Posts filed under ‘Israel’

BENJAMIN NETANYAHU

Israel, valg 4I 1.mos.35 leser vi om da Rakel fødte sin siste sønn. Det ble en hard fødsel for henne:
Og det skjedde idet hennes sjel drog bort – for hun måtte dø – da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.

Det er underlig med Guds ord. Det skjedde i historien og kan se ut som at det gjaldt bare der og da. Men profetiene i Bibelen lar budskapet oppfylles ikke bare én gang, men også gjentatte ganger. Og det gjelder ikke bare vanlige profetiske utsagn, men også slike som er knyttet til navn. For eksempel ble det sagt til Abram: 1M 17:4-5
Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. (Abram = ”min far er stor”. Abraham = et ordspill med ”en mengde folk”.) Godt kjent er også Guds endring av Jakobs navn til Israel (se 1.M.32,24-28)

Det er derfor ikke usannsynlig at navnene Benoni og Benjamin inneholder en profeti – i dette tilfelle en profeti om Israel.

Benoni betyr ”min smertes sønn”.
Israel ble Guds smerte-sønn, og i så måte et forbilde på Jesus. Israel ble det pga. sin synd. Jesus ble det pga jødenes og verdens synd.

Han gråt over Jerusalem som ikke ville ta imot ham og led korsdøden for å skaffe soning for sitt folk. Men pga deres forkastelse av Jesus som Messias måtte Israel fortsette å lide for sine synder og vedble å være ”smertes-sønn” like til vår tid. Likevel har Gud elsket folket for sine løfters skyld.
Men smertes-sønn skulle ikke være det endelige.
Jakob ville ikke at hans siste sønn med hans elskede kone, Rakel, skulle hete Benoni, slik Rakel kalte ham, før hun utåndet. For Jakob var det nemlig en stor lykke å få denne sønnen. Så han kalte ham:

Benjamin, som betyr ”lykkens sønn”.
Israel var Benoni, smertens sønn. Men nå skjer det noe nytt. Gud er tydelig i gang med å gjøre Israel til Benjamin – lykkens sønn.
Oppfyllelsens dager n.d.gj. Guds løfter er kommet for Israel. Israel skal bli Benjamin, ”lykke-sønnen”.

Gjennom flere kriger siden jødefolket fikk sitt land tilbake i 1948, har Gud beskyttet det og latt mirakler skje, slik at Israel vant over sine fiender. Flere statsministre har landet hatt. Den nåværende kan komme til å sitte lengst av dem alle. Han og partiet hans vant valget nå 17.mars. Og han heter av alle ting BENJAMIN.

Kanskje er det å gå for langt. Men jeg har ikke kunnet fri meg fra tanken om at det ikke er tilfeldig at den statsministeren Israel har hatt nå i flere perioder, heter Benjamin. Navnet han bærer, stemmer så godt med Guds tanker for Israel i de siste dager: ”lykkens sønn”. Rom 11:15
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres (jødenes) forkastelse (at de forkastet Jesus og frelsen i Ham), hva annet vil da deres antakelse bli (at de tar imot frelsen) enn liv av døde?

Kanskje varsler Netanyahus fornavn, Benjamin, en ny skjebnetid for Israel.
Og kanskje skal nettopp Netanyahu bli den som Gud bruker nå, like før Jesus kommer tilbake til sitt folk, til å iverksette det hele, Israels åndelige gjenfødelse og dommen over den vantro verden.

Netanyahu sa på valgdagen at Israel skal ikke mer deles. Det skal være Israels land, jødefolkets land. Ja, det er slik det skal bli, men i følge Guds ord gjennom en siste stormfull tid.

Det er i grunnen merkelig, det som skjedde med valget 17.mars. Ei uke før valgdagen viste meningsmålingene klart tap for Likud og Bibi, som Netanyahu kalles.
Til og med Israels fremste valganalytiker, Motti Morell, trodde det ville bli regjeringsskifte. ”Netanyahu går lenger mot høyre”, sa han. ”Det kommer til å felle ham”.

Israel, valg 1Men det gikk ikke slik. Likud vant valget med 30 mandater mot Sionistunionens 24. Denne unionen, en sammenslutning av venstrepartiene før valget, var avhengig av støtte fra de sammensluttede arabiske partiene for å kunne danne regjering, om de vant. Heldigvis skjedde det ikke.

Mange kristne over hele verden har vært i bønn for dette valget, som åpenbart og av mange er blitt kalt et skjebne-valg for Israel.

I et innlegg i Beit Israel skrev Ingrid Asher Olsen en henstilling til forbønn for Likud, Netanyahu og valget. I innlegget som kom på valgdagen, skrev hun bl.a. dette:

”Venstreliberalistene vil ta bort fars og foreldres eierskap til sine barn, og gi det til staten. De vil gi bort landet til islamister, arabere og jødehatere. Venstreliberalistene støtter aktivt homofilt samliv og ekteskap. De motarbeider aktivt tro, trosforkynnelse og etterlevelse. Motpolen til dette er de høyrekonservative, hvor Likud med Benjamin Netanyahu er i fronten, og som sammen med andre partier står rakrygget med ansiktet mot fienden.”

Valgresultatet kjenner vi. Det blir spennende dager framover. Herren oppfordrer oss til å legge alt i hans hender og stole på HAM!
Og det som skjer nå, er et varsel til uomvendte. Det haster med å omvende seg til Gud!

Advertisements

mars 20, 2015 at 11:17 am Legg igjen en kommentar

KAN KRISTNE SPISE HALALKJØTT?

Butikk i Oslo

Butikk i Oslo

Begynnelsen på denne lille debatten var en «I Fokus» artikkel  I Dagen 27. feb. av gen.sekr. i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, og hadde som overskrift: Kan kristne spise halal-kjøtt? Ikke alle Agøy sine offentlig meninger er jeg enig i. Men i dette spørsmålet synes jeg hun har redegjort godt. Det det er blitt debatt av er dette avsnittet i artikkelen hennes: «I urkirka diskuterte man om kristne kunne spise offerkjøtt og mat som ikke var i tråd med jødiske spiseforskrifter. Konklusjonen var klar: det er fullt lovlig for kristne å spise all slags mat. Det finnes derfor ingen teologisk begrunnelse for at kristne ikke kan spise halal-kjøtt. Det er heller  ingen grunn til å få samvittighetskvaler om en har spist slikt kjøtt uten å være klar over det. …….Noe av det fine med å være kristen er at vi er frie til å spise av alles matfat.» (Mine uthevelser)

3.mars har Ingolf K. Ones et svar på dette i Dagen, som lyder slik:

Det er gen.sekr. i MR, Berit Hagen Agøy som stiller spørsmålet, og hun besvarer spørsmålet med ja. Helen Agøy forteller at halal-kjøtt fremstilles på rituelt muslimsk vis: » For at det skal være halal-kjøtt, må det være en muslim som kutter halsen på dyret og det må fremsies en velsignelse/bønn. Slakteren må være godkjent av Islamsk Råd Norge»

Hun forteller videre at slakteriene stiller samme krav til halal-slakting som til alt annen slakting. Derfor er det ingen grunn for noen til å boikotte butikker som selger halal-kjøtt. Heller ikke til å sjikanere muslimer eller til å avstå fra å spise halal-kjøtt.

Hvor langt ut på viddene går det an å komme.?

Det finnes bare én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Allah og jodenes og de kristnes Gud har ingenting med hverandre å gjøre. Les Odd Sverre Hoves utredning om dette spørmålet i Dagen 22.11.1999.

Når vi kjenner litt til muslimenes lærebok og vet hvem de ber til, er det all grunn til for kristne mennesker til å ta sterk avstand fra rituell muslimsk halal-slakting!

Spørsmålet om å spise avgudsoffer var oppe i «Eldsterådet» i urmenigheten i Jerusalem, og det ble bestemt at de kristne skulle avstå «fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor». Apg 15,29.

Vi skal ikke bruke vår frihet slik at den blir til anstøt for de svake! 1.Kor.8,9. Vi kristne mennesker skal kjempe for religionsfrihet, men vi skal ikke være med å bevilge penger til avgudstempler eller annen måter å legge forholdene til rette for at noen dyrker avguder!

10.mars kom følgende svar-innlegg fra meg i Dagen

Flere har den senere tid tatt opp dette spørsmål. Senest Ingolf K. Ones i avisen Dagen. Han advarer kristne mot å spise halal-kjøtt en kan kjøpe i butikkene. Han henviser til Apg 15,28-29, der det står:
For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige ting: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!

Spiseforbudet som ble gitt til de hedningekristne av de jødiske kristne lederne i Jerusalem, har i dette tilfelle av mange, også av undertegnede, blitt forstått gitt av hensyn til de jødekristne, som det står i v.28-29: (…de helt nødvendige ting: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt.… ) De fire ordene jeg har uthevet synes å fortelle at dette var et nødskompromiss, for at menigheten av jøder og hedninger ikke skulle bli splittet, siden blodmat og avgudsoffer var en så utenkelig ting for jødene å ta del i.

Nå kan en spørre hvorfor Gud påla jødefolket disse spiseforskriftene som også omfattet alle urene dyr. Svaret er trolig at de ikke bare pga. disse ting, men gjennom å holde Loven som helhet, skulle bli bevart som folk gjennom de over tre tusen år som er gått og ikke bli integrert i hedningefolkene. Gud visste jo at Han ville måtte drive dem ut av landet og spre dem blant folkene (Sal.106,26-27)

Når det gjelder hva vi som kristne kan spise, så har Jesus imidlertid gitt oss klar beskjed:
Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige vei, og slik blir all mat renset. (Mark 7:18-19) Så føyer han til at det som gjør oss urene, er det som går ut fra hjertet.

Denne friheten har vært helt nødvendig for utbredelsen av Guds rike. Skulle misjonærene vært underlagt spiseforbudet, ville de blant mange folk og stammer ikke fått utført sin misjonærtjeneste.
Paulus forkynner det Jesus har sagt:
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk (Gal 5,1). For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet (v.13).

Avsnittet i1.Kor 8:9 som Ones siterer, omhandler nettopp denne friheten, og hvordan vi med tanke på den skal forholde oss i møte med avgudsoffer. Her gir Paulus oss en klar veiledning som vi skal forholde oss til:

1Kor 8:4-10
4: Når det gjelder dette å ete kjøtt fra avgudsofrene, så vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5: For om det er såkalte guder, enten det nå er i himmelen eller på jorden – slik sett er det jo mange guder og mange herrer – 6: så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.
7: Men ikke alle har denne kunnskap. Noen har til nå vært vant til avgudene, og eter derfor kjøttet som avgudsoffer. Og så blir deres svake samvittighet uren.
8: Men mat gjør ikke til eller fra for Gud. Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke taper vi noe om vi ikke eter.
9: Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!
10: For dersom en ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke hans samvittighet, som er svak, bli oppmuntret til å ete avgudsofferet?

Det Paulus her advarer mot, er å spise kjøttet som avgudsoffer, (v.7). Det gjorde man tydeligvis der det ble ofret, altså i avgudshuset, (v.10). For hvis du åt det som avgudsoffer, var det det samme som å signalisere tilbedelse av en avgud. Gjør du det ikke i en offersammenheng, kan du med andre ord fritt ete det.

Vi ser at Paulus i dette tenker på de som kan ta anstøt. V.10 sier at de skal ta hensyn til dem, fordi de har bakgrunn ifra avgudsdyrkelsen og kan ved den kristne som ikke tar hensyn, bli fristet til å vende tilbake til avguddyrkelsen. Men den kristne er i prinsippet også fri i dette, men skal altså tenke på at denne bror kan miste livet i Gud, hvis han handler uforstandig.

Av samme grunn som Paulus angir i v.4-6, nemlig at vi tilber bare én Gud, den eneste sanne Gud , Faderen og Sønnen, bør en kristen  ikke gå inn i en moské etter min mening. For ved å ta av seg skoene ved inngangen, tilkjennegir han for all offentlighet og for muslimer i sær, sin respekt for Allah som guddom.

Men å spise halal-kjøtt fra butikkene kan ikke undertegnede se noen grunn i Skriften til å avholde seg fra, så lenge en bare kjøper det som et hvilket som helst annet kjøtt og spiser det uten tanke på at det er innviet til Allah. For mat gjør ikke noe til eller fra for Gud, (v.8).

12.mars har Ones dette svar på mitt innlegg:

Kjetil Fredriksen har en lengre imøtegåelse av det jeg skrev om ovennevnte spørmål og avslutter med at han ikke kan se noen grunn i Skriften til å avholde seg fra å spise halal-kjøtt fra butikkene, så lenge en bare kjøper det som et hvilket som helst annet kjøtt. Kjøtte som er slaktet, slik Agøy beskriver det, på rituelt vis, er ikke et hvilket som annet kjøtt! Det er nemlig blitt bedt over og velsignet av en imam som er godkjent av Islamsk Råd Norge!

Gud og Allah står minst like langt fra hverandre som øst er fra vest. Dette dokumenteres alt for ofte ved handlinger utført avIS, Al Shabab, Boko Haram og Hisbollah med fl. Vi vet med andre ord hvem imamene ber til og det er derfor all grunn for kristne mennesker til å ta kraftig avstand fra kjøtt som er blitt bedt over på nevnte måte.

Dette var ikke et aktuelt tema da apostelen Paulus levde. Ellers ville han, ut fra mitt kjennskap til ordet, frarådet kristne mennesker å spise hala-kjøtt.

Jeg må ærlig og oppriktig bekjenne at jeg ville ta anstøt, hvis jeg ble klar over at kristne mennesker kjøper og spiser halal-kjøtt.

Derfor, om mat volder din bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror (1.Kor.8,13). Jeg er med andre ord helt enig i det apostelen Paulus skriver i 1.Kor.8.

Dette innlegget har jeg foreløpig ikke svart på. Det kan se ut som at godeste Ones og jeg snakker litt forbi hverandre. Men også at han ikke ser ut til å kunne tilkjenne andre kristne samvittighetsfrihet i dette spørsmålet. Det blir kanskje vanskelig å enes med hverandre når det gjelder dette.

mars 15, 2015 at 11:53 am Legg igjen en kommentar

BESTE MÅTEN Å FREMME FRED?

Peres og kjempenDette bildet unngikk ikke min oppmerksomhet da jeg i dag leste i siste nr. av Bladet ”Israel today”.

2,15 m lange Pau Gasol, som spiller på baseballaget Chicago Bulls, fikk hilse på president Shimon Peres da han var gjest hos baseballaget HaPoel Yerushalaim.

Peres sa: ”Du er en rollemodell for israelske barn, og det du gjør gir oss nytt håp. Jeg vil få uttrykke min personlige takknemlighet.”

– ”Sport er den beste måten å fremme fredens sak på. Da er det uten betydning hvilken religion du har”, svarte Gasol.

Dette siste måtte jeg tenke litt på. Fant ut at her bommer baseballspilleren Gasol to ganger. Sport kan nok gjøre ikke så lite for fredens sak. Men den virkelige freden kan bare levende kristen tro på Jesus skape.
Paulus hadde erfart evangeliets kraft til å skape fred mellom fiender, og sier i Ef 2:13-16:
Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter.

Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.

Det er det samme vi erfarer i dag, både i forholdet mellom jøder og kristne og jøder og arabere.

Den andre bommerten Gasol til en viss grad gjør, er å si at i forhold til å skape fred er det uten betydning hvilken religion du har. Jeg betviler at det ville hjelpe med baseballspill mellom jøder og radikale IS-terrorister. Men om jøden og IS-terroristen ble frelst, så ville det bli fred mellom dem.
Jesus bærer nemlig navnet FREDSFYRSTEN (Jes.9,6)

Bare så synd at så få lar seg frelse. Derfor lykkes alt annet fredsarbeid så dårlig. Dessverre.

september 29, 2014 at 9:14 pm Legg igjen en kommentar

ISLAMISTENES VRENGEBILDE AV JØDEN

ISLAMSK SYMBOLEr det ikke bemerkelsesverdig hvordan islamistene lyver på jødene det de selv gjør, handlinger som ville være utenkelig for en jøde? Hør bare på dette (sitat fra Ordet og Israel): Sist fredag kringkastet den offisielle jordanske TV en fredagspreken av Sheikh Bassam Ammuoush.

I sin preken uttalte han at araberne i Gaza har å gjøre med ”fiender av Allah”. Han hevdet dette ved å henvise til at jødene under sitt opphold i diasporaen blandet blod i det usyrede brød til påske. ”Jødene slaktet barn i Storbritannia, Europa og Amerika”, hevdet sheikhen.

Min kommentar: Jødene kunne aldri tenke seg å slakte barn. Men hadde sheikhen adressert dette til sine trosbrødre Hamas eller til IS, slik de går fram i Syria og Irak, hadde det passet perfekt.

”Nå som jødene har kommet til et arabisk landområde fortsetter de å slakte kvinner og barn”, hevdet han og forklarte publikum at det å drepe andre mennesker er en del av den jødiske tilbedelse av sin Gud, og er en måte å komme nærmere sin Gud på.

Det er forbløffende hvor nøyaktig dette passer på islam og koranens lære. Sheikhen snakker altså hele tiden om seg selv og sine trosbrødre, men legger alle disse skammelige, groteske gjerningene på jødene i stedet, som aldri kan tenke seg å gjøre noe slikt. Det er bare å studere hvordan Israel behandler både sine egne og sine fiender, så kan det ikke tydeligere være – senest under Gaza-krigen.

Men denne sheikhen er ikke alene om slike uhyrlige påstander.
Sheikh Saleheoldine El Moussaoui i en moské i nærheten av Madrid, sier følgende: ”Jødene er iboende forræderske og krigerske. Det kan aldri bli fred med jødene. Jøder og sionister har svik og mord som sin livsstil, de kan ikke leve uten ødeleggelse og svik” Igjen, dette passer i det hele tatt ikke på jødene, men på muslimer som alvorlig følger koranen.

Det er trist å si det, men Jesu ord om djevelen : Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge (Joh 10,10) 0g: dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far (Joh 8,44)– passer dessverre så altfor godt på islamistene som tar sin religion på alvor.

Det var slik Muhammed og hans disipler handlet da de slaktet ned den mannlige del av jødene i Medina og flere andre steder etter at jødene avviste Muhammeds krav på å være profeten som ble lovet i 5.Mos.18,15-19.

Dessuten lærte Muhammed at løgn er en edel gjerning om den kan gagne Allahs sak. Hans disipler i IS, Hamas, Al Qaida, Al Shabab og andre lignende grupperinger følger bare sin læremester.

Muslimene trenger å få høre evangeliet om hva Gud har gjort også for dem – at alle deres synder ble sonet av Jesus, at Gud har forlikt også dem med seg selv ved Jesu død på korset. Fordi Gud nå gir muslimene nådetid, ser vi at den islamske åndsmakt setter alle krefter imot. Men også det åpner mange muslimers hjerter for budskapet om Jesus Kristus. Han er overgitt all makt i himmel og på jord! La oss huske å be for muslimene!

september 25, 2014 at 10:26 pm Legg igjen en kommentar

Vi har hørt at Davidsstjernen egentlig er et okkult symbol. Er det sant?

Davidstjernen 1I siste nr. av bladet «Israel to Day» fant jeg en liten artikkel jeg har lyst å dele med dere lesere. Den hadde overskriften over. Var glad for å lese den siden jeg har hørt velmente kristne framstille Davidstjernen slik, bl.a. et evangelisk blad jeg abonnerer på som heter «Troens strid». Satan etterligner Gud på mange måter. Det ser vi i Bibelen. Men også i historien. Regnbuen f.eks. er tatt i bruk både av New Age-bevegelsen og Homobevegelsen og blitt gitt et nytt innhold av disse. Men Gud satte regnbuen i skyen som en påminnelse både for seg selv og oss at Han aldri mer vil la verden gå under i vann, slik som den gang. Les 1.Mos.9. Også korset er blitt misbrukt.

Det samme har skjedd med Davidstjernen Og sant skal sies at den også er et okkult symbol i Israel fordi New Age- bevegelsen også finnes der. Israels høyesterettsbygningBl.a. fikk han som donerte midlene til høyesterettsbygningen i Jerusalem (se bilde), og som var frimurer, sin vilje gjennomført angående utsmykningen av bygningen. Den ble arkitektonisk utstyrt både utvendig og innvendig med okkulte symboler, bl.a. med den frimurerske Davidstjernen. Men for Israel som land og folk har stjernen ikke den betydning. Det skriver forfatteren om i artikkelen som nå følger:

Det er en gammel påstand som har blitt brukt som argument for antisionisme. Den såkalte «Davidstjernen» er på hebraisk kjent som «Magen David» = Davids skjold. Da David skulle finne et symbol til Israels riksvåpen, tok han to trekanter og plasserte dem over hverandre.
Denne stjernen representerer oppfyllelsen av Bileams profeti: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4.Mos.24,17). Davidstjernen er derfor også kjent som «Messias-stjernen» fordi Messias var av Davids hus. De to trekantene peker oppover og nedover for å vise at Gud har kommet ned til sitt folk fra himmelen, og at han skal ta dem med opp dit hvor han bor.
Den eldste omtalen av Davidstjernen er fra det 9. århundre f. Kr., og i det siste århundret før Kristus var det mange bygninger som ble utstyrt med dette symbolet.
Synagogen i Kapernaum er for eksempel dekorert både med Davidstjernen, Paktens ark og den sjuarmede lysestaken. Den gang var imidlertid ikke Davidstjernen noe hellig, jødisk symbol, slik lysestaken var. Den var ganske enkelt et uttrykk for håpet om at Messias skulle komme. De skriftlærde på den tiden så også på de seks små trekantene i Davidstjernen som symboler på ukens seks arbeidsdager eller de seks tusen årene som skulle gå før den messianske tidsalder. I midten så de sabbaten, den sjuende dagen eller det sjuende tusenåret, fredens tidsalder.
Davidstjernen 4Det var først etter 1776 at Davidstjernen av mange har blitt oppfattet som et okkult symbol, på samme måte som korsets tegn. Dersom ikke Davidstjernen var blitt sett på som et symbol på det demoniske, så ville folk kanskje ikke vært så ufølsomme når det gjaldt de som ble tvunget til å gå med den gule stjernen under Andre verdenskrig.

Israels flaggI dag er Davidstjernen det sentrale symbol i Israels flagg, stjernen som annonserer Messias’ komme.

Og da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. Matt 2:10

(Sitat slutt)

I Davidstjernen har jeg i mange år blitt oppbygd av de to trekantene ved å se dem som foreningen  mellom den treenige Gud og det treenige menneske i Kristus Jesus. Derfor blir jeg både glad, takknemlig og forventningsfull når jeg tenker på disse betydningene av Davidstjernen som her er nevnt, hver gang jeg nå ser det israelske flagget. Det minner meg om at Jesu gjenkomst står for døren.

august 24, 2014 at 12:06 pm Legg igjen en kommentar

TEMPELHØYDEN OG PÅSKENS OFFERBLOD.

Tempelhøyden 3En SMS ble i dag, tre dager etter påske, sendt undertegnede, der bl.a. følgende står (fritt oversatt): ”Også denne påsken har israelsk politi holdt fram med å holde orden på tempelhøyden ved å ofre jødenes religiøse frihet for det muslimske Waqf’s forventninger.”
Da jeg leste dette, vakte det følgende tanker hos meg:
Hvorfor har ikke jødene adgang til tempelhøyden, men i stedet avguden Allah’s tilhengere? Hvorfor er tempelet ennå ikke reist, mens avgudstempelet Klippemoskeen fremdeles står der?

Tempelet i JerusalemDet var i tempelet jødene i den gamle pakts tid skulle bringe ofre for folkets synder. Dette ble det slutt på i år 70 e.Kr. Det som skjedde da var en konsekvens av to forhold: Den dom som Jesus uttalte over Jerusalem fordi folket forkastet Ham som var profetienes oppfyllelse og deres Messias (Luk.19,43-44). Og en klar beskjed ifra den eneste sanne Gud, om at han fra nå av, dvs. fra det tidspunkt Jesus døde på sitt kors, ikke regner med noe annet offer enn hans offer (He.9,12). Da, i år 70, gikk templet opp i flammer ved romernes invasjon.
Siden den gang har ikke jødefolket hatt noe sted der de kunne bringe offerblod til forlatelse for synder, og har det fremdeles ikke i dag. De får ikke adgang til tempelhøyden fordi Jesus engang ropte ut: Det er fullbrakt!

For ganske mange år siden nå gikk en jødisk ungdom rundt i gatene på Manhatten, urolig for sin sjel. Han hadde spurt flere rabbinere hvordan han og folket forøvrig kunne være sikre på å være frelst og tilgitt av Gud når de ikke lenger hadde offerblod å bringe Gud. For det stod jo i Skriften at ingen får syndenes forlatelse uten at blod blir utgytt. Ingen av rabbinerne hadde kunnet gi ham et tilfredsstillende svar. Mens han nå gikk der og grublet over dette, fikk han høre salmesang. Han gikk etter lyden og kom inn i ei kirke akkurat i det den messianske pastoren gikk på talerstolen. Han forkynte evangeliet om Jesus ut fra Jes.53 og den ulykkelige ungdommen fikk svar på spørsmålet sitt og hørte seg frelst. Jesus hadde brakt det endegyldige offerblodet!
Richard WurmbrandtDen kjente messianske jøden Richard Wurmbrandt sier i sin bok ”Kristus på jødenes gate” at de jødiske menighetskalenderne før siste verdenskrig forbød lesning av Jes.53. (Om det er slik fremdeles, vet jeg ikke) På s.28 sier han:”Disse kalenderne setter opp tekster fra profetene som skal leses ved offentlige gudstjenester i synagogene. En bestemt sabbat skal Jes.51 leses, neste sabbat kap.52, og etter det kap.54. Jes.53 hopper man over.” Wurmbrandt spurte en rabbiner om dette. Han svarte: ”Dette burde De ikke ha lest. Dette kapitlet er forbudt for dem!”

S. 88 i boken siterer Wurmbrandt sin svigerfar på ordene: ”Rabbinerne har lært oss at hvis vi siterer et kapittel fra Moseloven som handler om offer hver dag, vil Gud anse dette som om vi hadde gjort selve offeret.” Wurmbrandt svarte at han visste det og fortalte en historie om en mann som tok ut varer i forretningen til en strengt ortodoks jøde, fikk regningen, leste den høyt og skulle til å gå uten å betale, hvorpå kjøpmannen ropte. De har glemt å betale! Mannen svarte: ”Det at jeg har lest regningen høyt, er ikke det det samme som om jeg hadde betalt?” Wurmbrandt sier ut fra dette til sin svigerfar: ”Offeret må bringes. Det er ikke nok at vi leser om det.”

Vi ser at jødene den dag i dag står i det samme dilemmaet. De har ikke offerblod å bringe Gud for sine synder, fordi de ikke har akseptert det eneste offerblod som Gud fra GT-tid har kjentes ved, profetert bl.a. i Jes.53, nemlig deres Messias sitt blod som ble utgytt for å ta bort både jøders og hedningers synd. Derfor stenges de også ute fra det sted der offeret ble brakt, slik det var profetert i 1.Mos.22,2 og 1.Krøn.3,1. For der skal det ikke ofres mer.

LøvhyttefestMen nå skjer det noe nytt. Gud er i ferd med å åpenbare evangeliet for sitt folk. Det gjør han for det første ved å vende verden imot dem, slik at de mer og mer må søke sin hjelp hos Ham. For det andre gjennom levende hedningekristnes kjærlighet og praktiske omsorg for dem både i deres hjemland og i diasporaen. Og for det tredje ved hedningekristnes og messianske jøders evangelisering og NT’s tilgjengelighet, er Han i ferd med å åpne hjertene deres for evangeliet. Gud er i ferd med å oppfylle sitt løfte:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by. Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles
DET HELLIGE BERG. Sak 8:2-3

april 5, 2013 at 10:17 am Legg igjen en kommentar

NETANYAHU – ER HAN I GUDS PLAN?

NetanjahuVi som elsker Israel og kjenner profetiene om landet, som vi nå ser suksessivt gå i oppfyllelse, synes umiddelbart at Netanyahu ikke skulle love bort en eneste kvadratcentimeter til noen palestinsk stat, slik han har sagt i sine taler i USA de siste dagene at han er villig til. For Gud har jo lovet hele landet til Israel som eiendom. Og når han nå har ført dem tilbake til landet og bevart staten Israel gjennom mange åpenbare mirakler, så må vel det hele ende med at hele det området Gud lovet Abraham og hans ætt til eiendom, skal bli deres, og ikke at de skal gi bort noe av det, slik Sharon for eksempel gjorde med Gaza. Bør ikke Netanyahu derfor si at Israel står fast på at de skal ha alt fra Egypterbekken til Eufrat og arbeide for det? For Gud ga jo dette løftet til Israel gjennom Abraham, Isak og Jakob!

1M 15:18
Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat, …(Se også 17:8 og 48:4, der det understrekes til en evig eiendom) Derfor gjelder det jo også i dag!

Men hva om Gud gjennomfører det på en annen måte, for å vise sin rettferdighet og sin rett til å dømme etter sin vilje? Vi ber vel om at hans vilje må skje med Israel og ikke vår?
Kan det være at Gud står bak, for at alle de som i dag handler urettferdig og hatefullt mot Israel ikke en dag skal kunne si: Israel var uvillig til å gi bort noe av sitt land til palestinerne. Og heller ikke kunne si at Israel ikke gjorde det de kunne for å få fred. Men at de heller må si: Det var vi som hatet og øvde vold. Det var vi som ikke ville ha fred. Det var vi som hatet Israel og jødene og fortalte en masse løgner om folket. Det var vi som ikke ville ha en eneste jøde innenfor våre områder mens de gjerne lot oss få bo i Israel og ha mange goder som vi ikke kunne få av våre egne ledere. Det var vi som brukte alle slags knep og vold for å drive dem vekk fra landet, så det kunne bli vårt. Det var vi som var onde kjeltringer, bedradd av våre ledere og av vår religion, og vi har ikke fortjent noen godhet verken av jødene eller av Gud.

Det som skjer mellom Israel og palestina-araberne har jo inntil i dag talt i Israels favør, selv om verden mener noe annet.

Netanyahu har stått fast på hvilke krav fra Israel som må oppfylles for at de skal kunne gå med på en egen stat for palestina-araberne. De kravene er ikke motparten villig til å akseptere og blir det neppe heller. For de vil ha alt. De vil nemlig ikke anerkjenne Israel som en jødisk stat.

Hva vil så skje? Jeg tror det snart vil gå slik profetordet sier: Israel vil bli frosset mer og mer ut, vil miste all støtte fra ”venner” i verden og bare ha Gud igjen å håpe på når FN samler sine tropper mot dem.

Der er noen profetord i Jesaia som jødene ikke ville høre på den gang de ble uttalt. Det ble deres ulykke, nemlig følgende:

Jes 30:1-3
Ve de gjenstridige barn, sier Herren. De følger planer som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt, uten at de har rådspurt meg, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egypts skygge!
Men Faraos vern skal bli dere til skam, og det ly dere søker i Egypts skygge, skal bli til vanære. (Jamfør fredsavtale med Egypt og Jordan, som nå kan være en saga blott, og vennskapet fra USA som de håper vil stå dem bi).

Jes 31:1
Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Herren. (De stoler på sin militære styrke, og at de har gått seirende ut av sine kriger til nå).

Noen ganger stolte Israel på sin egen styrke i stedet for på Gud og tapte krigen. Andre ganger stolte de på Herren og vant krigen med en sterkt underlegen styrke, som for eksempel i tilfellet med Gideon (Dom.7) Fra og med 1948 har Israel stått sterkt underlegne i forhold til sine motstandere og likevel vunnet hver krig. Og motstanderne er fremdeles sterkt overlegne i våpen- og mannskapsstyrke.

Fremdeles er de fleste israelere sekulære (humanister, ateister og avgudsdyrkere, m.m.) Disse inntar et stadig mer positivt syn på kristne og kristendom pga. kristnes kjærlighetsgjerninger mot jøder i og utenfor Israel. De ortodokse derimot, som øker i antall, er lite velvillige til de kristne og arbeider for å få strammet inn lovverket mot kristen / messiansk misjonsvirksomhet.
Hvordan dette vil utvikle seg er ikke godt å si, men Guds løfter er sterke for Israel i denne tid:

Jes.30,18-19 Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham! For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte. Han vil være deg nådig når du roper. Når han hører det, svarer han deg. (Se også resten av kapittelet).

Gud kommer til å frelse Israel både fysisk og åndelig, i hvilken rekkefølge det enn blir. Israels kall har alltid vært å stole på JHWH alene. De vil lære det til slutt. Men også til oss har Gud et kall:

Jes 62:6b-7
Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!

februar 1, 2013 at 1:33 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier