Posts filed under ‘Høytidene’

DET ER FULLBRAKT!

Onsdag 4.april

Om to dager feires langfredag i den kristne del av verden. Det er påske for Herren! Av Jesu sju ord på korset er vel ordet i overskriften det viktigste for oss å vite om!

Hva var det som var fullbrakt, kan vi spørre. Det var mye, ja, det var alt. Men vi kan gruppere det i to og si: For det første oppfylte Jesus Skriftene. For det andre fullbrakte han det han var kommet for å gjøre – nemlig å gi sitt liv som et sonoffer for verden, for at hver den som tror på ham skal bli frelst ved dette offer. Dette at han oppfylte Skriftene er en veldig trosstyrkende ting for oss som er kommet til tro på han, og det burde være overbevisende og føre til tro for dem som står utenfor samfunnet med Ham.

Tenk bare på hva Herren sier i Jes. 44,6-7:
Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud. Hvem er som jeg? La ham kunngjøre det, la ham legge fram for meg det som har hendt helt siden jeg skapte oldtidens ætt. Og det som skal komme i framtiden – la dem kunngjøre det!

Eller Jes 43:11-12:
Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste, og jeg kunngjorde det. Det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.

Vi ser av disse og andre steder, for eksempel Jes. 41,21-23 og 43,9 at nettopp dette at Gud er den eneste som kan profetere på forhånd hva som skal skje, er et mektig bevis for vår tro. Vi kan helt og fullt stole på at det er slik han har sagt det. Jesus levde helt etter det som var profetert om han og alt skjedde slik det var blitt sagt om han, og det er umulig at dette kunne skje tilfeldig eller at det kunne være iscenesatt av mennesker som ville lage en ny religion.

Det andre og avgjørende viktige for oss å vite er at Bibelen sier at Jesu offerdød for våre synder virkelig fullbrakte alt for oss syndere, slik at vi kan være trygge på at vi er frelst og forlikt med Gud, vi som tror på Jesus. Av Jesu soning på korset fikk nemlig Gud alt det han trengte for å kunne frelse oss. Derfor ropte Jesus ut: Det er fullbrakt!
Var det profetert i Skriften at han skulle si dette? Finner vi det i Det gamle testamente? For det er jo avgjørende viktig at det står også der. Ja, du finner det i Sal.22, i det siste verset. Verset lyder slik i NB-88: De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

Men det står da ikke slik der, sier du. Nei, ikke med de samme ord som i Joh.19:30. Men de som er hebraisk-kyndige, for eksempel den messianske bibellæreren Chuck Cohen, sier i sin bok ”Våre trosrøtter” (sitat): Det hebraiske uttrykket for ”han har gjort det” kan også oversettes ”det er fullbrakt”. Da Jeshua sa dette, siterte han siste linje i Sal.22, akkurat som han hadde sitert det første. Dermed knyttet han denne salmen til seg selv. (sitat slutt).

David sin 22. salme  kan vi virkelig kalle Langfredags-salmen. Der finner du det meste av det som ble gjort mot ham den dagen og det han sa mens han hang på korset. Hvor glad vi skal være for at alle fire evangeliene ble skrevet og kom med i Bibelen. Det var selvfølgelig Gud som ordnet det slik. Jesu sju ord på korset er nemlig ikke kommet med i hvert enkelt av evangeliene, men i de fire til sammen. Første verset i Sal.22 finner du igjen i Matt.27,46: Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Og vårt vers står i Joh.19,30.

Fra evighet av var det bestemt at Jesus Messias skulle komme og være sonofferlammet for all verdens synd. Det var dette offeret som nå var brakt og fullbrakt. Det forteller oss at ingenting mer var nødvendig å gjøre for at våre synder skulle bli tatt bort fra oss. Heb 10,12: Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

Heb 9,25-26: Heller ikke gikk han inn der (i den himmelske helligdommen) for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.

Så ble også dine og mine synder sonet av Jesus på korset. All Guds hellige vrede og straff som skulle kommet over deg og meg og alle mennesker for våre synder, lot Jesus i overensstemmelse med sin Fars vilje komme over seg. Og da denne vredesdommen over dine synder og all verdens synd var blitt fullbyrdet på ham, ropte han: Det er fullbrakt!

Hør nå dette, du som strever med deg selv og aldri kan bli fornøyd med ditt kristenliv. Se på Jesus og hva han har gjort for deg, så ser du at Gud er fornøyd. Og er Gud fornøyd nå som han ser deg i sin Sønn, så vær også du fornøyd. Er det fullbrakt, så er det fullbrakt og skal ikke fullbringes igjen. Da er offeret gitt, skylden betalt, og du er fri! Bør ikke dette tilfredsstille din sjel og fylle deg med glede og fred i troen på Ham? Jo vi må prise Ham, enten vi gjør det på hebraisk og sier Halleluja, eller på norsk: Lovet være Herren!

Det er fullbrakt!

april 4, 2012 at 11:29 am Legg igjen en kommentar

PÅSKETANKER

Gud vil at en kristen skal elske alle mennesker, også muslimer, også jøder – ikke først når de blir kristne, men mens de enda er uomvendte. Denne kjærlighet kan bare Han skape i sine barn, for den er guddommelig. Vi trenger å be om den og være villig til å åpne oss for den.

For to dager siden hadde vi besøk av en bosnisk muslim, ikke av den radikale sorten. I løpet av samtalen vitnet jeg for han om hvordan jeg kom til tro på Jesus, og prøvde å forklare for ham treenighetens paradoks, hvordan Jesus var Guds Sønn og samtidig helt og fullt Gud. At muslimene ikke forstår dette med Jesus som Guds Sønn rett. At vår treenighet, ånd, sjel og legeme er et bilde av Gud, der vår sjel korresponderer med Faderen, vårt legeme med Sønnen (Jesus) og vår ånd med Guds Ånd og at Gud derfor er én Gud og ikke tre, slik vi er ett menneske og ikke tre. Om vår venn fikk tak i dette, vet jeg ikke, men han lyttet som om han prøvde å forstå det jeg sa.

Noe av det siste som skjedde før Jesu siste påske av ordveksling mellom han og fariseerne var dette Jesu spørsmål til dem:

Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David. Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:
Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.
Matt 22:42-46

Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Det Jesus sier her uten å forklare det for fariseerne, men bare utfordrer dem til å tenke over, er at Messias som jødene ventet på, ifølge profetiene skulle være både Gud og menneske – Davids herre, dvs. GUD, og Davids sønn, dvs. menneske.
Gud ble menneske i sin Sønn og kledde seg i et menneskes legeme og gjorde seg på denne måten til ett med det mennesket som han skapte i sitt bilde, for å vise fram ikke det falne mennesket som vi alle er bilde av i vår falne natur, men det mennesket som virkelig er et bilde av Gud, hellig i ånd, sjel og legeme, for at han ved sitt offer på Golgata skulle frelse oss mennesker til å bli Ham (Jesus) lik.

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom 8:29

Davidsstjernen i Israels flagg vitner for oss om denne foreningen mellom Gud og mennesket i Kristus. Den består av to trekanter flettet i hverandre. Jeg ser i dette Guds treenighet flettet sammen med det frelste menneskets treenighet. Denne foreningen, som Paulus kaller en hemmelighet, sier han skal åpenbares for Guds hellige:
det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Kol 1:27

Dette veldige var det som skjedde i påsken da Jesus gav sitt liv: Den tre ganger hellige Gud forente seg med det syndige, fortapte menneske til evig samfunn med seg.
Tenk over det jeg her har skrevet. Dette har Han gjort for deg og meg og alle som vil ta imot i tro på Ham.

Du som har deg selv meg givet, la i deg meg elske livet, så for deg kun hjertet banker, så kun du i mine tanker er den dype sammenheng.
Ja, jeg tror på korsets gåte. Gjør det, Frelser, av din nåde: stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: vi går til Paradis
!
Nikolaj Fredrik S. Grundtvig (1837)

GOD PÅSKE!

april 20, 2011 at 11:50 am Legg igjen en kommentar

Er juleevangeliet oppspinn?

Det synes å være en fast tilbakevendende foreteelse i toneangivende media at liberale teologer rådspørres om hvordan vi skal forstå Bibelen, og om den er til å stole på. Særlig oppdager vi det rundt de store kristne høytidene og da i spesiell grad jule- og påskehøytiden.

Det har skjedd også i år. Fædrelandsvennen er en av de avisene som har yndet å få liberalteologene til å uttale seg og gjerne gitt det stort / iøynefallende oppslag. Spørsmålet gjaldt denne gang juleevangeliets historiske pålitelighet.eller korrekthet.

Fædrelandsvennens journalist skriver innledningsvis: ”Dersom du har en tro på juleevangeliet som historisk beretning og ønsker å bevare den, bør du ikke lese denne artikkelen.” Med andre ord, historisk er juleevangeliet ikke til å lite på! Og den som Fædrelandsvennen har fått til å hjelpe deg med å skjønne det, er teolog og førsteamanuensis Tor Vegge ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie. Respektable titler skal det være, for da gir det inntrykk av pålitelig kunnskap og vitenskapelighet. Men den toneangivende bibelvitenskapen i dag er ikke pålitelig og derfor heller ikke vitenskap etter min mening. Jeg finner den mer som en øvelse i vantro! Jeg synes derfor det er mer på sin plass å kalle disse teologene vantro enn liberale. Og det alvorlige er at de sprer denne vantroen rundt seg og tar tilliten til Bibelen vekk ifra folk som hører på dem.

Jeg vil nå søke å imøtegå Vegges argumenter, som blir satt på trykk av Fædrelandsvennen på selveste julaften. Og jeg vil gjøre det med god hjelp av Studiebibelen, redigert av Thoralf Gilbrant og utgitt av Illustrert Bibelleksikon AS.

Det er fire områder eller opplysninger i juleevangeliet som Vegge argumenterer imot: 1) Tiden for Jesu fødsel. 2) Fødested. 3) Engleåpenbaringene. 4) De vise menn.

1. TIDEN FOR JESU FØDSEL

Vegge problematiserer at Lukas legger Jesu fødsel til tiden Kvirinius var landshøvding når Matteus på sin side sier at Herodes levde etter Jesu fødsel. Disse to opplysningene går ikke sammen, ifølge Vegge, fordi Herodes var død før Kvirinius ble romersk landshøvding. Derfor kan ikke Lukas´ sin opplysning være riktig, mener Vegge.. Med andre ord, Lukas har ikke visst dette og vi kan derfor ikke stole på det han skriver).

Svar: Kommentarverket ”Studiebibelen” (SB) har en god forklaring på dette. Når det gjelder INNSKRIVNINGEN som Vegge framfører innvendinger mot, og som omtales i Lk.2.15, har SB dette å si:

”Denne innskrivning skyldtes først og fremst skattemessige grunner. Den hadde også betydning når det gjaldt å verve soldater. Den skatten som det her er tale om, er den personlige (koppskatten). Den utgjorde en bestemt sum i året, og alle over 14 år måtte betale den. Manntallet ble påbudt hvert 14. år, slik at ingen skulle slippe unna.”

Videre sier SB: ”Dette var den første innskrivningen, og må ikke forveksles med den som Lukas forteller om i Ap.gj.5,37. Denne siste nevnes også av Josefus. Innskrivningen kan ha begynt lenge før Kvirinius ble landshøvding i Syria. En lignende innskrivning tok hele førti år.”

Innskrivningen kunne derfor fremdeles ha foregått da Kvirinius ble landshøvding! SB fremfører et grundigere forsvar av Lukas sine opplysninger om tiden for innskrivningen på s. 91 og 93 i kommentardelen.

Om Kvirinius som LANDSHØVDING på Jesu tid (som Vegge også drar i tvil), sier SB: ”Publius Sulpisius Kvirinius ble regulær landshøvding i Syria først i år 6 e. Kr., etter Arkelaus’ død, (det er dette Vegge henger seg opp i), men på denne tiden (altså da Jesus ble født, ca. 5 år f.Kr. eller 11 år før Kvirinius ble regulær landshøvding) var han keiserens spesielle legat. Han ledet keiserrikets krigføring mot en opprørsk stamme, homonadenserne. Derfor ble han også betraktet som militær landshøvding i Syria og leder for rikets politikk her. Den sivile administrasjonen lå i Varius’ hender.” (sitat slutt). Kvirinius var med andre ord betraktet som landshøvding mens Herodes levde, slik Lukas fremstiller det.

2. FØDESTED

Selv om Matteus og Lukas ifølge Vegge er uenige om tidspunktet, er de samstemte om stedet. Begge sier at Jesus ble født i Betlehem. Dette er likevel ikke nok til å overbevise Vegge og mange andre teologer. Han sier: ”Det er ikke noen logikk i at Josef og familien hans måtte dra til Betlehem for å la seg innskrive i manntall.” Noen begrunnelse for denne påståtte manglende logikken fremfører ikke Vegge. En får bare inntrykk av at han mener Lukas og Matteus skrev dette fordi de kristne påsto at det var slik, for at det skulle passe med profetien i Mika 5:1 og fordi det var viktig å knytte en så viktig person som Jesus opp mot kong David. Dermed sier Vegge at han tror stedsopplysningen er inndiktet!

Til dette sier SB:

”Jødene fulgte sitt eget innskrivningssystem som førte til lange reiser for mange. Etter gammel jødisk skikk skulle manntallsinnskrivningen skje der hvor personene hadde slektstilhørighet. Josef dro derfor fra Nasaret, hvor han på denne tid har vært bosatt, til Betlehem, for å la seg innskrive der, fordi han var av Davids ætt. Betlehem var Davidsættens hjemstavn”

Ellers fremfører SB s.95 og 97 i kommentaren til Lukas, flere mulige tilleggs-grunner for stedsvalget som virker troverdige og godt kan ha spilt med i avgjørelsen Josef tok. Det er derfor ingen grunn til å benekte logikken i stedsvalget Josef foretok.

3. ENGLEÅPENBARINGENE

Her sier Vegge blant annet: ”En som leser juleevangeliet uten å være på innsiden av kristendommen, vil oppfatte det som en fortelling med klart legendepreg. Blant annet peker forekomsten av engler og varsler ved drømmesyn mot dette. I Matteus- og Lukasevangeliet viser engler seg ellers bare i Getsemane og i oppstandelsesfortellingene. Om en leser tekstene med blikk for andre ting enn det historiske, kan det åpne opp for flere betydninger. De vakre tekstene er ladet med religiøs symbolikk.” På grunn av ufreden som rådde på den tid evangeliene ble skrevet antyder Vegge at evangelieskriverne har skrevet om englene fordi de lengtet tilbake til fredsperioden under Augustus (fordi ”englene (ifølge Lukas) snakker om en frelser som er kommet for å bringe fred til verden”).

Det virker som at Vegge gjør felles sak med dem som han sier ikke er på innsiden av kristendommen, og i likhet med dem betrakter englefortellingene for ikke å være historisk pålitelige, men bare legender med religiøs symbolikk.

SB holder fram at: ”Guds Sønns inkarnasjon var en begivenhet av universal og evig betydning. Det var gjenstand for den himmelske verdens oppmerksomhet. Derfor var det intet underlig ved dette at et englekor sang Herrens pris utenfor Betlehem denne natten! Gjennom hele åpenbaringshistorien ser vi at engler som Guds sendebud åpenbarer seg. Særlig i store og viktige tider i frelseshistorien medvirker de. I særlig grad gjelder dette tiden for Kristi jordeliv.”

Vi ser at for forfatterne av SB er det ikke noe snakk om legender og religiøs symbolikk. De har en selvfølgelig tro på at Bibelens framstilling er historisk troverdig. Men Vegge tror åpenbart ikke at engleberetningene er pålitelige, fordi han velger å legge en ikketroende historisk, kritisk betraktning på det hele!

4. DE VISE MENN

Vegge kommer med en del oppklaringer her som jeg for så vidt ikke vil problematisere, men journalisten stiller spørsmålet til slutt: ”Etter alle disse forbeholdene er det fristende å spørre om ikke juleevangeliet er oppspinn?

Vegge svarer ikke direkte på spørsmålet, men indirekte svarer han ja: ”Vi må tenke oss at dette er skrevet av mennesker som trodde fullt og fast på at Jesus hadde stått opp fra de døde og var i live, og at han satt ved Guds høyre hånd i himmelen. De må ha tenkt at det må ha vært noe helt spesielt også ved fødselen til et så betydningsfullt menneske, og de skrev historien for å gi den den betydningen de mente den måtte ha.”

Han sier: ”Fra og med opplysningstiden har vi begynt å stille historiske spørsmål til tekster som vi aldri hadde stilt før. Evangeliene ble lest på en annen måte fram til da.”

Ja, da ble de lest i tro på at de var sanne, fordi de hadde den beste grunn ut fra Bibelens samlede vitnesbyrd til å gjøre det.

Men den historisk-kritiske måten å tilnærme seg Skriftene på, har egentlig ikke vært noe annet enn å stille slangens, det vil si djevelens spørsmål til Eva på nytt: Har Gud virkelig sagt? Og svaret man har gitt, og fremdeles gir på spørsmålet, er det samme som slangens: NEI, det har han selvfølgelig ikke! Han har sagt noe annet. Troen sier derimot: Ja, han har sagt nettopp det! Skriftene, også NT, er inspirert av Guds Ånd. Det er ikke historisk oppspinn, legender eller diktning. Nei, det er historisk pålitelig, fordi Gud er en Gud som har talt og handlet rett inn i historien, og gjør det fortsatt. AMEN!

Her passer det avslutningsvis å sitere fra 1Kor 1,19-21:
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

januar 13, 2011 at 10:43 pm Legg igjen en kommentar

Sorg og savn og julens glede

Jeg burde nok ha benyttet anledningen i mitt siste innlegg til å ønske god jul. Hadde tenkt å gjøre det i et nytt innlegg som jeg hadde planer om, men rakk det ikke. Så nå vil jeg i det minste ønske godt nytt år. Ytre sett er det ikke sikkert det blir godt. Det vet vi alle. Likesom heller ikke julen blir god for alle. Vi har venner som denne julen mistet en av sine kjære i en alvorlig kreftsykdom. Ei ung mor med to små barn. En ektemann og far sitter igjen med et tungt ansvar for sine små. Foreldrene sitter igjen med sorg og savn. Julehøytiden er blitt forberedelsesdager til begravelse.

En annen av våre venner har de siste uker og måneder hatt store ryggsmerter og fikk nå like inn i julen beskjed om at hun har beinmargskreft. Og dette er bare to eksempler av mange.

Men disse som er nevnt har hatt troen på Jesus å klynge seg til og har midt i kampen med døden fått eie den fred som Jesus lovte å gi (Joh 14:27) og som bare Han kan gi, den som overgår all forstand.

Simeon i tempelet fikk opplevd sitt livs lengsel. Drevet av Guds Ånd gikk han til tempelet samme dag som Josef og Maria var der med Jesus-barnet for å framstille det for Herren. I det lå det at Jesus som den førstefødte skulle høre Herren til. Det skyldtes en lov i 2.Mos.13:2, som ikke bare var en lov for israelittene, som de alltid skulle holde, men som samtidig var en profeti om Messias, at han i tillegg til å være et helt og fullt menneske også skulle være Gud og høre Gud til, slik Lukas gjengir det: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren. (Luk 2:23)

Den Hellige Ånd hadde varslet Simeon om at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa:

Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. (Luk 2:26-32)

I møte med døden er det bare en ting som kan gi oss håp og fred – at Jesus har sonet for all synd og tatt den bort, slik at den ikke lenger er en grunn for Gud til å vise oss bort. Nå står han med åpne armer og tar imot sine barn, de som tror på Jesus at Han er deres frelser. Da kan en si som kong Agag sa til profeten og dommeren Samuel: Sannelig, dødens bitterhet er veket bort! (1Sam 15:32). Agag trodde han skulle slippe å bli drept da, men det håpet han hadde var ikke bygd på realiteter. Men det er vårt håp! Så får vi gå det nye året i møte med dette håp. Det håpet gjør ikke til skamme, hva som enn skal møte oss.

Godt nytt år!

desember 29, 2010 at 10:32 am 2 kommentarer


Kategorier