Posts filed under ‘Den treenige’

DEN FJERDE DAGEN

Lånt fra Bibelkurs

Lånt tegning

Har i dag lest Odd Sverre Hove sin gjennomgåelse av dagens prekentekst. Setter stor pris på disse tekstgjennomgåelsene hans i Dagen. De er tidvis til stor nytte for oss som bare er lekmenn. Han opplyser om denne søndagen at den på grunn av tekstene ofte kalles ”høstsemesterets påskedag”, fordi tekstene vitner så sterkt om oppstandelsesbudskapet.

Min erfaring når det gjelder Bibelen er at tilsynelatende ubetydelige detaljer i bibelteksten mange ganger åpenbarer noe en normalt ikke legger noe større i. Jeg opplever det som feststunder når Gud kaster lys over ting i Ordet en ikke har sett før. Slik skjedde det i dag under lesningen av Hoves gjennomgåelse.

Han forklarer for eksempel navnenes betydning: Navnet Lasarus er en gresk utgave av det hebraiske navnet Elasar som betyr ”Gud hjelper”. Og stedsnavnet Betania heter på hebraisk Bet Anjah som betyr ”Herren svarer’s hus”.

Dette får vi demonstrert i dagens tekst. Et rop i Marta og Marias hjerte var: Jesus kom og hjelp! For de var sikker på at han kunne hjelpe og gjøre Lasarus frisk. Joh 11,3: Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. Og Marta og Maria fikk oppleve at Herren svarte med å komme. Men hjelpa ble annerledes enn de ventet.

Dette er det som ble en åpenbaring for meg, og da utover det som Hove nevner. Det gjelder dette at Jesus ventet i fire dager. Oppvekkelsen av Lasarus peker fram mot Jesu oppstandelse, minner Hove om.

Maleri av G.P.Bredland

Maleri av G.P.Bredland

Da kom tanken til meg: Jesus stod opp på den tredje dag, men Lasarus måtte ligge fire dager i graven før Jesus vekte ham opp. Hvorfor fire dager, spurte jeg meg selv. Hvorfor ikke tre?

Da tenkte jeg umiddelbart på Bibelens tallsymbolikk. Om firetallet, sier Lars Eritsland i Bibelverkets fortolkning av Johannes Åpenbaring: (sitat) ”4 er skapningens tall. Det står fire levende vesener for Guds trone (Åp.4,6/Esek.1,6). Hele skapningen samles i fire grupper, og dens lovsang har fire ledd (Åp.5,13). Menneskeheten nevnes i fire kategorier: stammer og tungemål, folk og nasjoner (Åp.5,9).” Og så videre.

Tallet fire er altså skapningens tall. Tretallet er Guds tall.

Jesus måtte stå opp på den tredje dag for å vise at han er Guds Sønn, den ene av personene i Tre-enigheten, mens han ventet i fire dager for å forkynne at hans troende menighet, representert med fire-tallet skal bli reist opp fra de døde på den ytterste dag. Dette gjelder imidlertid også Skapningen, slik Paulus lærer oss det i Rom 8:19-21:

For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.
Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.

Jeg heller derfor til å tro at Lasarus sin oppvekkelse på den fjerde dag peker fram mot skapningens (mennesker, dyr og planters) frigjørelse fra trelldommen under forgjengeligheten på den store oppstandelsens dag som nå nærmer seg så veldig.
En påminnelse i den anledning gis oss i denne sangen:

Du må ikkje mista det evige liv, du må ikkje arven din selja.
Når dårande draumar mot dalen deg driv, du himmelens høgder må velja.

Du må ikkje mista den evige vår, der livet ustanseleg strøymer!
Du berre mot visning* og vonløysa går når himmelens gleda du gløymer.

Du må ikkje mista den evige lut for fattigsleg fagnad her nede.
Lat livskjelda sløkkja din lengt og di sut, då går du mot æveleg glede.

*visning = visne hen (og dø)

Ps.
Guds menighet har spurt så mang en gang, slik som Marta og Maria: Hvorfor kom du ikke før? Hvorfor venter du så lenge med å komme igjen? Hvorfor tar det så lang tid? Men det er plan i alt Gud gjør uten at vi alltid forstår hvorfor han gjør det og det.

Peter sier i 2Pet 3:8-9
Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

Jesus sier i Luk 13,32:
Gå og si til den reven (Herodes): Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.
En dag = tusen år. (2.Pet.3, 8b) Dvs. det tredje årtusen blir han ferdig. Det er det vi står foran.

Og om hviledagen 2.Mos. 20:9-10
Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid.
Seks dager = seks tusen år (som ca. er tiden siden skapelsen iflg. Bibelen. Den sjuende dagen = tusenårsriket (Åp.20,1-6)

oktober 5, 2014 at 6:57 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 4

Søndag 18.mars

For tiden leser jeg ei bok av Tove Dahl som heter ”Rapport fra en helomvending”. Anbefaler veldig å lese den. Kom ut på Lunde forlag i fjor. Tove Dahl har vært psykiater og var ateist til hun i 1978 ble en kristen. I boka har hun et kapittel som heter ”Sjel og Ånd”. Der skriver hun om menneskets treenighet.

Hun stiller bl.a. spørsmålet om en kan skille sjel og ånd eller om det er to ord for det samme: ”En del kristne, også enkelte teologer, mener det er unødvendig å skille mellom ånd og sjel. .. Selv har jeg slått meg til ro med at Bibelen skiller klart her.” Hun har i boka sitert 1.Tess.5,23 for å vise dette. Men hun understreker også enheten: ”Samtidig forstår jo alle at mennesket er en enhet og en helhet. Det er ikke slik at vi kan møte et menneskes personlighet nede i gaten mens andre treffer kroppen hjemme. Nei mennesket er en enhet og en helhet, selv om den består av forskjellige strukturer og materialer.”

I Juleevangeliet har hun et talende bilde for å beskrive menneskets treenighet når Jesus tar bolig i det: ”Juleevangeliet illustrerer forholdet mellom ånd, sjel og legeme. Jesus ble jo født i en stall. Jeg tenker at stallen kan illustrere kroppen. Og dyrene i stallen kan være et bilde på sjelen. Alle som har hatt kjæledyr eller andre dyr, vet jo at dyrene har sjel – i betydning personlighet! Det finnes jo til og med psykologer som behandler dyr! Krybben i stallen illustrerer menneskets hjerte. Og der er det rom for Jesus. Derfor lyser ledestjernen over stallen. Ikke over flotte herskapshus, men over det som menneskelig sett intet er. Fordi Han som er verdens lys, ligger der.” Et fint bilde.

I samme kapittel tar hun opp hvor en skal søke hjelp for psykiske plager. Her sier hun: ”Selv fikk jeg et svare strev med å forklare de kristne at det slett ikke var nødvendig å gå til en kristen terapeut for å få hjelp med psykiske plager…. Hvis man derimot trenger veiledning i trosspørsmål, trenger man hjelp fra person med åndelig kompetanse.”

Her kan jeg ikke helt følge Dahl. Det ville for meg være viktig at den psykologen eller psykiateren jeg søkte behandling hos også var en kristen, fordi ånd og sjel henger så nøye sammen, der den ene virker inn på den andre. Jeg ville heller ikke være trygg for at en verdslig terapeut kanskje kunne være under innflytelse av en antikristelig ånd og derfor på den ene siden vanskelig kunne forstå å hjelpe en troende rett, og på den andre siden gjøre det vanskelig for en kristen å kunne la seg behandle. Men også kjemien mellom terapeut og pasient generelt kan gjøre det nødvendig å skifte til en annen behandler. Dette ser vi tydelig på det åndelige plan, og det tror jeg også gjelder det psykiske, sjelelige plan.
Følgende ord av David er sagt i en annen bestemt sammenheng, men er også et nyttig ord i denne sammenheng og har vært meg til hjelp mange ganger: 2Sam 24:14
David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.

For min egen del har jeg funnet ut at det beste en kan gjøre for at en skal ha det godt både legemlig, sjelelig og åndelig, og samtidig være til nytte både for Gud og mennesker, er å gjøre seg flittig bruk av de såkalte fire b-ene, bibel, bønn, brodersamfunn og brødsbrytelse (nattverd), Ap.gj.2:42, og legge vinn på å leve etter Herrens ord.

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til. Ord 10:22

mars 25, 2012 at 1:17 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 3

Søndag 11.mars

Noen ganger har jeg hørt uttalt at det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er skapt til mann og kvinne. Man taler da om verset i 1M 1:27

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.

Uten at jeg kan hebraisk, og ikke vet noe om det grammatikalske forholdet mellom ordene i verset, forstår jeg tilføyelsen mann og kvinne ikke knyttet til Guds bilde, men som en tilføyelse om at Gud skapte mennesket to-kjønnig, altså i tillegg til at Han skapte det i sitt bilde.

Hva så med spørsmålet: Tapte mennesket sitt Guds-bilde i syndefallet. Noen mener det ut fra det som står i 1M 5:3 For her står det ikke at Set ble skapt i Guds bilde, men i Adams bilde.

Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set.

Her tror jeg for min del at ordet bilde har med likheten til Adam å gjøre, som vi sier i et ordtak: Eplet faller ikke langt fra stammen. Det innbefatter sikkert at Set som sin far og mor ble født med en syndig natur. Men det trenger ikke dermed forstås slik at han hadde tapt Guds-bildet, forstått som legeme, sjel og ånd, altså treenigheten.

Det vi kan si er at etter syndefallet er Guds-bildet hos oss mennesker blitt infisert og dødelig såret av slangegiften og gått i tjeneste for Djevelen. Det betyr at mennesket av naturen ikke lenger har kontakt med Gud på disse tre plan, legeme, sjel og ånd, som Adam og Eva hadde det før fallet. Dette er anskuelig vist ved at menneskene ble drevet ut av Eden og kjeruber satt som voktere for inngangen.

Denne konsekvensen har ført til at menneskets treenighet, legeme, sjel og ånd i sin ugjenfødte tilstand, altså død for Gud, enten frigjør seg totalt ifra Gud, eller samarbeider som en enhet i å trosse samvittigheten og synde imot Gud og mennesker, eller søker å bli Gud lik, noe som kan gi seg utslag på forskjellige måter, for eksempel i selvrettferdighet (fariseisme) og hovmod på den ene siden eller utnytting av folks religiøsitet til å bli forgudet og adlydt på den andre.

I stedet for at Gud råder over mennesket, råder da mennesket over seg selv, eller rettere: Satan, Guds fiende rår over mennesket gjennom dets falne natur. Alene i den forstand kan vi si at mennesket har tapt sitt Guds-bilde, nemlig til Satan, ved at det er blitt likt ham, eller lar seg styre av ham, slik det iflg. Joh. Åpenbaring kap.13 skal bli til fulle i hans regjeringstid. Men Guds-bildet ånd, sjel og legeme har ikke mennesket tapt som sådan.

Derfor kan mennesket i sin treenighet igjen komme under Guds styrelse ved omvendelsen og troen på Jesus. Mennesket får da Guds natur. Da kan det skje som Paulus sier i 1Tess 5:23 at ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

mars 11, 2012 at 8:22 pm Legg igjen en kommentar

I GUDS BILDE 2

Onsdag 29. februar

Tre, men ett i sjel og sinn

29. januar 2010 postet jeg et innlegg om dette tema som du finner i kategorien «Den treenige». Avsluttet da med at jeg ville skrive mer om dette i et senere innlegg. Nå kommer det!

Jeg sa i dette innlegget at det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er skapt tredelt med ånd, sjel og legeme og samtidig er vi bare ett menneske. For slik er det  med Gud. (Les gjerne det innlegget først før du leser dette som en fortsettelse). Gud er tre personer og samtidig bare den ene samme Gud, noe Jesus understrekte ved å si: Jeg og Faderen er ett. Muslimene misforstår derfor og tror vi forfekter to eller tre guder siden kristendommen lærer at Jesus er Guds Sønn og proklamerer seg med å være ett med Gud. Det er derfor umulig for muslimene å godta dette uten at de blir født på ny ved troen på Jesus.

Gud (hebr: Elohim – endingen im gjør dette til et flertallsord, altså Gud-ene) sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse
Bildet her, slik vi forstår det, må være dette at 1) Likesom Gud er tre og likevel bare en Gud, så er også vi mennesker skapt slik at vi er tre og samtidig bare ett menneske. 2) Det andre som ligger i bildet, er at de tre delene hos Gud og de tre delene hos oss korresponderer med hverandre, menneskets ånd med Den Hellige Ånd, menneskets sjel med Guds sjel (Faderen) og menneskets kropp med Guds kropp (Herren Jesus). Før Syndefallet gjorde dette det mulig for mennesket å ha samfunn med den levende Gud . 3) Videre forteller de tre delene i Gud til sammen hvem Han er. Slik også med oss. Både kroppen, sjela og ånden vår forteller hvem vi er og hva slags menneske vi er. 4) Og slik som tilstanden eller situasjonen for de enkelte delene av mennesket påvirker hele mennesket (som for eksempel når kroppen min har det ondt, så har jeg det ondt), så må vi tro det er likeens med Gud, for eksempel når Jesus på korset ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noe lenger enn dette vil vi ikke strekke likheten i bildet. Vi vet jo at Jesus var på jorda og Faderen i himmelen: Joh.17,1. Og Jesus snakket om Faderen og til Faderen som en person utenfor seg, selv om han flere ganger også brukte uttrykket Faderen i meg. Likeens om Talsmannen, Den Hellige Ånd som en egen person utenfor seg, som han skulle sende, men som Jesus også hadde boende i seg. Slik er det jo ikke med oss at de tre delene av oss er tre atskilte personer som med ord snakker til hverandre og fysisk kan befinne seg på forskjellige steder i forhold til hverandre. Det nærmeste vi i tilfelle kommer, er mennesker som har vært inne i døden og opplevd å se kroppen sin utenfor seg selv og blitt tatt med til himmelen samtidig som kroppen var igjen her nede. Vi har jo også i Bibelen beretninger om henrykkelser som forteller om en adskillelse av kropp, sjel og ånd. Jes.6; 2.Kor.12,2-4; Joh.Åp.1,10ff.   

Kirkens treenigh.symbol

Hvordan er så denne likheten mellom Guds og menneskets treenighet fremstilt i Bibelen? La oss se på tre eksempler: Til den samaritanske kvinnen sier Jesus i Joh 4,24: Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. Likeens står det mye om vår sjel i Skriften, men også om Guds sjel. David sier for eks.: Min sjel, lov Herren (Sal 103, 104 og 146) og Gud sier i Jes 42:1 Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Endelig vet vi at Jesus er Gud og bærer hans legeme. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Heb 10:5

Siden Jesus er Gud, født inn i vår verden, er han åpenbaringen av Guds Ånd, Sjel og Legeme i sin egen person. Han er det fullkomne bildet av Gud! Når vi ved troen på Ham tar imot det frelsesverket Han har fullført for oss, slik at vi blir i Ham og Han i oss, da får det virkning både for ånd, sjel og legeme (1.Tess.5,23) inntil vi  til slutt forenes med Ham i det fullkomne Guds rike, så sant vi bevares i den frelse vi har tatt imot! Lovet være Gud!

februar 29, 2012 at 2:59 pm Legg igjen en kommentar

DAGENS ORD

Tirsdag 31. mai
Luk 1,41-43 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?” (Tekstavsnitt: Luk 1,39-45)

Temaet for denne ukens tekster er Talsmannen, Den hellige Ånd. Det er Jesus som kaller Ham Talsmannen i kommende søndags prekentekst.

I dag er det Elisabeth, mor til døperen Johannes, og Maria, Jesu mor, som får en berøring av Den hellige Ånd, Guds Ånd, Gud selv!

Det vi kan se av teksten i dag er at Den tredje person i Gud, som vi kaller Ham, åpenbarer skjulte ting!

Elisabeth forstår eller ser ting hun aldri kunne skjønt på egen hånd: For det første skjønner hun at da barnet sparket i magen hennes, så var det av fryd. Videre forstår hun at det barnet Maria er unnfanget med, er hennes Herre, altså Guds Sønn, for hun sier: hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Og for det tredje ”vet” hun at Maria har fått et budskap fra Gud som hun har trodd, for hun sier i v.45: Salig er hun som trodde! Og til slutt uttaler hun en profeti om framtiden: det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Den hellige Ånd åpenbarer skjulte ting, ting som har med vår frelse å gjøre:
1) Synden, så vi forstår den er vår og trenger å frelses fra den.
2) Jesus, så vi ser vi er frelst i Ham. Dette som Paulus kaller en hemmelighet i for eksempel Ef.3,3-6.
3) Skriftene (Bibelen): Åpner dem for oss, og vår forstand så vi kan forstå dem.
4) Guds vilje og plan med en kristens liv, ”gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2,10.

Det skjulte liv med Gud som en kristen lever, åpenbarer seg i det synlige. Ikke alltid vil han se det selv, men det vil være der til hjelp for dem Gud vil frelse. Det er Den hellige Ånds gjerning.

mai 31, 2011 at 9:50 am Legg igjen en kommentar

I Guds bilde

Jeg visste lenge ikke hva det betydde at Gud var treenig. At han samtidig er både tre og én. Inntil det en dag, da jeg leste 1Tess 5:23, gikk opp for meg. Verset lyder slik: Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 

Her setter Paulus navn på de tre delene hver og en av oss består av: Ånd, sjel og legeme. I 1M 1:26a leser vi om da Gud skapte mennesket. Hør hva som står:
Da sa Gud (Elohim): La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse

Guds navn, Elohim, er et flertallsord. -im endelsen markerer flertall. I tillegg sier Han: La oss gjøre mennesker. det er altså den treenige Gud som sier dette. Og så føyer Han til: i vårt bilde. Med andre ord i bildet av Faderen, Sønnen og Ånden.

Det er altså veldig enkelt og klart å forstå hva det vil si at vi er skapt i Guds bilde: Vi er skapt treenig, slik Gud er treenig. Vårt legeme korresponderer med Gud Messias, altså Guds legeme, Kristus. Vår ånd med Guds Ånd og vår sjel med Guds sjel, som i Skriften ofte møter oss som Faderen.

Likesom vi er ett menneske, hver av oss, er Gud én Gud. Din sjel er deg. Din ånd er deg og ditt legeme er deg. De hører sammen og kan ikke skilles at. Bare døden kan skille disse tre. Og døden var en følge av syndefallet. Men disse tre delene av oss som er kristne, forenes igjen i oppstandelsen. Først her i troen på Jesus og så ved Jesu komme i den endelige oppstandelsen.

Det er disse tre delene av deg, ånd, sjel og legeme som gjør deg til den du er. Slik er det også med Gud: Det er Faderen, Sønnen og Ånden som gjør Gud til den Han er.

Her er mer å skrive om dette, noe jeg skal komme tilbake til i et senere innlegg. Blant annet dette at fordi du er skapt med ånd, er du skapt til samfunn med Gud, noe som skiller deg fra dyrene, som ikke har ånd. 

Men nå kan du meditere videre over det denne dagen og glede deg over at du ikke er et dyr, men et menneske gjort lik med Gud, for å leve i samfunn med Ham! Og i Jesus Kristus er dette gjort mulig  for alle som kommer til frelsende tro på Ham! Gud være lovet!

januar 29, 2010 at 12:29 pm 7 kommentarer


Kategorier