Posts filed under ‘Framtid og håp’

ENDA EN VELSIGNET AVSKJED

Ruts gravHun ble begravet i går, Ruth, og det oppsiktsvekkende nok på sin 90-års dag. Min hustru og jeg kjente både henne og hennes mann, som døde for ett og et halvt år siden.

Minneordene ved hennes båre var preget av takknemlighet og glede. Også hun hadde så mye av Kristi preg i sitt liv at det var lett, slik sett, å følge henne til hennes siste hvilested. Hun var så gjestfri mot alle som kom til hennes og mannen, Bernt Edvins hjem – familie, slekt, predikanter, venner – og hvem ellers. Hun var også til å stole på og baktalte aldri noe menneske. Hun var, med sin mann, trofast på bedehuset og var med i kvinneforening for misjonen. Var et glad og humoristisk menneske, men streng, positivt forstått, i oppdragelsen av sine barn. De visste alltid hvor de hadde henne.
Siden hun var et avholdt menneske, og hun og mannen hadde stor familie og mange kjente gjennom et langt liv, var kirken fullsatt med over hundre frammøtte.

I slike tilfelle er det nok lett for presten å forestå begravelsen, og lett å forkynne de rette ord. Lett også å lese bibelstedene som liturgisk alltid hører med i Den norske Kirkes begravelser. Og med trosvisshet og glede må det være godt å tenke på ordene i Åp 14,13:
Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.

Men hvordan har prestene det når det er en ikketroende de skal begrave, eller en gudsbespotter. Det må vel være vanskelig. En troende prest som hadde noen års tjeneste ikke langt fra Lyngdal, om ham ble det sagt omtrent følgende ord: «Ja, nu har han sendt enda en til helvete». Og sinte henvendelser kom til biskopen med beskjed om at en slik prest ville man ikke ha. Den reaksjonen ville nok alle prestene få om de ikke veide sine ord. Så er det nok det de gjør. Det er sannelig ikke lett å gi sørgende og trøst-ønskende pårørende sannheten dersom den gjør sorgen større og høster forbitrelse. Da er det fristene å si noe som ikke støter og kanskje heller ikke forteller noe om hvor den døde nå er havnet – eller hvor de som lytter vil havne, hvis de ikke vender om.

Jeg kommer i hu noe Jesus sa til en av sine disipler, da vedkommende som ville følge ham sa:
Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.
Da svarte Jesus ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde. Matt 8:21-22

Disse ord tas opp i neste artikkel.

januar 23, 2015 at 12:41 am Legg igjen en kommentar

EN VELSIGNET AVSKJED

Begravelse 12.des. 001Torhild nådde en høy alder, litt over det Bibelen strekker seg til: Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Deres herlighet er strev og møye. For snart er det forbi, vi flyr av sted. Sal 90:10

Ja, slik er det. Vi merker det nå, enda vi bare er 67, kona mi og jeg, at livet flyr av sted med oss, og snart er det forbi. Her, vel å merke. For etterpå er det evigheten og den er ikke snart forbi. Det ligger i navnet. Salig er den som da er kommet vel i havn – i Himlens land!

Det tror vi Torhild gjorde. Jeg og min kone var i begravelsen og ble møtt med program og velkommen i Farsund kapell. Jeg måtte se mye på forsiden – robåten trukket opp på land. Det var en beskjed fra Torhild eller hennes nærmeste om hvor hun var gått hen. I troen på Jesus la hun seg til å sove – inn i døden.

Men som forrettende pastor Thorvald sa: Torhild er ikke her i kista. Det er bare det tomme skallet som er her. Nei, Torhild har dratt til et bedre sted. Mange ganger sikkert sagt med urette om en død, men her sagt med rette og med slik forvissning.

Så ble det så mange gode ord, ikke tomt skryt. Nei, Torhild levde for sin frelser. Derfor var det så mange som fikk nyte godt av hennes energi, hennes kjærlighet og hjelpsomhet. Både familie, venner og menighet. Derfor var det også så lett å si noe godt om henne. Sorg og savn, men ikke som hos dem som er uten håp. Nei, savnet vil være der. Men minnene er så gode og håpet om Himlen så fast. Derfor er gleden der midt i alt.

I sommer fikk vi besøkt Torhild i hennes praktiske og koselige hjem i et leilighetsbygg like nedenfor kapellet. Fra stuevinduet kunne hun se opp dit, og kanskje tenkte hun da på sin bortgang? Hun var jo snart nitti. Å, nei, jeg er i tvil om det. Hun fortalte leende under vårt besøk om hvordan hun i sommer stadig var å se nede i hageområdet og stelte med det som vokste der. Til de andre beboernes stor forbauselse. De forstod ikke hvordan hun hadde slikt overskudd og livslyst så gammel som hun var.

Ja, slik var Torhild. Som prekentekst hadde pastor Thorvald valgt Rom 14:8 For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. Dette syntes han passet på Torhild, for han hadde lært henne å kjenne gjennom mange år, først mens mannen, Harald, levde – og så de mange år hun fikk etter han var død.

Da stunda ved gravkanten var over, takket den ene sønnen for frammøte med et lyst og glad smil på munn, og innbød alle til minnemøte på bedehuset etterpå.

Tenk at en kan oppleve en begravelse slik! Og tenk selv å få dø slik! Med denne visshet – jeg hører Herren til! Du gode, gode Gud! Vi dro glade hjem fra begravelsen, enige om at det hadde vært ei god stund. Men et vemod er der. Vi er kommet i en alder da vi har mistet så mange som betydde så mye for oss. De er ikke her lenger. Bare minnene er igjen. Men mange av dem er så gode. Jesu ord til Maria sitter igjen: Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Joh 11:25-26.

Tror du dette? Lykkelige du om du gjør det!

januar 19, 2015 at 9:27 pm Legg igjen en kommentar

GODT NYTTÅR!

Onsdag 11.januar

Godt nyttår! Det må vi ønske hverandre selv om vi vet at heller ikke 2012 i ett og alt kan bli et godt år pga. ondskap og synd som regjerer mennesker og dermed også verden – i tillegg til naturkatastrofer og personlige kriser som møter den enkelte. Men apostelen Johannes sa:
Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. (3.Joh.2)

Johannes ba sikkert for Gajus. Hans bønn gjorde noe for at hans ønske for Gajus skulle oppfylles. Slik er vi med å velsigne hverandre når vi ber for hverandre. At vi må bli bevart i nåden og nå inn i Guds rike, må være det viktigste vi ber om da.
Johannes var ikke naiv med tanke på hva som kan hende oss i dager som kommer. Men han ønsket likevel sin bror alt godt. Det gjør forhåpentligvis også vi. Når vi som kristne velsigner hverandre er det ikke uten betydning. For vi tror og vet at Gud er til, og at han lønner dem som søker ham.

januar 11, 2012 at 12:39 pm Legg igjen en kommentar

VEIEN UT AV LABYRINTEN

Onsdag, 8. juni

Like før jeg våknet i morges, drømte jeg om en labyrint. Det fikk meg til å tenke videre. Vi har alle forestillinger om hva en labyrint er. Noen labyrinter kan være lette å finne veien ut av – andre vanskeligere. Vi har sett dem som løsningsoppgaver for barn, og det er laget spill av dem – for eksempel kula som en skal få til å trille på brettet gjennom labyrinten uten å falle igjennom før den når målet.

Labyrinten jeg drømte om, fikk ingen løsning før jeg våknet. Den var bare en endeløs mengde veikryss med nye korridorer som ikke førte noe sted.

I Italia ved hovedstaden Roma finnes en kirkegård under bakken. Navnet på denne gravplassen er katakombene. Der ligger tusener av skjeletter etter kristne som fikk sin siste hvileplass der under de svære forfølgelsene mot de kristne de første århundrene etter Kristus. Der hadde de kristne også sitt skjulested.

Katakombene er en eneste stor labyrint av kryssende ganger, som kan være umulig å finne veien ut av hvis du våger deg inn i dem uten kjentmann.12 km med ganger er foreløpig gravd ut. Tenk å vandre rundt i disse gangene. Stadig komme til nye kryss: Hvor skal jeg nå ta veien? Mat og drikke er snart brukt opp. Kreftene minker. Desperasjonen øker. Døden nærmer seg uten redning ettersom dagene går. Dag og natt holder du ikke rede på lenger fordi mørket omslutter deg hele tiden.

Ikke rart at det å drømme om en labyrint kan være et mareritt som ikke tar slutt før du våkner.

Hva jeg vil med dette? Jo, mange mennesker vandrer gjennom livet som i en labyrint. De prøver det ene og det andre uten å finne det de søker etter. Vi har lest om mennesker som har prøvd alt innen alternativ medisin, for om mulig å bli friske. Eller alternative religiøse retninger, meditasjonsformer eller hva som helst som kan fylle sjelen med lykke, mening og tilfredsstillelse, men uten å finne fram. Ikke før de fant Jesus.

En kjent kristen sang begynner slik: ”Jesus er løsningen på dine problemer min venn”. Livet med Jesus er ikke problemfritt, men problemene blir ikke lenger problemer fordi du ikke lenger svever rundt uten ”det eneste festet som held”, som en dikter har skrevet. Tvert imot kan du mitt i vanskelighetene kjenne på denne freden som bare Jesus kan gi. For problemet vårt som menneske er atskillelsen ifra Gud pga. vår synd. Og det problemet blir bare løst ved at vi får høre og ta imot i tro budskapet om Jesus og hans forsoning. Da ser en utgangen på labyrinten. Lyset flommer over en og en spaserer ut i friheten.

Jer 6:16
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

Veien er Jesus!

juni 8, 2011 at 11:42 am Legg igjen en kommentar

TO FRIHETSDAGER Å FEIRE!

Redigert 21.mai
Med nøyaktig ei ukes mellomrom feiret Israel og Norge sine frihetsdager, Israel først, 10.mai og Norge 17.mai.

Hvem som har grunn til å feire dagen med størst forhåpning for framtiden, vil nok besvares forskjellig, alt etter hvem du spør. Jeg har tenkt mine tanker om det.

Norge la grunnlaget for friheten i 1814, da de fremste menn kom sammen på Eidsvoll og bestemte Grunnloven for et fritt og selvstendig Norge. Grunnloven ble etter hva jeg kan forstå mye av grunnen til at vi fikk vår frihet, fordi troen på Gud og kristendommen som den bærende bjelke i byggingen av landet var så grunnleggende viktig for eidsvollsmennene, og ble nedfelt i de første paragrafene i Grunnloven. Jeg tror nemlig at det er sant som det står i fedrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.

Denne sannheten var eidsvollsmennene så overbevist om og likeens Blix, Bjørnson og Hovden, som var de viktigste bidragsyterne av våre fedrelandssalmer, disse som ble sunget og spilt rundt omkring i landet vårt også i år på 17.mai.

Det er flere som har grunngitt hvorfor demokratiet og friheten har sin årsak i kristendommen og alene består ved den. Aud Kvalbein, for eksempel, fikk dette

så klart sagt og grunngitt i sin meget gode tale på Oslo Symposium i år. Den kan høres på YouTube.

Eidsvollsbygningen

Følgende Bibelord taler om den indre frihet fra synd og Guds vredesdom. Det er den åndelige personlige frihet et Guds barn eier i troen på Jesus.

Joh 8:31-32
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Joh 8:36
Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Gal 5:1
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.

Denne indre frihet får også virkning ut til menneskene rundt og til samfunnet. Den som er løyst og satt i frihet av Jesus, er blitt et nytt menneske som bygger det gode liv rundt seg med virkning for andre. Når et land opplever at mange omvender seg til Gud, får det gode vekstvilkår for frihet og demokrati, særlig når landets lederskap blir influert av vekkelsen.

Det er høyst sannsynlig at når vi er blitt velsignet med frihet, fred og velstand, så har vi mer Gud å takke for det enn Det norske Arbeiderparti, fordi vi gjennom mange år har åpnet oss for hans frelse og brakt den videre til andre folk og land. Særlig 1800-tallsvekkelsene fikk umåtelig stor betydning ved fremveksten av misjonsselskapene og frikirkene, som ved tusenvis av misjonærer og evangelister, reist opp av Gud, brakte evangeliet både til vårt land og til den øvrige verden. Men Den norske Kirke har også uten tvil hatt stor betydning for kristendommens kår i vårt land. Guds bud og kristendomskunnskap ble lagt ned i folkesjela ved Kirkens tilstedeværelse, ved forkynnelsen som møtte menneskene på livets merkedager, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.

Derfor er vår frihet nøye bundet sammen med den frie inngangen som Guds Ord og evangeliet har fått gjennom tidene.

Når jeg så tenker over vår situasjon i dag og tenker på Israel, så opplever jeg at den er i ferd med å snu – til nedgang for oss og til oppgang for Israel.

Jeg ser at vi som ennå feirer frihet og fred, er i ferd med å gi den fra oss (der er ingen fred for den ugudelige, sier Bibelen), mens Israel som trues med krig både innenfra og utenfra er på vei til frihet og fred, fordi Gud etter sine profetiske løfter er i ferd med å gjenføde sitt folk.

Araber og jøde ber sammen

I Israel åpner jødene seg mer og mer for evangeliet, og drives mer og mer i sin nød til Herren som sitt håp. I Norge vokser ugudeligheten fram mer og mer, som i verden for øvrig, noe som ikke er vanskelig å oppdage. Derfor tenker jeg at nådetiden snart er slutt for oss mens den er begynt for Israel. Det sier også Bibelen skal være et endetidstegn:

Luk 21:24b
Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.

«Gud utan deg den vesle urt Veikar og visnar, bleiknar bort. Signa då Gud vårt folk og land, Ver du oss lyset og livet!»

mai 20, 2011 at 4:50 pm Legg igjen en kommentar

Det må jeg gjøre før jeg dør!

Du skjønner nok hva jeg tenker på med denne tittelen. Tore Strømøy er en hyggelig fyr som leder hyggelige underholdningsprogram på TV. Først var det ”Tore på sporet”. Nå er det serien ”Det må jeg gjøre før jeg dør”. Siste program var riktig rørende, eller var det det forrige? Jeg tenker på det med 15 år gamle Erik Nettum som hadde en drøm om å få sykle sykkelløpet Oslo Trondheim, men ikke så noen mulighet til det fordi han ikke hadde råd til å skaffe sykkel. Det ordnet seg i programmet. Han fikk sykkel og mye mer, og det var rørende å se hans vantro glede over å skulle få alt dette av sykkelklubben på stedet og tur til et sykkelløp i Italia i tillegg. Et medmenneskelig godt program, bedre enn mye annet som serveres på TV.

Som sagt Tore Strømøy virker å være en hyggelig fyr og programmene hans virker medmenneskelig gode, positive og byggende. Så jeg har ikke noe kritisk å si om dem. Men programtittelen fikk meg til å tenke i andre baner.

Det må jeg gjøre før jeg dør”. Trykket ligger vel på må. Det vitner om at det er et stort ønske om å få virkeliggjort dette før en dør. Altså noe som er veldig viktig å få gjort, opplevd eller vært med på. Dette må jeg altså få gjort!

Da jeg tenkte over dette og disse hyggelige menneskene som er med i programmene, fikk jeg en følelse av tristhet over meg. Ikke fordi jeg hadde noen uoppnåelige drømmer om opplevelser her i livet for min egen del, for jeg har alt jeg trenger og ønsker meg.  Nei jeg tenkte på disse menneskene og spørsmålet: Hva er egentlig viktig å gjøre før en dør?

Disse menneskene, hvor hyggelige, velmente og menneskekjærlige de enn måtte være, så slo tanken meg: Det et menneske trenger å gjøre før det dør, er dette: Å omvende seg til Gud! Er det noe en virkelig trenger hvis en er uomvendt, så er det dette framfor noe annet: Å omvende seg til Gud. Dette må en bare gjøre. Ellers går det galt!

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Matt 16:26

Det et uomvendt menneske gjerne tenker på, er jo dette å få mest mulig ut av det korte livet en lever her. Vi er jo skapt for å leve i denne verden med alle sanser skapt for å orientere oss nettopp innenfor det vi ser med våre øyne og kan ta på med våre hender og gå på med våre føtter. Så det er ikke så rart at det er det dennesidige, synlige vi er opptatt av.

Men Gud skapte oss til samfunn med seg, og et menneskes uomvendte tilstand vitner om at det er fremmed for Gud og skilt fra ham pga av sin synd som det har gjort mot Ham. Et menneske har med andre ord ikke bare et legeme som er skapt for denne verden, men en sjel som er skapt for himmelen, for samfunn med Skaperen, han som har skapt oss. Hva da om jeg skulle gå evig fortapt, bare fordi jeg var opptatt av alt jeg måtte få med meg her, men ikke stoppet opp for å tenke over evigheten og livet etter døden? Livet der er jo evig mens livet her er noen mikroskopiske år i forhold. Er det ikke bedre å få det godt der enn å ha det godt her?

Alle mennesker, uansett hvor hyggelige de er, har synd – først og fremst dette at en ikke elsker Gud! Og denne synden og de mange andre som den førte til, korsfestet Kristus! Da det gikk opp for jødene som Peter talte til på pinsedagen,

stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave . For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. Apg 2:37-39 

februar 19, 2011 at 1:03 pm Legg igjen en kommentar

Godt nyttår!

Ja, slik hilser vi hverandre når sekundene tikker mot 1.januar. Hvert år, også i år. Vi gjorde det, vi som alle andre, og vi mente det selv om vi visste at dette året ikke ville bli annerledes enn de forrige n.d.gj. ulykker, sykdom, innbrudd, vold og drap, kriger og sult og annet ondt som garantert ville ramme mange, uvisst også oss selv,  i 2010.

Haiti fra satelitt etter jordskjelvet

Så hadde vi ikke kommet mange dagene inn i det nye året før befolkningen i Haiti ble rammet av et jordskjelv som hadde 7 på Richters skala med ufattelige lidelser og massedød som resultat. Hjelpen har store problemer med å nå fram på grunn av sammenbrutte forsyningslinjer, ikkefungerende infrastruktur og politisk maktesløshet – og det er alt gått fem dager.

Samtidig er det ingen forandring ellers heller, selv om 1.januar passeres. Nyttårsløfter viser seg å ikke bli noe av fordi menneskenaturen er den samme også etter 1.januar, og like bundet i uvaner og tilbøyeligheter som året før. Og de onde ånders fyrste er like virksom og lykkes like godt i sin onde påvirkning av menneskene som i fjor.

Den eneste som kan gjøre noe med det er Han som har skapt oss. Han har også gjort det i en forstand. Gjennom Jesu Kristi stedfortredende soning av all verdens synd, har Gud forlikt seg selv med verden. Så der hvor mennesker, enkeltvis gjør det som gjenstår, nemlig forliker seg med Gud ved å omvende seg og be Jesus inn i sitt liv, skjer det en forandring. Jo synligere ondskapen/syndelivet har vært på forhånd, dess mer merkes forandringen. Men den merkes uansett både av den som tar imot frelsen og i omgivelsene. For Bibelen sier: Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt (2Kor 5:17).

Da Jesus begynte sin virksomhet, fortalte han i synagogen i Nasaret hva som var hans oppgave framover: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. (Luk 4:18-19)

Vi ønsker hverandre et godt nytt år. Hva som ligger i det ønsket kan være like forskjellig som vi er mennesker. Innbruddstyven legger noe annet i det
når han ønsker sin medsammensvorne godt år enn ærlige folk, og vi som tror på Jesus som vår frelser og Herre legger mye annet i vår hilsen enn hva verdslige gjør, så sant vi tenker over hva vi sier.

Det vi ønsker for alle mennesker, er at Jesus må få slippe til med sitt nådens år. Ja, for du la vel merke til at det var det han var kommet for å forkynne – et NÅDENS år! Det innbefatter alt det andre han sa han skulle gjøre.

Jeg kan ikke love deg et smertefritt, sykdomsfritt, ulykkesfritt år. Jeg kan ønske deg det. Men det er ikke sikkert du får oppleve det. Noe du imidlertid kan få oppleve, er et nådens år. Og har du tatt imot Jesus og lever med Han, så kan du være sikker på at du skal få oppleve det. Har du ikke gjort det, men gjør det dette året, ja, gjør det  – for det er noe du ikke bør vente med – så vil mitt ønske for deg om et nådens år bli en virkelighet.

Må Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig i det nye året – 2010! Det ønsker jeg for deg.

januar 18, 2010 at 9:08 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier