Posts filed under ‘Kristen etikk’

DU SKAL IKKE TA LIV

Abortert foster Det er et sammentreff at filmen om Børre Knutsen kommer samtidig med at reservasjonsretten for leger på ny får sinnene i kok. Abortspørsmålet er igjen i fokus. Og samfunnet får ikke fred for denne uretten som abort er, før den kollektive ømme samvittigheten tas på alvor og en vender om. Så lenge man fortrenger det gale en har gjort og gjør, og gir saken nye ord som kan gjøre det lettere for samvittigheten å bære ansvaret for det en har gjort, får man ikke legedom.
Lege Ragnvald Bjørgaas Petersen, som er lege i Etiopia, har en artikkel om emnet i Dagen 4.mars. Her sier han blant annet dette om hva som drev Børre Knutsen: ”Børre Knutsen har ment at det må ropes høyt når et foster med overlegg drives eller rives ut av morslivet. Enten er man et menneske, eller så er man det ikke, og fellesskapets grunnholdning til menneskeverdet uttrykkes nettopp gjennom hvordan vi tar vare på de aller svakeste.. Hvite frakker og sterile omgivelser kan lure mange, men endrer ikke realitetene. Lovverket i et sivilisert samfunn skal verne den enkelte mot overlast og drap, mens abortloven gjør det motsatte.” Men dette vil vi ikke høre, sier Petersen, ”fordi vi vet det er sant.”
Fordi man ikke vil møte denne sannheten og ta den inn over seg, ble det fra starten av laget nye ord slik at man kunne leve med det man gjorde – slik som: slimklump, bestemme over egen kropp, utskrapning, svangerskapsavbrudd el. operativt inngrep – i stedet for å kalle det fosterdrap. En ville unngå å skape skyldfølelse. Det siste nye ordet man har laget ”fosterreduksjon” søker bare på samme måten å fordekke sannheten.
Alle leger i Norge burde derfor ha reservert seg mot å bidra til abort. De var jo kalt og bundet til lege-eden og norsk lov om ikke å ta liv, men å berge liv. Men på sekstitallet ble den del av legeloven som handlet om å ta liv fjernet. Ble dette gjort for å legge til rette for abortloven som kom i 1975? Vi trenger å vende tilbake til De ti bud. Det femte lyder: Du skal ikke slå i hjel.

Reklamer

mars 22, 2014 at 11:31 am Legg igjen en kommentar

UDI MED HOMOFILM FOR INNVANDRERE

Godt nytt år ønskes enhver! Vi skulle jo etter visse profetier ikke få oppleve 2013. At ikke-kristne kan tro på slikt kan til en viss grad forstås. Men som kristne holder vi oss til Guds Ord, og Bibelen sier ingen ting om dag og årstall, tvert imot. Jesus sier klart at ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen”. (Mark 13:31-32) Må vi derfor leve hver dag som om den er den siste!
G.L.Ellers kan jeg opplyse at vår her avbildede datter, Gunn Lina Fredriksen, gav ut sin første CD like før jul. Den har tittelen Kilden og Klippen – inneholder, for det meste klassiske, gode bedehussanger og koster kr 190. For interesserte er adressen hennes Grøndokktunet 6, 4580 Lyngdal og mailadr. er: gunn_lina@hotmail.com

Denne årets første blogg blir noe jeg for en god stund siden  tenkte å legge inn.
På skrivepulten min fant jeg nemlig idag følgende, som jeg uvisst når, har skrevet på en kvittering fra 7.febr.-11:

”Utlendingsdirektoratet (UDI) er i ferd med å lage en ny film om homofili som skal vises på alle asylmottak i Norge. UDI vil motvirke det de mener er asylsøkeres fordommer ved å lage en film om homofili” skriver DMagaz (DagenMagazinet)
Filmen omhandler et lesbisk par med to barn, en gutt som nettopp er ’kommet ut av skapet’ og en homofil innvandrer.
-Vi vil få fram at dette er normalt og akseptert, og at lovverket beskytter enkeltmennesket, sier regissør Mari Finnestad.
Filmen skal oversettes til 13 språk. Målet er at alle nye asylsøkere skal se den.

En kan jo spørre om dette er et ytterligere tiltak fra våre øverste myndigheter for å få flest mulig asylsøkere til fortest mulig å komme seg ut av Norge igjen. Eller om det bare er at den altoppslukende homo-ideologien skal presses på alle, om man vil eller ikke.

For det første er det ikke asylsøkeres fordommer de vil til livs, men den avstandtagen og avsky for en slik abnormitet, som den allmektige Skaper har nedlagt i menneskenes samvittighet, som noen (åpenbart) har kastet fra seg. 1.Tim.1,19

For det andre er det ikke normalt. Det er i høyeste grad unormalt. Det er bare å se på hvordan vi er skapt. Det har heller ikke vært akseptert. Men de strever med å gjøre det både normalt og akseptert. Men Guds ord sier:

Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Jes 5:20
Ve dem.. Det betyr at det kommer en straffedom.

Det er ikke vanskelig å finne ut hva Gud sier om homofili: Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff (HIV/Aids) de fortjente for sin forvillelse. Rom 1:26-27

Derfor sier Gud: Vend tilbake, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Jer 3:12

Jeg er redd for Norge. Jeg frykter for at Guds tålmodighet med vårt folk snart er forbi. Vi må fortsette å be og gjøre som Peter sier:
Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 2Pet 3:11-13

januar 31, 2013 at 8:10 pm Legg igjen en kommentar

NÅR JEG GJØR DET JEG IKKE VIL

Mandag 27.februar

Ja, hvor ofte gjør vi ikke det vi ikke vil? En ting er når det ikke går ut over andre. Men når det gjør det? Og vi ikke ville det slik? Hva da? Ja, om skaden er uopprettelig så må vi i allefall bekjenne og be om tilgivelse. For noen ganger kan skaden repareres, men ikke alltid.

I går skjedde en slik ting som ikke skulle, ikke måtte skje. Likevel skjedde det. Og da jeg oppdaget det i morges, ble jeg ydmyket og fortvilet, for det var ikke så veldig lenge siden jeg hadde gjort akkurat den samme feilen. Hva da? Jo, å glemme et møte jeg var satt opp som taler på. Jeg hadde sagt ja til å komme. Jeg hadde notert det i kalenderen på mobilen min. Jeg hadde vært nøye med å kikke etter daglig for ikke å glemme noe. Og før denne helgen kunne jeg ikke se at den bestemte kalenderdagen var gråfarget, noe som den er når jeg har lagt inn et gjøremål der. Hvordan det kunne gå an, skjønner jeg ikke, for når jeg nå skulle se etter, så var den farget. Slo da opp og der stod det: Kylland kl. 18.

Så måtte jeg på nytt igjennom den ydmykende opplevelsen å ringe opp og bekjenne det som det var. Jo jeg var tilgitt, de var nå bare glad at det ikke hadde hendt meg noe på veien. Snille mennesker! Men kristne brødre og søstre som jeg hadde sviktet.

Når slikt skjer, så kan en ta det på to måter. Det var så lett å bli forstått og tilgitt, så om det skulle skje igjen, er det ingen katastrofe. Så tar en det seg ikke til hjerte og gjør noe for at det ikke skal skje igjen. Eller – en tar det virkelig alvorlig og søker både i bønn til Gud og i praktisk handling å forholde seg slik at en ikke svikter igjen. Likevel kan en aldri være for sikker. Paulus, uten sammenligning for øvrig, bekjenner i brevet til romerne: Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Rom 7:15.

Som kristne blir vi stadig mint om behovet for overbærenhet og tilgivelse. Å villig gi det – for vi er så avhengig av det selv. Det erfarte jeg igjen i dag. Likesom Kristus har tilgitt dere! (Kol 3,13)

februar 27, 2012 at 1:26 pm Legg igjen en kommentar

Tanker etter en bryllupsfest

Tatt inn som leserinnlegg i DM 26.juli og redigert 8.oktober

Jeg har i de år som er gått siden vårt eget, vært gjest i en del andres bryllup. Alle sammen har vært kristne bryllup. Slik også med det siste som gikk av stabelen for bare noen dager siden. Det har omtrent uten unntak vært bryllupsfester uten alkohol med mye lek og moro innimellom, under eller helst etter talene og middagen.

Noe jeg har merket meg er at dagens unge har fått inn noe som synes å feste seg som en tradisjon, nemlig at noen av gjestene begynner å klirre med glassene. Da skjønner alle hva det er som forventes, nemlig at brudeparet skal stige opp på stolene sine og kysse hverandre. Dette skjer gjerne under middagen ikke bare en gang, men flere. Etter en stund trampes det med føttene. Det er signal til at foreldrene til brudeparet skal gjøre det samme.

I vårt bryllup og andres for ca. tretti til førti år siden, var dette noe gjestene ikke kom på en gang.

I det siste bryllupet, som for øvrig var et fint bryllup, var det enda et nytt innslag i tillegg til de andre: De unge vennene av brudeparet begynte å synge en liten sangstubb. Den gikk ut på at brudgommen skulle kysse brudens mor “..og det skal skje på munnen”, het det. Ja, brudgommen var selvfølgelig lydig og svigermor også.

Jeg har tenkt noe over dette i etterkant av festen. Paulus skrev om overleveringene fra fedrene, Gal 1:14. Og Jesus talte også om de menneskelige tradisjonene når han sier: Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud. Matt 15:9

Når vi studerer kirkehistorien er det ikke vanskelig å få øye på de menneskelige tradisjonene som snek seg inn etter hvert. Noen av dem uskyldige. Men andre utviklet seg snart til aktiviteter som var alt annet enn kristelige. Også vår tid har sine menneskebud og tradisjoner som ikke er etter Guds vilje. Og plutselig oppstår det nye, som binder mennesker. Men Paulus sier: … vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 2Kor 10:5

Dette verset tror jeg dagens kristne ungdom, i tillegg til oss andre, generelt sett trenger å bevisstgjøre seg selv på, men også når det skal feires bryllup, slik at gode venner kan gi hverandre en bryllupsfest de kan tenke tilbake på med glede og ikke med en flau smak i munnen. For jeg tror den utglidningen som skjer i dag er noe gjestene bare synes er uskyldig moro fordi de ikke har tenkt noe over om det passer seg for kristne eller ikke. 

Men kristne som planlegger bryllup, kan også gjøre noe for å få en gledens fest  av bryllupet, som ikke er en etterapning av verdslige bryllupsfeiringer, men på alle måter kan være noe som Jesus og de kan glede seg over. Det skulle kunne gå an å informere gjestene om det på forhånd også, slik at de før bryllupsfesten vet hva brudeparet ønsker seg! 

Utdrikkingslag er også blitt en greie blant kristne. Der foregår det mye utspekulert moro. Har man lagt programmet fram for Herren? Selve navnet “utdrikkingslag” er jo ikke et navn som har kristen bakgrunn. Heller ikke endringen av navnet til «utdritningslag». Det sier seg jo selv at begrepet og feiringen er lånt fra verdslige sammenhenger, der det foregår fyll og usedelighet. Skulle det ikke vært mulig å lage helt nye kristne tradisjoner og på den måten markere hvem en hørte til? Jeg tror det.

Men de stakkars brudepar som kjenner på forventningspresset av de nye tradisjonene, og ønsker å følge Jesus – ja, hva mener de?

Kjetil Fredriksen

Lyngdal

juni 29, 2010 at 8:27 pm 3 kommentarer

Kirkebesøk

Lørdag kveld var vi i Håkvik og besøkte en slektning mor og jeg ikke hadde truffet før, Frode Sjølander. Han driver gården etter sin bestefar som var bror til min bestefar. Samtidig driver han 4H knyttet til gården og bygger nå opp en barnehage på gården for ca 30 unger. Ved siden av dette er han kirketjener i Narvik kirke. Vi var glad vi fikk besøkt han og familien.

Narvik kirke

Narvik kirke

Neste dag, søndag 2.august, traff vi han igjen etter gudstjenesten i Narvik kirke. Det jeg nå vil skrive om har ingen ting med Frode å gjøre. Det har med prestens preken å gjøre. For meg var det en opplevelse å komme tilbake til en gudstjeneste nettopp i denne kirken som jeg har hatt så gode minner fra. Det var nemlig i denne kirken jeg fikk bekjenne min tro på Jesus ved å gå til nadverd for første gang. Det var også i denne kirken, det året 1966, at jeg fikk den opplevelsen å lytte til Johnstad som da var sokneprest i Narvik. Det betydde mye for meg som var kalt av Gud og skulle finne lys i evangeliet, for Johnstad hadde en klar og bibeltro forkynnelse.

Interessen og spenningen var derfor stor da jeg 43 år senere, denne augustdagen, skulle høre den nåværende presten preke. Ikke minst på grunn av prekenteksten denne dagen som hadde så stor relevans til den situasjonen vår Kirke befinner seg i for tiden. Det var Matt 7:15-20, og presten leste:
Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?  Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.

Så begynte han. Etter hvert som han steg fram i talen ble det nokså klart hvor det hele ville ende. Og jeg satt og tenkte da prekenen var over: «Hvordan går det an at en prest kan tale slik, etter å ha avgitt et høytidelig løfte for Gud og mennesker da han ble ordinert, om å forkynne og lære i overensstemmelse med Bibel og bekjennelse, og etter å ha fått en så alvorlig tekst å preke over?»

Men svaret er gitt: Når en prest har latt seg lære opp til å tvile på at Bibelen er Guds inspirerte ord, så blir edsavleggelsen ved ordinasjonen bare en nødvendig del av det seremonielle som han må delta i for å kunne bli ordinert. Omtrent som de foreldre som bærer barnet sitt til dåpen uten å ønske at barnet skal bli en kristen, likevel svarer ja på spørsmålet om de vil at barnet skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og oppdras i den kristne forsakelse og tro!

Prekenen vi fikk høre var dessverre et brudd på det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. I dag dyrkes mennesket fram for Gud. Hensynet til menneskers behov og ønsker settes over Guds bud. Presten forsvarte slik, tvert imot Guds bud (3M 18:22/20:13/Rom1:24.26f./1Kor 6:9/1Tim 1:9f.), de homofiles rett til å leve sammen som ektefolk og hele prekenen munnet ut i dette «Størst av alt er kjærligheten» (1.Kor.13:13).

Slik kan altså en Bibeltekst snakkes vekk og gjøres uforpliktende og den guddommelige kjærligheten kjødeliggjøres.

Vi som gikk til gudstjeneste denne søndagen for å bli oppbygget og velsignet Narvik Kirke2av Guds ord, måtte gå skuffet derifra når det gjaldt prekenen. Den viste at presten nettopp var en slik «falsk profet» eller vranglærer som Jesus sterkt og mange ganger advarte sin menighet imot og som presten selv skulle ha advart imot. Det er tragisk for han selv og enda mer for menigheten som på denne måten fristes og forføres til å tro slik som han, og kanskje gå fortapt sammen med han, hvis ikke Gud gir han omvendelse.

Et ord av Jesaia rinner meg i hu, Jes 8:20.22:
Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem. …. de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke. De er støtt ut i natten.
 
Og et ord av Jakob: Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. Jak 3:1.

august 25, 2009 at 3:12 pm 2 kommentarer


Kategorier