke mange tenker slik.

Forvalter er noe vi er for andre. Da gjelder det å gjøre alt slik at oppdragsgiveren blir fornøyd. Slik var Paulus. Derfor kunne han si: Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)

Jeg er glad det er apostelen som presenterer seg her som forvalter og sier han har vist troskap i sitt forvalterskap. Selv kjenner jeg på brist og mangel gjennom mange år når det gjelder å leve som en kristen. Men etter det lys jeg har fått, har jeg strukket meg etter å være en tro forkynner av Guds Ord, slik det er overlevert oss i Skriften. Kanskje har jeg ikke alltid lykkes. Men det har vært mitt mål.

Kvinnelig sokneprest

Forvalterskap overfor Gud er først og fremst dette å være tro mot Guds hemmeligheter, som Paulus sier. Den norske Kirke hadde tidligere dette med i sin bønn framfor alteret hver eneste søndags gudstjeneste: ”Nå ber vi deg i vår herre Jesu navn: Se nådig til din kristne kirke, bevar den og hellige den i din sannhet. La ditt ord bli forkynt klart og rent og dine sakramenter bli brukt rettelig. Gi din kirke rettskafne tjenere, som både lærer vel og lever vel.”

Nå virker det dessverre som at Kirken har byttet arbeidsgiver. Det virker som at den nå vil være tro mot Staten og ikke mot Gud. I avisen Dagen stod det en av de siste dagene at en av seks prester i den hollandske lutherske kirke er ateister eller agnostikere. Da må en spørre om ikke de har valgt feil yrke.

La oss be for oss selv og for andre om å få være tro mot Guds Ord og alltid akte og forkynne hele Skriften som den endegyldige sannhet i en verden som ikke setter troskap og sannhet høyt, hverken mot Gud eller mennesker.

august 18, 2011 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

SANNHETEN INGEN VIL SI

Tirsdag, 9.august

Innlegget som ble sendt avisen Dagen kom der torsdag 11. aug.

Med all respekt for de som lider etter terrorangrepet fredag 22.juli vil det ikke være rett å fortie sannheter som kan forhindre nye alvorlige ulykker over vårt land og folk, enten det er terror, naturkatastrofer eller krig.

Kirken har dessverre unnlatt å svare på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette? Og hvordan kan vi forhindre at lignende ulykker kommer over oss igjen?

Om Gud står det i Klag 3,33:
For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. Men det hender han gjør det, for om mulig at de kan vende om.

Det er en utbredt tanke blant kristne i dag, enten det er teologer eller lekfolk – at alt ondt som vi mennesker møter, kommer i fra djevelen, for det er jo han som vil oss ondt. Eller så tenker man at det er tilfeldighetene som rår eller at noen mennesker bare er så onde. Men at Gud skulle ha noe med det å gjøre, er for mange en utenkelighet.

Man kan forstå disse tankene. Men de er ikke bibelske. Gud involverer seg mer i våre liv enn vi tenker. Der står noen ord i vår Bibel som prester og teologer dessverre dekker over så godt de kan fordi de ikke tror dem. For eksempel følgende:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Jes 45:7

Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 2M 34:6-7

Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov. Jer 6:19

Sosialdemokratiet har brakt mye godt med seg for vårt folk, men også mye ondt. Gud i himmelen vet utmerket godt hvordan man har fjernet suksessivt den sanne kristendommen i folket, i skolen, og i barnehagen. Universiteter og høyskoler er stort sett fanget under evolusjonisme og ateisme. På de teologiske fakulteter tror en ikke at Bibelen er Guds ord, men tolker den med sin falne fornuft. Så er da kirken blitt ute av stand til å veilede folket. En har ikke annet å gi mennesker enn dennesidig trøst og et evig håp i Gud uten å forkynne nødvendigheten av omvendelse. Det har vi sett også nå i minnegudstjenester som har vært etter katastrofen.

Statsministeren har etter terroraksjonen talt om den store ondskap som de drepte og sårede har vært utsatt for. Ondskapen sitter i følge Bibelen i oss alle, selv om den ikke får slike utslag. Men når det her snakkes om ondskap, må det være rett å spørre hvordan våre politiske myndigheter i mange år har kunnet tillate at 15000 barn i mors liv hvert år er tatt av dage? Er den ondskapen mindre? Og den nye ekteskapsloven som ble trumfet igjennom uten noen forutgående undersøkelse om hva dette kunne få av følger for folk og land. Skulle Gud i himmelen se på alt dette uten å gi noen advarsel eller la det få noen følger? I tillegg har vi de mange andre synder som florerer i samfunnet, noen med bifall og oppmuntring av dem som styrer. Mange har prøvd via alle slags medier, både ved menneskelige argumenter og også ved henvisninger til hva Bibelen sier, å advare uten at de som styrer har villet høre. Dette er blitt gjort også n.d.gj. myndighetenes urettferdige kritikk mor Israel når de har forsvart seg mot terror. Hvorfor klager vi da når ulykken rammer?

Jer 6:16-17.19
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

Skulle det som har skjedd av naturødeleggelser og ulykker de senere år ha noe med dette å gjøre? Jeg tror Gud ber oss tenke etter

august 2, 2011 at 1:16 pm 1 kommentar

MIN LYKKELIGE SVIGERFAR

Jeg er den nåde forunt å ha en meget oppegående svigerfar på nitti år, som fremdeles med glimt i øyet kan skjemte om mangt og meget, men også engasjert har synspunkter på de seriøse og alvorlige sider ved livet når samtalen dreier inn på det.

Torsdag 30. juni var vi samlet hos han og svigermor, tre av barna deres med sine ektefeller pluss ett av de elleve barnebarna. Det var svigerfars bursdag, og vi hadde en liten forhåndsfeiring før den store festen, 16.juli, som feires for dem begge. Svigermor fyller nemlig nitti, tre uker etter svigerfar.

Løselig prat går rundt kveldsbordet i god stemning med passelig mye smil og latter. I en liten pause har svigerfar noe på hjertet han vil dele med oss. Han har i morges lest Salme 100, en liten lovsangssalme på bare fem vers i Salmenes bok. Det femte og siste verset i salmen har grepet ham, og nå vil han dele det med oss. Han trenger ikke slå opp i Bibelen, men siterer etter hukommelsen:

For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

Hvor han vil med dette? Jo, det er slik han opplever at Gud har stelt med han og svigermor gjennom et langt liv – med miskunnhet og trofasthet. Og så er det ikke bare mot dem Gud har vist seg slik, men også mot barna, svigerbarna og barnebarna, altså slekt etter slekt. Og nå sitter han og kjenner seg så rik og takknemlig midt i undringen over at Gud har velsignet slik. Tankene går bakover de mange år. Barnas oppvekst på gården. De mange rike stunder sammen med dem. Senere barnebarna, særlig de som vokste opp på den samme gården som han fikk være med og gi en god ballast for livet. Men også de andre, som har gitt så mye glede hele veien. Og nå oldebarna, som er kommet til verden i tur og orden. Og både han og svigermor har fått holdt i hop siden krigens dager og er fremdeles glad i hverandre. Likeens barna og svigerbarna som har holdt sammen i over tretti år og er glad i hverandre fremdeles, noe som aldeles ikke er noen selvfølge i dag. Og så tenker han: Alt sammen har bare vært en eneste stor nåde fra Gud!

Så ser jeg tilbake på mitt liv fra barneårene av og fylles med den samme glede og takknemlighet til Gud. Ikke alle dager har vær lette, på ingen måte. Men Guds velsignelse og trofasthet var likevel over dem alle. Ikke som betaling for god oppførsel eller godt utført arbeid. Nei, utelukkende av nåde fra Ham som elsker oss alle, også de av oss som livet har fart stygt med. For dem det gjelder, kan det være vanskelig å se Guds godhet over livet, fordi livet har artet seg så helt annerledes, med mye smerte og store vanskeligheter. Men også mot dem er Gud god, mot deg, om du skulle være blant dem. Jer 29:11
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

Det er lov å synge takkesanger til Gud også når livet er mørkt. Tenker du etter, vil du finne mye å takke for. Å være et frelst Guds barn, fører med seg så ubegripelig mye velsignelse og trofasthet fra Han som har elsket oss med en evig kjærlighet i Kristus Jesus, vår frelser.

Sal 143:5
Jeg kommer de gamle dager i hu. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning.

Sal 100:1-5
En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!
Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!
Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.
Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn!
For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

juli 9, 2011 at 7:19 pm Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Tirsdag 31. mai
Luk 1,41-43 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?” (Tekstavsnitt: Luk 1,39-45)

Temaet for denne ukens tekster er Talsmannen, Den hellige Ånd. Det er Jesus som kaller Ham Talsmannen i kommende søndags prekentekst.

I dag er det Elisabeth, mor til døperen Johannes, og Maria, Jesu mor, som får en berøring av Den hellige Ånd, Guds Ånd, Gud selv!

Det vi kan se av teksten i dag er at Den tredje person i Gud, som vi kaller Ham, åpenbarer skjulte ting!

Elisabeth forstår eller ser ting hun aldri kunne skjønt på egen hånd: For det første skjønner hun at da barnet sparket i magen hennes, så var det av fryd. Videre forstår hun at det barnet Maria er unnfanget med, er hennes Herre, altså Guds Sønn, for hun sier: hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Og for det tredje ”vet” hun at Maria har fått et budskap fra Gud som hun har trodd, for hun sier i v.45: Salig er hun som trodde! Og til slutt uttaler hun en profeti om framtiden: det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Den hellige Ånd åpenbarer skjulte ting, ting som har med vår frelse å gjøre:
1) Synden, så vi forstår den er vår og trenger å frelses fra den.
2) Jesus, så vi ser vi er frelst i Ham. Dette som Paulus kaller en hemmelighet i for eksempel Ef.3,3-6.
3) Skriftene (Bibelen): Åpner dem for oss, og vår forstand så vi kan forstå dem.
4) Guds vilje og plan med en kristens liv, ”gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2,10.

Det skjulte liv med Gud som en kristen lever, åpenbarer seg i det synlige. Ikke alltid vil han se det selv, men det vil være der til hjelp for dem Gud vil frelse. Det er Den hellige Ånds gjerning.

mai 31, 2011 at 9:50 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier