Posts filed under ‘Skaperverket’

EI TRU MÅ STYDJA OPPUNDER

SolbildeJa, så sa Ivar Aasen så sant.

Men når det gjelder skapelsesfortellingen, nytter det ikke bare «å stydje oppunder vitet». Her må vi rett og slett velge hvilket redskap vi vil bruke – «vitet» eller troen. Forklaringer som prøver å forene troen på at Gud har skapt verden, og at den er blitt til av seg selv, fører ikke fram, fordi man prøver å få to uforenlige syn til å passe sammen, istedet for å velge ett av dem

Bibelens Gud vitner om at Han er allmektig. F.eks. sier Han om seg selv: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig». (Matt 19) Til dette svarer forstanden nei, men troen sier ja. La oss ta et eksempel:

I Matt.14 får Jesus fem brød og to fisker å servere for fem tusen menn pluss kvinner og barn. Alle spiste seg mette og tolv fulle kurver med smuler ble samlet opp etterpå. Jesus må ha mangetusendoblet det han fikk å dele ut. På hvor lang tid gjorde han det? Antakelig så lang tid som det tok å dele det ut. Det mangedoblet seg underveis. Forstanden sier nei. Men troen sier ja, dersom vi tror at alt er mulig for Gud.

Hvorfor skulle det da være umulig for Gud å skape på seks dager? Noen sier at lysets hastighet taler imot en seks dagers skapelse og peker på avstanden til stjernene og galaksene. Men da Han skapte stjernenes lys, skapte han det vel helt fram til vår jord i ett nu? Det tror nå jeg. Gud var vel ikke bundet av at lyset skulle nå oss på naturlig måte?

Men la oss se på skapelsesfortellingen i Gen.1:

Den tror jeg skal forstås både bokstavelig og profetisk/åndelig. (Det gjelder for øvrig også den andre i kap.2.) Bibelen har et samlet budskap til oss fra Den Evige Gud som både er historisk og åndelig å forstå. Historikere har måtte gi Bibelen rett når det gjelder det ene historiske funn etter det andre. Bibelen viser seg dermed å være troverdig også slik. Dessuten har Han i denne sanne historien lagt inn et åndelig budskap som klart proklameres på Bibelens første blad, og som lyder slik: «Bli LYS!» Dette skjer tydelig ved Guds Ånd. Resultatet er både fysisk og åndelig! Han taler slik han gjør i Bibelen forat vi mennesker skal føres til sannheten om hvem Han er og hvem vi er, så vi kan søke Ham som vi er skapt til samfunn med.
Bokstavelig må vi forstå dette: «Bli lys!» som et tilstrekkelig lys for at livet på jorden kunne ta til og leve, selv om ikke sola var skapt. Dette skjedde første dag. Tredje dag skapte han gress, planter og trær. Så først den fjerde dagen skapte han solen og månen. Men man spør: Hvordan kunne gress, planter og trær leve før solen var der? Svaret må ganske enkelt være fordi Gud er lys (1.Joh.1,5) og ikke er avhengig av solen for å lyse og varme og skape liv.

Men hvorfor gjorde han det slik? Var det for å avsløre vantroen og prøve troen? Ja, det er godt mulig. For det som kolliderer med de fysiske lovene er vanskelig å akseptere av denne verdens vise mennesker. For de fleste av dem er en naturalistisk og ateistisk verdensanskuelse å foretrekke.

Men dette: Bli lys! er også Åndelig å forstå: I Johannes Åpenbaring ser vi at i fullendelsen skal det ikke være natt mer, og de hellige forløste skal ikke trenge lys av lampe eller sol, for Gud Herren skal lyse over dem.

Her har vi et eksempel på hvordan Gud er alfa og omega, begynnelsen og enden. For slik han begynner verdens fysiske skapelse med sitt «Bli lys!», avslutter han det i den åndelige verden med sitt livgivende lys, som ikke er avhengig av lampe eller sol (Åp 22,5).

Både fysisk og åndelig begynner skapelsesberetningen med mørke før lyset skapes

I den synlige verden ser vi det ved at mennesket har sine første 9 måneder i mørket i mors liv før det ser lyset. Men også åndelige sett er det slik: Fra unnfangelsen av er mennesket i åndelig mørke i denne verden og frelses utelukkende ved et gjenfødende lys over Jesus.

Denne mørke, forgjengelige verden er det første vi som mennesker kjenner til. Men den får sin avløsning ved at Guds evige rike bryter fram i lys.

Alt dette får Gud fram ved de tre første versene i 1.Mos.1.

Johannes tar det opp i sitt evangelium, i det han begynner slik:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Joh 1:1-5
Vi ser her at Ordet var Kristus. Det var derfor Han som sa «Bli lys!» Og Han er selv lyset, sier Johannes. Det skinte i verden, men verden tok ikke imot det.
Vi ser at fordi menneskene lever i mørke pga syndefallet, og elsker mørket framfor lyset, blir lyset bare tatt imot av dem som trodde på Ham og dermed var lyset verdig. Gud skilte allerede i begynnelsen mørket fra lyset. (1.Mos.1,4). Det har Han altså også gjort i frelsesverket.

Som Han skapte og oppholder vår fysiske kropp, er Han også kommet for å gjenskape det sjelelige, åndelige livet i oss, det vi tapte i paradiset, så vi igjen kunne få samfunn med Gud. For å gjøre det, måtte han sone synden for på den måten å forlike Gud med oss. Begge skikkelsene tror jeg det er Guds mening at vi skal gripe Ham i og tro Ham på. Den fysisk, historiske – og den åndelige. Disse to sidene ved Bibelen henger nøye sammen og forteller oss hvor pålitelig alt er som Gud har sagt i sitt Ord.

Så forstår vi ikke Bibelens skapelsesberetning ved bare å regne med hva som går an ifølge naturlovene, men ved troen. Gud velsignet og rettferdiggjorde Abraham fordi han trodde imot det han kunne se og kjenne med sine sanser og sitt intellekt:
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (1Kor 1:25)

oktober 21, 2015 at 4:30 pm Legg igjen en kommentar

RIBBENET

Onsdag 2.november

Ja, nå er det på tide med et nytt innlegg. Mange har vel den senere tid gitt opp å kikke innom bloggen min, siden ingen ting nytt blir skrevet. Men som jeg har sagt før – jeg må ha noe å skrive om, noe som ligger meg på hjertet å få gitt videre. Og i dag har jeg noe!

Overskriften er ikke et hebraisk ord, men så norsk som det kan bli. Det handler om noe vi alle har flere av i brystkassen, og hvilken profetisk betydning det har, det spesielle ribbenet vi møter i 1M 2:21-24. Der leser vi:
Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt.

For noen dager siden satt jeg hjemme en kveld og så et program på Lifestyle. Jeg er innom der av og til, selv om det er et adventistisk konsept som ligger bak denne kanalen. Jeg synes det er godt og interessant å høre mye av det som kommer der. Denne gang var det et program om kreasjonisme kontra evolusjonisme. Foredragsholderen kom mot slutten av programmet inn på ribbenet og hevdet at ribbenet hos oss mennesker er slik at om du opererer vekk en bit av det, så vokser benet ut igjen. Foruten ribbenet er det så vidt jeg vet bare en kroppsdel utenom som har den egenskapen. Det er leveren. Det fikk jeg greie på den gang moren min fikk leverkreft og fikk operert vekk den delen som var syk. Leveren kom til å vokse ut igjen, fikk vi vite.

Men nå er det ribbenet.
I morges da jeg lå i sengen og enda var i grenselandet mellom søvn og våken tilstand drømte jeg om hva Gud gjorde for oss i Kristus, i form av et bilde. Jeg så for meg oss mennesker som en haug med pianoer som Gud samlet til et St.Hans-bål og tente på fordi de ikke kunne repareres. I stedet bygde Gud et flygel og lot det gjelde for alle disse pianoene som ble til aske. Da jeg kom ut på badet for å stelle meg, levde dette ”synet” ennå i meg. Men jeg syntes ikke bildet passet helt fullkomment på det Gud gjorde for oss i Kristus. Det var da dette med ribbenet tok form hos meg og jeg begynte å ane den åndelige betydningen i det siterte bibelverset.

Guds ord er et profetisk ord. Gud taler sitt ord i bilder, selv om bildene er fullt ut virkelige og har skjedd i historien. Gud skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, og satte det i Edens hage til å dyrke den. Etter syndefallet følger så menneskenes historie, og den er hele tiden en parallell historie mellom den slekt Gud utvelger seg som sin, troens slekt, og den han forkaster, vantroens slekt. Alt dette skjer virkelig i historien og åpenbares gjennom folket Israel og dets historie. Den åndelige virkeligheten som beskrives gjennom historiens tildragelser kulminerer i Golgatahendelsen, der Kristus Jesus, Guds Sønn ved Guds vilje tar på seg og soner all verdens synd og Gud samtidig i det veldige som der skjer gir Satan, Guds fiende, dødsstøtet. For Jesus står opp fra de døde som en førstegrøde og sender sine disipler ut i verden med forkynnelsen av det gode budskapet om frelsen og det evige liv som Jesus har gjort mulig ved sin stedfortredende død og oppstandelse. Så følger misjonshistorien. Den åndelige fortellingen ligger i og under denne ytre historien. La oss ta et eksempel:

Mange mennesker synes syndefallsberetningen er komisk. Eva spiser et eple og bringer ved det forbannelse over hele menneskeslekten. Det høres latterlig ut og folk vender seg bort fra hele Bibelen i det de betrakter den som eventyr og legender. Men for det første, står det ikke at det var et eple. Det står ikke noe om hvilken frukt det var i det hele tatt. Og det er nok ikke tilfeldig. Hensikten er nemlig ikke at vi skal spekulere i hva slags frukt det var, men at vi skal forstå den åndelige virkeligheten som ligger under det som skjedde. Slik er det også med ribbenet.

For den menneskelige fornuft synes det latterlig at Gud skulle bygge kvinnen av ett av mannens ribben. Hvorfor kunne Han ikke gjøre det på samme måten som med mannen. Vel, ribbenet vokste ut igjen og Kain, Abel og Set og de øvrige navnløse barna ble født med feilfrie antall ribben pga. de nedarvede genene. Alt det er forståelig. Men hvorfor gjorde Gud dette kunstverket med Eva på den måten Han gjorde det? Fordi det har et åndelig innhold som er av verdensvid betydning. Gjennom denne skapelsen av Eva har Gud billedlig vist hvordan Han ville frelse verden. Det er saken. Og det er bare ved Guds Ånd og kunnskapen om Guds frelsesplan i Kristus som vi finner i NT, at vi kan forstå det. Paulus taler om HEMMELIGHETEN i Kristus. Den var skjult, men er nå blitt åpenbart ved hans apostler. Det er mange slike hemmeligheter i Bibelen. Gud har laget det slik, for at det skal være skjult for vantroen, men bli forstått av troen.

Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn
slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden Ef 3:4-5

På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige. Matt 11:25

Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?
Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. Matt 13:10-11
Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.
På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.
Men dere – salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Matt 13:13-16

Til den som ”hører”, sier Jesus:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. Matt 7:7
Og gjennom Jesaia sier han:
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud. Jes 45:3

Den skjulte Skatten i det vi nå snakker om, er Jesus!
For den skjulte Skatten i ribbenet er Ham:
Adam og Eva er forbilder på Kristus og menigheten. (Rom.5:14; 1Kor 15:45). Slik Eva ble skapt av Adam og hadde sitt liv av ham, slik skapes Kristi menighet av Kristus og har sitt liv av Ham. Det kristologiske forbildet i 1Tim 2:13-15 kan vi da tyde slik:
For Adam (Kristus) ble skapt først, deretter Eva (Kristi menighet). Og Adam (Kristus) ble ikke dåret, men kvinnen (menigheten) ble dåret og falt i overtredelse. Men hun (menigheten) skal bli frelst gjennom sin barnefødsel (Kristus, født av en kvinne), så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet..

Ribbenet som Eva ble skapt av er altså forbilledlig Kristus!
For at Eva skulle bli skapt, lot Gud det komme en dyp søvn over Adam. Ordet som er brukt for søvn her, er det ord som brukes om en bevisstløs tilstand, forbilledlig om en som er død. Slik måtte Kristus dø for å gi verden liv!
Dette var for hver den som lengter etter syndenes forlatelse, liv og salighet hos Gud, og det mottas i tro.
1M 2:22-23
Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne (på hebraisk heter mann isj, kvinne heter isja) for av mannen er hun tatt.
Joh 6:51
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv.

Joh 3:27-29
Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.

november 2, 2011 at 12:44 pm Legg igjen en kommentar

SANNHETEN INGEN VIL SI

Tirsdag, 9.august

Innlegget som ble sendt avisen Dagen kom der torsdag 11. aug.

Med all respekt for de som lider etter terrorangrepet fredag 22.juli vil det ikke være rett å fortie sannheter som kan forhindre nye alvorlige ulykker over vårt land og folk, enten det er terror, naturkatastrofer eller krig.

Kirken har dessverre unnlatt å svare på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette? Og hvordan kan vi forhindre at lignende ulykker kommer over oss igjen?

Om Gud står det i Klag 3,33:
For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. Men det hender han gjør det, for om mulig at de kan vende om.

Det er en utbredt tanke blant kristne i dag, enten det er teologer eller lekfolk – at alt ondt som vi mennesker møter, kommer i fra djevelen, for det er jo han som vil oss ondt. Eller så tenker man at det er tilfeldighetene som rår eller at noen mennesker bare er så onde. Men at Gud skulle ha noe med det å gjøre, er for mange en utenkelighet.

Man kan forstå disse tankene. Men de er ikke bibelske. Gud involverer seg mer i våre liv enn vi tenker. Der står noen ord i vår Bibel som prester og teologer dessverre dekker over så godt de kan fordi de ikke tror dem. For eksempel følgende:

Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Jes 45:7

Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 2M 34:6-7

Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov. Jer 6:19

Sosialdemokratiet har brakt mye godt med seg for vårt folk, men også mye ondt. Gud i himmelen vet utmerket godt hvordan man har fjernet suksessivt den sanne kristendommen i folket, i skolen, og i barnehagen. Universiteter og høyskoler er stort sett fanget under evolusjonisme og ateisme. På de teologiske fakulteter tror en ikke at Bibelen er Guds ord, men tolker den med sin falne fornuft. Så er da kirken blitt ute av stand til å veilede folket. En har ikke annet å gi mennesker enn dennesidig trøst og et evig håp i Gud uten å forkynne nødvendigheten av omvendelse. Det har vi sett også nå i minnegudstjenester som har vært etter katastrofen.

Statsministeren har etter terroraksjonen talt om den store ondskap som de drepte og sårede har vært utsatt for. Ondskapen sitter i følge Bibelen i oss alle, selv om den ikke får slike utslag. Men når det her snakkes om ondskap, må det være rett å spørre hvordan våre politiske myndigheter i mange år har kunnet tillate at 15000 barn i mors liv hvert år er tatt av dage? Er den ondskapen mindre? Og den nye ekteskapsloven som ble trumfet igjennom uten noen forutgående undersøkelse om hva dette kunne få av følger for folk og land. Skulle Gud i himmelen se på alt dette uten å gi noen advarsel eller la det få noen følger? I tillegg har vi de mange andre synder som florerer i samfunnet, noen med bifall og oppmuntring av dem som styrer. Mange har prøvd via alle slags medier, både ved menneskelige argumenter og også ved henvisninger til hva Bibelen sier, å advare uten at de som styrer har villet høre. Dette er blitt gjort også n.d.gj. myndighetenes urettferdige kritikk mor Israel når de har forsvart seg mot terror. Hvorfor klager vi da når ulykken rammer?

Jer 6:16-17.19
Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

Skulle det som har skjedd av naturødeleggelser og ulykker de senere år ha noe med dette å gjøre? Jeg tror Gud ber oss tenke etter

august 2, 2011 at 1:16 pm 1 kommentar

DOMMEDAG

Harold Camping, leder av en konservativ kristen gruppe i USA forutsa at dommedag ville skje 21.mai i år. Slik omtalte en av våre landsdekkende medier denne mannen. Altså ”leder av en konservativ kristen gruppe”! Det er nok rettere å si at denne konservative gruppen heller var svermerisk og forførerisk. Hadde mannen vært sunn og ærlig, hadde han innrømt og bekjent at han hadde tatt feil og sagt at han aldri mer skulle forutsi noen dommedagsdato. I stedet fant han på ei forklaring og kom med en ny dato da det skulle skje, nemlig 21.oktober. Denne mannen er (hvis han fremdeles lever – noen påstår at han døde like etter 21.mai) ikke av sannheten. Jesus sa til Pilatus:

Hver den som er av sannheten, hører min røst. (Joh 18:37)  Hva har så Jesus sagt om dommens dag? Jo, dette:

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. Mark 13:31-32

Han var hellig overbevist, sa Aftenposten om Camping. Ja, det er et vanlig munnhell å si sånn. Men skal en ta uttrykket alvorlig for det det er, må en si: Ja, han var sikkert overbevist, men langt fra hellig overbevist. Han var vanhellig overbevist. Det blir mer korrekt.

Camping er ikke den første som har forsøkt seg på dette, men alle har selvfølgelig tatt feil. Jesus formaner sine disipler til edruelighet. Og de av apostlene som har skrevet brevene i NT, har igjen og igjen formant de kristne menighetene til det samme.

Forførelsen kommer ifra Satan. Og mottakeligheten for forførelse er sterk i den falne menneskenaturen. Den er en del av arvesynden vi har arvet ifra Adam og Eva, de første som lot seg forføre.

Matt 18:6-7  Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!

mai 31, 2011 at 11:53 pm Legg igjen en kommentar

Fødselsveene

Med de fryktelige bildene fra tsunamien over det nord-japanske kystlandet foran meg i dag sist fredag på TV, måtte jeg igjen slå opp i Matteus 24 og Lukas 21 og lese Herren Jesus sine profetiske forvarsler om hva som skulle skje før enden og dommens dag. Det er ikke tvil i min sjel om at disse varslene for lengst har begynt å slå til og at vi nå opplever begynnelsen på veene. Som hos en fødende kvinne forsterkes de og opptrer hyppigere mer og mer som slutten nærmer seg.
Jeg gjengir dem nå uten mange kommentarer.

Matt 24:1-14
Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene.
Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned. (oppfylt i år 70)

Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?

Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!
For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.

Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. (oppfylt i økende grad fram til i dag)

Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.

Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! (gått i oppfyllelse fra år 33 og fram til i dag)
Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, (i ferd med å bli fullendt) og så skal enden komme.

*****************************

Luk 21:7-36
Da spurte de ham og sa: Mester, når skal da dette skje? Og hva skal tegnet være når dette skal skje?
Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem! (oppfylt gjennom hele kirkehistorien)

Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. … Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. (i økende grad fram til i dag)
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd.
Legg dere derfor på hjerte at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi. Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på deres hode skal gå tapt. Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. (kirkehistoriens mange martyrer)

Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer (år 70), da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag (jødenes lidelseshistorie fram til kulminasjonen i holocaust).

Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger (fram til 1948/67) inntil hedningefolkenens tider er til ende (vår generasjons tid?)
Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. (skjer nå i vår tid)

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. (skjer snart)
Men når dette begynner å skje (de ting han her har snakket om), da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.

Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet (Israel) og alle trær (alle andre nasjoner, stammer, folkeslag)
Så snart de springer ut og dere ser det (etableringen av nasjonalstater i de tidligere koloniene), da vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
Sannelig sier jeg dere: Denne slekt (den slekt som lever når disse ting skjer) skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.

Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.

mars 14, 2011 at 9:57 pm Legg igjen en kommentar

Kosmos av Kaos?

Det er lørdag 26. februar og jeg kjenner på litt ulyst til å skrive nytt innlegg på bloggen min. Har håpet å kunne skrive i det minste ett innlegg i uken, senest lørdag, med tanke på at de fleste som besøker bloggen min, gjør det i løpet av helgen. Det er jo så mye en kan skrive om. Likevel er det lite mening i å skrive bare for å skrive. Det må være slik at saken jeg tar opp er noe jeg brenner for eller i det minste synes er viktig eller at det er noe i Guds Ord som er blitt levende og oppbyggelig for min egen del og viktig  for meg å skrive om. Denne uken har det vært flere nyhetsoppslag jeg kunne hatt lyst til å kommentere og også ting i Skriften som har talt til meg. Men inspirasjonen til å skrive har ikke vært fremtredende.

I går fikk vi fredagsnummeret av avisen Agder i postkassen. Der var det et innlegg som fikk meg til å riste på hodet. Vedkommende hadde vært kjemiker i 42 år og var fremdeles en overbevist evolusjonist. Jeg fikk både lyst og ikke lyst til å sende en reaksjon til avisen. For hva nytter det? Jeg kan bare si at for meg virker det både uintelligent, uforstandig og tåpelig å tenke at noe i det hele skulle ha blitt til av seg selv.

DNA-molekyl

Vedkommende satte fram som avgjørende bevis for evolusjonsteorien DNA-molekylet. Men professor i fysikk ved UMB, Peder Tyvand, har i boka si, ”Darwin 200 år” s.187-210, gitt overbevisende logiske argumenter for at DNA motbeviser at evolusjon kan være årsaken til livet.

For en god del år siden ble jeg på en prekenreise med fly til Nord-Norge, sittende ved siden av en dyrlege fra Kristiansand, som bodde og jobbet på Senja. Vi kom i hyggelig prat og det ble naturlig å spørre han om hans syn på livet, dyrlege som han var. Jeg fikk da vite at han ikke trodde på skapelse, men på evolusjon. Jeg viste han armbåndsuret mitt og spurte hvor sannsynlig det var at delene i uret, om de ble kastet opp i lufta skulle kunne samle seg korrekt i fallet så uret igjen begynte å gå – om ikke det var like usannsynlig at alt det finstemte i verden, i for eksempel menneskekroppen og dyrekroppen, skulle ha blitt fungerende av seg selv, slik vi ser det i verden i dag. Svaret jeg fikk var at han ikke syntes den sammenligningen var naturlig å dra. Men før vi skiltes inviterte han meg til å besøke seg på Senja.

"Korset"- kjernen i Whirlpool-galaksen M51

Når det gjelder dette spørsmålet om verden er blitt til av seg selv eller gjennom skapelse, så står det for meg som en mye, mye større utfordring å tro det første som å tro det siste. Men nå er jeg verken kjemist eller fysiker. Så noen vil nok si at jeg stiller med et handikap. Men jeg tror på Gud og synes Han har sagt det godt:

Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?1Kor 1:20

Og videre: Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.  Sal 53:2

Og endelig: For i ham (Kristus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Kol 1:16-17 

februar 26, 2011 at 2:10 pm Legg igjen en kommentar

Fødselsveer før Jesu gjenkomst (2)

Lars Enarson har i det siste brevet sitt (se forrige post: ”Fødselsveer før Jesu gjenkomst (1)) også skrevet om interessante hendelser i forb. med urettferdig trykk mot Israel. Jeg synes også dette er verdt å bringe videre til lesere av bloggen min som ikke abonnerer på ”Elia bønnearme” (noe jeg vil anbefale å gjøre. Se linken The Watchman International). Jeg siterer fra brevet hans (oversatt av meg):

Jerusalem sett fra Oljeberget

Gud sier i sitt ord at han har nidkjærhet for Jerusalem. I Sak 2:12 sier han: For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten. Øyets iris er det ømmeste punktet på hele kroppen. Så følsom er Gud i forhold til Jerusalem! Guds vilje er at hans folk ”skal bo midt i Jerusalem”.

USA’s president bruker for tiden alle krefter på å gjøre det bibelske Jerusalem om til hovedstad for en kommende islamsk palestinsk stat, og forbyr det jødiske folk å bygge hus eller leiligheter der. Han er slik på kollisjonskurs med Guds Ord. Sak 12:3 sier: Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det. Til slutt blir det USA som kommer til å skades av denne politikken. Gud har lovet at alle som forsøker å løfte på Jerusalem kommer til å bli alvorlig skadet.!

Askesky fra Island

For to uker siden ble det israelske turistbyrået kritisert av reklamemyndigheten (ASA) i England for blant annet å ha vist bilder fra den palestinsk styrte ”Vestbredden” i en semesterbrosjyre for Israel. ASA sa at annonsen viste forskjellige utklipp fra Øst-Jerusalem, som for eksempel Vestmuren (Klagemuren) som er ”en del av de okkuperte områdene”. Den slo fast at brosjyren satte til side de retningslinjene en var kommet til virkelighetsoverenskomst om og at annonsen ikke ”må bli vist igjen i sin nåværende form” De forklarte dette slik: ”Vi oppfordret det israelske turistbyrået til ikke å antyde at disse plassene i de okkuperte områdene var en del av staten Israel.”

Jerusalems borgermester Nir Barkat fordømte umiddelbart ASA’s innblanding. Han kalte Vestmuren for ”sjelen og hjertet til det jødiske folket og staten Israel” og sa i en uttalelse at ASA har kommet med en ”skammelig anklage som viser en total uvitenhet om historiske fakta..”. Han forklarte at israelske myndigheter kommer til å fortsette å reklamere for ”viktige historiske og åndelige steder i hele Jerusalem – i nord, syd, vest og øst.”

Gud sin reaksjon på det britiske ASA’s uttalelse var også veldig rask. Akkurat samme dag kom det et nytt vulkanutbrudd på Island som sendte askeskyer over store deler av Europa og først og fremst over de britiske øyene. Innen ett døgn ble all flytrafikk til og fra Storbritannia innstilt i seks dager. Titusentalls turister satt fast, hvilket medførte enorme tap for turistnæringen.

Forsikringsselskapene kommer ikke til å betale noen kompensasjon til de reisende, siden et vulkanutbrudd tekninsk kalles en ”Guds handling” (Act of God). Gud har i sannhet stor

nidkjær for Jerusalem og Sion! Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. (Sak 1:14-15a).

Det stadige presset fra nasjonene på Israel om å oppgi sin gamle hovedstad, som de har bedt for og lenktet etter etter i tusentalls år, mens nasjonene selv kjenner seg trygge og tilfredse, er å framprovosere Guds vrede. Gud er veldig tålmodig og langtskuende, men når hans vredes beger er fullt, kommer dommene hans til å være strenge.

Det profetiske ordet er veldig tydelig med tanke på at Gud kommer til å ryste alle nasjoner i de siste dager, når det gjelder spørsmålet om Israel og Jerusalem. Sefanja 2:8-11 taler spesifikt om nasjoner som viser arroganse imot det området som Gud har gitt til Israel. Det står her at Gud skal forskrekke alle nasjonene som viser arroganse mot Israels territorium og at han kommer til å tilintetgjøre alle jordens guder (Sef 2:11) (Sitat slutt)

Katastrofe for USA's sørkyst

Lars Enarson nevner ikke oljekatastrofen i mexicogulfen som truer hele USA’s sørkyst nå. Men jeg har for min del merket meg at den er kommet like etter at USA’s administrasjon med Obama og Clinton i spissen har drevet et råkjør mot Israel for å få til stans i all byggevirksomhet i Jerusalem og på den såkalte Vestbredden, og innledning av nye forhandlinger med PLO.

Herren vil komme med sin fred gjennom Messias og ikke gjennom urettferdige diplomatiske framstøt fra nasjoner som tenker mer på sitt eget beste enn på Israels trygghet og overlevelsesevne.

mai 6, 2010 at 12:53 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kategorier