Posts filed under ‘Den sanne!’

DET UMULIGE DILEMMA

UndervisningDet er prestens praktiske, teologiske og sjelesørgeriske tjeneste som kan karakteriseres slik. Jeg taler da om forholdet en prest i Den norske Kirke befinner seg i når han skal gjøre sin tjeneste i en hvilken som helst norsk menighet. Men det kan også gjelde frikirkepastorer. Ja, til dels også oss «vanlige» predikanter som er tilknyttet en eller annen organisasjon.

Dilemmaet en prest opplever må kunne sies å være dette: Valget mellom å følge ordinasjonsløftet på den ene side, og forventningene og kravene som stilles utenfra, på den andre. Vi kan da nevne de sekulære norske myndigheter, Den norske Kirke med dens rådsorganer, proster og biskoper, prestens menighet og ikke å forglemme folkets forventninger – offentligheten med sine medier og pressgrupper.

Det må presiseres at det umulige dilemmaet vi snakker om, gjelder for den troende prest som ønsker å leve etter og utføre ordinasjonsløftet han gav før tjenesten begynte. De andre prestene kan letterere leve med den umulige posisjonen de er havnet i. Noen av dem saboterer bevisst og skamløst ordinasjonsløftet. Andre prøver å dekke til løftebruddet sitt så godt de kan. Andre mener de holder løftet. Men de kan si det fordi de har et liberalt bibelsyn.

Dilemmaet jeg snakker om, opplever imidlertid de prestene som ønsker å være tro mot skriften og bekjennelsen, om de en dag skal kunne si som Paulus sa til menigheten i Efesus:

For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.

Til dette råd hører også det Paulus vitner om i 2Kor 10,5:

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Hva er så dette ordinasjonsløftet som alle prester må avlegge, om de tar imot et kall fra Den norske Kirke?

Løftet er firedelt:
Presten lover
1. å ”forkynne Guds ord klart og rent»,
2. ”i sjelesorg og skriftemål å dra omsorg for hvert enkelt menneske og bære dem frem for Gud i bønn”,
3. ”å veilede og formane til sann omvendelse, levende tro og et hellig liv”, og
4. ”selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn å trenge inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter”

Så kan vi spørre: Er det mulig å holde disse løftene i en statlig, nå biskopelig, demokratisk styrt folkekirke? Det var kanskje lettere i perioder før, mens folket i kirken og skolen enda ble opplært i katekismen. Men er det mulig i dag?
Jeg hører til dem som ikke tror det er mulig. Grunnen er at kirken ikke får lov til å være Guds kirke. Den skal nemlig være en folkekirke i den forstand at den skal styres etter folkeviljen.

Får jeg gi et råd til deg som går til gudstjeneste i Den norske Kirke, så må det være: Prøv presten(e) din(e) på ordinasjonsløftet han/de gav ved innsettelsen. Ikke på om han er en hyggelig og omsorgsfull person bare, heller ikke på om han har store talergaver, men på hans forpliktelse på ordinasjonsløftet. Setter han noe inn på å holde det eller bryr han seg ikke om det? Svaret på spørsmålet vil fortelle mye om han er en hyrde i Jesu sted, eller om han tjener en annen makt, eller seg selv.

Vi lever i ei frafallstid. Frafallet begynner alltid ovenfra. Det gjorde det i Israel. Kongen og prestene og de faske profeter ledet an. Må vi nedbe oss DHÅ’s makt til å stå imot og ikke slippe vranglære og død kristendom inn i hjertene våre, men frimodig bekjenne vår tro og tillit til Jesus og hans ord. La oss hjelpe hverandre til å følge reformatorenes råd: Skriften alene, nåden alene, troen alene, Jesus alene.

Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Ennå kan vi be Gud oppreise sanne hyrder for sitt folk.

Advertisements

februar 11, 2015 at 9:27 pm 2 kommentarer

HVA DET VIL SI Å VISE TROSKAP

DAGENS ORD torsdag 18.august

1Kor 4:1-4
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
 

Det er befriende å lese Paulus sine ord her. Han står ikke i noe lydighetsforhold til mennesker først og fremst, men til Herren. Herren er hans herre over all annen myndighet.

Biskp Kjølås

Tenk om det var slik blant oss i Norge nå for tiden? Ikke mange tenker slik.

Forvalter er noe vi er for andre. Da gjelder det å gjøre alt slik at oppdragsgiveren blir fornøyd. Slik var Paulus. Derfor kunne han si: Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)

Jeg er glad det er apostelen som presenterer seg her som forvalter og sier han har vist troskap i sitt forvalterskap. Selv kjenner jeg på brist og mangel gjennom mange år når det gjelder å leve som en kristen. Men etter det lys jeg har fått, har jeg strukket meg etter å være en tro forkynner av Guds Ord, slik det er overlevert oss i Skriften. Kanskje har jeg ikke alltid lykkes. Men det har vært mitt mål.

Kvinnelig sokneprest

Forvalterskap overfor Gud er først og fremst dette å være tro mot Guds hemmeligheter, som Paulus sier. Den norske Kirke hadde tidligere dette med i sin bønn framfor alteret hver eneste søndags gudstjeneste: ”Nå ber vi deg i vår herre Jesu navn: Se nådig til din kristne kirke, bevar den og hellige den i din sannhet. La ditt ord bli forkynt klart og rent og dine sakramenter bli brukt rettelig. Gi din kirke rettskafne tjenere, som både lærer vel og lever vel.”

Nå virker det dessverre som at Kirken har byttet arbeidsgiver. Det virker som at den nå vil være tro mot Staten og ikke mot Gud. I avisen Dagen stod det en av de siste dagene at en av seks prester i den hollandske lutherske kirke er ateister eller agnostikere. Da må en spørre om ikke de har valgt feil yrke.

La oss be for oss selv og for andre om å få være tro mot Guds Ord og alltid akte og forkynne hele Skriften som den endegyldige sannhet i en verden som ikke setter troskap og sannhet høyt, hverken mot Gud eller mennesker.

august 18, 2011 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

SANNHETEN INGEN VIL SI

Tirsdag, 9.august

Innlegget som ble sendt avisen Dagen kom der torsdag 11. aug.

Med all respekt for de som lider etter terrorangrepet fredag 22.juli vil det ikke være rett å fortie sannheter som kan forhindre nye alvorlige ulykker over vårt land og folk, enten det er terror, naturkatastrofer eller krig.

Kirken har dessverre unnlatt å svare på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette? Og hvordan kan vi forhindre at lignende ulykker kommer over oss igjen?

Om Gud står det i Klag 3,33:
For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. Men det hender han gjør det, for om mulig at de kan vende om.

Det er en utbredt tanke blant kristne i dag, enten det er teologer eller lekfolk – at alt ondt som vi mennesker møter, kommer i fra djevelen, for det er jo han som vil oss ondt. Eller så tenker man at det er tilfeldighetene som rår eller at noen mennesker bare er så onde. Men at Gud skulle ha noe med det å gjøre, er for mange en utenkelighet.

Man kan forstå disse tankene. Men de er ikke bibelske. Gud involverer seg mer i våre liv enn vi tenker. Der står noen ord i vår Bibel som prester og teologer dessverre dekker over så godt de kan fordi de ikke tror dem. For eksempel følgende:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Jes 45:7

Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 2M 34:6-7

Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov. Jer 6:19

Sosialdemokratiet har brakt mye godt med seg for vårt folk, men også mye ondt. Gud i himmelen vet utmerket godt hvordan man har fjernet suksessivt den sanne kristendommen i folket, i skolen, og i barnehagen. Universiteter og høyskoler er stort sett fanget under evolusjonisme og ateisme. På de teologiske fakulteter tror en ikke at Bibelen er Guds ord, men tolker den med sin falne fornuft. Så er da kirken blitt ute av stand til å veilede folket. En har ikke annet å gi mennesker enn dennesidig trøst og et evig håp i Gud uten å forkynne nødvendigheten av omvendelse. Det har vi sett også nå i minnegudstjenester som har vært etter katastrofen.

Statsministeren har etter terroraksjonen talt om den store ondskap som de drepte og sårede har vært utsatt for. Ondskapen sitter i følge Bibelen i oss alle, selv om den ikke får slike utslag. Men når det her snakkes om ondskap, må det være rett å spørre hvordan våre politiske myndigheter i mange år har kunnet tillate at 15000 barn i mors liv hvert år er tatt av dage? Er den ondskapen mindre? Og den nye ekteskapsloven som ble trumfet igjennom uten noen forutgående undersøkelse om hva dette kunne få av følger for folk og land. Skulle Gud i himmelen se på alt dette uten å gi noen advarsel eller la det få noen følger? I tillegg har vi de mange andre synder som florerer i samfunnet, noen med bifall og oppmuntring av dem som styrer. Mange har prøvd via alle slags medier, både ved menneskelige argumenter og også ved henvisninger til hva Bibelen sier, å advare uten at de som styrer har villet høre. Dette er blitt gjort også n.d.gj. myndighetenes urettferdige kritikk mor Israel når de har forsvart seg mot terror. Hvorfor klager vi da når ulykken rammer?

Jer 6:16-17.19
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

Skulle det som har skjedd av naturødeleggelser og ulykker de senere år ha noe med dette å gjøre? Jeg tror Gud ber oss tenke etter

august 2, 2011 at 1:16 pm 1 kommentar

Ingen aprilspøk!

Budstikka: Hunde-GPS var aprilspøk

Jo da, elevene hadde sin store moro med å lure lærerne i går. Det fortalte Oddbjørg meg da ho kom hjem etter endt skoledag. Og i avisene fortelles det om alle mulige forsøk på aprilsnarr, som i Budstikka, hvor dette bildet er hentet fra.

Aprilspøken er gammel. Hvor gammel vet jeg ikke. Men Wikipedia opplyser at ”den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken», donner le poisson d’avril på fransk. Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet.”
Wikipedia skriver også at ”Første april, April fool’s day eller all fool’s day på engelsk, er, selv om det ikke er en helligdag, en merkbar dag i mange land. Dagen er markert med spøker utført på venner og kjente, eller ved å sende folk på lureærend, der målet er å gjøre den godtroende forlegen.”

Jo, vi kan ha mye gøy denne dagen, så lenge lureriet er av det gode slaget.

Dette med aprilspøken fikk meg til å tenke på Guds Ord og på Jesus. I Luk.24 står det at Jesus lot som han ville gå videre (v.28). Men det var ikke noe lureri, heller ikke noe skuespill. Han ville bare prøve disiplene for å få fram hva de ville gjøre – la ham gå eller be ham med seg inn. De ba ham med seg inn. Slik kan Herren noen ganger prøve alle sine troende for å se hva de vil gjøre.

Jeg bruker å tenke slik at alt i livet møter oss forkledd, som en fristelse ifra Satan, men som en prøvelse ifra Gud. Hva vil vi gjøre? Vil vi følge den første eller den siste?

Også aprilspøken møter oss som et ”veikryss”. Vil vi tro på lureforsøket og la det få konsekvenser for handling eller vil vi stille oss vantroende til det fordi det er 1.april og vi da er ekstra på vakt?

En ting er i alle fall sikkert: Gud narrer oss ikke når han sier at Jesu død var en soningsdød for våre synder og at vi ved å tro på ham blir frelst. Det er ikke narreri når Jesus sier til røveren som hang ved siden hans: I dag skal du være med meg i paradis. Og det er ikke narreri når Jesus sier om synderen i tempelet som bad Vær meg synder nådig! at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus.
Det er heller ikke lureri når Jesus taler om helvetet som et virkelig sted, hvor de kommer som ikke har vendt seg om til Gud. Kommet tilbake fra sitt bortvendte liv, som den fortapte sønn. Gud roper jo: Kom tilbake du frafalne! Jer. 3:12 og 31:22

Gud lurer ingen, verken for spøk eller alvor. Han vil oss bare det som er godt. Jesu forsoningsoffer som han brakte Gud for å frelse oss fra våre synder, er Guds kjærlighetsbevis på at han har fredstanker med oss, ikke tanker til ulykke. Nei, han vil gi oss fremtid og håp! (Jer.29:11) Det er ingen aprilspøk!

april 2, 2011 at 12:02 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier