Posts filed under ‘Påske’

DET ER FULLBRAKT!

Onsdag 4.april

Om to dager feires langfredag i den kristne del av verden. Det er påske for Herren! Av Jesu sju ord på korset er vel ordet i overskriften det viktigste for oss å vite om!

Hva var det som var fullbrakt, kan vi spørre. Det var mye, ja, det var alt. Men vi kan gruppere det i to og si: For det første oppfylte Jesus Skriftene. For det andre fullbrakte han det han var kommet for å gjøre – nemlig å gi sitt liv som et sonoffer for verden, for at hver den som tror på ham skal bli frelst ved dette offer. Dette at han oppfylte Skriftene er en veldig trosstyrkende ting for oss som er kommet til tro på han, og det burde være overbevisende og føre til tro for dem som står utenfor samfunnet med Ham.

Tenk bare på hva Herren sier i Jes. 44,6-7:
Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud. Hvem er som jeg? La ham kunngjøre det, la ham legge fram for meg det som har hendt helt siden jeg skapte oldtidens ætt. Og det som skal komme i framtiden – la dem kunngjøre det!

Eller Jes 43:11-12:
Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste, og jeg kunngjorde det. Det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.

Vi ser av disse og andre steder, for eksempel Jes. 41,21-23 og 43,9 at nettopp dette at Gud er den eneste som kan profetere på forhånd hva som skal skje, er et mektig bevis for vår tro. Vi kan helt og fullt stole på at det er slik han har sagt det. Jesus levde helt etter det som var profetert om han og alt skjedde slik det var blitt sagt om han, og det er umulig at dette kunne skje tilfeldig eller at det kunne være iscenesatt av mennesker som ville lage en ny religion.

Det andre og avgjørende viktige for oss å vite er at Bibelen sier at Jesu offerdød for våre synder virkelig fullbrakte alt for oss syndere, slik at vi kan være trygge på at vi er frelst og forlikt med Gud, vi som tror på Jesus. Av Jesu soning på korset fikk nemlig Gud alt det han trengte for å kunne frelse oss. Derfor ropte Jesus ut: Det er fullbrakt!
Var det profetert i Skriften at han skulle si dette? Finner vi det i Det gamle testamente? For det er jo avgjørende viktig at det står også der. Ja, du finner det i Sal.22, i det siste verset. Verset lyder slik i NB-88: De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

Men det står da ikke slik der, sier du. Nei, ikke med de samme ord som i Joh.19:30. Men de som er hebraisk-kyndige, for eksempel den messianske bibellæreren Chuck Cohen, sier i sin bok ”Våre trosrøtter” (sitat): Det hebraiske uttrykket for ”han har gjort det” kan også oversettes ”det er fullbrakt”. Da Jeshua sa dette, siterte han siste linje i Sal.22, akkurat som han hadde sitert det første. Dermed knyttet han denne salmen til seg selv. (sitat slutt).

David sin 22. salme  kan vi virkelig kalle Langfredags-salmen. Der finner du det meste av det som ble gjort mot ham den dagen og det han sa mens han hang på korset. Hvor glad vi skal være for at alle fire evangeliene ble skrevet og kom med i Bibelen. Det var selvfølgelig Gud som ordnet det slik. Jesu sju ord på korset er nemlig ikke kommet med i hvert enkelt av evangeliene, men i de fire til sammen. Første verset i Sal.22 finner du igjen i Matt.27,46: Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Og vårt vers står i Joh.19,30.

Fra evighet av var det bestemt at Jesus Messias skulle komme og være sonofferlammet for all verdens synd. Det var dette offeret som nå var brakt og fullbrakt. Det forteller oss at ingenting mer var nødvendig å gjøre for at våre synder skulle bli tatt bort fra oss. Heb 10,12: Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

Heb 9,25-26: Heller ikke gikk han inn der (i den himmelske helligdommen) for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.

Så ble også dine og mine synder sonet av Jesus på korset. All Guds hellige vrede og straff som skulle kommet over deg og meg og alle mennesker for våre synder, lot Jesus i overensstemmelse med sin Fars vilje komme over seg. Og da denne vredesdommen over dine synder og all verdens synd var blitt fullbyrdet på ham, ropte han: Det er fullbrakt!

Hør nå dette, du som strever med deg selv og aldri kan bli fornøyd med ditt kristenliv. Se på Jesus og hva han har gjort for deg, så ser du at Gud er fornøyd. Og er Gud fornøyd nå som han ser deg i sin Sønn, så vær også du fornøyd. Er det fullbrakt, så er det fullbrakt og skal ikke fullbringes igjen. Da er offeret gitt, skylden betalt, og du er fri! Bør ikke dette tilfredsstille din sjel og fylle deg med glede og fred i troen på Ham? Jo vi må prise Ham, enten vi gjør det på hebraisk og sier Halleluja, eller på norsk: Lovet være Herren!

Det er fullbrakt!

april 4, 2012 at 11:29 am Legg igjen en kommentar

PÅSKETANKER

Gud vil at en kristen skal elske alle mennesker, også muslimer, også jøder – ikke først når de blir kristne, men mens de enda er uomvendte. Denne kjærlighet kan bare Han skape i sine barn, for den er guddommelig. Vi trenger å be om den og være villig til å åpne oss for den.

For to dager siden hadde vi besøk av en bosnisk muslim, ikke av den radikale sorten. I løpet av samtalen vitnet jeg for han om hvordan jeg kom til tro på Jesus, og prøvde å forklare for ham treenighetens paradoks, hvordan Jesus var Guds Sønn og samtidig helt og fullt Gud. At muslimene ikke forstår dette med Jesus som Guds Sønn rett. At vår treenighet, ånd, sjel og legeme er et bilde av Gud, der vår sjel korresponderer med Faderen, vårt legeme med Sønnen (Jesus) og vår ånd med Guds Ånd og at Gud derfor er én Gud og ikke tre, slik vi er ett menneske og ikke tre. Om vår venn fikk tak i dette, vet jeg ikke, men han lyttet som om han prøvde å forstå det jeg sa.

Noe av det siste som skjedde før Jesu siste påske av ordveksling mellom han og fariseerne var dette Jesu spørsmål til dem:

Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David. Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:
Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.
Matt 22:42-46

Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?
Det Jesus sier her uten å forklare det for fariseerne, men bare utfordrer dem til å tenke over, er at Messias som jødene ventet på, ifølge profetiene skulle være både Gud og menneske – Davids herre, dvs. GUD, og Davids sønn, dvs. menneske.
Gud ble menneske i sin Sønn og kledde seg i et menneskes legeme og gjorde seg på denne måten til ett med det mennesket som han skapte i sitt bilde, for å vise fram ikke det falne mennesket som vi alle er bilde av i vår falne natur, men det mennesket som virkelig er et bilde av Gud, hellig i ånd, sjel og legeme, for at han ved sitt offer på Golgata skulle frelse oss mennesker til å bli Ham (Jesus) lik.

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom 8:29

Davidsstjernen i Israels flagg vitner for oss om denne foreningen mellom Gud og mennesket i Kristus. Den består av to trekanter flettet i hverandre. Jeg ser i dette Guds treenighet flettet sammen med det frelste menneskets treenighet. Denne foreningen, som Paulus kaller en hemmelighet, sier han skal åpenbares for Guds hellige:
det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Kol 1:27

Dette veldige var det som skjedde i påsken da Jesus gav sitt liv: Den tre ganger hellige Gud forente seg med det syndige, fortapte menneske til evig samfunn med seg.
Tenk over det jeg her har skrevet. Dette har Han gjort for deg og meg og alle som vil ta imot i tro på Ham.

Du som har deg selv meg givet, la i deg meg elske livet, så for deg kun hjertet banker, så kun du i mine tanker er den dype sammenheng.
Ja, jeg tror på korsets gåte. Gjør det, Frelser, av din nåde: stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: vi går til Paradis
!
Nikolaj Fredrik S. Grundtvig (1837)

GOD PÅSKE!

april 20, 2011 at 11:50 am Legg igjen en kommentar


Kategorier