Posts filed under ‘Ekteskap’

OPPFYLLELSEN AV ROM.1,18-28 OG KIRKEMØTETS JA TIL LIKEKJØNNET EKTESKAP

 

Bibelen3På årets Kirkemøte ble kirkelig vigsel av likekjønnede vedtatt. Hvordan kunne det skje? En viktig årsak finner vi i Rom 1,18-28. Vanligvis siteres bare v.26-27 når en tar fram Bibelens ord om homofili. Men disse to versene er bare følgen av en alvorligere synd som har skjedd på forhånd, og som kommer fram i de foregående vers. En synd som alltid har ført med seg de syndene som nevnes i siste del av avsnittet. Nemlig synden mot det første og største bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»

Jeg siterer avsnittet suksessivt i kursiv, med egne kommentarer innimellom.

18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.

V.18 forteller om sannheten som holdes nede i urettferdighet. Og årsaken er ateisme eller naturalisme, fordi en ikke tror at Gud har skapt verden, enda naturen i seg selv vitner om det. Opplysningstiden på 1700-tallet var som et feid og pyntet hus for evolusjonslæren, som fikk fart ved Darwin.  Alt var blitt til av seg selv. Vitenskapene var før det ledsaget av en selvfølgelig tro på en Skaper som stod bak det skapte. Troen på en Gud bakom alt, ansporet til å utforske det skapte. De så Gud i naturen, for de så han i alt det skapte.

Men dette var ingen tilfredsstillende tanke for de av forskerne den gang, som ikke trodde på Gud.  Evolusjonsteorien ble derfor begjærlig tatt imot av dem, og ble en kjærkommen unnskyldning for ikke å ville tro på noen gud. Nå hadde de i utviklingslæren fått et redskap for sin vitenskap blottet for religion og kristendom. Og da forskerne byttet ut Gud med Darwin, fulgte kulturradikalerne etter, og likeens teologene, og folket ble gjennom skolegang og undervisning etter hvert lært til å tro at det finns ikke noe overnaturlig. Det finns ingen Skaper. Ingen Gud. Alt er blitt til av seg selv ved de eksisterende naturlovene og de fysiske og kjemiske stoffene.

Men de var og er uten unnskyldning, sier v. 20. For, Gud har etterlatt seg bevis i naturen på at han er til. Om en bare er villig til å se det. Men det er mange ikke, selv ikke i dag hvor den biologiske forskningen har avdekket mer og mer av det fantastiske som skjer på micro og nano-nivå i alt levende. Og også all annen forskning samstemmer og motbeviser at skaperverket kan ha utviklet seg av seg selv. En ufattelig intelligens må stå bak. Det har de «kunnet se og kjenne av hans gjerninger».  (v.20). I stedet har denne evolusjonslæren vært undervist i grunnskoler og universiteter i alle vestlige land og videre utover verden i flere generasjoner, helt opp til i dag. Dette fikk konsekvenser.

23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Slik som hedningene laget seg avgudsbilder av mennesker og dyr og dyrket dem, ble følgene av utviklingslæren den samme. Bare at man ikke lenger dyrket bilder av dem, men skapningen selv. Det ble en naturlig konsekvens av at Gud ble fornektet. Mennesket må alltid ha en tro, og når det ikke lenger kunne tro på Gud, måtte det tro på seg selv, på sin kunnskap og innsikt, storhet og enorme utviklingsmuligheter. Fokuset ble flyttet fra Gud til det skapte. Dyrkingen av mennesket og naturen for øvrig kom i stedet. Menneskene ble overmodige, stolte, selvtrygge, frigjorte til å følge sine egne lyster, og sikre på at sannhet var noe de kunne finne ut av selv, uten hjelp av noen guddom. For noen absolutt sannhet finnes jo ikke lenger når Gud er tatt bort. Alt har bare skapt seg selv, sier de. Men Gud sier «de endte i dårskap» (v.22), som det også står i Sal 53,2: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.» Og det føyes til: «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.»

«Ond og avskyelig er deres ferd, ingen som gjør godt». Det blir altså konsekvensen når et samfunn sier: Det er ingen Gud. De fleste unge sier det nå, ifølge statistikk, men prosenten øker i folket generelt. Humanisme og ateisme tar mer og mer over blant dem som har og får innflytelse over samfunnet. Gjennom flere generasjoner har evolusjonslæren vært den eneste som har vært lov å dosere til kunnskap om universets tilblivelse, de fysiske og biologiske lover og utviklingen av alt liv. Man regnet ikke med at Gud kunne blande seg inn på noen måte, for man trodde jo ikke på ham. Men versene forsetter slik:

24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. KVINNENE DERES BYTTET UT DET NATURLIGE SAMLIV MED DET UNATURLIGE27 PÅ SAMME MÅTE SLUTTET MENNENE Å HA NATURLURLIG SAMLIV MED KVINNER OG BRASNT I BEGJÆR ETTER HVERANDRE. MENN DREV UTUKT MED MENN, OG DE MÅTTE SELV TA STRAFFEN FOR SIN VILLFARELSE. 28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

Sodomisme ble blant annet resultatet. Fordi de valgte bort Gud, lot han dem få det de ville ha. Samvittigheten deres hadde ikke lenger noen autoritet over seg som de trengte å frykte. Og den frihet de kom til å strebe etter, var en frihet til å følge sine lyster og selvvalgte sannheter, og få en allmenn aksept for det. Resultatet ser vi i årets Kirkemøte. Og vi ser det der, fordi kirken selv ikke har tatt vare på sannheten. Ikke tatt vare på troen på Bibelen som Guds åpenbarte ord, men falt for utviklingslæren og dens følger for teologien.

Om utviklingslæren sa danske Poul Hoffmann, som døde i fjor, følgende: «I utviklingslæren har gamle Adam fått sitt heteste ønske oppfylt: En religiøs legitimering av sin trang til å være dyr, med dyrets ansvarsfrihet og uhemmet tilfredsstillelse av sine behov og lyster. Og den lar han seg ikke fravriste igjen av rene kjensgjerninger.»

Hva Moseloven sier om sodomi:

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig. 3Mos 18:22

Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en avskyelig gjerning.  3Mos 20:13a

Hva NT sier om samme sak (i tillegg til Rom.1,26f):

En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, 10 horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære1Tim 1:9f

Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, 10 …… skal arve Guds rike. 1Kor 6:9f

1 Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider.
2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,
3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,
4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.
2Tim 3:1-5
Jesus Kristus, herrenes Herre, kongenes Konge, universets Herre, kommer snart for å hente sin menighet og dømme verden. Det gjelder å vende om før det lyder «For sent!»

Reklamer

juli 19, 2016 at 3:30 pm 1 kommentar

EKTESKAP PÅ PRØVE?

Under denne tittel åpner Gunnar Ferstad sin kronikk i Dagen 23.november med følgende ord: ”Samboerskap omtales ofte som et prøveekteskap. Det ligner til forveksling på ekteskap, det er bare dette lille ordet ”prøve”, i forkant.”

Det Ferstad får fram så godt er at et prøveekteskap er umulig med tanke på et livslangt samliv:

”Til prøveekteskapet kan vi stille en del spørsmål som det bør svares på, sier han: Når tar prøven slutt? Hva er kriteriet på at prøven er bestått? Hva skjer dersom en ikke er førnøyd i prøveperioden? Skal prøven inneholde faser med ekstrabelastning i form av endret livssituasjon som sykdom, arbeidsledighet, barn, krevende byggeperioder, aldrende svigerforeldre eller flytting? Skal et prøveekteskap bli realistisk, må en finne ut om en passer sammen også i slike tider.”

Litt lenger nede sier han: ”Tanken om samboerskap som prøveekteskap bærer med seg en bevisst eller ubevisst tanke og holdning om noe mindre forpliktende enn ekteskap. En vil lettere lete etter bremsen og en vei ut av forholdet når prøven blir mer krevende enn en hadde antatt.”

Men om ekteskapet skriver han følgende:

”Ekteskap er ikke noe man kan prøve. Ekteskap er noe man skal være og er. Ekteskap er blant annet å være sammen i forandring hele veien. Når du velger å si ja til å dele resten av livet med en annen, sier du ja til å leve sammen i forandring. Den du gifter deg med vil forandre seg. Garantert. Og du selv vil forandre deg. Noen blir rundere, andre blir mer kantete. Noen mildere mens andre blir strengere. Og alle blir eldre, med de forandringer som det innebærer i form av utseende og helse. Det er ikke mulig å prøve ut slikt før du er der. Det å gå inn i et ekteskap er derfor å være forberedt på stadig forandring. Det tar noen ganger et langt liv å bli kjent med seg selv og ens ektefelle.

En grunnleggende tanke i ekteskapet er å svare ja på følgende spørsmål:” (Så siterer han de to spørsmålene i vielsesritualet, hvorav det siste lyder: Vil du elske og ære ham/henne og bli trofast hos ham/henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere?)

Deretter sier han: ”Dette forpliktende ja-et er et løfte (til Gud) om livslang troskap og er med å konstituere ekteskapet. Den grunnleggende tanken for et ekteskap er: Når du svarer ja på disse spørsmålene, så sier du at jeg blir hos deg samme hva som skjer. Jeg blir hos deg samme hvordan du endrer eller vokser. Jeg vil bli hos deg samme hvordan jeg selv endrer meg eller vokser. Jeg velger å  bli hos deg. Det kalles være-ekteskap. En slik grunntanke er noe annet enn å prøve Dette er noe av den dype forskjellen på samboerskap, kalt prøveekteskap, og et ekteskap i bibelsk forstand.”

Ferstad skriver mer her som burde vært tatt med, men i stedet vil jeg anbefale å lese denne kronikken og gjerne ta vare på den for å gi den til for eksempel to som tenker på samboerskap eller på ekteskap. Artikkelen er meget klargjørende.

Jeg vil bare føye til noe som Ferstad ikke tar med, men som er en velsignet følge av dette livsvalget av ektefellen. Det er trygghetsfølelsen, som er som en varmepute for kjærligheten, tilliten, anstrengelsene for å lykkes og trygghetsfølelsen hos barna. De forstår at mamma og pappa er glad i hverandre og vil aldri skilles. Dette livsvalget er også et forbilde som barna lettere vil etterfølge når det blir deres tur å stifte samliv. Dessuten vil det være en vaksine mot å innlede andre forhold, som Bibelen kaller hor. De fleste vil oppleve å bli forelsket i et annet menneske etter inngått ekteskap, ja, også lenge etter. Men dette vil ikke ødelegge, bare forsterke beslutningen om å bli hos den andre, når en først har tatt valget og gitt løftet innfor Guds ansikt.

Personlig har dette livsvalget vært et lim som har bundet meg og min kone sammen, gjort at vi har vokst sammen gjennom forskjellige motganger og prøvelser som ekteskapet har bydd på og styrket kjærligheten oss imellom. Det er en velsignelse å kunne vite 100% at den andre vil aldri gå fra meg. Jeg vil takke Ferstad for hans meget gode artikkel og vil ta vare på den for et hvert tilfelle der den kan komme til nytte.

november 23, 2010 at 8:18 pm Legg igjen en kommentar


Kategorier